Oration om Mester Geble

av Absalon Pederssøn Beyer

[3]

A 304–5, B1 245, B2 389, C 236

Første Part. Den Fierde Bog. Det 2 Capitel. Om Borgernis oc Bergens Jndvaaneris Troeskab, hærlige Bedriffter; oc indbyrdis Omgiengelse.

1531. Effterad kong Christen den 2 længe haffde Været udjSide 304 i ms. Hvitf. 1352 Hofn. 28.Nederlandene fra Riget, oc kong Frederick den 1 udj hans Sted med Fellige Stænders udj Danmarck oc Norrig deris Raad oc Samtycke till kongenkongen/Konge B1-2, C. vaarvaar/mglr. i A og B1 tilf. over linjen i B2, foran til i C. udvalt oc antaget;kong Frederick – – – med Fellige (felles, begge rikers) Stænders udj Danmark oc Norrig – – till kongen vaar udvalt oc antaget] 26. mars 1523 ble Christiern II’s farbror Frederik (I) hyllet som konge på Viborg landsting. 3. aug. s.å. foregikk den endelige hylling i Roskilde, og håndfestningen ble underskrevet. Frederik ble da valgt til konge bare for Danmark; hans valg til norsk konge skjedde ved riksrådsmøte i Bergen 23. aug. 1524. kom hand til Opsloe,Opsloe (gammel form for Oslo)] Christiern kom dit i begynnelsen av november 1531. oc der bevegede de fleeste aff LandsotterneLandsotterne] undersåttene. Blant de fremtredende menn som gikk over til Christiern ll’s parti, kan nevnes lagmann Erik Eriksson Gyldenhorn, kansler prost Mathias Hvoruf og byrådet med borgermesteren i spissen. Oslobispen Hans Reff og bispen i Hamar Magnus Lauritsson hyllet også den gamle konge. I det hele tatt sluttet folket i det sønnenfjellske Norge seg til Christiern II; men Akershus hvor lensherren Mogens Gyldenstierne hadde kommandoen, ville ikke åpne sine porter for ham. oc Raadet at falde fra kong Frederick till sig det samme skeede ocsaa i Trundhiem,Trundhiem/ A, B1 Trundheim B2, Trundhiemb C. ved Ærcke Bisp Oluffdet samme skeede ocsaa i Trundhiem ved Ærcke Bisp Oluff] Olav Engelbrektsson (ca. 1480–1538) studerte i sin ungdom i utlandet og var fra 1515 dekan i Trondheim; i 1523 ble han av Domkapitlet valgt til erkebiskop og fikk dermed en ledende stilling i en overmåte vanskelig brytningstid. Han skulle først og fremst verge den katolske kirke i Norge, samtidig hadde han som politiker landets vel for øye. Men O.E. hadde ikke de nødvendige egenskaper for å være den nasjonale fører. Han tok parti for Christiern II som søkte å vinne Norge for seg, og fornyet sin troskapsed mot den gamle konge 29. november 1531. Tragisk ble O.E.’s strid med Vincents Lunge, som endte med at den siste ble hugget ned 1536, en hendelse som erkebispen uten tvil hadde ansvaret for. O.E. fant etterhånden sin stilling håpløs og kampen tapt for den sak han stridde for; 1. april 1537 seilte han fra Trondheim og drog til Nederland, året etter døde han i Lierre (Brabant). (N.8.L.) som besynderlig vaar paa hans Side. Men Eskel BildEskel Bild] Eske Bille (ca. 1480–1552) ble i 1529 lensherre på Bergenhus, og var her meget virksom. Han fikk satt festningen i bedre stand og sikret den mot angrep fra de nærliggende bygninger. Det ble derfor nødvendig av militære hensyn å rive ned kirker og kloster. Denne rasering av sakrale bygninger skjedde med de kirkelige myndigheters nødtvungne godkjennelse og etter kongens befaling. E.B. reiste sommeren 1531 til Danmark – der var flere avbrudd i hans opphold i Bergen –, og under lensherrens fravær var kommandoen overlatt til hans slottsfogder (O.s. 39). 1537 vendte han for godt tilbake til Danmark, der han fra 1547 innehadde stilling som rikshovmester. E.B. viste seg under de skiftende politiske forhold som en trofast støtte for Frederik I’s sak. paa Bergenhuus oc Bisp Olluf i Bergen huldehulde (pret. pl.) dennem vel] holdt, oppførte seg vel. dennem vell oc betænckte deris / Eed oc ære, som de kong Frederick haffde sooretSide 305 i ms. oc ville intet haffue med konning Christens Oprør at bestille.

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Oration om Mester Geble

Oration om Mester Geble ble skrevet i 1571 og er en minnetale over biskop Geble Pederssøn, Norges første protestantiske biskop og Absalons fosterfar.

Deler av den er bevart og utgitt i 1674. Talen gir oss verdifulle opplysninger om biskopens liv. I Bergen var det et konfliktfylt forhold mellom borgerskapet og prestene. Til slutt lyktes det Absalons motstandere å anklage hans kone, Anne Pedersdotter, for hekseri. Den første gangen ble hun frikjent. 15 år senere ble hun anklaget for å ha kastet sykdom på Geble Pederssøn for at Absalon skulle kunne bli biskop. Denne gang ble hun dømt til døden, og det innledet hekseprosessene for alvor i Norge.

Les Kristens Valkners forord og Oluf Kolsruds innledning.

Les mer..

Om Absalon Pederssøn Beyer

Presten og historikeren Absalon Pederssøn Beyer fikk stor betydning etter at reformasjonen ble innført i 1536. Han var var en streng mann som svingte pisken over alle former for dårlig moral i Bergen. I 1552 giftet han seg med Anne Pedersdotter, som i 1590 ble dømt for trolldom og brent som heks på bålet.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.