Den Første Part. Den Tredie Bog. Det 4 Capitell. Om den anden Øfrighed, giæslig oc Verdslig, høy oc laug som findis i Bergen By.

vid: plur: om Scholen.Han haffde først gaaet i Skole udj Trundhiem, dernæst udj Bergen der fra reyste siden til Holland, hvor hand gick vdj Skole i en Kiøbstæd heeder Alckmar.Alckmar] Alkmar, by i provinsen Nord-Holland. Her lå en kjent domskole, som Geble Pederssøn muligens besøkte, eller han fikk privatundervisning av lærde menn der. Vdj bemelte Stad kom en fattig, simpel oc enfoldig Student, oc bad M: Gieble, at hand ville hos Abbeden, som vaar sammesteds vdj Closteret, giøre Bøn for hannem om nogen Hielp, hans Studia dermed / at forfremme. Da hafde M: Gieble enSide 658 i ms. hærlig Oration til Abbeden, hvilcken, der hand hørde hans Tale, oc der hos gaff vel Act paa hans Sæder, da begynte med sin søde Ord oc Tale, at tilraade M: Gieble, hand wille indgiffve sig i Closteret, oc være en Munck, da ville hand hannem indtage, oc altid for nogen anden giøre til Gode. Hvorpaa M: Gieble hannem tackede, oc sagde sig endnu ingen Lyst at haffve der til, men heller endnu meere sig udj Bogen at forfremme; sagde end ydermeere: Venerande Domine Abbas,venerande Domine Abbas] ærverdige herre abbed; setningen videre er en gjengivelse av Johs 2,4 (etter Vulgata): Min time er ennu ikke kommet. nondunn venit hora mea.

Der fra reyste hand siden til Løven,Løven] Louvain i provinsen Brabant. I denne tid nøt universitetet i denne by (opprettet 1426) stort ry for sine udmerkede lærerkrefter; her fikk studentene stifte bekjentskap med sann vitenskapelig dannelse, og ved dette universitet har Geble Pederssøn lært humanismen å kjenne. Først i 1519 gjorde reformasjonsbevegelsen seg gjeldende i Louvain; men da var Geble Pederssøn reist fra denne by. oc der studerede indtil hand promoverede in Magistrum Philosophiæ.hand promoverede in Magistrum Philosophiæ] han tok magistergraden i filosofi. Imidlertid hafde hand god Omgiengelse med Erlig, Welb:Welb:] velbyrdige. Vincentz Lunge,Vincentz Lunge] K. s. 27. V.L. oppholdt seg i Trondheim i jule- og nyttårshelgen 1535–36, og 3. januar 1536 styrtet Christoffer Trondssøn (Rustung) inn i hans herberge i spissen for en rasende folkemengde; under disse tumulter ble V.L. stukket ned. Erkebispen som var V.L.’s bitre uvenn, stod uten tvil bak drapet. som siden aff Bisp Oluff i Trundhiem, den sidste Bisp blef slagen ihiel: Item, med Doct: Christierno MorsianoDoct: Christiemo Morsiano (abl.)] Christiern Torkelsen Morsing (født 1485 på Mors, død 1560). Han studerte i utlandet særlig rettsvitenskap og ble rector ved Københavns lærde skole. 1520 fikk han stilling som professor og rector ved Københavns universitet. Da Frederik I ble konge, og CM. hadde sympati for Reformasjonen og den åndelige bevegelse som var vakt ved den, oppgav han sin stilling og reiste til utlandet; han studerte i Leipzig og Køln, og fra 1528 oppholdt han seg i Louvain. I 1530 kom han tilbake til Københavns universitet og holdt nu forelesninger over den hellige skrift og de gamle språk. Men på grunn av religionsstridighetene drog han igjen utenlands, og la seg nu etter det medisinske studium; i Basel tok han den medisinske doktorgrad. I 1537 kalte Christian III ham tilbake til Københavns universitet som skulle reorganiseres. CM. ble leder for det nyopprettede universitet og professor i legevitensskap. Doct: Medicinæ, med hvilcke hand studerede, oc hafde besynderlig Wenskab. Hans Privati PræceptoresPrivati Præceptores] privatlærere. heede Bartholomæus ColoniensisBartholomæus Coloniensis] han var lærer i Zwolle, provinsen Oberijssel i Nederland og er særlig kjent fordi han kjempet for det latinske språks renhet og motarbeidet det barbari som holdt på forsimple det. Senere virket han i Køln og Minden (Westfalen), der han fungerte som rector ved domskolen. Geble Pederssøn synes etter denne opplysning å ha besøkt Minden i sin studietid i utlandet. B.C døde omkr. 1514. oc Johannes Murmecius.Johannes Murmedus] (feilaktig for Murmellius) virket i en årrekke i Munster som rector ved gymnasiet; denne skole hadde stor søkning på grunn av den anseelse den nøt. Omkr. 1514 oppholdt han seg i Alkmar, senere flyttet han til Deventer. J.M. gjorde seg gjeldende ikke bare som en meget dyktig lærer; han forfattet latinske dikt og utarbeidet grammatikk og kommentar til klassiske forfattere. Geble Pederssøn har trolig kommet i forbindelse med ham og nytt godt av hans undervisning mens han oppholdt seg i Alkmar. J.M. døde i Deventer 1527. Ingen av de to nevnte lærere vites å ha hatt sin virksomhet i Louvain, de virket begge som verdige representanter for de beste sider av samtidens hollandske humanisme. Av menn som disse har Geble Pederssøn fått impulser i pedagogisk retning og er blitt stimulert av deres iver for å utbre sann og fruktbringende opplysning. Han haffde besynderlig Lyst til Mathesin,Mathesin] matematikk. hvor i hand altid øffvede sig, oc kiøbtekiøbte/C tilf. der til. mange Instrumenter, disligeste elskede hand Musicam. Der hand vaar hiemkommen til Bergen, blef handdisligeste etc./ Hand elskede oc disligeste C. aff Bisp Andor eller vid: plur: om Berg: Schol:mglr. C.Anders forordnet først til Skolemester,Skolemester] d.v.s. i den tid rector ved Katedralskolen (Latinskolen). G.P. kom tilbake til Bergen i 1517 og virket som rector omkr. ett år. oc siden vdkaaren til Canich, endelig til høye Alter i vor Frue Kircke.vor Frue Kircke] Mariakirken (senere kalt Tyskekirken). G.P. ble kannik ved Mariakirken 31. oktbr. 1518 og kort etter sogneprest der. (D.N. XVII B s. 230.) Sognepresten holdt i katolsk tid messe ved høyalteret (jfr. N.M. I s. 591).

