Oration om Mester Geble

av Absalon Pederssøn Beyer

[1]

Anden Part. Den Første Bog. Det Fierde Capitel. Om Kirckernis Betienter, eller hvo dennem haffver forestaaet. Om Bispernis Naffne oc Personer fra Begyndelsen oc til Reformatzen.

Side 652 i ms.29. AndorusAndorus] Andor (Anders) Ketillsson, biskop i Bergen 1506–22. Hans episkopat falt i en tid da forholdet mellom den katolske kirke og statsmakten skapte vanskeligheter på forskjellig vis. Høvedsmannen på Bergenhus 1514–23, Jørgen Hanssen (Skriver), tok fra biskopen to av de len han hadde, og særlig brysomt ble det da en avlatshandler («mester Conrad») begynte å drive sin virksomhet i bispedømmet (1518). Under striden sommeren 1521 mellom Jørgen Hanssens folk og tyskerne på Bryggen spilte biskop Andor en viss rolle som mekler; han tok seg også av bøndenes sak da de hadde gjort opprør mot urimelige skatter i 1520. I det hele tatt har en inntrykk av at han hadde evne til å utjevne motsetninger i kritiske situasjoner. Absalon Pederssøn oppgir feilaktig biskop Andors dødsår; det rette er 1522 (jfr. D.N. II 1071). Andor blef Bisp 1506. vdj Kong Hansis RegimentisHvitf: 1092. Ped: Claus: i Nor: B: Side 653 i ms.Tid. Effter hvis Død hand med alle tree Rigers / Raad vaar forsamlet i Kiøbenhaffn Aar 1513Riksrådsforsamlingen i København 1513] St. Hansdag 1513 møttes i København 9 medlemmer av det svenske riksråd (som dog var uten fullmakter) og 29 medlemmer av det danske riksråd (10 geistlige og 19 verdslige), – Norge var representert ved 5 geistlige og 2 verdslige, av de førstnevnte var bare to av norsk ætt (biskopene Andor og Magnus fra Hamar). Det ble det danske og norske riksråd som valgte ny konge og forhandlet med ham om håndfestning. Allerede i begynnelsen av forhandlingene ble det vedtatt at kongen skulle velges under ett av begge rikers råd og underskrive håndfestning som var felles for Danmark og Norge. i den Almindelig Forsamling, at vdvelge en ny Konge i Kong Hansis Stæd, oc samme Tid vdkaarede hans Søn Konning Christiern, dog med sær Beskeenmed sær Beskeen] særegen beskjed; i rettspråket: 1) resolusjon 2) betingelse 3) ordning. af hannem samtycket, saa at Kong Christiern igien maatte15/ O. K., som forrige s. bebræffvebebræffve] bekrefte «under hånd og segl». Etter en måneds forhandlinger ble håndfestningen underskrevet 22. juli 1513. Christiern II’s ønske om å få sin arverett til Norges rike fastslått, ble ikke oppfylt. sig til hannem, at hand icke vaar en Arffve Herre til Norrig. Hand døde 1521 ipso die Erasmi.Hand (Andor) døde ipso die Erasmi (Herasmi)] 3. juni 1521 ɔ: 1522. Oc der Her Hans KnudsenHer Hans Knudsen var opphavelig dansk, han fungerte som degn (decanus) ved Domkapitlet i Bergen 1514–24, (D.N. XI nr. 399) og senere igjen fra 1528. (N.R.R. I s. 15 D.N. XI nr. 501.) Han har også tittelen prost (ved Apostelkirken i Bergen jfr. B.F. s. 62 f.). Christiern II ønsket også at Domkapitlet valgte H.K. som biskop Andors etterfølger i 1523. (D.N. 111 1091.) Da høvedsmannen på Bergenhus Jørgen Hanssen reiste fra Bergen 1523, innsatte han H.K. som sin stedfortreder (mars 1523 til 29. desbr. 1524). H.K. er trolig død 1533 (jfr. D.N. XI nr. 594). oc M: Gieble aff CapiteletCapitelet] Domkirkens sakristi eller skrudhus (domus capitularius) hvor domkapitlet holdt sine møter. Domkapitlet bestod av geistligheten ved domkirken og særskilt utnevnte blant prester i omegnen, som kunne innfinne seg ved møter i kapitlet. Etterhånden ble det fast skikk at sogneprestene, de res. kap. i byen, og rector ved katedralskolen ble selvskrevne medlemmer av stiftets domkapitel. Domkapitlet fungerte s??rlig som geistlig domstol; under den hørte alle saker mellom geistlige og saker hvor en geistlig var klager eller anklaget, likeså alle ekteskaps- og grove sedelighetssaker. I Db. finner vi eksempler på at domkapitlets kanniker sammen med biskopen virket som mekler mellom ektefeller som ikke kunne forlikes, og felte dom når det gjaldt utro ektefolk. Etter Ribeartiklene av 1542 (Rørdam I s. 108) skulle også stiftsbefalingsmannen (lensherren) være medlem av domstolen ved ekteskapssaker og saker som vedkom geistliges embedsforhold. I navnet hadde domkapitlene etter Reformasjonen rett til å velge medlemmer og utdele prebender, men i mange tilfelle var den glidd ut av kapitlets myndighet og underkastet verdslig makt, noe en finner eksempler på i Db. Kongen utnevnte domkapitlets medlemmer og utdelte prebender. vdsentM: Abs: in vita M: Gabel: til Kiøbenhaffn med hans Testament,hans (biskop Andors) Testament] biskopens testament skulle etter den tids skikk og bruk forelegges kongen. opoffredeopoffrede] overgav. Kong Christiern det, oc hand hørde at hand vaar død, sagde hand: Ja er hand død, ellers hafde vi en v–plucket Gaas med hannem.hafde vi en v-plucket Gaas med hannem] (i alm. «ha en høne å plukke med en») Med dette uttrykk siktet han kanskje til at biskopen som norsk riksråd hadde deltatt i avfattelsen av en klage over de brøst som man fant i Norge. (Tidsskr. for Videnskab og Literatur I s. 225.)

