Første Part. Den anden Bog. Det 7 Capitel. Om Communen med hvis der hos ligger.

Lit vden for BradebenckenBradebencken] «Brabenken» lå på østsiden av Vågen, nedenfor Rosenkrantztårnet. bradebenk] sted hvor skip kjølhales, kalfatres og (tjære) bres. er Communen imod Norden, somSide 66 i ms. Norsch Kro. 427.fordom hed Holmen,hed Holmen/ A tilf. over linjen, B^1-2, C. oc aff begyndelsebegyndelse/ A, B¹, Begyndelsen B², C. vaar hærlig af de mange Skiønne, oc præctige baade kiercher oc klostere, sampt andre Bygninger der haffver Staaet.

/ Det vaar den allerførste Sted i Bergen, som er bebygt;Der vaar den allerfførste Sted i Bergen som er bebygt] de siste utgravninger på Bryggen har gitt vitnemål om bosetning som går meget lenger tilbake enn Olav Kyrres tid. Den eldste strandbebyggelse var ved havnen sør for «Holmen» i ly av høydene der. Thj derder/ A tilf.Side 67 i ms. kong Oluf kyrre fornam at her i VogenVogen] Bergens våg, havnen mellom Nordneshalvøen i vest og festningsområdet og Bryggen i øst. Vågen strakte seg i eldre tid meget lenger i sørlig retning, og var meget bredere. vel skulle vere god Biæring Herl. Lar: Hofn. Sør: Jens: N: Kron. 406 M. Absol: Manus: N. Kron. 406. Herlof. Lar:oc NiæringBiæring oc Niæring] levevei, utkomme. for hans Vndersaatter, bygde hen ved 1070hen ved 1070/A tilf. self først paa denne Sted en kierche oc kalde den Christkierchen,Christkierchen] På «Holmen» (det nuv. festningsområde) bygget Olav Kyrre (konge 1066–93) den lille Kristkirke av tre (trolig stavkirke) ca. 1075 og la grunnen til den store Kristkirke av sten. Den lille Kristkirke lå på den nordligste del av «Holmen» bort mot pynten av nuv. Bergenhus; den tjente som domkirke til den store Kristkirke var ferdigbygget og ble senere sognekirke. Den lille Kristkirke ble revet omkr. 1530 av Eske Bille. Den store Kristkirke (Ecclesia trinitatis major) bygget i veldige stenmasser, ble ferdig først omkr. 1163 til Magnus Erlingssønns kroning og 1170 ble St. Sunnivas skrin ført dit fra Selja. Den lå på vestskråningen mot Vågen, litt nordvest for Håkonshallen. Den store Kristkirke var et vakkert byggverk i romansk stil med et høyt klokketårn. Denne bygning ble rasert i mars 1531 av lensherren Eske Bille. som siden aff hans Sønne Søn k: AugustinoK: Augustino (dat.)] kong Øystein Magnussønn (1103–23). blef giort til en Domkierche. Han ocsaaocsaa/ i A er saa tilf. 1106 vngefer, giorde self en mindre Christkierche.