Effter Biscop AndorsAndors/ som C, Anders B^1-2. Død,Biscop Andor døde 1522. vdsende Bergen Capitel M: Gieble til Ko: Ma: vdj Danmarck, om en Biscop i M: AndorsAndors/ som C, Anders B^1-2. Stæd igien, oc effterdj Kong Christiern den anden samme Tid med Adelen haffdemed Adelen haffde/hafde med Adelen C. at bestille,effterdj Kong Christiern den anden samme Tid med Adelen haffde at bestille] i desember 1522 hadde den jyske adel reist seg til opprør mot Christiern II, og kongen fant stillingen håpløs. 13. april 1523 forlot han med sin familie København. blef dennem omsider svaret: / at de maatte eligereSide 659 i ms. sig en hvem de ville;at de maate eligere sig en hvem de ville] to dager etter at Christiern II hadde forlatt København, valgte domkapitlet i Bergen erkedegn Olav Torkellsson til biskop Andors etterfølger. (Skr. til Bergens domkapittel 24. mars 1523 D.N. III nr. 1091 – jfr. VI nr. 689.) da vdvalde de en ved Naffn Oluff TorckelsenTorckildsen C. Canick oc Ærckedegn vdj Bergen; Hvor effter M: Gieble blef forskicket til Rom,Hvor effter M. Geble bleff forskicket til Rom] da den nye biskop nødig ville foreta reisen til Rom for å få valget godkjent av paven, sendte han den daværende kannik Geble Pederssøn avsted i dette ærend. om Biscop Olufs Confirmatz hos Paven. Der hand vaar ankommen till Rom, gick hand der lenge,gick han der lenge] valget av biskop i Bergen ble denne gang konfirmert hurtigere enn vanlig, takket være kongens prokurator ved kurien, tyskeren Zutpheld Wardenberg. førend hand fick Beskeen, oc smurde Cardinalers, Curtisaners, oc andris Næffver med Ducater,oc smurde Cardinalers, Curtisaners, oc andris Næffver med Ducater] Curtisaner: pavelige nepoter eller yndlinger ble kalt kurtisaner. At en ny biskop måtte betale en avgift til paven, var ikke noe uvanlig. Da paven tok bispevalget og stadfestelsen i sin hånd (fra ca. 1350), gjorde han krav på gaven som bispen før hadde gitt erkebispen ved stadfestelsen av valget. Den ble nu en fast forpliktelse (Commune servitium); hertil kom at den nye biskop måtte yte drikkepenger til pavens og kardinalenes tjenerskap (Servitia minuta). For Olav Torkellssons vedkommende ble avgiften til paven utredet 7 dager etter stadfestelsen. (G. Storm: Afgifter fra den norske Kirkeprovins etc. s. 121.) som tiente vdj Pavens Hoff, forvden hvad ellers Paven selfPaven self] Hadrian VI (pave 9/1-1522–14/9-1523); hans korte funksjon falt i en krisetid for pavedømmet og den katolske kirke. fick, hvor vdoffver hand blef v–taalmodig, oc sagde: Jeg loffver eder det, at vi Norske effter denne Dag, aldrig meere skulle komme til Rom; hvor til de svarede: hand skulle icke tale for høyet, at det maa skee iche skulle komme den hellige Fader til Øren, oc iche stort gaffne hannem. Denne SpaadomDenne Spaadom gick vd omsider paa M: Geble Seif] gikk i oppfyllelse på. gick vd omsider paa M: Gieble Self, endog hand da icke forstod det. Effter forrettet Ærende kom hand fra Rom igien med Bisp Olufs Confirmatz om Indvielse, da blef hand selff vdvalt til Ærckedegn.

