Anden Part. Den første Bog. Det fierde Capitel. Om kirckernis Betienter, eller hvo dennem haffver forestaaet.

Side 657 i ms.Effter ReformatzenReformatzen] Reformasjonen. HaffverReformatzen/Reformationen C. effterfølgende SuperintendenterSuperintendent] kirkelig tilsynsmann, tittel som i Reformasjonens første tid til dels ble brukt istedenfor biskop. forvaltet Bergens Stift, oc vaar:

1. M: Gabelus eller Gieble Pedersen den første EvangeliskeJens Lar: p: 125. M: Abs: de ejus vita. Superintendent fød vdj Norge paa Helligeland,Helligeland] Helgeland. aff Welbyrdige ærlige Forældre, hvis Fader vaar Raadmand vdj Bergen, hans Moder heed Margrethe ocsaa aff Adel, oc vaar det Almindeligt i de Tide i Bergen, at Laugmænd oc Raadmænd vaare aff Adel, som med deris Waaben oc Seigel der hengde for deris Domme, bevisis kand.

Side 146 i ms.Dernest haffver den oc hafft sinesine/sin B^1-2, C. Verdslige Øffrighed, oc iblandibland/iblant B², C, iblandt B¹. dennem I. Laugmænd,I. Laugmænd/A (rettet fira Laugmænder), B¹, C, først Laugmænd B² (oppr.), rettet til først Laugmanden, sål. avskr. d. som tillige med er offver allNK/Nor: Krøn: B^1-2, mglr. C. Bergen Stifft oc kaldes Gula Tings Laugmænd,Laugmænd/i B² rettet til Laugmand, sål. avskr. d. aff en Øe ved Naffn Guløe,Guløe] på den lille halvøy Guløy, som ligger øst for Eivindvik kirke på sørsiden av innløpet til Sognefjorden, ble trolig Gulatinget holdt. Først omkr. 1300 er samlingsstedet flyttet til Bergen. («Fra Fjon til Fusa» 1966 s. 11 f.) hvor hedenhvor heden] hvorhen. Kong Haagen Haagensen førde dette Ting; oc gaf det Nafn der aff. Hand hafde med sig 24 Raadmændforan denne marginalnote har A: Manusc: Vildhielms aut. af hvilke de 12 vaare altid tilstæde, og de andre 12 i Nordlandene, oc hafde disse Andenes i forlæninghafde disse Andenes i forlæning] Andenes i Vesterålen. Ved kgl. skr. 15. oktbr. 1528 fikk de 24 rådmenn i Bergen forleningsbrev på Andenes. (N.R.R. I s. 15.) Aff Kongen.

Deler av den er bevart og utgitt i 1674. Talen gir oss verdifulle opplysninger om biskopens liv. I Bergen var det et konfliktfylt forhold mellom borgerskapet og prestene. Til slutt lyktes det Absalons motstandere å anklage hans kone, Anne Pedersdotter, for hekseri. Den første gangen ble hun frikjent. 15 år senere ble hun anklaget for å ha kastet sykdom på Geble Pederssøn for at Absalon skulle kunne bli biskop. Denne gang ble hun dømt til døden, og det innledet hekseprosessene for alvor i Norge.

Les Kristens Valkners forord og Oluf Kolsruds innledning.

Om Absalon Pederssøn Beyer

Presten og historikeren Absalon Pederssøn Beyer fikk stor betydning etter at reformasjonen ble innført i 1536. Han var var en streng mann som svingte pisken over alle former for dårlig moral i Bergen. I 1552 giftet han seg med Anne Pedersdotter, som i 1590 ble dømt for trolldom og brent som heks på bålet.

Les mer..