Anden Part. Den anden Bog. Det OttendeSiette B1. Capitel. Om Bergen, Skolis Indkomme, eller Huad Fromme oc Gudfryctige Guds Børn i fordom Dage Haffver lagt der til.
Der Bergen Skole vaar nu saaledis anordnet, oc funderet, somSide 955 i ms. sagt er, aff VelermelteVelermelte (til ty. ermelden)] med heder omtalte, nevnte. welbyrdige Mand M: Gieble, oc i bæste Maader effter den Tids Leylighed forsiunet med Rectore, oc nogle Colleger;Colleger] (eller hørere) var tittel for lærere ved latin-(katedral)skolene. haffuer ey alleene hand, men oc hans Effterkommere Bisperne med SynderligSynderlig] særlig (stor). AffectionAffection] hengivenhet, kjærlig omsorg og interesse. været bevogne den at forfremme.
Oc derfore huer effter sin Tids leylighed lagt Wind paa at forhværfue det, hvor wed den i Længden oc tilstundende Tider kunde blifve ved liige.
M: Absolon om M: Gieble.I Besynderlighed haffuer de Aar 1575. paa hvilcken Tid saare faa deris Wngdomsaare faa deris Wngdom] tid er trykkfeil i utg., skal være til. tid Skolerne fremholt,fremholde] bli ved, fortsette. Omkring 1575 var søkningen til Bergens katedralskole liten, så det i stiftet var «Brøst for saadanne Personer, som kunde brugis udi Guds Ords Tieniste», som det heter i kongens brev (se nedenfor). hvor offuer Mangel paa dennem her i Riiget vaar stoer, som Gud udj hans Meenighed, Kircker, Skoler oc PolitienPolitien] kjøpstadsstyrelsen, det daglige samfunnsoppsyn. (Fr. Scheel: Lagmann og skriver s. 114.)Politien/ rettet av OK etter C, Politier B1-2. kunde tiene, ladet sig væreværet C. angelegen, saadant for hans Ma: da regierende Konning Friderick den Anden høylofflig Ihukommelse, at giffue tilkiende.
Hvilcken oc aff sær Kongelig Gunst oc Naade den med et sær Side 956 i ms.beneficio begaffuede, som til. 12. Persoener Aarligen til Kost oc Wnderholdning skulle uddeelisFrederik II’s benefisium for 12 skoleelever] «Benaadningsbrevet» er datert 28. juni 1575 (Edv. II s. 302 f). Kongen hadde bevilget dette benefisium «Kircke-Religionen oc Guds Ords tieniste til Forfremmelse oc beste, saa oc saadanne Personer til Hielp oc Trøst, som er forhaabning om udj fremtiden, at skulle brugis udi Kircke Tieniste». Biskopen, prestene og skolens rector skulle utdele understøttelsen til elever «som icke hafuer rige eller formuendis Forældre, som dennem kunde underholde, og de som ere forhaabning om udi fremtiden at skulle dennem forbedre».
Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Oration om Mester Geble ble skrevet i 1571 og er en minnetale over biskop Geble Pederssøn, Norges første protestantiske biskop og Absalons fosterfar.
Deler av den er bevart og utgitt i 1674. Talen gir oss verdifulle opplysninger om biskopens liv. I Bergen var det et konfliktfylt forhold mellom borgerskapet og prestene. Til slutt lyktes det Absalons motstandere å anklage hans kone, Anne Pedersdotter, for hekseri. Den første gangen ble hun frikjent. 15 år senere ble hun anklaget for å ha kastet sykdom på Geble Pederssøn for at Absalon skulle kunne bli biskop. Denne gang ble hun dømt til døden, og det innledet hekseprosessene for alvor i Norge.
Les Kristens Valkners forord og Oluf Kolsruds innledning.
Presten og historikeren Absalon Pederssøn Beyer fikk stor betydning etter at reformasjonen ble innført i 1536. Han var var en streng mann som svingte pisken over alle former for dårlig moral i Bergen. I 1552 giftet han seg med Anne Pedersdotter, som i 1590 ble dømt for trolldom og brent som heks på bålet.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