Bisp Oluf forestod Bergen Stifft vdj 10 Aar,Bisp Oluff forestod Bergen Stifft vdj 10 Aar] Han døde i 1535; her er opplysningene i «Oration» feilaktige. oc døde, hvilcket der Ærckebispen i TrundhiemÆrckebispen i Trundhiem – – eligerede M: Geble til Bisp igien] erkebispen hadde ingen valgrett; etter kanonisk rett tilkom den domkapitlet, Mag. Absalon mener trolig hermed at erkebispen foretrakk G.P. som ny Bergensbiskop. G.P. hadde tittel «Electus» (ɔ: valgt) 1536–37. spurde, eligerede hand M: Gieble til Bisp igien, hvilcket Capitelet i Bergen stadfæstede, oc vaar saa Electus i nogle faa Aar.

Effter Bisp Oluffs Død, sende M: Gieble en Canich ned til Kong ChristianKong Christian (III) 1536–59. med Bisp Olufs Testament, oc SiæleGaffve,Bisp Oluffs Testament oc SiæleGaffve] sjelegave var en ytelse som var bestemt som godtgjørelse for at det skulle leses messe for giverens sjel etter døden; her nærmest i bet. arvedel. hvilcket de Papistiske Bisper pleyede at forære deris Konge med, og vaar det itM: Abs: de vita M: Gabelis. Jens Laisen. Sæt at Sølff Staabe,Sølff Staabe (da. Staab fra mnyt. stop; gno. staup)] sølvstøp, sølvbeger. som mange stod vdj hver andre, hvilcket vaar saa svart oc tungt, at en Karl haffde nock der vdj at bære.

Side 660 i ms./ M: Gieble reyste saa ned til Danmarck 1537, oc blef aff hans Ko: Ma: kaldet til Superintendent offver Bergens Stifft, oc ordinerit vdj vor Froe Kirckevor Froe Kircke] Vor Frue Kirke (nu Domkirken) i København. aff Doctore Johanne Pomerano,aff Doctore Johannes Pomerano (dat-, abl.)] Johann Bugenhagen fra Pommern (Pomeranus) (1485–1558), Luthers fortroligste venn og nære medarbeider; han var en av de betydeligste av Reformasjonstidens lærde menn. J.B. har særlig gjort seg fortjent ved organiseringen av kirken i flere av de land som innførte den evangelisk-lutherske lære. Han ble innkalt til Danmark og oppholdt seg der 1537–39, ordnet da universitetsundervisningen og hjalp til med å utarbeide Liturgi og Kirkeordinansen av 1537. J.B. kom 1542 ennu en gang til Danmark etter Christian III’s anmodning for å ordne kirken i hertugdømmene; han medvirket da ved utarbeidelsen av de 26 Ribeartikler, et supplement til Kirkeordinansen. med Siu andre Bisper vdj Danmarckis Rige, ipsa Dominica decem leprosorum.ipsa Dominica decem leprosorum] 14. søndag etter Trefoldighet. I 1537 falt denne søndag på 2. september. Teksten er Luk. 17, 11–19.