30. Olaus, Oluff TorckelsenOlaus, Oluff Torckelsen] Domkapitlet valgte 15. april 1523 til biskop Andors etterfølger sin erkedegn (archidiaconus) Olav Torkellsson. Han hadde fra 1511 vært kannik i Bergen og sogneprest til Voss; etterat han var blitt erkedegn, hadde han fremdeles kallet på Voss, hvor en kapellan gjorde tjeneste for sognepresten. O.T. ble utnevnt ved pavens provisjon 1. juli 1523; da Norges riksråd var samlet i Bergen sommeren 1524, ble han bispeviet. Han var med på det viktige vedtak å si opp troskap mot Christiern II (5. Aug.) og valg av Frederik I til konge (23. aug.). Som biskop kom O.T. i kritiske situasjoner som han ikke maktet å klare. Tyskerne på Bryggen og Domkapitlet mistrodde ham for «være vennligsinnet mot den avsatte konge Christiern II, han kom i motsetning til den egenrådige lensherre på Bergenhus Vincents Lunge, som han før hadde stått på god fot med. Situasjonen ble enda mer broket da lutherske reformasjonstanker 1526 gjorde seg gjeldende i Bergen (jfr. D.N. IX nr. 571). Biskopen formådde ikke å motarbeide det sedelige og religiøse forfall som preget tiden; han stod også fremmed for de nye tanker Reformasjonen førte med seg. Kongen tok til å sekularisere klostergods, og biskopen mistet helt eller delvis sine lensinntekter. Det verste overgrep fra verdslig side måtte han godkjenne 1531, da høvedsmannen på Bergenhus, Eske Bille, av forsvarsgrunner lot rive den prektige Kristkirke (domkirken) og bispegården m.m. på Holmen. Almuen hadde store klagemål mot O.T. fordi hans ombudsmenn for hårdt frem mot kirkens bønder (leilendinger) og avsatte dem mot loven. (D.N. X nr. 459.) O.T. døde etter lang tids sykdom på Voss 23. mai 1535. Det kan være av interesse å nevne at O.T. etterlot seg en dagbok, som man vet var i behold ennu i siste halvdel av 17. årh., men som dessverre er forsvunnet. (N.8.L.) den tredie af det Naffn,den tredie af det Naffn] de tidligere biskoper i Bergen med navnet Olav: 1) Olav Nilsson, som ble valgt til biskop i 1434 og fungerte til 1438. 2) Olav Hartviksson fra 1438 (1440?), han var i embedet 1449. blef BispHvitf: in hist: Episcop: p: 111. Hvitf: 1275, 1345, 1352. M: Abs: de vita M: Gabelis 1523 den 15. Aprilis.15. Aprilis/ rettet av O. K., 14 B1-2, 14 rettet til 15 C, 15 Ca. Hand vdvalte Konning Friderick den Første, med de andre Rigens Raad i Norrig, oc tillige med Hans Mayestæt oc de andre vndertegnede hans Hyldings Bræff 1524. Ærckebisp GustavÆrckebisp Gustav] Gustav Trolle (ca. 1488–1535) ble i meget ung alder (1515) erkebiskop i Uppsala. Under stridighetene om kongemakten i Sverige stod han på Christiern ll’s side. I begynnelsen av 1530 opptrådte han i Danmark som Christiern ll’s talsmann og søkte å lokke geistlige og adelige til å ta parti for ham. Sommeren 1531 kom G.T. også i samme hensikt til Norge. Hamarbispen lovet å støtte den landflyktige konge; erkebispen Olav Engelbrektsson stilte seg velvillig til G.T.s virksomhet, og sammen drøftet de planer som skulle forberede kongens ankomst til landet. 29. novbr. 1531 (samme dag som Christiern II ble hyllet i Oslo) gav erkebiskopen troskapsløfte til G.T. som kongens stedfortreder. I motsetning til Oslo- og Hamarbispen viste Olav Torkellsson seg tro mot Frederik I. lagde Wind paa at drage hannem, oc de andre Bisper paa Kong Christens Side, fra Kong Frederick med falske Ord, oc store Løffter, Aar 1531. Men hand holt sig vel, betænckende sin Æd oc Ære, som hand hafde sooret Konning Friderick, oc icke ville hafve noget at skaffe med Kong Christens Handel.Handel] virksomhet, manipulasjoner. Her vdj beviste denne Biscop sig vel, mens forvden denne Troskab, finder ieg intet besynderligt loffværdigt om hannem, saasom oc endnu et svart Rycte gaar om hannem paa Waas.et svart Rycte gaar om hannem paa Waas] Voss prestegjeld i Bergens bispedømme.