Der er oc bygt aff hannem paa samme Commun det Stattelig Steen Munsterdet Stattelig Steen Munster som hellers kaldis Hollumb-Munster (av gr.-lat. monasterium, gno. mustari egtl. kloster) ordet er her brukt om en anselig verdslig bygning. Kong Øystein begynte oppførelsen av kongsgården på «Holmen» 1107–10, Kongsgården besto bl.a. av en stor hall av tre i to etasjer. Den lå visstnok på den sørligste del av nuv. Kommandantboligs tomt. Trehallen brente i 1207, men ble bygget opp igjen. Kongehallen i sten (Hollumb) er bygget av Håkon Håkonssønn og trolig fullført før 1261. som hellers kaldis Hollumb som effter Herlof LarisensHerlof Larisen] Herluf Lauritsson (Larsson) skulle etter tradisjonen være forfatter av det historiske verk «Bergens Fundas»; men i virkeligheten er han bare opphavsmann til en avskrift av dette verk, som antagelig er blitt til omkr. 1560, da striden mellom Christoffer Valkendorf og tyskerne på Bryggen var mest tilspisset. Boken er også helt og holdent preget av en tysk-fientlig, uforsonlig stemning. H.L. tok borgerskap i Bergen 1598; fra 1624 finner vi ham som en formuende mann; han døde omkr. 1630 (Norske Samlinger I s. 372 og 526). Opplysningen om den første rådstue er ikke nevnt i «Bergens Fundas»; men byrådets forhandlinger ble i denne tid holdt på Bergenhus før byen fikk rådhus. I 1568 ble det bestemt at rettsmøter heretter skulle holdes på «Slottet» (jfr. 2. mars 1568). Meening vaar den første Raad–Stue oc haffver staaet i kongens Gaard som oc vaar bygt paa Comunen; disligeste Apostel kierchen;Apostel kierchen] Den eldste Apostelkirke var oppført (trolig av tre) mellom 1107 og 1111 av kong Øystein, og lå nær det sted hvor nu Kommandantboligen ligger. Den første Apostelkirke brant i 1207. Håkon Håkonssønn bygget en ny Apostelkirke av sten; den tjente som kongens private kapell. Denne andre Apostelkirke ble innviet 1247 og ble revet 1302; den lå like ved Håkonshallen, litt sør for denne. Den tredje Apostelkirke var en vakker gotisk stenbygning oppført med «La Sainte Chapelle» i Paris som forbillede. Magnus Lagabøter begynte byggingen; men kirken stod først ferdig i 1302. Den lå mellom nuv. «Det bergenske dampskipsselskaps» bygning og Paradeplassen. Denne tredje Apostelkirke som var Kronens eiendom, ble revet tillikemed den nærliggende prostegård av Eske Bille i 1530. Kongen gav befaling om at sten fra kirken skulle bringes til Gottorp slott for å nyttes til byggearbeidet; en del av stenene fikk Eske Bille beholde til et privat våningshus. Mag. Absalon gir en skildring av Apostelkirken i sitt verk «Om Norgis Rige» (G. Storm: Historisk-topografiske Skr. om Norge s. 73). oc desforuden en stor Sall aff Træ, det ypperligste oc schiønneste ja største Huus den Tid vaar bygt i Norge:

Vdenfor denne ofuenmelte Christkirke, det er: der som i gamle Tider stod Pratebommen,Pratebommen] «Pratebommen» på Bergenhus var et stort bøketre på den vestligste skanse mot fjorden, et sted hvor folk kom sammen for å passiare om forretninger og hendelser. som nu er den yderste Skantze imod Ringen,Ringen] en skipsring til å fortøye i fantes på nordvestpynten av Bergenhus. kaldtis i Kong Sverris Tid Bierget,Biergit] Kannikebjerget, den ytterste, nordligste del av Bergenhus, strøket mellom Bontlabo og flagpynten; her lå i katolsk tid kannikernes felles bolig. huor hans Broder ErickHans Broder Erick] Eirik (Sigurdssønn) Jarl var angivelig sønn av Sigurd Munn og bar jernbyrd for å bevise dette i 1181. Fra 1188 var han satt til jarl og styrer over Viken og Opplandene. Hans forhold til Sverre synes ikke å ha vært særlig godt; for han hadde trolig en viss forbindelse med geistlige som motarbeidet Sverre. E.J. døde under mystiske omstendigheter 1190. (Sverres saga kap. 115). seylede, oc lagde til med 10 skibe oc Skuder;oc lagde til med 10 skibe oc Skuder] denne hendelse er skildret i Sverres saga (kap. 79 slutn. og kap. 80). Mens Holmen«Holmen» omfattet det nuv, festningsområde og var skilt ved en myrstrekning («Koengen») fra høydene østenfor ved Sverresborg. har været inden for der Slottet nu staar, eller ved SlotzHawen, huor hos den Tid Bryggen, nu Garpernis Boliger laae.L. 4–9 bare i C.

