Anden Part. Den anden Bog. Det andet Capitel. Om den første Bergens Skole, bygt paa Domkircke–Gaarden.
Men der nu M: Gieble vaar endelig confirmeret af Kongelig /Side 842 i ms. M: Abs: de vit: Gabelis.Ma: til at være Superintendent offuer Bergens Stifft 1537. oc ordineritSide 843 i ms. vdj vor Frue Kircke vdj Kiøbenhaffn tillige med 7 andre Superintendenter aff Johanne Pomerano, oc nu igien vel til Bergen anlanget,anlanget] ankommet. tænckte hand paa den Befalning, som Gud og Kongen haffde giffuet hannem, saa oc den Æed, hand hafde giort til sit Bispe–Embedis Indvielse, oc derfore lagde all sin Flid paa, at hand kunde forfremme Guds Ord, oc Menniskens Salighed. Hvilcket ey vel kand skee, vden Skoler ere oc holdis ved Mact. Thi de Personer, saasom før bleff sagt, der skal tiene i Prædicke–Embede, maa tagis aff Skolerne. Derfore lod hand strax bygge paa DomKirckegaarden, hvor endnu Skolen staar, en liden Skole, oc der til kallede en Hæderlig oc Wellærd Mand Her Erick Loss,Her Erick Loss] Erik Erikssønn Loss, sogneprest til Eid. Han hadde studert i Tyskland, og omkr. 1546 fikk han stilling som den første rector ved katedralskolen i Bergen; senere ble han sogneprest til Leikanger og til Eid (til omkr. 1570). Fra 1567 fikk han sin sønn Stefan til kapellan; han ble også sin fars etterfølger i kallet. E.L. var til sist (fra 1571) res. kap. ved Domkirken i Bergen og skal være død 1589. E.L.’s første hustru døde i 1571, senere ble han gift med en kvinne av adelig slekt, Karine Ivarsdtr. at være Skolemester, oc befoel hannem, bland andre Bøger, som hand skulle læse for Wngdommen, at hand jo flitteligen skulle øffve oc vnderviise dennem i den lille Luthers Catechismo, hvilcket hand oc flitteligen giorde.
ibid:mglr. C.Der her Erick Los bleff kaldet til et andet Kald, først til LeckangersLeckanger] Leikanger. Præstegield i Sogn, oc siden derfra til EidsfiordEidsfiord] Eids prestegjeld. i Nordfiord, forskickede M: Gieble en anden hæderlig oc Vellærd Dannemand til Skolens Embede, som oc til lige vaar SognePræst, ved Naffn Her Søren Pedersen,Her Søren Pedersen] Søren (Severin) Pederssønn var født i Viborg; han hadde i 1539 vært prest ved Domkirken en tid og fungerte samtidig som rector ved Katedralskolen. Omkr. 1546 ble han løst fra rectorstillingen. fød vdj Wiborg i Julland, Hvilcken, endog hand hafde nock at skaffe med Prædicke–Embedet, thi det stod mest paa hannem, fordj hand da haffde ingen Medtienere, dog for Guds Æris skyld oc M: Gieblis Begiering tog sig ocsaa Skole–Tienisten paa, oc / den saasaa/B2 og avskr. ad, mglr. B1, C. flitteligen forestod i mange Aar, indtil hand bleffSide 844 i ms. gammel oc træt aff Møde oc Arbeyde.
ibid:Imidler Tid mens Her Søren Pedersen hafde tvende Kald at forestaa, tog M: Gieble selff hannem undertiden Skole–Wmagen aff, saa at hand dagligen aarle huer Morgen læste udj Skolen Computum Ecclesiasticum Spangenbergij,Computum Ecclesiasticum Spangenbergij] Johann Spangenberg (1484–1550) virket fra 1524 som rector ved domskolen i Nordhausen, der han også var prest. 1543 ble han av sin venn Luther kalt til Eisleben som superintendent, og fikk fra 1546 oppsyn med kirke- og skolevesenet. J.S. har forfattet flere utmerkede skolebøker, hvor han nyttet spørsmålsformen som i Luthers katekisme. «Computus» er en lærebok i kirkelig kronologi; den gir veiledning i beregning av de kirkelige festdager. Boken utkom 1539 og senere i flere opplag. oc der den vaar endet, Borbonium de moribus,Borbonium de moribus] opplysningen om bruken av disse to lærebøker viser at Geble Pederssøn fulgte godt med i samtidens pedagogiske litteratur og søkte å drive undervisningen i Bergens katedralskole etter den metode som den gang var vanlig og moderne i de tyske evangeliske land. med saadan Lyst udj hans Alderdom oc Bispelige Embede, at mand der aff nock kunde slutte, hvor flittig, oc med hvad Lyst oc Willie hand haffuerhaffuer/B2 rettet til haffde, sål. B2 ad, hafuer B1, C. giort det udj hans Wngdom, der hand selff waar Skolemester.
