68En hær på marsj? Javel, vi er en hær –
men ofte synker våre faners brand.
Vi går og stirrer tomt på det som er
og aner ingenting bak synets rand.
Ja våre øine slukner mot det grå
i disse gater hvor vi har vår leir,
og ingen unge drømmer stormer på
som hungrer, så de hyler, efter seir!
Hvor ofte led vi ikke nederlag
og tapte endog bitterhetens tross!
Slik gikk vi trette mot det næste slag:
det er det samme hvad der skjer med oss.
Vi så en fører vifte med et flagg,
det hvite flagg, den feige bøn om fred,
vi hadde ikke røde jern, men slagg
i våre sinn – og slo ham ikke ned.
69I slike tider er det godt at en
kan bære nederlaget som en mann
og stå med hevet hode, rak og ren,
og trossig peke mot det drømte land:
en mann i lenker, men med hjernen fri
og gyllent hovmod i det brune blikk –
en mann som sier det han ønsker si
på tross av trussler, hugg og slag og stikk.
Boken er utgitt av OsloMet
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Samlingen På gjensyn kom ut i 1926 og inneholder hele 37 dikt, deriblant noen av Rudolf Nilsens mest kjente dikt: «Nr. 13» og «Revolusjonens røst».
Bortsett fra innledningsdiktet er diktene delt inn i to hovedbolker. I den første delen, «Nr. 13», dreier diktene seg om bymiljø, bygårdsliv og arbeiderliv i hovedstaden. I den andre delen, «Morgenland», ser Nilsen ut over landegrensen og beskriver folkeliv i blant annet København, Hamburg og Moskva. Men alle diktene handler til en viss grad om klassespørsmål og revolusjon, og er preget av at Nilsen så diktningen som en politisk handling.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1926 (nb.no)
Rudolf Nilsen har en enestående posisjon i norsk lyrikk. Mange av hans kampdikt for arbeiderbevegelsen er tonesatt og noen fungerer som kampsanger blant unge radikale den dag i dag. Han skrev også «bydikt», små kjærlighetserklæringer til byen (spesielt østkanten i Oslo), bymenneskene og bylivet.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