Thi saaledis skriffver M: Absolon om hannem udj S M: GieblisM: Abs: in vita M: Gabelis.Marginalen mglr. i C. Liff oc Leffnetz Beskriffvelse: Saa bleff da her Oluf Torckelsen Canick oc Ærckedegn vdj Bergen, vdvald til Biscop 1523. in crastino Tiburtij,in crastino Tiburtij] (dies) Tiburtii et Valerani ?: 14. april, dies crastinus] morgendag. det er den 1515/ O. K., som forrige s. Aprilis. / Om hvilchen, enddog ingen børSide 654 i ms. haffve en ond Meening om andre i sit Hierte, meget mindre schriffue oc dicte om en anden; Jeg mig storligen forundrer, hvad Aarsage de fromme Herrer vdj Bergen Capitel haffuer hafft til, at vdvelge hannem til Biscop. Endog ieg vil iche mestre de gode Herrer,mestre de gode Herrer] irettesette, dadle. eller være Næsviis udj deris Gierninger,være Næsviis udj deris Gierninger] blande seg ubeskjedent og uforskammet i deres handlinger. maa dog alligevel den, som skal skriffue Historier, fortælle saavel det Onde som det gode, oc saa vel det som kand være mod en, som med en: vden de hafver seet til hans Alder, oc der til at hand vaar Erckedegn, oc en god drag Mad i Huus, oc en verdslig Mand, forfaren vdj verdslig Handel, veed ieg iche hvad de gode Mænd hafver beveeget dertil, at de hafver vdkaaret hannem til Biscop, sønderlig, effterdj der vaar ingen besynderlig Lærdom i hannem,ingen besynderlig Lærdom i hannem] O.T. hadde – såvidt vi vet – ikke som flere av samtidens katolske høyere geistlige studert i utlandet. oc der fantis mange andre i Capittellet meget lærdere end hand.det fantis mange andre i Capittellet meget lærdere end hand] en kan her nevne som eksempel Geble Pederssøn, som hadde studert i Nederland. Jeg hørde ingen Dyd, af hvilcken S: M: Gieble hannem rosede, vden at hand vaar forstandig vdj Historier,forstandig vdj Historier] O.T. har trolig hatt interesse for Norges historie. synderlig de Norske, oc hand viste at samle Gods og Rigdom.

