Skoven står og mumler,
hvorfor mumler den?
Elven går og nynner,
hvorfor nynner den?
Papa sover,
mama læser.
Jeg tror, jeg vil ut å ro, jeg.
{‹…›}Fjorden er så vakker!
Hvorfor længes jeg?
Der – indunder odden –
er det dampskib, tro?
Nestun, – Årvig, –
Berle, – Tangen.Nestun, Aarvig, / Berle, Tangen] stedsnavn. Alle fire navnene finnes (med litt forskjellige skrivemåter) som både steds- og personnavn. Det er uvisst om navnene hos Obstfelder har faktisk eller fiktivt opphav. Se også kommentar til «Furulund» –
Jeg tror heller, jeg vil ind å spille, jeg.
Svært såmange drømme,
hvorfra kommer de?
Vugges de fra skoven
hit til Tosseper?
Tossepeder,
Tossepeter.Tosseper? … Tosse-peter] tosset er dansk for rar, gal. Det har ikke latt seg gjøre å identifisere en slik skikkelse
Nei, hvordan er det, jeg sidder og spiller, jeg.
Gud, hvor det er deiligt,
det er så deilig.
Ingen kan da leve
uden toner lel?
En og – to og,
en og tog og.
Gad vidst, om der er alfer til, jeg.
Dette er jo venstre,
det må være her, –
er det det, som banker–
eller uret, mon?
. . . En og to og
en og to og . . .
Tror sandelig ikke, jeg har noe hjerte, jeg.
(Ved vinduet). Skoven står og tier.
Hvorfor tier den?
Å, her er så ensomt
her på Furulund.Furulund] stedsnavn. Navnet finnes som både steds- og personnavn. Det er uvisst om navnet hos Obstfelder har faktisk eller fiktivt opphav. Se også kommentar til «Nestun, Aarvig, / Berle, Tangen»
(Ryggen til pianoet, gjenlukte øine).
«Fangen – fuglen
ensom – sidder.»
(springer op). Jeg holder det ikke ut!
Boken er utgitt av Munchmuseet
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
21. november 2016 er det 150 år siden poeten, forfatteren og modernisten Sigbjørn Obstfelder (1866–1900) ble født. Obstfelder var venn av Edvard Munch og hørte som ham med i kretsen rundt Kristianiabohemen. Munchmuseet markerer 150-årsdagen med å utgi to Obstfelder-manuskripter som er funnet i boet etter Edvard Munch.
Det største manuskriptet inneholder tjue dikt, utvalgt, renskrevet og samlet i et lite hefte, sannsynligvis for sirkulasjon blant venner og bekjente, en ikke uvanlig måte å spre litteratur på den gangen. I tillegg til dikt kjent fra Obstfelders debut Digte (1893) og utgitt andre steder, inneholder manuskriptet fire dikt som ikke ser ut til å ha vært publisert tidligere og som derfor blir publisert for første gang her. Det andre manuskriptet er et ark med to prosadikt. De to diktene ble ikke publisert før etter Obstfelders død og da i ganske annerledes versjoner enn slik de foreligger her.
Sigbjørn Obstfelder debuterte i 1893 med diktsamlingen Digte. Allerede da han debuterte, ble Obstfelder omtalt som den mest moderne forfatteren innenfor den nye poesien. Han kalles ofte skaperen av modernismen i Norden.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.