Den Første Part. Den Tredie Bog. 2. Capittel. Regimentet i Bergen oc hvilke Lænsherrer der har præsideret.

Side 114 i ms.35. Jørgen Hansen Skriffver.Jørgen Hansen Skriffver – den første som bygde paa Slottet oc hafde de Tyske paa Bryggen ret under affve] Jørgen Hanssen (med tilnavnet Skriver etter hans opphavelige stilling) var høvedsmann på Bergenhus 1516–23. J. H. søkte med fast hånd å innskrenke tyskernes egenrådighet i Bergen og å tvinge dem til å adlyde kongelige befalinger. 13. april 1523 forlot Christiern II med dronningen og sine barn København, og tre uker før var J.H. blitt sendt til Nederland for å forberede kongefamiliens ankomst; da kongen slo seg ned i Lierre (nær Antwerpen), ble J.H. værende i Nederland. For en stor del var det ved hans hjelp at Christiern II fikk samlet en flåte til landgang i Norge; J.H. var reist i forveien og oppkrevde skatter i kongens navn. Hans dødsår er ukjent, han levde enda i 1543. J.H.s meget nøyaktig førte regnskaper for Bergenhus 1516–23 viser ham som en dyktig og hederlig embedsmann. Han la for dagen usvikelig plikttroskap mot Christiern II under de skiftende politiske forhold. Som befalingsmann på Bergenhus utførte han viktige og meget påkrevede byggearbeider; fra hans tid ble det vanlig å kalle kongsgården for «Slottet». Vaar Læns Herre 1515 udskicket aff Konning Christian den 2 Vaar den første som bygde paa Slottet,Hofn: 24. Hvitf. 1255. 1449. 1352. 1380. M. Abs. de Vit: M. Gabelis oc hafde de Tyske paa Bryggen ret under affve; hand hafver ladet henge deris Bagere,hand haffver ladet henge deris Bagere] bakerens hus lå på tomten til nuv. Øvregaten nr. 17, hvor man av gamle skriftlige kilder vet at det fra langt tilbake fantes bakergård. (B.L. s. 165 f. og Koren Wiberg: Bergens kulturhistorie s. 89.) som bode strax offven for Kiøbmandsstuen,Kiøbmandsstuen] Kjøpmannstuen, «de kontorskes» rådhus og felles samlingslokale, lå hvor den nuv. «Kjøpmannstue» er oppført; men den strakte seg ikke så langt ned mot Bryggen som den nuv. bygning. Smuget nordenfor Kjøpmannsstuen dannet grensen mellom de to tyske sogn, Mariakirkens nordenfor og Martinkirkens sønnenfor («innenfor»). for samme Bagers Huus, de Tyske til Fryct Hand hafver giffvet sinsin/sine C. Tienere Lof til at optage alt Kramgods,optage alt Kramgods] beslaglegge alle kramvarer ɔ: handelsvarer som selges i detalj. Ifølge Bergens privilegier av 24. juni 1509, som ble stadfestet av Christiern II i 1513, var det forbudt for tyskerne å stå på Bryggen med åpne kramvarekister; slike artikler måtte bare selges fra deres boder, ikke på gater og torg. Overtredelse av forbudet førte til konfiskasjon og bøter. (Paus: s. 281 jfr. s. 286.) som fantis ude paa Bryggen, effter det Privilegium, som Kong ChristenChristen/Christian B^1-2. hafde gifvet Borgerne. Der hand fornam 1523 at Kong ChristenChristen/Christian B^1-2. vaar rømt af Danmarck til Holland, hafver hand befalet Bergenhuus en Præst ved Nafn Her hans Knudsen Provist, som det skulle raade udj hans Sted med Fuldmact oc befaling, paa hans Herris Vegne oc som sin Herris Tro Mand Side 115 i ms.effterfuld hannem i / Hans Landflyctighed til Holland 1523. Ja der handhand/ i C atter utstrøket. kong Christen vaar i største BetrychBetrych] forlegenhet, nød. i Brabant oc Ved Ærche Bisp Gustav Hafde forhverffvet nogen Vndsætning af Skibe, Sølf oc Pænger, Hos Bisperne udj Norge oc andre hans Tilhængere haffver hand, som en Læns mand fordom i Bergen, velbekient i Norrig ført alt saadant til Holland Kong Christen till Hænde, hand vaar bosæt i CampenCampen] Kampen, by nær Zuidersee i provinsen Overijssel, Nederland. en forstandig oc Snild Mand. 1531 Hand bleff siden aff kong Fræderich anklaget, for en Landsens Beskadiger,Hand bleff siden aff kong Fræderich anklaget, for en Landsens Beskadiger] det var lensherre Eske Bille som tok opp planen om å bryte ned de sakrale bygninger på Bergenhus, og som fikk tillatelse av styresmaktene til å sette dette i verk 1531. Jørgen Hansen kan ikke gjøres ansvarlig for rasering av ovennevnte bygninger. Her må uten tvil siktes til J.H. som streng skatteoppkrever for Christiern II. Under erkebiskop Erik Valkendorfs landflyktighet la J.H. om høsten 1521 beslag på hans og domkirkens innkomster. (jfr. D.N. VI nr. 689 og VII nr. 562). der hafde spolieretspoileret] ødelagt. hans kiercker oc kloster, saa kong Christen maatte gifve hannem hans eget obne Breff,obne Breff] «Aabne Brev» er i den tids språk kgl. forordninger, kunngjørelser. saadant aff hans Befalning at være scheed, hvis Jørgen HansenJørgen Hansen/Hans Jørgensen A (rettet). hafde giort. 1532 drog hand med Kong: Christens Hyldings Bræf1532 drog hand med Kong: Christens Hyldings Bræf] riksrådsmøtet i Oslo julen 1531 vedtok å gjøre Christiern II’s sønn Hans til Norges arveherre og konge etter faren. Det ble sendt brev på norsk og latin til keiseren og hertug Hans om det foreløbige valg; den endelige kåring skulle utsettes til et nytt alminnelig riksmøte. Det falt i Jørgen Hanssens lodd mars 1532 å reise til keiseren, som da oppholdt seg i Regensburg, for å overlevere de norskes hyllingsbrev til hertug Hans. af de Norsche giort paa ny til Holland oc fantes hannemhannem/A (med fork.tegn), B² (rettelse); hand B¹, B² (oppr.), C. tro i alle maader.

Deler av den er bevart og utgitt i 1674. Talen gir oss verdifulle opplysninger om biskopens liv. I Bergen var det et konfliktfylt forhold mellom borgerskapet og prestene. Til slutt lyktes det Absalons motstandere å anklage hans kone, Anne Pedersdotter, for hekseri. Den første gangen ble hun frikjent. 15 år senere ble hun anklaget for å ha kastet sykdom på Geble Pederssøn for at Absalon skulle kunne bli biskop. Denne gang ble hun dømt til døden, og det innledet hekseprosessene for alvor i Norge.

Les Kristens Valkners forord og Oluf Kolsruds innledning.

Om Absalon Pederssøn Beyer

Presten og historikeren Absalon Pederssøn Beyer fikk stor betydning etter at reformasjonen ble innført i 1536. Han var var en streng mann som svingte pisken over alle former for dårlig moral i Bergen. I 1552 giftet han seg med Anne Pedersdotter, som i 1590 ble dømt for trolldom og brent som heks på bålet.

Les mer..