Der OrdinantzenOrdinantzen] ordinasjonen. Beretningen om gaven til Bugenhagen og hans ytring ved den anledning er uriktig (jfr. L. Daae: Geist liges Kaldelse s. 5); derimot ser vi at G.P. skjenket kongen 2 små sølvstøp og 4 små sølvtiner ved denne leilighet. (N.R.R. I s. 52.)Ordinantzen/ rettet i B² til Ordinatien, sål. avskr. ad. vaar endet, effter Prædicken, sendte hand Doct: Pomerano nogle Kander Win med en Skienck oc Foræring, hvilcken høyligen tackede derfore, effterdj hand forstod, at M: Gieble haffde vdsendt den, sagde hand til Budet: Nonne decem mundati sunt?Nonne decem mundati sunt? etc] Luk. 17, 17–18. Novem autem ubi? Non sunt reversi qvi darent gloriam Deo, nisi hic alienigena? Ere de iche tj rensede? hvor ere de Nj? Kom der ingen igien at giffve Gud Æren, vden denne fremmede? Meenendis dermed, at der vaar fleere Biscoper, som hand haffde Ordinerit samme Dag, men der vaar ingen som sende hannem Skienck, vden den fremmede aff Bergen vdj Norrig.

Samme Tid fick hand aff Ko: Ma: til Løn oc WnderholdningSamme Tid fick hand aff Ko: Ma: til Løn oc Wnderholdning etc] som en gunstbevisning fikk G.P. av Christian III oppebære inntektene av Munkelivklosterets eiendommer. (N.R.R. I s. 51.) Disse inntekter var meget betydelige, så G.P. fikk en økonomisk uavhengig stilling som biskop, især da han var ugift og ikke hadde familie å forsørge. Munckeliff oc S. Hans Closters Rente, oc mens han leffvede, beholt den.

Der M: Gieble kom igien til Bergen fra Danmarck, betænckte hand sin Æd,betænckte hand sin Æd] bispeeden ved ordinasjonen fins på dansk i Kirkeordinansen av 1539. (Rørdam I s. 117 og 126 f.) hand giorde Gud oc Ko: Ma: vdj sin Jndvielse til Bispe–Embedet, at hand med all Flid kunde forfremme Guds Ord, oc Menniskens Salighed; Lod derfore strax bygge en Skole paa Vid: plur: om Scholen oc Graabrø Closter: Item om itzige Skick paa Contoret.DomkirckeGaarden, som vaar den første effter Reformatzen, oc beskickede der til en fin, hæderlig oc Gudfryctig Manden fin, hæderlig oc Gudfrydig Mand] Erik Loss, senere sogneprest til Eid, Nordfjord. til Skolemester; Hvilchen hand formanede for alting flittigen at skulle vnderviiseSide 661 i ms. Wngdommen vdj den lille Lutheri Cathechismo,den lille Lutheri Cathechismo (abl.)] i mai 1529 forelå Luthers lille katekismus i første utgave på tysk. Om danske oversettelser 1532, 1537 og 1538, se A. Chr. Bang: Den lutherske Katekismus Historie I (1893). En kan i denne sammenheng nevne biskop Palladius utlegning av katekismen beregnet på Norge «Brevis expositio catechismo pro parochis Norvegianis» (1541). oc den tit oc offte for dennem igientage.

Hand beflittede sig ocsaa storligen, der Scholen vaar færdig, at opbygge oc forbedre den forfaldne Kircke,den forfaldne Kircke] Olavskirken ved Gråbrødreklosteret, den nuv. Domkirke i Bergen. som Munckerne tilforn intetintet/icke C. ville hielpe paa, thi den stod til Nederfald, hvor paa hand af sine egne Pænger bekostede offver tusinde Gylden, oc dennem med meere til Kircken forærede, til Zirat oc anden Fornødenhed; Disligeste aff sine egne Pænger lod opbygge Superintendentens oc Sogne Præstensoc Sogne Præstens/ mglr. i C. Boliger.Superintendentens oc Sogne Præstens Boliger] disse ble innrettet i de gamle klosterbygninger som lå på den nuv. Katedralskoles tomt

Der S: M: GiebleS: M: Gieble-Salig (ɔ: avdøde) magister Geble. haffde saa forbedret Kircken,Kircken/Domkircken C. Skolen oc Tienernis Boliger, fornam hand vel dagligen en stor defect oc mangel paa Personer, som skulle tiene i Kircker oc Skoler, saavel paa Bygden som i Byen, hvor offver hand offte skræf Doctor Peder PalladioDoctor Peder Palladio (dat.)] Peder Palladius (Plade) (1503–60) var fra 1537 superintendent over Sjællands stift og professor ved Københavns universitet. til effter adskillige Tienere men hand kunde dennem icke bekomme, thi de vilde iche gierne drage fra Danmarck, oc hid op til Norrige, som da af it Almindeligt Rycte vaar sagt, at være saa farligt, oc et haard Folcksaa farligt, oc et haard Folck] jfr. Oluf Kolsrud: Folket og reformasjonen i Noreg (i «Heidersskrift til Gustav Indrebø» s. 31 f). vdj, som sloge Præster oc andre ihiel, oc der laae en føyeføye] (i Db.føge)] rige, liten. Wnderholdning til Embederne; Da haffver Gud opvact hannem til en synderlig Nidkierhed, at forfremme Religionen oc Guds Ære. Oc endog at hand baade kunde oc maattekunde oc maatte/maatte oc kunde C. vel haffve indgiffvet sig i den hellige Æcteskabs Statden hellige Æcteskabs Stat(us)] ivrige lutheranere giftet seg ofte for likesom å demonstrere mot den katolske kirkes cølibatsbud for de geistlige., oc afflet Børn oc Arffvinger, alligevel vilde hand det ey giøre, først fordj hand vaar en kysk Mand af sin /Side 662 i ms. Natur, som hver from Menniske, som hannem kiende, kunde giffve hannem det Widnisbyrd; Dernæst, at hand med sit Gods oc Pændinge kunde forfremme Guds Ære oc Menniskens Salighed, oc være sit Fæderneland til Ære oc Prydelse, oc andre til et got Exempel.