Hos denne ringe DydHos denne ringe Dyd] ved siden av. vaar hand beslagen med mange Laster som er, at hand hadede Guds Ord,hand hadede Guds Ord] Guds ord her: Ordets forkynnelse på luthersk vis. som DoctorDoctor/ S: Docti: B1, Sal : Doet: C, Sl. Doctor Ca. MortenMorten/Mort: C. Luther haffde begynt, oc en Munck her i Byenen Munck her i Byen ved Naffn Her Antonius] se Db. 16. febr. 1567: «Her» foran navnet viser at A. var prest.Byen/Bergen B1, C. ved Naffn Her Antonius, som siden blef kaldet til Sognepræst til S. Halvards KirckeS. Halvards Kircke] Hallvardskirken var opphavelig sognekirke for «skomakerne ovenfor (Øvre)stredet og inntil Mikaelskirken i Vågsbotn??» (se 31/8-1563). Beliggenheten er usikker, men den lå trolig i kvartalet mellom Kong Oscars gate og Lille Øvregates vestlige del, bak nuv. Kong Oscarsgate 2 og 4. Da Mikaelskirken (Db. s. 38) brente i 1440, ble dens menighet lagt til Hallvardskirken med jordegods, rettigheter eg annen eiendom (N.M. I s. 569 og 589). Innenfor den utvidede menighets grenser bodde en mengde tyske håndverkere. Ved Reformasjonen gjorde tyskerne seg helt til herrer over kirken her i Bergen, forkyndede. NB. M: Absolon i sin ProtocolM: Absolon i sin Protocol ɔ: Dagboken. melder om en Tysk Præst som først prædickede her Guds Ord, effte den Lutherske Confession, ved Naffn Antonius, oc siger udj Oluf Torchelsens Vita a[t] hand vaar Pr[æst] omsider til S Halvardj. kirke.Oc – – kirke/B2 rettelse i margen, C (mglr. omsider) ; B1 og oppr. B: men iche siger til huad kircke hand hafuer været. Hans WidueWidue] enke. effter hannem gifftede sig femte gang 1567, den 16. Februarij. Hand vilde iche boe her i Bergen,Bergen/byen B1, C. men — — — — —

B2 703, A tapt, b1 552, C 448B1-2 har feilaktig satt dette stykket til slutt under foregende avsnitt, «Sogni Præsternis Naffne til S. Mariæ». C har det under «S. Halvardi kircke».

