Anden Part. Den Første Bog. Det Første Capitel. Om Kirckerne oc Closterne, som fordom haffver været udi Bergen, oc endnu ere.

Side 551 i ms.5. Munckeleffs Closter haffver ligget der som endnu GadenM: Absolon Hofn: Herl: Lar: Inc. Aut. paa Rijm Inc. etc./tilf. i C. M: Abs: om M: Gieble plur. plur./tilf. i C. et de Norv: findis,der som endnu Gaden findis] veien utover mot Nordnes på høydedraget mellom Puddefjorden og Vågen kalles «Klostergaten» og «Klosteret». Munkelivklosterets beliggenhet kjennes etter de utgravninger som N. Nicolaysen foretok i 1860. (Fortidsminnesmerkefor. årsberetning 1860 s. 62.) oc saaledis kaldis: vaar bygt før Aar 1110 af Kong Østen, Kong Oluff KyrresKyrres/Kyrris B¹. SønneSøn, oc viet eller forordnet først til S. Nicolai Orden;S. Nicolai Orden] Munkeliv kloster har såvidt vites aldri tilhørt St. Nicolai-orden; det ble grunnlagt av benediktinermunker, men gikk 1426 over til Birgittinerordenen (K. s. 68). dernest til S: Benedict; oc paa det sidste til S. Birgittæ Orden. Thi saa snart som Folck lod af at gifve til en Orden, forhverffvede de strax en anden Ordens Confirmats aff Paverne, som klarlig kand forstaais aff den Fundatz Bog, som heeder Mare Magnum.den Fundatz Bog, som heeder Mare Magnum] Mare Magnum er en pavebulle datert 1. mai 1413; den inneholder en stor katalog over Birgittinerordenens privilegier. Bullen er utstedt av den beryktede pave Johannes XXIII (1410–15). Birgittinerordenen var virksom for å få Munkeliv kloster overført til seg, og dertil måtte man ha pavens godkjennelse. Det var i skismaets tid, da tre paver samtidig gjorde krav på paveverdigheten. De nordiske kirker stod under den ovennevnte pave; han ble avsatt 1415 på kirkemøtet i Konstanz, og kirkemøtet overtok ledelsen av kirken. Det trakk ut med avgjørelsen av Munkelivs skjebne, især fordi avståelsen til Birgittinerordenen vakte sterk motstand i Bergen. Først i 1426 oppnådde man pavens godkjenning av overdragelsen av klosteret til denne orden. (N.H.T. 4 R. 2 B. s. 50 f.)

Dette Closter med sine Kircker haffver staaet fra desen Opbyg-Hvitf: 860. Hofn: Zellerus Herl: Lar: gelse indtil Aar / 1198. Da er det opbrænt af Bisp Niels af Opslo,Bisp Niels af Opslo] biskop Nicolaus Arnesson. Baglerne satte Bergen i brann natten til 10. aug. 1198, fordi de mente byfolket støttet kong Sverre. Denne hendelse er skildret i Sverres saga kap. 149 og 150. som førde Krig mod Kong Sverrie for Sagefald i Christen Retten,førde Krig mod Kong Sverrie for Sagefald i Christen Retten] striden mellom kong Sverre og biskop Nicolaus hadde nok også andre grunner enn tvist om fordeling av betalte straffebøter etter Kristenrettens bestemmelser. Brudd på disse ble i visse tilfeller straffet med bot; bøter inntil 3 mark tilfalt biskopen, større bøter skulle deles mellom kongen og biskopen (jfr. Gulatingslovi ved Knut Robber stad s. 271). oc der Kong Sverie hafde i dette Closter indsluttet Munckerne, oc ved sine Karle, som vaare iførde i Munckernis Klæder, saa nær hafdeInc: Aut. paa Rijm Nor: Krøn: fanget Bispen aff Opslo, bleff hand vræd paa Closteret, oc lod sætte Jld paa det.L. 13–18: 1198. – det/C, mglr. i B^1-2. / 1455, da er det første gangførste gang/atter igicn C. afbrænt ved de Contoriske paa Bryggen, som did hen forfuldte LænsHerren Oluff Nielssensom did hen forfuldte LænsHerren Oluff Nielssen] O.N. hadde søkt tilflukt i klosterkirkens tårn; da tyskerne tente opp ild omkring bygningen, ble han nødt til å gå ned og overgi seg. Etterat han hadde fått tid til å skrifte, ble han nådeløst hugget ned. Hanseatene ble pålagt av paven å bygge klosteret opp igjen som straff for drapet på biskop Torleiv Olavsson. Ridder aff Tagle,Tagle/Talge B¹. oc der de iche strax funde hannem, sætte Jld paa Closteret. Læs her om i [Første Part]Første Part/OK’s tilf. den 4 Bogs 13. Cap. Side 38 oc i det 9 Cap.Første Part den 4 Bogs 13. Cap og 9. Cap] henvisningene gjelder Edv. Edvardsen: Bergens Beskrivelse I s. 416 og 395. p. 444Læs etc./mglr. i Bl; B² Læs herom i det, rettet til den og supplert som teksten, sål. B² d; Læs herom i det 9 Capitel om de Contoriske. L. 4. C. 9./C. Side 37