Mig dragis til Minde, at om Sommeren en Tid 1549,om Sommeren en Tid 1549] Absalon Pederssønn var hjemme i Bergen før han reiste til Wittenberg. der ieg Absolon Pedersen vaar hiemkommen fra Kiøbenhaffn, da vaar hos hannem baade Præster oc Borgere oc deris Hustruer, giorde hand sig lystig oc glad med dennem, som hand vaar ocsaa en gladsom Mand med Sine Wenner; da raadde nogle aff dennem hannem, at hand maatte endnu giffte sig, oc afle Børn oc Arffvinger; hvor til hand svarede: Huad sige J mig aff Børn oc Arffvinger, See, (sagde hand: Nickendis til mig, som sad med til Bords) der sidder min Søn oc Arffving, hand oc hans lige ere mine Børn oc Arffvinger. Hvilcket sandeligensandelig C. hand fuldkom, iche alleene med Ord, menmen/men oc C. rundeligen med mange store Welgierninger, hvorfore hand haffver nu en ævig Løn i Guds Rige, oc skinner klarere end Solen. Det haffver hand ey alleene mod mig, men ocmen oc/men end oc C. mange andre beviist, som jeg nu korteligen vil fortælle.

Effterad min S: FarbroderS(alig) Farbroder] Halvard Søgn jfr. 3. juni 1561. haffde holdet mig til Skole, fra ieg vaar Sex Aar gammel, indtil paa mit femtende Aar, oc ieg haffde noget forfremmet mig udj min Grammatica,mine Grammaticalia C. oc kunde maadelig vel skriffve; da naar M: Gieble hafde noget synderligt at lade skriffve, Side 663 i ms.hvilcket hand vilde sende / oc forskicke til Præsterne paa Bygden,Bygden/Bøygden B² a, Landet C. kallede hand nogle der til af Skolen, der iblant vaar ieg, hvor hand fick see min Haandskrifft.

Det begaff sig 1543 ved det pas atat/mglr. C. hand lod læse Nicolaum BorboniumNicolaum Borbonium (akk.)] Nicolaus Borbonius (Bourbon) (1503–ca. 1550) var fransk pedagog og tilhørte den humanistiske åndretning. N.B.’s mest kjente verk er skolelæreboken «Pædologia, sive de puerorum moribus libellus» (utkom 1536). Den var skrevet i versform på latin og ble meget nyttet i tidens latinskoler. Boken søkte å innprente gode seder og lærte samtidig eleven mønstergyldig latin. Den vanlige undervisningsmetode gikk ut på at eleven fikk diktert sitt pensum, senere skulle det læres utenat etter den skrevne diktat. i Skolen, oc ieg gick til M: Gieble, bedendis, at hand oc ville laane mig samme Bog, hvilcket hand oc giorde. Der ieg kom paa KirckegaardenKirckegaarden] omkring Domkirken. Katedralskolen lå den tid nordøst for kirkegården (Den gamle latinskole i Lille-Øvregate nr. 38). lit effter 12 slet, talede Skolmester mig til, hvor ieg haffde været, meden ieg kom saa silde, da svarede ieg, at ieg vaar hos Bispen, oc laante aff hannem Borbonium, paa det ieg kunde skriffve Wersene ret, thi ieg haffde exciperetexciperet] ɔ: excerpert = gjort utdrag (av). dem vrangeligen, hvor offver Skolemester bleff vræd, oc gaf mig Hug, at ieg icke haffde bespurt mig med hannem, oc ladet hannem forbedre, hvis Wildfarelse der vdj kunde være. Der ieg haffde brugt Bogen, bar ieg den til M: Gieble igien, da hafde hand spurt, at ieg hafde faaet Hug af Skolemester, fordj ieg laante Bogen aff hannem, trøstede hand mig sigendis: Giff dig tilfreds, tag det til gode aff din Skolemester, ieg skal giøre dig til gode for det, at du fick Hug for min Skyld, du skalt være min Søn. Oc tog mig saa strax til sig paa Bispegaarden, fick mig Herberg, Seng, oc en Svensk Degn, som oc skulde læse offver med mig.

