Materielle og typografiske kommentarer til Peder Rafns visebok

Chiara Palandri

Teknisk beskrivelse	Mål:	ca. 160 x 95 x 90 mm
	Bokformat:	oktav
	Bokbind:	samtidig helt pergament bind. Tekstblokken er heftet på 3 doble bind festet til trepermene
	Tekstblokk:	106 legg og 1 løst blad (523 blad = 1046 sider)

Den har tydeligvis vært i flittig bruk, men størstedelen av trykkene er allikevel vel bevart; bindet (hel pergament med trepermer) er meget medtatt, og klosset sydd igjen med store hyssingsting ved permer og rygg, men selve limingen i ryggen er uskadd (Tunold 1936c, 135).

Med en gang vi analyserer denne lille og kompakte boken, flittig brukt og meget medtatt, åpner det seg en kompleks verden full av informasjon og detaljer, unik for å forstå en visesamling fra 1600-tallet. Ikke bare får vi muligheten til å studere en rimelig, men original innbinding fra dette århundret; det fysiske studiet av Peder Rafns visebok fører også til en grundig gjennomgang av de ulike teknologiske og materielle aspektene ved utformingen og trykkingen av skillingstrykk: illustrasjoner og ornamenter (bruk og gjenbruk av treblokker eller motiver), papir (kvalitet, formater, vannmerker, opprinnelse), boktrykkerkunst og typografiske teknikker osv. Bokens utside eller «omslag» avslører trykkekunstens minste detaljer, og har gjort det mulig å relatere detaljene til hverandre, og identifisere nye forbindelser mellom trykkerne og materialet de brukte.

Boken består av trepermer dekket med pergament som virker sammentrukket og dehydrert, samt svertet, beiset og skadet. De 106 trykkene er heftet sammen på 3 doble bind festet til trepermene. Ryggen på bokbindet er løsnet fra bindingen, og er forsterket med 2 pergamentstrimler limt på innsiden av permene som er synlig under forsatsbladene (Fig. 1).

Senere er bindingen blitt grovreparert ved gjentatt bruk av tråder for å holde skinnet sammen. Det er spesielt synlig i ryggen og bakpermen, som sannsynligvis var i svært dårlig stand på reparasjonstidspunktet. Midt på permene er det to grovreparerte knuter i alungarvet skinn som går gjennom treplatene, og som ble brukt som lukkemekanisme. I tillegg har begge permene merker etter to andre hull, som sannsynligvis er rester etter de originale lukkemekanismene. Overgangen fra to, sannsynligvis skadede, lukkemekanismer til bare ett fremhever en utvikling hvor det å spare materialer hadde en viktig funksjon. Bruken av trepermer, det doble heftebindet og den doble lukkemekanismen hjelper oss å datere bindingen til den perioden boken ble til i. Til tross for sitt medtatte utseende, er den opprinnelige strukturen nesten intakt. Det er nettopp den som har bevart Peder Rafns visesamling for ettertiden.

Hvis vi åpner forpermen står vi foran det som kan defineres som selve tekst- eller bokblokken. Den består av heftingen til alle de individuelle trykkene. Papiret er grunnlaget for alt trykkearbeid, og det endelige resultatet avhenger i stor grad av kvaliteten på papiret. Det hvite papiret som ble produsert for trykking varierte både i kvalitet og størrelse. Trykkere valgte ofte billigere papirtyper i mindre format som svarte seg økonomisk når de trykte «billige» trykksaker. I PRV er papiret generelt av dårlig kvalitet bortsett fra noen få tilfeller. Det betyr at både valget av fibre i papirmassen og selve arkproduksjonen var raskere og mindre nøyaktig når man produserte billigere materiale. Resultatet er papirer med ujevne fibre, med tynnere og tykkere områder i det samme arket og dermed skjøre punkter (Fig. 2). Fiber av dårlig kvalitet har også over tid ført til gulning og risiko for rifter og tap av materiale. Ved siden av papirkvalitet, har dårlig trykksverte og raske og unøyaktige trykkeprosesser ført til generell nedbrytning.