Omsider skræff hand Doct: Peder Palladium til om en andenM: Abs: Prot: et de Vit: M: Gabel: Skolemester Aar 1546. eller ved det pas, hand heed Her Jacob Madtzen,Her Jacob Madtzen] Jacob Madssønn var født i København. I 1546 ble han sendt til Bergen av Peder Palladius etter Geble Pederssønns anmodning, og fikk stilling som rector ved Katedralskolen. (Edv. II s. 235.) I 1552 ble han sogneprest i Innvik (Nordfjord), 1556 overtok han rectoratet ved Stavanger katedralskole, og 1561 ble han sogneprest i samme by. Fra 1565 var J.M. biskop Jens Ribers suffraganus (hjelpebiskop) og døde av pest under visitas i Valdres i slutten av 1569. Han var en meget dyktig geistlig og som lærer i Stavanger fikk han stor betydning for sine elever, blant dem var Peder Claussønn Friis. fød i Kiøbenhaffn, huilcken oc hafde været i Skolemester i Kiøge; hans Fader var Klocker i Roskild. Hand giorde en god Flid her i Skolen, oc hafde mange Discipler, som siden vide omkring udj Byen oc Stifftet tiente i det hellige Prædicke–Embede.
Hand bleff siden kaldet til Jndvigs Gield i Nordfiord, drog der fra til Danmarck; Kom omsider til Staffvanger, huor hand blef kaldet til SognePræst oc Skolemester, oc der effter vdvalt at være Her Jens Riberis Superintendentis suffraganeus, oc der hand i hans Sted visiterede, endelig døde udj Walders aff Pestilentze.
Effter hannem kom en anden Person, huilchen Doctor PetrusM: Abs: de vit: Gabelis et in Pro toc: Palladius effter M: Gieblis Forskriffvelse opsente, ved Nafn: Haagen LauritzønHaagen Lauritzen] Haakon Lauritssønn var rector 1552–54. K. s. 2. Baccalaureus artium,Baccalaureus artium] laveste akademiske grad. fød i YdstædYdsted] Ystad. i Skaane, en from oc lærd Mand.
Side 845 i ms./ Hvilcke Skolemesteris Naffne her paa denne Stæd anføris, at der aff kand seeis oc fornemmis, hvor stor WindskibelighedWindskibelighed] flid, omhu. den Salige Mand M: Gieble haffuer hafft for Bergens Skole at indstiffte oc vel at beskicke,beskicke] sette i skikk og orden, innrette. Hvorfore hans Roes oc Jhukommelse bliffve ævindelig, oc Herren hans Arbeyde belønne.
Men huad skal vi her videre sige? Monne hand dermed lod den fare oc være i sin egne Wilkore?Wilkore] tilstand, forfatning. Ney. vist icke. Thi der hand formerckede at Disciplerne toge til, oc dagligen formeeredis, saa at den lille Skole vaar alt for sneffuer til Skolestue, lod hand føre den store Conventz StueConventz Stue] forsamlingslokale for munkene (eller nonnene) i et kloster. aff Bispegaarden, /: som nu saa kaldis, men tilforn heed Graabrødre Closter, huor de i denne Stue hafde med de andre holt deris Sammenkomst :/ oc sette den paa Kirckegaarden til en Skole, endog hun vaar fast gammel oc skrøbelig aff Wanryct for Munckernis schyld. Han lod oc føre en Gildestue aff Bygden (haffver været en stor Borrestue)Borrestue] borgstue, tjenerbolig på en gård, drengestue. Skolen lå på nordsiden av Domkirkegården. oc sætte den neden for Skolestuen mod Muuren, af Kirckegaarden, oc afdeelte den i synderlige Herberger oc Losementer, at være en beqvemmelig Skolemesters Waaning oc Bolig, oc lod sætte den første lille Skole der offuen paa til et Lofft, oc neden udj lod legge den med Astrag,Astrag (nty. astrak)] gulvfliser. oc flyfly (fli)] innrette, sette i stand. det vel til, saa at Skolemesterne der vdj stedtze, oc paa den Stæd siden haffuer hafft deris Wærelser.
