Al skabningen sukker.
Bævendebævende] (adj. pres.partisipp av verbet bæve, poetisk, litterært), bevende, skjelvende spørger det,
bølgende hvisker det.
Fuglene klynger sig sammen,
læser hinandens øine.
Og vesterfra
ror vinden så tungt,
og østerfra
banker søens pulse.
Skabningen lider.
Blomsterne ved furuens fod
skjønner det ikke.
Bække – og elve – strø iler, – hvorhen?
Mand mødes med mand?
Hvem er du?
Kvinder føder
og dør.
*
Hvor veiene træffes,
står det hvide kors,
med slør over
af «blodsdråber.»Note i manuskriptet: fuchsia. «blodsdraaber»] Fuchsia, eller fuksia, tåre, Kristi blodsdråpe, planteslekt i nattlysfamilien (Onagraceae)
Der ligger en kvinde på knæ:
O lær mig, o lær mig,
du hvide kors,
elskov.
Jeg har spurgt trostene,
men de ser bare trist på mig,
og jeg har set på roserne,
nåår de rødmer.
Og jeg har spurgt alle,
allesammen,
men ingen vidste det,
ingen vidste det.
Og jeg kom dybt ind i skoven
til en gammel bramin.bramin] (m.), fra sanskrit, brahmin, brahman, braman. Medlem av den øverste indiske kaste (prestekasten), hinduistisk prest. Innehaver av brahman, en magisk virkekraft
Han var så vis.
Hans skjæg var så hvidt.
«Kjærlighed» – den kjender ingen,
«længsel» – den kjender alle.
Thi al skabningen sukker –
og er sammen i smerte.»
*
Korset var så hvidt,
dråberne blodrøde,
den ringe kvinde,
o hun var så trist!
*
Al skabningen jubler!
Thi vatten gik.
Og kjærligheden, den kommer.
Kommer i sommer!
i morgen! i aften!
kommer med engle!
med verdens-kor!
Boken er utgitt av Munchmuseet
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
21. november 2016 er det 150 år siden poeten, forfatteren og modernisten Sigbjørn Obstfelder (1866–1900) ble født. Obstfelder var venn av Edvard Munch og hørte som ham med i kretsen rundt Kristianiabohemen. Munchmuseet markerer 150-årsdagen med å utgi to Obstfelder-manuskripter som er funnet i boet etter Edvard Munch.
Det største manuskriptet inneholder tjue dikt, utvalgt, renskrevet og samlet i et lite hefte, sannsynligvis for sirkulasjon blant venner og bekjente, en ikke uvanlig måte å spre litteratur på den gangen. I tillegg til dikt kjent fra Obstfelders debut Digte (1893) og utgitt andre steder, inneholder manuskriptet fire dikt som ikke ser ut til å ha vært publisert tidligere og som derfor blir publisert for første gang her. Det andre manuskriptet er et ark med to prosadikt. De to diktene ble ikke publisert før etter Obstfelders død og da i ganske annerledes versjoner enn slik de foreligger her.
Sigbjørn Obstfelder debuterte i 1893 med diktsamlingen Digte. Allerede da han debuterte, ble Obstfelder omtalt som den mest moderne forfatteren innenfor den nye poesien. Han kalles ofte skaperen av modernismen i Norden.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
