Anden Part. Anden Bog. Det Femte Capitel. 1. Hvilcke Skolemestere der haffuer været i Bergen Sckole siden Reformationen.Nummerorden i C.
Side 852 i ms.Erick Loss indsæt aff Hæderlig oc Welbyrdig Mand M: Gieble Aar 1537.
Søren Pedersen, tillige med SognePræst.M: Abs: de vita M: Gabelis et in Protocollo.
Jacob Madtzen fød i Kiøbenhaffn. Hans Fader vaar Klocker i Roskilde DomKircke.
Side 523 i ms.Blef opskicket effter M. Giebels Begiær aff D. Palladio, oc effter 5 Aars Forløb: Skolemesters Embede blef Sognepræst j JndvigM. G. Presbyt: 1552. Siden til Domkierchen i Stadanger, hvor hand oc endelig blef Biscopens sufraganeus.L. 17–20: Blef – sufraganeus/C, mglr. i B1-2.
Side 853 i ms.Haagen LauritzenHaagen Lauritzen kom til Bergen i 1552. Baccalaureus artium kom fra / Kiøbenhaffn 1550. oc bleff kaldet at wære Skolemester; Forestod samme Bestilling i 4 Aar til 1554. da resignerede hand oc drog til Trundhiem. Omvid: supermglr. i C. disse 4 er tilforn vitløftigere talt.
Peder Simensen CragiusPeder Simensen Cragius (Krag)] var rector fra november 1554 til påske 1557. en Raadmands Søn i Bergen aff Adel, kom i hans Stæd 1554, oc vaar Skolemester til 1557. Da begierede hand aff Welbyrdig Mand Christopher Walckendorp,Christopher Walckendorp] Christoffer Henningsen Valkendorff var født 1525, kom tidlig i 1550-årene i statstjenesten som kgl. sekretær og ble i 1554 forlenet på livstid med inntektene av prostiet i Bergen (N.R.R. I s. 173). 1556 ble han utsett til en av rikets vanskeligste og viktigste lensherrestillinger, idet han 4. mars fikk å styre Bergenhus- og Vardøhus (ɔ: Finnmark) len foruten endel mindre len som var underlagt hovedlenene (N.R.R. I s. 195). CV. tok straks til med å rydde opp i forskjellige mislige forhold i Bergen. Han søkte bl.a. å rense de strøk av Øvregaten der usedeligheten florerte, og satte en stopper for flere overgrep fra de tyske håndverkeres side. 10. desember 1557 forlot han Bergen for å avgi beretning for kongen, forhøre seg om tyskernes privilegier og få nærmere forholdsordrer. 2. april 1558 var han tilbake igjen og krevet nu idet han viste til avtalen i Odense 1554 at de tyske håndverkere skulle sverge troskapsed eller rømme kongens riker. De tyske kirker og deres prester ble igjen underlagt norske myndigheter. Han var til stede ved Frederik Ils kroning i København 6. august 1559 (jfr. N.R.R. I s. 264). Etterat han var vendt tilbake til Bergen, fortsatte han med å bringe orden i byens anliggender; han av gjorde f. eks. de økonomiske forhold for hospitaler, skolen og geistligheten i stiftet. 9. mars 1560 fikk hans etterfølger Erik Rosenkrantz forleningsbrev på Bergenhus og underliggende len (N.R.R. I s. 284). Som et synlig minne om CV. og hans opphold i Bergen har man byens rådhus, som opphavelig av CV.s privat eiendom, men bygningen lå på Kronens grunn. Han overlot den til borgermestre og byråd som rådhus, og kongen gav avkall for fremtiden på grunnavgift. Ennu to ganger besøkte CV. Bergen, som medlem av en kgl. kommisjon i februar–mars 1568, og august–september s.å. for å holde retterting. 1579 utnevnte kongen ham til stattholder i København, 1596 ble han av Christian IV gjort til rikshovmester. CV. som var ugift, døde 1601. (D. 8.L.) Phanøe, Birckeland oc Aarestad Sogn,Phanøe, Birckeland oc Aarestad Sogn] Fana prestegjeld bestod den tid av Fana hovedsogn (ca. 2 mil sør for Bergen) og Birkeland sogn (ca. 1 mil sør for byen). Prestegjeldet omfattet også Arstad sogn (som nu er en del av Bergen) som anneks. 9. august 1541 fikk daværende slottsskriver på Bergenhus Jens Sørensen brev på «Fana kapel og len» for den tid han innehadde stillingen. (N.R.R. I s. 63.) Kallet gikk over til den følgende slottsskriver inntil Peder Simonssønn Krag ble sogneprest 1557. Slottsskriverne oppebar inntektene av kallet, men måtte holde kapellan som utførte de geistlige forretninger mot en viss del av innkomstene. huilcke tilforn laae under Slotz Skrif-M: Abs: Protoc: et in vit: Babel: fuerne, oc besynderligen Phanøe Sogn, oc vilde hand da hafue blefuet baade Skolemester oc Sogne–Herre; Mens Christopher Walckendorp ville det icke tilstede; Thi resignerede hand Skolen, oc beholt Phanøe med sine Annexer blef der hos som før Canonicus Bergensis,Canonicus Bergensis] medlem av Bergens domkapitel, kannik. et bonorum Communium Procurator.(Quæstor Capituli et) bonorum Communium Procurator] regnskapsfører for domkapitlets jordegods og inntekter. Sogneprest Peder Simonssønn Krag oppholdt seg for det meste i Bergen, der han eiet hus som han hadde arvet etter sin far. Han holdt kapellan for seg i Fana, og besøkte nu og da sitt sognekall. M: Gieble holt hannem til Studim i nogle Aar, tillige med hans Forældre, hand drog ned da mand skreff 1548, oc kom hiem igien 1552.
