Peder Rafns visebok

Forrige Neste

41. Enn Ny Vise Om den Yderste Dommedag

København, Mads Vingaard 1583. Trykket er sammensatt av 2 blad (1 dobbelt blad, dvs. 4 sider). Fordi det mangler et dobbelt blad i midten, er arksignaturen ikke synlig. Teksten er trykt på alle synlige sider. 5 varianter av typografisk skrift, med ulik font og størrelse: 4 i fraktur og 1 i antikva. Papiret er riflet, håndlaget og noen deler av et uidentifisert vannmerke er synlig i øvre venstre hjørne. Trykkets tilstand er veldig dårlig, pga. papirets lave kvalitet og håndteringen over tid. Det er en lang rift på det første bladet. På tittelbladet er det et tresnitt (Dommedag) omkranset av en ramme laget av gjentatte geometriske motiv. Tresnittets mål er ca. 45 x 43 mm (h x b), uten ramme. Til den første bokstaven i teksten ble det brukt en dekorert initial, ulik de typografisk skriftvarianter som brukes i resten av trykket. En identisk initial finnes i PRV 62, trykt av Georg Hantzsch.

Enn Ny Vise/
Om den Yderste Dommedag/ som er en aluerlig formaning oc paamindelse til alle Menniske/ At mand skal effter Christi befalning oc raad/ tage sig vare for Synden/ oc vandre it Gudeligt leffnet/ Saare nyttig i denne sidste tid.


Prentet i Kiøbenhaffn/ Aff
Matz Vingaard.Matz Vinggard] Mads Vingaard (d. ca. 1600) opprettet et boktrykkeri i København i begynnelsen av 1560-årene. Over 250 til dels omfangsrike trykk er bevart fra hans presse. Han trykte populære bønne- og oppbyggelsesbøker, folkebøker, almanakker, likprekener og en mengde viser og flyveblad. Vingaard var fast ansatt som universitetsboktrykker i en periode og hadde flere danske vitenskapsmenn som sine private kunder, bl.a. Anders Sørensen Vedel. Hans hovedverk er Fredrik IIs Bibel i 1589, det største arbeidet som inntil da var utført av noen dansk boktrykker. Boktrykker Salomon Sartor overtok hans materiell (DBL). Oppgitt på 1 visetrykk (1583) i PRV.
1583.


1.
I Jesu Naffn forkynde wi/I Jesu Naffn forkynde wi/] Visa er uten melodiangivelse, men førstelinjen kan minne om førstelinjen i salmen «I Jesu navn begynde vi», som er en oversettelse av Martin Luthers «Inn Jhesus namen heben wir an» fra Etlich Cristlich lider og Eyn Enchiridion, som begge ble utgitt i 1524. Ifølge Niels Schiørring kan visa synges på melodien til «I Jesu navn begynde vi» slik den var notert i Hans Tausens salmebok En ny Psalme Bog utgitt av Georg Richolf i Lübeck 1556, dersom man gjentar melodien et par steder (Schiørring 1950, 1:75). Rim og metrum i diktet har imidlertid større likheter med andre salmer, som for eksempel «Den signede dag er os beteed», som stammer fra den latinske julesangen «Dies est lætitiæ» kjent fra bøhmiske og nederlandske håndskrifter fra senmiddelalderen. Denne melodien ble opptatt i Joseph Klugs salmebøker med den tyske oversettelsen «Der Tag der ist so freudenreich».
Den rette vey at vandre/
Oc om de tegn som daglig skeer
Vor dødelige synder at angre/
Den yderste dag er nu forhaand/
Huer bede Gud aff hiertens grund/
At hand maa Salig bliffue:
O HERre vær oss naadig oc blid/
At wi icke bortkastis til euig tid/
Bønhør oss O kiere Jesu.


2.
De Tegn som nu for Dommen skeer/
Christus oss dennem før spaade/
For sine Discipler oc Børn saa kier/
At kunde vndfly den vaade/
For Dommedag skeer it ynckelig mord/
Som skal offuerspredis den gantske Jord/
All Siels føde bortryckis:
O HERre vær oss naadig oc blid/
At wi icke borkastis til euig tid/
Bønhør oss O kiere Jesu.