Der stod oc paa samme Sted et Svorte Brødres kløster,Svorte Brødres kloster] Dominikaner-klosteret ble stiftet 1230 og lå på en grunn som var anvist av Håkon Håkonssønn. Den første klosterkirke var av tre; men omkr. 1500 ble bygget en ny kirke av sten; den og klosteret brant i 1528 og ble ikke oppført igjen. Klosterets bygninger lå ved «Bontlabo» på nord-østskråningen av «Holmen». Dette kloster skal ha eiet mange kostbarheter som den siste prior for en del tok til seg. (O. s. 36.) som medHofn. 26. megen kostelig klenodie affbrente Saa at dene sted iche vbillige kaldis Comun,Comun/Commun B^1-2. aff communitetet, fordj alle GiesligeGieslige] geistlige.Gieslige/ A, B², Geÿslige B¹, C. vaar der paaM. Absolon. Herl: Lar: Hofn: en Sted tilsammen. Der vaar baade BispensBispens Gaard er omtalt allerede 1183 og bestod av flere bygninger som lå øst for den store Kristkirke, her var bl.a. domkapitlet og skolen. Bispegården ble også rasert i 1531. oc Canichernis Gaard,Canichemes Gaard] Kannikgården, kannikernes felles bolig, på Kannikebjerget, den ytterste, nordligste del av Bergenhus. som siden aff Esche Bild blefue nedrefne.

Oc haffver alle disse Bygninger staaet paa den yderste Høy oc Kant,oc Kant/ i A tilf. ude imod Fiorden. oc endeel aff dem tit været affbrent oc nedreffven oc siden igien opbygget, / saa som Aar 16451645/ A (rettet), C, 1646 B^1-2. der Henrich TottHenrich Tott (Thott, 1606-74) var lensherre på Bergenhus 1641–48. H.T. satte den forfalne festning i stand, lot bygge batterier og oppføre jordvoller med bastioner og blokkhus. Kongehallen ble innrettet som festning og kaserne. Siste del av dette avsnitt kan ikke ha stått i «Orationen», da det handler om forhold lenge etter mag. Absalons tid. lod første gang giøre Skandtzer om Slottet aff de atschillige Fundamenter oc gamle ruderibus,ruderibus (dat. abl. av rudus)] grus av nedstyrtede bygninger. begraffvelse oc Lijgkister aff Steene, sampt Steenmurede brønde, nock kunde fornemmis oc til deel endnu kand sees.

Oc haffver alle disse værelserværelser] boliger, våningshus. som saaledis haffver omringetM. Abs in Vita M. Gabelis den bagerste oc yderste Part aff denne Sted med deris præctige Bygninger oc hærlige Torner oc Spitzer,Spitzer] Spir. som vden tvil med stor pract effter den Papisteske maneer hærlig haffver været giorde, giffvet en besynderlig oc offver all maade deylig anseelsegiffvet en besynderlig oc offver all maade deylig anseelse] det må i Middelalderen ha vært et imponerende syn som møtte reisende folk når de kom seilende inn Byfjorden og fikk se de prektige geistlige og verdslige bygninger som hevet seg på høyden øst for Vågen. for de reysende til Steden. Bispegaarden oc Canickernis Boliger stode en part paa Landet oc Berget, en part ud paa Vandet, der gaff en herlig oc statzelig Zijrat.

Side 68 i ms./ Der stander endnu denne Dag et stort Bøge Træ Vngefer mit paa den, saare StoerStoer/stor B¹ stort B². oc bræt oc der til besynderlig høy; BullenBullen] stammen. er nogle allener tyck omkring oc dens Grænner giffver en Vidt Skygge omkring sig,sig/i A tilf. saa at iche udj all Bergens Stifft detz lige findis,findis/i A tilf. oc aff de GrundVolde aff Steen, som paa alle kanter findis der vden omkring, lader sig tilsiune, at den haffverhaffver/haffve A. staaet mit imellem alle disse klostere oc kiercher ligesom paa en Borre Gaard.Borre Gaard] borggård, innebygget gårdsplass i en borg.

