Blant de utrykte arbeider Oluf Kolsrud etterlot seg ved sin død (1945), var også Absalon Pederssøns «Oration om M. Geble», rekonstruert i den grad det var mulig på grunnlag av den utnyttelse Edvart Edvartzen har gjort av Orationen som kilde i sin «Bergens beskrivelse». Kolsruds manuskript forelå ferdig, bare renskrivning manglet. Notater som han har gjort under arbeidet, er datert nov. 1939 og juni 1940.
Senere har Olav Brattegard utgitt en fullstendig utgave av «Bergens beskrivelse» på grunnlag av Edvartzens endelige manuskript, Ledreborgs samling nr. 109 folio. Kolsruds utgave av Orationen gir dog et langt bedre inntrykk av Absalon Pederssøns skrift enn det en får ved å lete avsnittene frem i Edvartzens store verk. Dertil kommer det at Kolsruds utgave bygger på en rekke manuskripter, først og fremst foruten det nevnte to tidligere, Universitetsbiblioteket i Bergen, ms. 53 qvarto, og Universitetsbiblioteket i Oslo, ms. 508 qvarto, som dels er skrevet av Edvartzen selv, dels avskrevet for ham og rettet av ham. I mangel av en tekstkritisk utgave av Edvartzens «Bergens beskrivelse» gir Kolsruds arbeid et interessant innblikk i forholdet mellom disse manuskriptene.
Jeg har funnet det nødvendig også å ta hensyn til fem manuskripter i danske biblioteker, som Kolsrud ikke har benyttet, særlig Arnamagnæanske samling, ms. 888 qvarto, som i visse avsnitt må ha den eldste tekstformen. Dette manuskriptet er benyttet av Ludvig Holberg, men av de senere utgivere synes det å ha vært helt upåaktet.
Det har vært mitt mål at Kolsruds utgave skal fremkomme mest mulig inntakt til tross for min utvidelse av arbeidet. Rekonstruksjonen av Orationens tekst er helt og holdent Kolsruds verk. Et par lesemåter er rettet, men dette er gjort rede for i notene. Jeg har således gitt avkall på å anvende teksten i det sist nevnte manuskript i noen avsnitt, selv om dette ellers ville være ønskelig. Derimot har det vært uunngåelig av hensyn til dette manuskript å omarbeide noteapparatet, som dels er forenklet, dels utvidet. I innledningen, karakteristikken av de manuskripter Kolsrud brukte og undersøkelsen av forholdet mellom disse, er Kolsruds etterlatte manuskript fulgt like til bevarelsen av hans ortografi.
Kristen Valkner.
Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Oration om Mester Geble ble skrevet i 1571 og er en minnetale over biskop Geble Pederssøn, Norges første protestantiske biskop og Absalons fosterfar.
Deler av den er bevart og utgitt i 1674. Talen gir oss verdifulle opplysninger om biskopens liv. I Bergen var det et konfliktfylt forhold mellom borgerskapet og prestene. Til slutt lyktes det Absalons motstandere å anklage hans kone, Anne Pedersdotter, for hekseri. Den første gangen ble hun frikjent. 15 år senere ble hun anklaget for å ha kastet sykdom på Geble Pederssøn for at Absalon skulle kunne bli biskop. Denne gang ble hun dømt til døden, og det innledet hekseprosessene for alvor i Norge.
Les Kristens Valkners forord og Oluf Kolsruds innledning.
Presten og historikeren Absalon Pederssøn Beyer fikk stor betydning etter at reformasjonen ble innført i 1536. Han var var en streng mann som svingte pisken over alle former for dårlig moral i Bergen. I 1552 giftet han seg med Anne Pedersdotter, som i 1590 ble dømt for trolldom og brent som heks på bålet.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