bygde sig en Kircke paa Ask,Ask] gård på Askøy, vest for Bergen; denne gård hørte til kirkens jordegods. oc en Gaard, der holdt hand til, hand sagde sig icke at kunde fordrage den ny ClammerClammer] kiv, trette. de hafde begynt i Bergen; Hand vaar her udj ingen Ære oc respect siden Guds Ord Side 655 i ms.begyntis. Kiøbmændene ved Bryggen kallede / hannem Bisp Botterlop,Botterlop (nty.)] smørløp. Løp (nyn. laup) 1) et visst kvantum smør ca. 15 kg.) 2) en stor tine, trekar med lokk og hank på lokket. Aarsagen fordj hand solde først en Løb Smør for en Daler,en Løb Smør for en Daler] på grunn av inflasjonen hadde O.T. presset smørprisen opp, noe tyskerne selvfølgelig ikke likte. A.P. nytter dette trekk i sin tendens til å gi et mindre tiltalende billede av biskopen. de giorde Spil oc Rijm,Spil oc Rijm] tyskerne på Bryggen oppførte komedier (f.eks. stykker av Hans Sachs i bearbeidet form) på hagegrunnene ved Øvregaten; de drog også med sine «spill» i opptog gjennom byen, og byens borgere var interesserte tilskuere. (Koren Wiberg: Hanseaterne og Bergen s. 101 og 104.) Aktuelle lokale hendelser var takknemmelig emne for slike «karnevals»opptog, de gav også stoff for spotteviser som ble alminnelig kjent i byen. Det må være slikt det her siktes til; men av denne slags tradisjon er intet bevart til våre dager. oc forklædde ginge vd under MunckeliffMunckeliff] Munkeliv kloster (gno. munkalif o : munkebolig) det offisielle navn var St. Michaels kirke og kloster; det ble grunnet av Øystein Magnussønn på høyden mellom Vågen og Puddefjorden, mens hans bror Sigurd var på korstog (1107–10). De første 300 år tilhørte klosteret Benediktinerordenen og ble etterhånden det rikeste av alle norske klostre. Det ble reorganisert etter forfall og i 1426 med pavens tillatelse overlatt den svenske Birgittinerorden; fra 1427 hadde klosteret dobbelt konvent (både munker og nonner). Det vedble dog å være svekket på grunn av indre strid og umoralsk liv. Under striden mellom hovedmannen Olav Nilssønn og hanseatene ble klosteret og kirken 1. septbr. 1455 stormet og brent av tyskerne. De ble visstnok pålagt å bygge klosteret opp igjen, men det gikk stadig mere tilbake til tross for de store inntekter klosteret hadde av sine jordeiendommer. Det eiet gårder på landsbygden og tomter i byen både på Strandsiden og på Bryggen som var meget innbringende. Da kirkene og de geistlige bygninger på Holmen var rasert av lensherren Eske Bilde, fikk biskopen Munkeliv til residens og domkirke (1531), men under tronstridighetene i 1530-årene ble Munkeliv besatt av krigsfolk og i mars 1536 brente bygningene, senere satte man bønder fra Bergens omegn til å bryte ned de murer som stod igjen. Man nyttet sten fra ruinene til byggemateriale i byen. (der hand holt til, siden hin gamle Domkircke vaar nedbrut aff Her Eske Bilde,Eske Bilde (Bille)] Eske Bille (ca. 1480–1552) ble i 1529 lensherre på Bergenhus, og var her meget virksom. Han fikk satt festningen i bedre stand og sikret den mot angrep fra de nærliggende bygninger. Det ble derfor nødvendig av militære hensyn å rive ned kirker og kloster. Denne rasering av sakrale bygninger skjedde med de kirkelige myndigheters nødtvungne godkjennelse og etter kongens befaling. E.B. reiste sommeren 1531 til Danmark – der var flere avbrudd i hans opphold i Bergen –, og under lensherrens fravær var kommandoen overlatt til hans slottsfogder (O.s. 39). 1537 vendte han for godt tilbake til Danmark, der han fra 1547 innehadde stilling som rikshovmester. E.B. viste seg under de skiftende politiske forhold som en trofast støtte for Frederik I’s sak. oc hand befryctede sig, som oc Rycteaf/utelatt C. af gick, at Kong Christian som rømde, hafde bekommet stor Hielp aff Keyserenstor Hielp aff Keyseren] i august 1529 hadde keiser Karl V sluttet fred med Frankrike, og Christiern II søkte nu å formå sin svoger til å yte hjelp så han kunne vinne de tapte land igjen. Her var ingen økonomisk støtte å få, men han gikk likevel igang med rustninger, og med en vervet hær på 7 000 mann ombord i 25 skip forlot han i oktober 1531 Nederland for å gjøre landgang i Norge. udj Nederland, hvor med hand vilde igien indtage sine Riger oc Lande) der trommede de med en hop Sticker paa nogle tomme Smørløber, ligesom paa Trommer, oc forhaanede hannem.

