Kantate ved landsutstillingen 1928
I
Blygrå og skavlet går sjøen mot
en veirhård strand.
Båtlaget steller en iset not,
skyver fra land.
Dette er Norge.
Menskene gråner i gatens gry
av mørket frem.
Når mørket sænker sig ned påny,
gråner de hjem.
Dette er Norge.
Gufs fra viddenes øde står
mot teigens rand.
Her reistes en stue i arme kår,
bøides en mand.
Dette er Norge,
Norge, vårt land.
II
Men det er mer!
Løft fra de fattige dage din pande!
Et stormsus, et lys . . . Slik møter du landet!
Som smil og som stål blir de øine som ser!
Ja, her er armt!
Men brælyset glittrer bak knoppslørte kroner,
og fossene springer i skum-millioner,
og solskinnet skjælver så dununge-varmt!
Ja, her er grått!
Men heggen gjør hjertene blodrø av duften
og vidden har gnistrende ungdom i luften
som går lik et uveir av brusende blått!
Ja, her er trangt!
Men svanene spiller fra Karasjoks råker.
I Skagerak seiler de speidende måker.
Et sus går imellem, så evighetslangt.
Ja, her er stridt!
Så skrik da fra varden i stormnaken glæde,
til skoger og fjorder og øer dernede:
Alt kan jeg miste, men landet er mitt!
III
Gjennem en øde og frysende natt
søker to elskende sammen.
Større blir flammen,
når natten er bitterlig stor og forlatt.
Slik søker vårt hjerte mot Norges hjerte,
slik flammer i kulden og stormen en brand:
her er der to gjennem lyst eller smerte –
vi og vårt land!
IV
Norge i våre hjerter!
Lev, o fædreland der!
Der skal du duve i ømhet
som blæsten i sommerbøen!
Der skal du bruse i stolthet
som arrete trær mot sjøen, –
gå som en hymne om livet
fra varden til sidste skjær!
Angen av kløver ånder
i slåtten, skjælvende myk!
Græsset blir spredt i solen,
et barn blir diet i skyggen.
Men fløterne rir i fossen,
som stod de på hesteryggen,
og hingsten skummer av fråde
nedover vilde stryk!
I glinsende oljehyre
speider en veirbitt ulk:
steg der et skrik fra sjøen,
hvislet der rø raketter?
Men bortover viddens skare
flyver i nordlysnætter
Jåmpa på ski efter ulven
og lappepiker i pulk!
Stigerne går i gruben
dypt i den sorte dag;
som spøkelseskrokus brænder
i bjerget de gassblå lamper.
Men sjøfolk vandrer mot hjemmet,
nikker farvel til en damper,
som bar, blandt palmer og isbjerg,
dem og det norske flag!
Det danser av viltre bjælder,
det risler av sol og bækk!
Kuer og knopper og unger
slippes fra bås om våren!
Men siden, en stormsvart aften,
tier hvert liv på gården:
Høit over høstens skoger
bruser et grågås-trækk.
V
Et under hænder:
de blonde nætter.
Fuglebjerg sover
i midnatsolen.
Et lys som drømmer
i klippens skrenter,
til brått det brister
i tusen vinger!
Så bruser lyset
igjen til hvile,
et bjerg av hvithet
i sol og havblikk.
VI
La Norge fylde vårt hjerte!
Hører du landets sang?
Lytt til en liten tone,
det er din egen klang!
Du er ikke længer ensom,
når skodden trykker dig ned.
Seil vækk på sangen om Norge,
i den er vi alle med!
La Norge fylde vårt hjerte!
Dets hellige moderfavn,
stilhet og sommernætter,
det er vår længsels havn!
La Norge fylde vårt hjerte!
i vælde og makt og tross –
som seilene fyldes av stormen –
det er seilas for oss!
Boken er utgitt av Bergen Offentlige Bibliotek
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Diktsamlingen Norge i våre hjerter kom ut i 1929 og var Nordahl Griegs tredje diktsamling.
I Norge i våre hjerter er det hverdagsheltene som hylles. Sist i samlingen står kantaten «Norge» som ble skrevet på bestilling til landsutstillingen i Bergen 1928.
Se faksimiler av 1. utgaven fra 1929 (nb.no)
Teksten i bokselskap.no er digitalisert av Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) som en del av prosjektet Ånd eies av alle – Nordahl Grieg digitalisert. (Epub- og mobi-filene til dette verket er også laget av BOB.)
I dag er nok Nordahl Grieg mest kjent som dikteren bak det berømte diktet «Til ungdommen» som fikk ny aktualitet etter 22. juli 2011. For generasjonene under og etter 2. verdenskrig var han en nasjonal folkehelt og et symbol for motstandskampen.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