Men la oss se nærmere på papiret i Peder Rafns visebok. Tekstene ble trykt på begge sider av et helt ark, eller på halvparten av det, for å danne en seksten siders eller åtte siders hefte. Ark-formatet varierer i denne perioden, men siden PRV har blitt beskåret etter hefting er det vanskelig å identifisere de opprinnelige målene nøyaktig. Ved å analysere ubeskårete eksemplarer av løse skillingstrykk fra 1700-tallet i Nasjonalbiblioteket, er målene på hele arket ca. 330 x 400 mm i gjennomsnitt. Disse målene er generiske ettersom formatene varierer avhengig av periode og produksjonssted. Formatet til en bok eller et trykk måles etter antall ganger trykkarkene er brettet sammen. Trykkene i PRV er i oktav og derfor vet vi at hele arket ble brettet 3 ganger for å lage et legg på 4 doble blad (8 blad, 16 sider). Hadde arket vannmerke kan vi forvente å finne tegn til i det øvre hjørnet mot ryggen, selv om arket deretter ble trimmet. Undersøkelsen av vannmerkene i PRV er utfordrende, både på grunn av bokens tilstand og av den svært tette heftingen som gjør det vanskelig å gjennomlyse arket. Allikevel har vi fått enkelte resultater. Papirer av dårlig kvalitet, egnet for trykking av billige publikasjoner, ble ofte laget med papirformer uten vannmerke, selv om dette ikke alltid var regelen. I 16 av 106 skillingstrykk i PRV har vi oppdaget vannmerker. I de fleste tilfellene har det vært vanskelig å identifisere dem. I 8 av dem er motivet gjort delvis gjenkjennelig ved hjelp av digital rekonstruksjon av originalarket, basert på plassering og avstand til kjedelinjer.

Noen eksempler. Tre trykk har samme vannmerke selv om trykkerne er forskjellige: PRV 2 (Andreas Koch, 1629), PRV 30 (Salomon Sartor, udatert) og PRV 74 som, selv om teksten er på tysk, kunne vært trykket i København muligens av Georg Hantzsch (Nehlsen 2022, Q-8130). Vannmerket fremstiller et våpenskjold fylt av ulike motiver, inkludert en løve. Motivet er ennå ikke identifisert selv om enkelte aspekter tyder på et papir av tysk opprinnelse.

Vannmerket til PRV 38 er identifisert, og fremstiller et annet våpenskjold med bokstavene VH SH i en kartusj (Hertugdømmet Slesvig og Holsten). Det er mest sannsynlig av dansk opprinnelse (Danske vandmærker & papirmøller 1570–1695, n. 216) (Fig. 3). Motivet til andre vannmerker er delvis rekonstruert selv om vi ennå ikke har identifisert verken motiv eller opprinnelse.

Etter å ha studert innbinding, tekstblokk og papir, kan vi undersøke hvordan trykkene i Peder Rafns visebok ble trykt, og lete etter relasjoner mellom dem. Tekstene er ikke alltid trykt på alle sider, og tittelsiden verso og en eller flere av de siste sidene er ofte tomme. I enkelte tilfeller har disse tomme sidene blitt liggende (PRV 15, 20, 42, 59 og 67), mens de i andre tilfeller er har blitt revet ut og bare etterlatt enkelte synlige rester (PRV 3, 5, 16, 26, 53, 62, 63, 73 og 93). Fjerningen av de blanke sidene skjedde trolig etter at de ble heftet sammen; ellers ville det vært umulig å sy leggene. Fraværet av enkelte tittelblader (PRV 1, 27 og 73) skyldes antakeligvis at disse har løsnet etter «grov» fjerning av blanke ark.

Trykkene består av tre ulike typografiske skrifter i forskjellige størrelser: fraktur, schwabacher og antikva (også i kursiv). De ulike variantene finnes ikke i alle trykkene, men de kombineres ofte, og særlig på tittelsidene. I enkelte tilfeller blir nye tekstelementer markert med dekorative forbokstaver, ulik de typografiske skriftvariantene som brukes i resten av teksten.

Notene som er trykket på PRV 32 (Andreas Koch 1630), 50 (Georg Hantzsch 1629) og 63 (ifølge Davidsson trykt i København av Henrik Waldkirch i 1621. Davidsson 1962, 84–85, nr. 45) er også en del av trykkernes typografiske utstyr. Men hvordan ble disse notene trykket? Musikk krever noter trykt over notelinjer, og det var ikke like enkelt å trykke dem som resten av teksten. Å trykke notelinjer og noter i to omganger, først linjene og deretter notene (fra ca. 1470), var tidskrevende, og notene havnet ikke alltid på riktig sted. På 1500-tallet gikk trykkerne over til å bruke enkelte typer som kombinerte korte notelinjer inkludert selve noten (King 1971). En serie noter kunne trykkes i én omgang ved å kombinere de forskjellige typene med riktig notelengde på rett plass i notesystemet (Fig. 4). Det eldste bevarte danske eksemplet på noter trykt med individuelle typer finnes i Den danske Psalmebog trykt i København av Lorentz Benedicht i 1569 (Davidsson 1962, 22). Bruken av notetyper er tydelig i de 3 trykkene i PRV.