Om Høsten der effter 1544, sende hand mig nedned/mglr. C. til Danmarck, oc forskræfforskræf mig] skrev om meg, anbefalte meg. mig flitteligen til S: Doct: Peder Palladium hos hvilcken ieg vaar i fem Aar, oc M: Gieble aarligen betalde = 20 Daler for min kost, forvden hvis Skienck, hand gaf hannem oc hans Hustrue for deris W–mage.

/ 1549 ved Paaske Tid drog ieg hiem effter Doctoris PalladijSide 664 i ms. Raad, som skræf for mig til M: Gieble, bedendis, at hand oc vilde holde mig vde til Wittenberg,Wittenberg] universitetet her ble grunnlagt i 1502, og allerede få år etter grunnleggelsen finner en danske studenter her. Wittenberger-universitetets storhetstid faller sammen med den periode da Luther og Melanchton virket som lærere der. Ved dette universitet ble også utdannet en rekke unge menn fra de nordiske land, som senere kom til å spille en fremtredende rolle for reformasjonsverket i sitt hjemland. En kan nevne Peder og Niels Palladius, Hans Tausen, Laurentius og Olaus Petri og Hans Gaas (senere biskop i Trondheim). Absalon Pederssøn har også sittet under Melanchtons kateter. oc vaar der indtil 1552 kom saa hiem Kyndelmisse Afften.Kyndelmisse Aften] Kyndelsmesse 2. februar, aftenen er dagen før 1. febr. Skibet kom ind i HerøenHerøen] havneplass i Randesund herred, Vest-Agder. hellig tre Kongers Afften,hellig tre Kongers Afften] 5. januar. paa hvilcket Skib oc vaar her Jens RiberJens Riber] Jens Gregerssønn Riber var født i Ribe omkr. 1480 og døde 1571. J.R. var superintendent på Færøyene før 1550. I 1557 ble han utnevnt til superintendent i Stavanger, men viste seg ikke stillingen voksen, da han var blitt helt avfeldig. 1570 ble Jørgen Erikssønn innsatt som visebiskop ; men J.R. nektet å motta ham som sin medhjelper (jfr. 29. jan. 1564). SuperintendentSuperintendent/B² (rettet), B² ad, C, Superintendens B¹, B² (oppr ) vdj Stavanger, saa maatte vi drage Fløtningdrage Fløtning] reise med båtskyss. til Bergen.

Siden paa Fastelaffvens SøndagFastelaffvens Søndag] i året 1552 var 28. februar.Syndag C. giorde hand Brøllup til fire aff sine Børn oc Sønner, først mit, dernæst her Mickel SognePræstis;her Mickel SognePræst] Michel Jonssønn, sogneprest til Domkirken For det tredie her Willems;her Willem] Wilhelm Hanssønn, kapellan til Domkirken Oc for det Fierde, Niels Organistis;Niels Organist] Niels Mogenssønn oc vaar det et statteligt Brøllup, til hvilcket hand lod biude meget Folck, oc giorde siden aldrig saa stort et Brøllup, oc hand gaff hver til Hiemme–GaffveHiemme Gaffve] Medgift (gno. heimanfylgje), jfr. Knut Robberstad: Fyrelesningar over rettssoga II s. 29. = 50 Berger Gylden,50 Berger Gylden] fra midten av 1400-tallet finner en ofte i Bergen myntverdien 1 bergengylden = 12 lybske eller danske skilling. oc frit Brøllup, oc fick derforvden hver sit Kald. Mig kallede hand til Læsemester;Læsemester] Lector theologiæ, Ribeartiklene 1542 (R??rdam I s. 122) inneholder en bestemmelse (art. XXIII) om videregående teologisk undervisning for de eldre elever ved katedralskolene. Den skulle overtas av lector theologiæ, som hadde plikt til å holde offentlige forelesninger på latin over den hellige skrift både for kanniker, skoledegner, «forstandige borgere» og andre som måtte ønske å delta. Det teologiske lektorat ved Bergens katedralskole ble opphevet 1749. Lectorstillingen stod både i rang og inntekter over rectorstillingen; den siste ble nærmest betraktet som overgangsstilling til presteembede. Her Mickel till SognePræst i Domkircken; Her Willem til Capellan; Niels Mogensen til Organist. Haffde vi allesammen været hans kiødelige Sønner, hvorlunde kunde hand skicke sig bedre mod os?