3.
Der vil opstaa mod Christi nafn/
Mange som skulle foruende/
Den Christelig Kircke met Siels gaffn/
Som Sathan skal vdsende/
Met falske Lærdom oc Jertegen list/
Siger dennem at være den Herre Christ/
Huilcken ‹…›‹…›] Dessverre er store deler av det unike visetrykket «Enn Ny Vise/ Om den Yderste Dommedag» fra 1583 gått tapt. Etter at tredjestrofen avbrytes etter sjette verslinje, dvs. en linje før omkvedet, fortsetter trykket med strofe 16. Teksten finnes ikke noe annet sted.


16.
Jmod som Christi Dom skal staa/
Oc Verden skal haffue at ende/
Soel oc Maane skul da forgaa/
Deris skin de icke mere vdsende/
Oc wi dem ey mere skulle see/
Men mørck oc molm skal huer betee/
Som Verden skal foruendis:
O Herre vær oss naadig oc blid/ etc.


17.
Saa ringe som Jesus til Jorden kom/
For vor skyld at ville lide/
Saa ypperlig skal komme met streng dom
En Kong/ saa det huer skal vide/
Bassuner/ TrometerTrometer] trompeter skulle lyde fast/
Staar op i Døde oc kommer met hast/
For Guds Dom i alle skulle møde:
O Herre vær oss naadig oc blid/ etc.


18.
Guds Engle skulle da forsamle Guds folck/
Oc dennem til Dommeren sende/
Saa gladelig komme de som en Taalck/
De dennem til Christum vende/
Dieffuelene samle de onde ocsaa/
Met grædendis røst de monnemonne] rettet fra monnne fremgaa/
Forskreckis saa mangelunde:mangelunde] rettet fra mangelude
O Herre vær oss naadig oc blid/
At wi icke bortkastis til euig tid/
Bønhør oss O kiere Jesu.


19.
De skulle sig vene oc ynske foruist/
O kunde det mueligt være/
At Gud vilde skicke it Bierg met list/
Saa stor som Verden mon være/
Oc lade en Ful der til flue kort/
Jt Sands korn daglig at føre bort/
Da maatte wi en gang leskelsse haabis:
O Herre vær oss naadig oc blid/ etc.


20.
De aldrig da den glæde monne faa/
Men i euig Pine regære/
De skulle forbande den dag ocsaa/
Paa huilcken de føder mon være/
Men stedse at pinis i Dieffuelsens snare/
Oc de skulle græde der blodige taare/
Guds naade de aldrig skulle nyde:
O Herre vær oss naadig oc blid/ etc.


21.
Wi ville nu fly til Jesum Christ/
Lader denne Vise haffue at ende/
Tro hannem at være vor Salighed vist/
Oc oss sin naade sende/
O naadige Gud som oss haffuer skabt/
Vnd oss din hellig Aands naade oc krafft/
Saa gladelig siunger wi Amen:
O HERre vær oss naadig oc blid/
At wi icke bortkastis til euig tid/
Bønhør oss O kiere Jesu.

FINIS.

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Peder Rafns visebok

Peder Rafns visebok har lenge vært en av Nasjonalbibliotekets best bevarte hemmeligheter. Den er intet mindre enn Nordens største enkeltsamling av visetrykk fra 1500- og 1600-tallet, opprinnelig utgitt i Danmark-Norge og Tyskland mellom 1583 og 1634. Samlingen er et massivt bidrag til en kildefattig tid.

Denne tekstkritiske versjonen av Peder Rafns visebok åpner tilgangen til dette unike materialet for forskere og andre interesserte, og belyser den i et bredt tverrfaglig perspektiv. Transkripsjonen av tekster og melodier følger moderne edisjonsfilologiske standarder, og fragmenterte tekster er – så langt det er mulig – restituert etter andre eksisterende kilder. Utgaven er utstyrt med kommentarer til trykkenes materialitet, omtalte personer, illustrasjoner, melodier og bibelreferanser, med ordforklaringer, samt faglige innledninger.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.