For en Snees Aar stod paa den yderste Ende af denne ComunComun/Commun B^1-2, Camun C. ved Aar 1640 minder meerminder meer] noe før eller noe senere, omtrent. et Træ kaltis Prate bom,Prate bom] «Pratebommen» på Bergenhus var et stort bøketre på den vestligste skanse mot fjorden, et sted hvor folk kom sammen for å passiare om forretninger og hendelser. oc aff de Tyske udj LeppenLeppen] tredje gård fra Finnegården på Bryggen. Den er omtalt første gang 1296, og har navn etter Lodin Lepp, en norsk stormann på Håkon Håkonssønns og Magnus Lagabøters tid. blef holdet ved Lige med Sæde oc bænck omkring aff Veegsteen.Veegsteen] klebersten.

Der Vaar oc samme Tidsamme Tid/i A tilf. Vnder SverrisborgsSverrisborg] Sverresborg ligger isolert nordøst for Bergenhus på en høyde med bratte sider på flere kanter. Kong Sverre lot her bygge en borg med hall av tre. Stedet er første gang nevnt 1185, her døde kong Sverre 9. mars 1202. Borgen ble senere flere ganger brent under krigshandlinger, men man bygget den opp igjen. Det nåværende fort skriver seg fra omkr. 1665.Sverrisborgs/Sverrisbergs C. klippe mod Norden nogle Vaaninger, Hager oc SøeboderSøeboder ud paa Wandet] bodene var bygget på bolverk slik som sjøbodene oftest var i Bergen før i tiden. ud paa / Wandet, som da blef kaldet Buntebuld.Buntebuld, Bunte Bull] man har ikke formådd å gi noen sikker forklaring på betydningen av dette ord, som muligens er av fremmed opphav. En forklaring er at ordet er sammensatt av ty. Buntel (bunt, pakke) og Bude (bod) – altså pakkbod. («Urda» II s. 268). I være dager heter stedet Buntelbo (eller Bontlabo).Buntebuld/B¹, A (rettet fra Blaabund), Bundtebuld B², Buntebull C. Der fra vnder samme Bierg intil Huusene paa Øfvergaden,Øfvergaden] ØvregatenØfvergaden/A, C, Øffuergaden B¹ B² (oppr.), rettet til Øffregaden. som endnu staar, Vaare nogle Huuse, som Folch boede vdj;nogle Huuse som Folch boede vdj mens effter den Tid er nedrefffvet] Erik Rosenkrantz gjorde opptak til at strøket mellom Mariakirken og Bergenhus (Dreggen) ble ryddet for bebyggelse i 1560-årene. (N.M. Is. 455, 486 jfr. B.F.s. 77.) mens effter den Tid er nedreffvet, oc Grundene med deris HagerHager/A, B¹ B² (oppr.), rettet til Haver, som C. lagt till Slottet.

Deler av den er bevart og utgitt i 1674. Talen gir oss verdifulle opplysninger om biskopens liv. I Bergen var det et konfliktfylt forhold mellom borgerskapet og prestene. Til slutt lyktes det Absalons motstandere å anklage hans kone, Anne Pedersdotter, for hekseri. Den første gangen ble hun frikjent. 15 år senere ble hun anklaget for å ha kastet sykdom på Geble Pederssøn for at Absalon skulle kunne bli biskop. Denne gang ble hun dømt til døden, og det innledet hekseprosessene for alvor i Norge.

Les Kristens Valkners forord og Oluf Kolsruds innledning.

Om Absalon Pederssøn Beyer

Presten og historikeren Absalon Pederssøn Beyer fikk stor betydning etter at reformasjonen ble innført i 1536. Han var var en streng mann som svingte pisken over alle former for dårlig moral i Bergen. I 1552 giftet han seg med Anne Pedersdotter, som i 1590 ble dømt for trolldom og brent som heks på bålet.

Les mer..