Denne Bisp Oluff vaar en saare gierig oc en fortærendis Mand,en fortærendis Mand] en ødeland. holt mange Hoffmænd, oc maatte giffve dem nock; hand hafde oc gilde Kiøgemestere, Joen Botolffsøn, oc andre som vaare gode Raadgiffvere, oc bade hannem giffve nock; Denne Biscop Oluff skrabede meere Jordegods sammen,skrabede meere Jordegods sammen] Olav Torkellsson viste seg som en dyktig, men kanskje nokså hensynsløs administrator av bispestolens jordegods (jfr. D.N. X nr. 459). Han skjønte at mark og skog hadde mer varig verdi enn mynt; derfor tok han når det var mulig, kristenrettsbøter i form av jordegods. end 10 andre Biscoper, som vaare for hannem. Strax en Bonde hafde forseet sig aldrig saa lidet, enten med Leyermaal,Leyermaal] betegnelse for uekteskapelig samleie som ikke også fører til krenkelse av bestående ekteskap. Sedelighetsforbrytelser som ble dømt etter kristenretten, måtte sones med bøter om ikke strengere straff ble anvendt. Det biskopelige sakefell utgjorde en ikke uvesentlig del av biskopens innkomster (jfr. Gulatingsloven utg. ved K. Robberstad s. 271). Hoersag eller andre Sager, som Bispen tilhørde, da vilde hand iche tage løse Pænge fra dem, men idel Jordegods. Ja dersom nogen haffde slaget en Raabuck eller Hund løs,hafffde slaget en Raabuck eller Hund løs] meningen må være at biskopen har krevet bot for helligbrøde når noen på en søndag hadde felt en råbukk eller tatt en hund ut på jakt (jfr. gno. slá hundum lausum] slippe hundene løs på jakt). Etter Jons kristenrett kap. 22 N.g.L. II s. 357), som rimeligvis er brukt i dette tilfelle, var boten 3 aurar for hver dag helgefreden var brutt. paa de forbudne Hellige Dage oc Tider, saasom endnu klagis paa denne Tid, da straffede hand dem paa Jordegods.

Nu kand hver tencke, effterdj at Gierighed er en Roed til al Last,Gierighed er en Roed til al Last] 1. Tim. 6, 10. besynderlig naar hun hafver roedfæst sig i deris Hierter, som skulle styre oc regiere andre, hvad for et Saligt oc got Regimente hand hafver ført. Det er beviisligt, at hand alleeniste vdj det Fogderi Sogn schrabede tilsammen = 37. Jorder oc Jordeparter, forvden Side 656 i ms.det hand samlede paa Woos,forvden det hand samlede paa Woos] etter tradisjonen var hans Ætt fra gården Dukstad, som han også selv eiet; dessuten var han tidlig kommet i besittelse av flere andre jordeiendommer. oc i de andre Fogderier. / Summa, hand vaar en EpicureiskEpicureisk] nytesyk. Mand, oc er det vel værd at mercke, oc ihukomme, andre til et Exempel oc Forfærdelse, at denne Bisp Oluff (hvis Naffn er et Græckerske Ord,hvis Naffn er et Græckerske Ord] Olav gno. Ólafr. Mag. Absalon synes å ha hatt i tankene gresk ὁλοϛ = = hel, fullstendig som da skulle g» på uttrykket «den gandsche Almue». Muligens er det adj. ὀλοόϛ = fordervelig, som har foresvevet ham. oc betyder saa meeget som den gandsche Almue og Wndersaatte, hvilcke hand vilde forarme, paa det hand kunde giøre sig og sine rige, og leffve kræseligekræselige (adv.)] i vellevnet. i hærlige Dage, ia hand var saa kier til Hamborger Øll,Hamborger Øll] tysk øl ble foretrukket for innenlandsk og stod også høyere i pris; det var hanseatene som forsynte bybefolkningen med importert øl. huilchet jeg offte hørde S: M: Gieble fortælle, at hand gaff en Tønde Smør for en Tønde Hamborger Øll, oc lod den føre til sig paa Woos) døde paa den første Syndag Trinitatis,den første Syndag Trinitatis] 23. mai i 1535. paa hvilcken den Christen Kircke pleyer at forhandle det Evangelium om Lazaro oc den rige Mand.Evangelium om Lazaro oc den rige Mand] evangeliet etter den gamle tekstrekke Luk. 16, 9–31.