Siden er det reparerit igien, oc været i Floer indtil Aar 1534, daM: Absolon. Thore RuthThore Ruth] Tord Ro(e)d: en jysk lavadelsmann som i 1520-årene først tjente erkebiskop Olav Engelbrektsson og senere Vincents Lunge. Han kom deretter i tjeneste hos Eske Bille, som han i 1537 etterfulgte som høvedsmann på Bergenhus. (N.R.R. I s. 53.) I 1542 hadde han Tronheims len og var høvedsmann på Steinviksholm. (N.R.R. I s. 64.) Tre år senere drog han til Danmark og er trolig død kort tid etter. oc Stj BaggeStj Bagge] Stig Bagge var opphavelig fra Kvinesdal, 1529 finner vi ham som betrodd tjener hos Henrik Krummedike; i begynnelsen av 1530 er han Frederik I’s sendebud i viktig ærend, og 1534 gjør han tjeneste hos Eske Bille på Bergenhus. S.B. var en av de f» norskfødte i denne tid som fikk betrodde stillinger; 1536–41 hadde han befalingen over Lister len. På krigstog til Nederland 1541 ble han fanget og henrettet. I juni 1534 overgav Eske Bille under sitt fravær ianledning det planlagte kongevalg kommandoen på Bergenhus til Tord Roed og Stig Bagge. Tord Roed sendte i februar sin kollega til Christian III med beskjed om at der var fare for at festningen ville bli angrepet av krigsfolk utsendt av erkebiskopen under ledelse av Christoffer Trondsson (Rustung) (K. s. 73.). vaare Høffdinger paa Bergenhuus; da er det andenanden/tredie C. Gang slet ødelagt.1534 – – da er det anden Gang slet ødelagt] ganske, helt ødelagt. Munkeliv kloster ble brent i mars 1536 av Tord Roed da det gjaldt for høvedsmannen å hindre at dette strategisk viktige sted i tilfelle av angrep på Bergenhus falt i hendene på fienden. Thi der Bisp OleOle/Oluf C. den sidste Papistiske Bisp vaar død, oc Ærlig oc Welb: Mand Mester Gieble Pedersen vaar Electus vdj hans Stæd,Mester Gieble Pedersen vaar Electus vdj hans Stæd] G.P. ble valgt av Domkapitlet til biskop i begynnelsen av 1536, og tok da klosteret i bruk som sin bispebolig. 1537 fikk han Munkelivs jordegods i forlening; det var blitt tillagt bispestolen i 1531. oc boede eller sad vdj forbemelte Closter, oc Ærckebispen aff Trundheim,Trundheim/Trundhiem B¹, B² a, Trundhiemb C. som ocsaa heed Oluf, haffde sæt sig op imod Konning Frederick,Frederick/Friderick B¹. oc hans Søn Konning Christian, oc nu hafde vdsent sin Tienere Christopher TrundtzenChristopher Trundtzen] Christoffer Trondssøn (Rustung) drev sin virksomhet i denne tid som sjørøver langs Nordsjøkysten. Han stod på erkebispens side og var hans håndgangne mann i kampen mot Vincents Lunge og fru Inger til Austråt. Ved denne anledning hadde han fått det verv å sikre seg Bergenhus festning og fordrive Eske Billes folk som stod på Christian Ufs side. med nogle SkyttebaaderSkyttebaader] skyttebaad eller skjærbåt (skytte ɔ: skyts) var et lite, bevæpnet fartøy som hadde avløst det gamle ledingsskip. En beskrivelse av en skyttebåt fra Bergen omkr. 1600 (O. Solberg: Finnmark omkring 1700 III s. 60 og 62) oppgir at den hadde mast som kunne legges ned og 10–11 par årer. Bevæpningen bestod av tre jernfalkonetter og 2 «steenstycker» foruten håndvåpen. hid til Bergen, at indtage den: Da befryctede Thore Ruth sig, oc meente at M: Gieble skulle opgifvet Closteret for hannem. Begierede derfor aff M: Gieble, atat/mglr. C. hand ville tilstæde hannemSide 552 i ms. at forskicke nogle Svenne eller Soldater, som skulle holde Wact i Closteret, oppe vdj Taarnet.