Men, der hand fornam, at den gamle Skole Endelig stod tilM: Abs: in vit: Gabelis Nedfalds, lod hand betinge Tømmer til en ny Skole, oc den lod bygge 1554. med stor Bekostning oc Flid, oc kiøbte der til en veldig Side 846 i ms.KackelOvn aff Jern,KackelOvn aff Jern] kakkelovn var opphavelig ovner som utvendig var kledd med «Kakkeler» ɔ: sten av brent leir, oftest glaserte. Disse var muret opp omkring ovnens ildsted. «Kakkeler» hadde forskjellig form og farve, og var smykket med pressete ornamenter. I slutten av Middelalderen bestod kakkelovnene i alminnelighet av et nedre parti laget av jern (selve ildstedet) og «kakkeler» i overdelen. I begynnelsen av 1500-tallet tok man slike ovner i bruk i de nordiske land. som siden lenge forbleff udj / Skolen. Samme Tid haffde hand ordinerit oc beskicket den femte Skolemester Her Peder SimensenHer Peder Simensen var rector fra november 1554 til omkr. påske 1557. en smuck lærder Mand.
Oc foruden den gamle Rente, som aff Arrilds Tid hafde ligget til Skolen, lagde hand oc S. Synnevæ PræbendeS. Synnevæ Præbende] prebender var dedisert bestemte helgener, i dette tilfelle Bergens vernehelgen. dertil, som Salig Her Niels paa LindaasHer Niels paa Lindaas] Niels Thorvaldssønn var den siste katolske prest til Lindås; han fortsatte i kallet etter Reformasjonen. For modentlig er han identisk med den herr Niels som i 1522 blir omtalt som kapellan i Lindås, og som ble kannik i Bergen; han døde omkr. 1554. (Lampe I s. 365.) før hafde hafft. SeerSeer/B1-2, C (OK: uforstelig).
Saa from, saa flittig oc vindskibelig, ja ey skiøttende at anvende W–mage oc Bekostning for Bergen Skole at ordinere oc Fundere, at bygge, hielpe oc forfremme.B2 har villet forbedre teksten ved å tilføye i margen Vaar hand (til vind-skibelig?) og den til slutt; C ved å tilføye vaar hand til slutt. Avskriverne har mange misforstelser.
Hvad kunde I Bisper, Præster oc Prælater; I Laugmænd, Borgemestere oc Raad; I Fogder oc Skriffvere, ia saa mange der haffuer Freqventerit i denne Bergens Skole, huad Ære, huad Loff; oc Berømmelse, huad Tacksigelse ere I hannem vel schyldige, som hafuer indstifftetanstifftet C. oc anrettet den Bolig, det Sted, huor I baade i Guds Fryct oc allehaande Wiisdoms Begyndelse ere optuctede oc oplærde? Bør I icke ævindelig med største Roes saadant ihukomme, oc bede at Gud hans Siæl i de Himliske Boliger derfore vil glæde oc fryde?
Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Oration om Mester Geble ble skrevet i 1571 og er en minnetale over biskop Geble Pederssøn, Norges første protestantiske biskop og Absalons fosterfar.
Deler av den er bevart og utgitt i 1674. Talen gir oss verdifulle opplysninger om biskopens liv. I Bergen var det et konfliktfylt forhold mellom borgerskapet og prestene. Til slutt lyktes det Absalons motstandere å anklage hans kone, Anne Pedersdotter, for hekseri. Den første gangen ble hun frikjent. 15 år senere ble hun anklaget for å ha kastet sykdom på Geble Pederssøn for at Absalon skulle kunne bli biskop. Denne gang ble hun dømt til døden, og det innledet hekseprosessene for alvor i Norge.
Les Kristens Valkners forord og Oluf Kolsruds innledning.
Presten og historikeren Absalon Pederssøn Beyer fikk stor betydning etter at reformasjonen ble innført i 1536. Han var var en streng mann som svingte pisken over alle former for dårlig moral i Bergen. I 1552 giftet han seg med Anne Pedersdotter, som i 1590 ble dømt for trolldom og brent som heks på bålet.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.