Dernæst sende hand her Mickel Joensøn oc her Oluff SognePræstOluff Sogne-Præst vdj Kind] Olav Mogens (Mons)sønn (Hatting III s. 135) vdj Kind til Kiøbenhafn, oc holt dennem til studium, oc her Thureher Thure] Thure Hanssønn Smed, (Hatting III s. 190) en av de unge som nøt godt av Geble Pederssøns hjelp under sin skolegang i Bergen og fra 1548 til studium i København i tre år. Han er første gang nevnt som sogneprest til Ullensvang i 1553, døde visstnok i 1588. som nu er SognePræst i WllingsWang i Hardanger, oc Laris OlsenLaris Olsen] ellers ukjent. Framnæs: et nu forsvunnet gårdsnavn i Os herred. fød paa Framnæs. Der disse Studerede i Kiøbenhaffn 1548 begaff det sig, at de fick ingen Hielp fra Norrige, oc der vaar en dyr Tid i Kiøbenhaffn, / da beklagede Sex aff de Norske Studentere sigSide 665 i ms. for mig om deris store Trang, oc vaare begierendis, at ieg vilde andrage deris Nød for Doctor Peder,doctor Peder (Palladius).Peder/Peder Palladium C. hvilcket baade ieg oc de siden giorde. Hand vaar strax velvillig, fordj hand vaar de Norske Studenters Fader, oc deris Tilfluct, naar dennem noget feilede; Hand gick strax op til Ko: Ma: Konning Christian den Tredie med lofflig oc salig Hukommelse,lofflig oc salig Hukommelse] lofflig (gno. gda. lofligr, svarende til ty. loblich) priselig, berømmelig. oc gaf hans Ma: de fattige Studenteris Nød oc Trangoc Trang/mglr. C. tilkiende; da befoel hans Ko: Ma: at CancellerenCancelleren] etter Reformasjonen hadde kansleren det nestfornemste av de såkalte riksembeder, og stod i rang bare etter «Rigens Hovmester»; når sistnevnte embede stod «besatt, var kansleren den fornemste mann i landet nest kongen. Kansleren fungerte som sjef for kancelliet, under ham lå bl.a. kirke- og skolevesenet. Johan Friis (1494–1570) var kgl. kansler med overledelsen av rikets finanser og utenrikspolitikken 1539–70. schulle strax antvorde Doctor Peder = 60 Daler, hvilcket oc skeede, oc Doctor Peder bar dem hiem, giorde en Bog, oc skræff der vdj de Sex Studenters Naffn, oc fick dem saa Pængene effter Haanden, naar de trengde, paa det at de iche skulde v–nytteligenV-nyttigen C. fortære dennem, oc maatte giøre Regenskab, oc indskriffve hvad de ville kiøbe for Pængene. Blant hvilcke vaar oc Her Lars Nielsen,Her Lars Nielsen] Laurits Nielssønn (1527–96) ble 1553 sogneprest til Kvernes og kannik i Trondheim. Under Syvårskrigen (1563–70) viste han seg svenskvenlig og var mellom de fremtredende menn i Trøndelag som svor troskapsed til den svenske konge. Han ble tatt til nåde igjen, ble 1570 sogneprest i Stjørdal og samtidig erkedegn. (Bang: s. 302.) som nu er Erckedegn i Trundhiem, oc Niels Organist som da tiente Fru Jde paa Walløe.Fru Jde paa Walløe] Ida Munk g.m. Oluf Rosenkrantz, eier av Vallø gods på Sjælland. Der ieg skræff hannem til at Ko: Ma: haffde skienckt hannem de 10 Daler, fick hand Forloff,Forloff] frihet fra tjenesten. oc gaff sig til Skolen igien.gaff sig til Skolen igien] begynte å studere igjen.

Der effter holt M: Gieble her Peder Simensenher Peder Simensen] Peder Simonssønn Krag, sønn av rådmann i Bergen Simon Jacobssønn Krag. till Studium i nogle Aar, oc hans Forældre hiulpe oc fast til med, hand drog ned 1548, oc kom hiem igien 1552.