tilf. plura B1.M: Absolon Petræjus Bejer NoricusM: Absolon Petræjus Bejer Noricus] Absalon Pederssønns latiniserte navn som han nyttet som student i utlandet. fød i Sogn vdj Skirdal;Skirdal] Skjørdal i Aurlands sogn. der Her Peder Simensen haffde resignerit bleff aff Welbyrdig Christopher Walckendorp substitueritsubstituerit] beskikket som stedfortreder. udj hans Sted. (Thi der vaar den Tid ingen Bisp. M: Gieble vaar nysen dødM: Gieble vaar nysen død] G.P. døde 9. mars 1557. samme Aar 1557.) oc vaar hand Skolemester udj to Aar til 1559. endog hand tilforn vaarendog – vaar/B2 (rettet), C, da vaar hand B1, B2 (oppr.). blefuen Lector 1553. Thj hand som følger, vaar nogle gange baade Rector oc Lector.Thj – Lector/tilf. i B2, C (nogle Gange vaar), mglr. i B1.
H. Jøren EricksenH. Jøren Ericksen] Jørgen Erikssønn, den senere biskop i Stavanger kom effter hannem, oc vaar Skolemester udj it Aar til 1560.
HemmingiusHemming B1. HemmingijHemmingsen B1, C. DueHemmingius Hemmingij Due] Hemming Hemmingssønn Due. Ifølge Db. fikk han flere ganger understøttelse av Domkapitlet. fød i SundhordalehnSundhordalehn/Ryfylckie C. affSide 854 i ms. got ærligt Folck, paa Møderne aff Teiste Slecten,Teisteslekten var en gammel norsk lavadelig ætt. Den hadde sitt navn etter våpenmerket. En gren av ætten eiet Kroken i Sogn; dessuten var den eier av eller forlenet med flere gårder i Sogn og i andre bygder på Vestlandet. Den var også inngiftet i flere andre lavadelsætter. oc hans Fader tiente Bisperne i Pavedømmet: Gick først i Staffvangers Skole, siden i Bergen i Haagen LarisensHaagen Larisen] Haakon Lauritssønn var rector 1552–54. Tid, oc mens han hafde et got ingenium, holt M: Gieble hannem til Studium i Kiøbenhaffn ii/udj B1, mglr. C. nogle Aar. Kom siden effter denne forrige, oc betienteoc betiente/ at betiene B1, C. skolen udj it Aar til 1561. til Paaske Tider, da resignerede hand, oc bleff Byskrifver, huor der handlis nneere om hannem.
Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Oration om Mester Geble ble skrevet i 1571 og er en minnetale over biskop Geble Pederssøn, Norges første protestantiske biskop og Absalons fosterfar.
Deler av den er bevart og utgitt i 1674. Talen gir oss verdifulle opplysninger om biskopens liv. I Bergen var det et konfliktfylt forhold mellom borgerskapet og prestene. Til slutt lyktes det Absalons motstandere å anklage hans kone, Anne Pedersdotter, for hekseri. Den første gangen ble hun frikjent. 15 år senere ble hun anklaget for å ha kastet sykdom på Geble Pederssøn for at Absalon skulle kunne bli biskop. Denne gang ble hun dømt til døden, og det innledet hekseprosessene for alvor i Norge.
Les Kristens Valkners forord og Oluf Kolsruds innledning.
Presten og historikeren Absalon Pederssøn Beyer fikk stor betydning etter at reformasjonen ble innført i 1536. Han var var en streng mann som svingte pisken over alle former for dårlig moral i Bergen. I 1552 giftet han seg med Anne Pedersdotter, som i 1590 ble dømt for trolldom og brent som heks på bålet.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
