Jeg må ut!
Der må ryddes op i verden! Alle
prester må dø – De skamskjændte
hende. Den rene, kyske lilje.
Er jeg gal? Hvem siger, jeg er
gal? Hvem har ret til at behand-
le mig som gal?
Har ikke jeg eiet et klenodie,
som alle misundte mig? Har
ikke jeg været større end alle kon-
ger og præsidenter og Rothschilder?Rothschilder] Rothschild: familie fra Frankfurt som på 1800-tallet var blant Europas rikeste og mest innflytelsesrike bankiere, se en.wikipedia.org/wiki/Rothschild_family
Har ikke jeg eiet et legeme, et le-
vende legeme?
– – – – – – – – – – –
Brud! Hun var min hvide nattens
brud! Vi holdt vort bryllup om nat-
ten i båd! Og langt borte var
Messina!Messina] by i Italia, tredje største by på øya Sicilia Og de hvide kordrenge med
flagrende fakler! Og den mumlen-
de halvgale prest; det var jo som
en sagte tryllesang.
– – – – – – – – – – –
Forresten!
Det var kanske bedst, det gik, som
det gik. Liljer skal knække, skal træs
på. De er dertil skabte. Stolte heste
skal bøies, ranke rygge skal krummes
– sorte hår skal bleges.
Når man et øieblik sætter sig på
Vorherres ophøiede og ædle, vel be-
grundede standpunkt, da forstår
man mange ting bedre, man lar
mange unødige, hadske ord fare,
mange storme lægger sig.
– – – – – – – – – – –
Faen så vittig jeg er ikveld.
Å den helvedes vogter, nu har
hun glemt at bytte vand i karaf-
fen.
De får betaling, De får drikkepen-
ge, like sjuskete blir de. Utak-
nemmelighed, plebsensplebsens] (sub. gen. bestemt form flertall av plebs) av lat. allmenheten; masse, pøbel, pakk
– – – – – – – – – – –
Gauk! faen til spik, Gauk midt
på natta.
– – – – – – – – – – –
Natten. Nu begynder den. Og min
sjel omtåges mere og mere, om-
hylles for hver nat, lindere,
klammere, af en fugtig, kold tåke.
Inde i mit sind dør mangt;
inde i mit sind – blegner blomster.
Å ogjeg var en gang rik og rank,
jeg var en gang klar, al dag en
mægtig klarhed – – – –
– – – – – – – – – –
Boken er utgitt av Munchmuseet
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
21. november 2016 er det 150 år siden poeten, forfatteren og modernisten Sigbjørn Obstfelder (1866–1900) ble født. Obstfelder var venn av Edvard Munch og hørte som ham med i kretsen rundt Kristianiabohemen. Munchmuseet markerer 150-årsdagen med å utgi to Obstfelder-manuskripter som er funnet i boet etter Edvard Munch.
Det største manuskriptet inneholder tjue dikt, utvalgt, renskrevet og samlet i et lite hefte, sannsynligvis for sirkulasjon blant venner og bekjente, en ikke uvanlig måte å spre litteratur på den gangen. I tillegg til dikt kjent fra Obstfelders debut Digte (1893) og utgitt andre steder, inneholder manuskriptet fire dikt som ikke ser ut til å ha vært publisert tidligere og som derfor blir publisert for første gang her. Det andre manuskriptet er et ark med to prosadikt. De to diktene ble ikke publisert før etter Obstfelders død og da i ganske annerledes versjoner enn slik de foreligger her.
Sigbjørn Obstfelder debuterte i 1893 med diktsamlingen Digte. Allerede da han debuterte, ble Obstfelder omtalt som den mest moderne forfatteren innenfor den nye poesien. Han kalles ofte skaperen av modernismen i Norden.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