Fremdeelis begaff det sig, at en vng Persoen fød i Skotland ved Naffn Willem Hanssen, kom hid til Norge, med it Skotte Skib, som Side 666 i ms.her schulde lades,som her schulde lades/B² (rettet),B² ad, C (dog laddis rettet til ladis), som vilde ladde B¹, B² (oppr.). da bekom Melckior PrydtzMelckior Prydtz (Prys) er omtalt flere steder i Db. Han var opphavelig landsknekt på Bergenhus (N.M. I s. 578), men ble senere rådmann; han må være død før 1567 (jfr. N.L.R. IV s. 1 – B.h.f. skr. nr. 67 s. 64). / Raadmand hannem, oc førde hannem til Bergen. Hand haffde lært i Skolen sine Grammaticalia, saa at hand noget hen talede ret Latine. Der M: Gieble formerckte hans gode ingenium,ingenium] forstand, intelligens. holt hand hannem først lidetlidet] ɔ: litt.lidet/noget C. til Skole her i Bergen, oc sende hannenn siden til Rostock,Rostock] byen hadde universitet som var grunnlagt i 1419; men først i 1432 fikk det teologisk fakultet. Det ble av stor betydning for de nordiske land. Reformasjonsbevegelsen gjorde seg tidlig gjeldende her; universitetets lærere forkynte den evangeliske lære fra 1532. Også senere søkte mange studenter fra Danmark og Norge til Rostock. oc forskræff hannem til Ludvig Dietz,Ludvig Dietz] var en kjent boktrykker i Rostock; fra 1513 drev han eget boktrykkeri. L.D. ble innkalt til København og oppholdt seg der 1548–50 for å trykke den danske bibel. 1558 ble han universitetsboktrykker i Rostock og døde året etter. siden sende hand hannem tilmglr. C. at Studereat Studere/B² (rettet), C, det Studium B¹ B² (oppr.). i Kiøbenhaffn.

M: Gieble holt oc en Persoen i Kiøbenhaffn til Studium ved Naffn Oluff Thordsen,Oluff Thordsen] sogneprest til Aukra, vest for Molde. (Om O.T se Ny kirkehist. Samling III (1864/66 s. 627 f.) som nu er SognePræst til Agerøen i Romsdall.

Dernæst holt hand en Person ved Naffn Henning Due fød i Ryfylckie, til Studium i Kiøbenhaffn vdj mangevdj mange/i nogle C. Aar, oc der hand kom hiem, bleff hand kaldet til Skolemester, siden Byskriffver, hand slog en Hollansk Guldsmed ihiel; døde siden i Pesten, oc er begraffven paa Sandeid.Sandeid] i Ryfylke.

Fremdeelis holt M: Gieble ococ foran M: C. en Persoen ved Nafn Audenen Persoen ved Nafn Auden] Audun Anderssønn, sønn av den færøyske lagmann Anders Guttormssønn. Geble Pederssøn holdt ham til studium i København; han ble 1566 prest på Østerøy og prost på Færøyene, der han døde 1596. fød i Ferrøe, først til Schole, siden til Studium.

1555. den 16. Augusti bleff hand slagen med Popelsie,1555 den 16. Augusti bleff han slagen med Popelsie] Dagboken forteller at G.P. ble rammet av slag 18. august. oc der offver med hans Willie, her Niels til Woos, oc Her Peder Simensen bleff sendt til Kiøbenhaffn, om en anden Superintendent, som 1556 komme med slig Beskeen tilbage, at M: Gieble skulle bliffve Bisp,M. Gieble skulle bliffue Bisp] fortsette å være. oc Her Niels hans Suffraganeus.Suffraganeus] suffragan ɔ: en biskops vicarius, vicebiskop.

1557 døde hand vdj Bergen den = 7 Martij1557 døde hand vdj Bergen den = 7 Martij] Dagboken oppgir 9. mars som dødsdag., vaar Bisp i = 20 Aar, oc to Aar siug, førend hand døde.

Deler av den er bevart og utgitt i 1674. Talen gir oss verdifulle opplysninger om biskopens liv. I Bergen var det et konfliktfylt forhold mellom borgerskapet og prestene. Til slutt lyktes det Absalons motstandere å anklage hans kone, Anne Pedersdotter, for hekseri. Den første gangen ble hun frikjent. 15 år senere ble hun anklaget for å ha kastet sykdom på Geble Pederssøn for at Absalon skulle kunne bli biskop. Denne gang ble hun dømt til døden, og det innledet hekseprosessene for alvor i Norge.

Les Kristens Valkners forord og Oluf Kolsruds innledning.

Om Absalon Pederssøn Beyer

Presten og historikeren Absalon Pederssøn Beyer fikk stor betydning etter at reformasjonen ble innført i 1536. Han var var en streng mann som svingte pisken over alle former for dårlig moral i Bergen. I 1552 giftet han seg med Anne Pedersdotter, som i 1590 ble dømt for trolldom og brent som heks på bålet.

Les mer..