Paa Woos lod hand bygge sig en TræKircke, tog Rententog Renten] inntekten av det gods som var tillagt kirken. oc ornamenter fra den hærlige Steenkircke,Paa Woos – – en Trækircke – – den hærlige Steenkircke] stenkirken skal være bygget i Magnus Lagabøters tid (i 1270-årene), trekirken var trolig biskopens privatkapell på gården Dukstad; den er ellers ukjent. Mag. Absalon forteller at det var av frykt for Christiern II at Olav Torkellsson reiste til Voss (jfr. O. s. 36); han skal også være gravlagt i kirken på Voss (jfr. N.M. II s. 474). oc lagde tillagde til/lagde det til C. sin TræKircke; Ja hand lod tage Blyetbly] var nyttet til taktekning. aff Steenkircken, oc solde det. Vdj samme TræKircke lod hand vdgraffue sit Contrafeysit Contrafey] treskulpturen må ha vært meget naturalistisk utført, men er dessverre forsvunnet. Trefiguren var kanskje formet som relief. vdj it Træbillede med sin Worte paa Næsen, hvilcket Doct: Jens SchelderupDoct: Jens Schelderup (Skjelderup)] biskop i Bergen 1557]82. Som biskop møtte han forskjellige vanskeligheter; det ble oppstyr i Bergen på grunn av at endel helgenbilleder etter hans ordre ble fjernet fra Domkirken (Db. s. 181). Han fikk også strev med å få de tyske prester til å adlyde biskopen som overhode; men her hadde han kraftig hjelp av Christoffer Valkendorf. J.S. kom derimot på kant med den neste lensherre, Erik Rosenkrantz, da det oppstod strid om økonomiske spørsmål. Rosenkrantz viste seg lenge uvillig til å reparere bispeboligen, som Skjelderup fant helt uskikket til beboelse da han kom til Bergen; likeså forholdt lensherren ham visse økonomiske fordeler som var tillagt bispestolen. Som biskop viste J.S. seg ivrig for å verne om den rene evangelisk-lutherske lære og for å skaffe prestene større kunnskaper. I sin ungdom var han påvirket av Niels Hemmingsen og hans teologiske syn, men tok senere avstand fra en kalvinistisk forkynnelse. J.S. døde i embedet 1582. Han var gift med Susanne Lennertsdtr., fosterdatter av professor Peter Capeteyn i København, hans datter Adrianne ble 21/10-1591 gift med stavangerbispen Jørgen Erikssønn (N.8.L.). lod tage aff Kircken, oc føre hidhid/hid ud C. til Bergen. Der det lackede nu til, at hand skulle aff denne Werden, raabte hand paa sin Sotteseng: O mit Dugs–Tun,mit Dugs-Tun] Olav Torkellssons eiendomsgård Dukstad, der han døde i 1535.Dugs-Tun/Dugs-Thunn C. mit Dugs–Tun,Dugs-Tun/Dugs-Thunn C. som Allmuen paa Waas endnu veed at tale om. Hand satte sig oc i en stor Gield ved Garpebryggen,Hand satte sig oc i en stor Gield ved Garpebryggen] hanseatene på Bryggen stod i forretningsforbindelse med geistlige; de overtok de varer som ble ytet av befolkningen i skatt og tiende, til gjengjeld forsynte de tyske kjøpmenn de geistlige herrer med fornødenhetsvarer. I skr. 8. mai 1535 (D.N. XV nr. 505) vendte styret for Bryggen seg til erkebiskop Olav Engelbrektsson med bønn om å hjelpe de tyske kjøpmenn så de kunne få sine tilgodehavender hos bergensbispen, som skyldte dem 5 000 gylden. Senere (skr. 3. mai 1539) underrettet høvedsmannen på Bergenhus Tord Roed kong Christian III om biskop Olavs gjeld; den utgjorde da ca. 2500 mark til de tyske kjøpmenn foruten det han var andre skyldig. Hva der fantes av gods og penger etter ham, var i superintendenten Geble Pederssøns verge. (D.N. XIII nr. 649.) vid: plur: om Kirckerne.Kirckerne/Kircken C.hvilcken siden S: M: Gieble effter Kongens Befaling, aff hans Huusgeraad maatte betale, oc Stictens GodsStictens Gods] bispegodset. Christian III innsatte 18. novbr. 1536 (D.N. II nr. 1118 og XVII nr. 230) Geble Pederssøn sammen med Eske Bille til å bestyre bispegodset. Ved skr. (udatert) aug. 1537 (N.R.R. I s. 52) fikk de befaling om å motta alle bispestolens innkomster til fordel for Kronen. i nogle Aar, oc dog end iche kunde stræcke til. Hand vaar Bisp i 10 AarOlav Torkellsson var biskop i ca. 12 år. til 1533 Dominica de saavit M: Absolon.mglr. i C.Lazaro et Epulone,Dominica de Lazaro et Epulone] 1. søndag etter Trefoldighet. da døde hand, oc er begraffvet paa Woos i Hoffvedkircken, hans Graff har een med disse Wers villet ære:hans Graff har een med disse Wers villet ære/B2 (rettelse), B2a; hafuer en villet ære med disse vers C; paa hans Graff staar disse Wers B1, B2 (oppr.). / Side 657 i ms.