Illustrasjoner var ikke særlig vanlig i skillingstrykk trykt i København på 1600-tallet. Av de 81 dansk-norske trykkene fra Peder Rafns visebok, har kun 16 av dem tresnitt, 11 på tittelsiden og 5 i teksten. PRV 97 har to tresnitt (på tittelsiden og i slutten av teksten). Det kan se ut til at bruken av tresnitt på tittelsiden er vanligere i de tyske trykkene i denne perioden (Nehlsen 2022). På 10 av de 25 tyske trykkene i PRV finnes det et bilde. Vanligvis er illustrasjonene plassert på tittelsiden mellom tittel/forfatter/melodi og trykkeopplysningene nederst på siden. Tresnittene ble gjenbrukt igjen og igjen og sirkulerte blant trykkerne. Ofte ble de også kopiert for gjenbruk av flere. Illustrasjonene er derfor ofte av dårlig kvalitet på grunn av slitte trematriser. Treblokkenes alder og slitasje kan studeres i merkene de etterlot på de trykte bildene, som bortfalte deler (spesielt på den svarte rammen), skader eller treormhull. Disse endringene i et enkelt tresnitt brukt i en rekke ulike trykk over en lengre periode, kan av og til bidra til å datere trykkene. Enkelte av tresnittene i Peder Rafns visebok gjør det mulig for oss å rekonstruere kronologien til bruken av en og samme treblokk over en periode på nærmere hundre år. Tresnittene i PRV 30, Om den Yderste Dag (Salomon Sartor, udatert) og PRV 69, En Merckelig Vise (1624, uten trykkernavn), er identiske, selv om trykksverten ble påført annerledes. Hvis vi ser nærmere på dem, bekrefter enkelte elementer, som tapet av detaljer i rammen og spor etter treormhull, at det er den samme treblokken som er brukt (Fig. 5).

Det samme tresnittet, trykt fra samme treblokk med samme slitasje, finnes i bilder trykt i Danmark i hvert fall i perioden 1575–1686, både i bøker og andre viser (Om Dommedagen, en nyttelig Tractat, trykt av Lorentz Benedicht, København 1575, KB og Dominicale, þad er Gudspiøll og pistlar, trykt av Henrik Kruse, København 1686, KB). Vi har flere slike eksempler i Peder Rafns visebok, hvor vi kan lage en tidslinje for bruken av et bilde (PRV 39, 55, 67, 71). Dette forskningsfeltet er fortsatt åpent og alle aspekter ved bruk og gjenbruk av treblokker krever ytterligere undersøkelser, men det vil med stor sannsynlighet gi oss nye oppdagelser og ny kunnskap om dansk-norsk bokhistorie.

Illustrasjonsapparatet til trykkerne besto ikke bare av tresnitt, men også av et stort antall ornamenter som ble brukt til å dekorere trykkebladene: friser, vignetter, border, rammer og røskener. De videreførte de skriftlærdes tradisjoner med å markere slutten på en passasje eller et kapittel, fylle ut tomrom eller legge til dekorative elementer. Slike ornamenter har eksistert siden oppfinnelsen av trykkekunsten på 1400-tallet. Trykkernes ornamenter kunne lages fra håndskårne treblokker eller fra støpte metallblokker, men kunne også være sammensatt av små støpte dekorative typografiske elementer, kalt røsken (på fransk og engelsk fleuron). Røskener kunne brukes enten individuelt eller kombinert for å danne rammer i forskjellige størrelser og/eller kombineres i forskjellige motiver. Trykkernes ornamenter er en underutnyttet ressurs innenfor kunsthistorien, den grafiske designhistorien og bokhistorien. I tillegg kan de gi verdifulle bibliografiske data og bidra til å identifisereukjente trykkere eller trykkeår (Fig. 6).

I Peder Rafns visebok er ornamentene svært hyppige, og vitner om en utbredt stil og bruk. De ulike typene ornamenter og røskener, og de ulike metodene for å skille mellom støpte og håndskårne blokker, er beskrevet i det kritiske kommentarapparatet.

Selvfølgelig er ikke denne introduksjonen uttømmende. Men den gir en rask overordnet beskrivelse av en materiell metode for å analysere skillingstrykk fra det 16. og 17. århundre. For detaljer anbefaler vi å lese kommentarene til hvert enkelt trykk. Selv om det fortsatt gjenstår mye arbeid, er vi sikre på at den tekstkritiske utgaven av Peder Rafns visebok bidrar med nye tolkninger og hypoteser angående disse unike trykkene, og vi håper å kunne presentere videre, og mer detaljert forskning på dette fascinerende materialet i fremtiden. Én ting er i hvert fall sikkert: Et materielt forskningsperspektiv på dansk-norske skillingstrykk utvider og utvikler vår kunnskap om dansk-norsk bokhistorie. Ikke minst bidrar den til å sikre den fortsatte formidlingen og bevaringen av et materiale fra en av de mest spennende periodene i dansk-norsk trykkekunst.

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.