Hvilcket hand hannem tilstædde, oc ventede sig ingen Skade effter hans Løffte oc Tilsagn; Jmidlertid lod han wed sine Tienere ophidtze nogle Tynder i Taarnet, ligesom der skulle være Øll vdj dennem; Men det vaar TæreTære] tjære.Tære/B², Tiære B¹, B² a, C. oc Krud, hvilcket hand lagde med Weed omkring Taget, oc satte saa Jld der paa.

Der Closteret vaar saaledis affbrænt, ville M: Gieble haffve igien ladet opbygge Closteret; Thi Træwærcket vaar alleeniste brænt aff, oc Muuren skadde intet; Mens der hand betænckte ved sig, at det maa skee en anden Tid schulle være samme Skebne undergiffven, om Feyde begyntis, thi lod hand det bliffve, oc forflyttede det offverblefne Træværck, som stod paa nederenedere/nedre C, Nordere B² ad. Side mod Haasteen,Haasteen] (gno. Hasteinar) nuv. Damsgård på Laksevåg ved Bergen. Damsgård har sitt navn etter rådmann Dam Tønnessen, som tok borgerskap i Bergen 1586, og var eier av gården. Navnet ble først brukt lenge etter mag. Absalons tid. Det var altså vestsiden av klosteret mot Puddefjorden som var best bevart etter brannen. det er Dams Gaard; til Graabrøderis Closter,Graabrøderis Closter] Fransiskanerklosteret i Vågsbotn. som nu er Bispens Residentz, oc sættede det forist paa Muuren, oc siden boede der; Mens den igienstaaende Muur forskaffede Thore Ruth Bønder til, som med Jærnstænger den nedbrøde, saa at det siden aldrig meere bleff bygt.

Deler av den er bevart og utgitt i 1674. Talen gir oss verdifulle opplysninger om biskopens liv. I Bergen var det et konfliktfylt forhold mellom borgerskapet og prestene. Til slutt lyktes det Absalons motstandere å anklage hans kone, Anne Pedersdotter, for hekseri. Den første gangen ble hun frikjent. 15 år senere ble hun anklaget for å ha kastet sykdom på Geble Pederssøn for at Absalon skulle kunne bli biskop. Denne gang ble hun dømt til døden, og det innledet hekseprosessene for alvor i Norge.

Les Kristens Valkners forord og Oluf Kolsruds innledning.

Om Absalon Pederssøn Beyer

Presten og historikeren Absalon Pederssøn Beyer fikk stor betydning etter at reformasjonen ble innført i 1536. Han var var en streng mann som svingte pisken over alle former for dårlig moral i Bergen. I 1552 giftet han seg med Anne Pedersdotter, som i 1590 ble dømt for trolldom og brent som heks på bålet.

Les mer..