Hic jacet Olaus TorchilliHic jacet Olaus Torchilli] «Her hviler Olaus, Torkellssønn, som fordum var prest på landet, og biskop (egtl. fordanser) i byen. Det fins dem som roser ham, det skorter ikke på dem som anklager ham. Men snart avgjør Christus uenigheten mellom de to parter». filius olim
Qvi Pastor ruri, et Præsul in urbe fuit,
Sunt qvi illum laudant, nec desunt qvi qvoqve culpant
Sed dirimet litem Christus utrinqve brevi.

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Oration om Mester Geble

Oration om Mester Geble ble skrevet i 1571 og er en minnetale over biskop Geble Pederssøn, Norges første protestantiske biskop og Absalons fosterfar.

Deler av den er bevart og utgitt i 1674. Talen gir oss verdifulle opplysninger om biskopens liv. I Bergen var det et konfliktfylt forhold mellom borgerskapet og prestene. Til slutt lyktes det Absalons motstandere å anklage hans kone, Anne Pedersdotter, for hekseri. Den første gangen ble hun frikjent. 15 år senere ble hun anklaget for å ha kastet sykdom på Geble Pederssøn for at Absalon skulle kunne bli biskop. Denne gang ble hun dømt til døden, og det innledet hekseprosessene for alvor i Norge.

Les Kristens Valkners forord og Oluf Kolsruds innledning.

Les mer..

Om Absalon Pederssøn Beyer

Presten og historikeren Absalon Pederssøn Beyer fikk stor betydning etter at reformasjonen ble innført i 1536. Han var var en streng mann som svingte pisken over alle former for dårlig moral i Bergen. I 1552 giftet han seg med Anne Pedersdotter, som i 1590 ble dømt for trolldom og brent som heks på bålet.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.