Mellom 1831 og 1871 produserte Georg Prahl i Bergen en rekke kart og skoleatlaser som holdt høy teknisk og kunstnerisk kvalitet, var mye brukt på Vestlandet, og spente over en bred variasjon av temaer. Likevel er de kun sporadisk nevnt i norsk karthistorie. Det kan skyldes at de hadde et lokalt nedslagsfelt, delvis fordi de utkom i mindre opplag og er bevart i færre eksemplarer enn kartproduksjonen i hovedstaden, og at Prahls produksjon har vært uoversiktlig med mange usikre dateringer og utydelig historikk.
Prahls kart har i dag blitt sjeldne og etterspurte. Men nettopp på grunn av de nevnte problemene, har både biblioteker og auksjonshus hatt problemer med å datere og katalogisere dem tilstrekkelig. Denne oversikten er et forsøk på å avhjelpe dette.
Portrett av Georg Prahl i Immanuel Ross: Kaptein Georg Prahl.
En biografisk-kulturhistorisk Skisse, 1896, s [1].
Georg Carl Christian Wedel Prahl (1798–1883) var født i nærheten av Grimstad, gikk ut av kadettskolen i 1816,Krigsskoleutdannede offiserer 2012, 19. og slo seg ned i Bergen noe før 1825. Ved siden av militærkarrieren på Bergenhus festning solgte han prospekter, kart og andre trykk produsert av Norges to eneste litografer, Louis Fehr og Hans Winther i Christiania. Han må ha sett potensialet i denne nye trykketeknikken, for i 1826–1827 dro han til Hamburg og lærte seg faget selv.Hartvedt 2009, 315.
Prahl ble med dette Norges tredje litograf,Nilsen 1962, 65–67. den første utenfor Christiania og den første født i Norge. De neste tiårene produserte han, ved siden av millitærkarrieren, en rekke forskjellige trykk: rekvisita som brevpapir, etiketter og skjemaer; og kunstverk som prospekter, portretter, noter og barnebøker.Gjerstad 1995, 29. Mest kjent er han for sine to plansjeverk over norske folkedrakter – blant de første avbildningene av slike i det hele tatt – og sin store produksjon av atlaser og kart.
Norske Bondedragter. Forlagt af og trykt i Prahl’s lithographiske Anstalt i Bergen, 1848
Prahls Litografiske Officin hadde en hel stab av tegnere, hvor Prahl selv fungerte som litograf, redaktør og «kunsterisk leder». Flere av kartene er tegnet av premiérløytnant Johan Carsten Walter (1817–1908) og litografen Anders Madsen Askevold (f. 1842). Av alle prosjektene var det kartene Prahl var mest personlig involvert i, både som detaljorientert redaktør og til dels også selv som tegner.
Virksomheten flyttet til Torget 15 i Vågsbunnen i 1847, til gården Alver i Alversund i 1864, og ble nedlagt en gang på 1870-tallet. Prahl selv døde av lungebetennelse etter at han som 85-åring satte opp en ny flaggstang på gården i bar overkropp og sterk vind.
Prahls produksjon var relativt omfattende og tematisk bred. Spesielt er det tydelig at han var en dyktig kremmer, som hadde god kjennskap til markedets behov. Han var orientert om både tilbudet i hovedstaden og etterspørselen i Bergen og på Vestlandet, og hadde helt klart innsikt nok til å komme andre produsenter i forkjøpet på det lokale markedet. Ved å for eksempel produsere de svært populære grunnlovstrykkene lokalt, i stedet for å få dem sendt fra hovedstaden, har han trolig møtt etterspørselen godt. Det at en påbegynt portrettsamling over polske frihetshelter aldri ble fullført, tyder også på at han responderte raskt på manglende interesse der det viste seg å være tilfelle.
Annonse i Bergens Adressecontoirs Efterretninger 19. september 1827
Annonse i Aftenbladet 29. august 1856
Annonse i Morgenbladet 2. mai 1868
Prahl brukte både avisannonser og subskripsjonsinnbydelser aktivt for å nå kunder, og arbeidet systematisk med å tilpasse produktene til spesielle målgrupper: Allerede på 1840-tallet produserte han kopier av de offisielle sjøkartene, men med lokale fiskebanker tegnet inn. Målgruppen var lokale fiskere.Harsson & Aanrud 2016, 353. Også atlasene er allerede fra planleggingsstadiet rettet mot én bestemt storkunde, nemlig skoleverket. Stedsnavnene ble valgt ut for å korrespondere med de mest brukte geografibøkene i skolen, og dette er det gjort et tydelig poeng av i titlene: Prahl’s nyeste norske Skole Atlas med stadigt Hensyn udarbeidet til J. Geelmuyden’s, O. N. S. Platou’s, L. K. Daa’s og K. O. Knutzen’s Geographier, efter de nyeste og bedste karter i 22 farvetrykte og 2 sorte Blade fremstår nesten som en skreddersydd tittel overfor en pensumkomité. Taktikken må ha fungert, for den er gjentatt i flere senere utgaver av skoleatlasen.
Denne bevisstheten omkring markedsandeler førte også til konflikter med konkurrentene i Christiania. At karttegneren Carl Roosen, som hadde publisert et norgeskart i flere utgaver siden 1824, gikk usedvanlig hardt ut i media mot Prahls norgeskart fra 1836, tyder på at han følte seg truet.Morgenbladet, 17. februar 1837. GodtkjøpsatlasetGodtkjøpsatlas: egentlig et reklamebegrep brukt om et masseprodusert, rimelig atlas til bruk for privatpersoner fra allmuen eller for kjøp i store kvanta til skoler. fra 1862 kom ut i direkte konkurranse med Carl Schwenzen i Christianias godtkjøpsatlas fra samme tid,Schwenzen, Carl 1859. Godtkjøbs-Atlas efter Foranstaltning af Selskabet for Folkeoplysningens Fremme. Kristiania: Schwenzen. og utgivelsen ble fulgt av en hissig avisdebatt.
Også Prahls aller siste kart, Norden-kartet fra ca. 1871, er trolig produsert som en direkte respons på den økte etterspørselen etter skoleveggkart etter fastskoleloven av 1860. Det ble nå bygget skolestuer over hele landet, og utlyst en statlig anbudskonkurranse om storproduksjon av veggkart i storformat. Carl Schwenzen i Christiania vant anbudet, mens Prahl antagelig har prøvd å kapre markedsandeler blant skolekretsene på Vestlandet, kanskje ved å tilby kortere leveringstid og tettere kontakt med produsenten. Slik gir Prahls kartproduksjon et interessant bilde på at Norge i tidlig-industriell tid ennå ikke var ett konsolidert marked.
Prahls markedsorientering førte også til at han arbeidet innenfor en rekke sjangere: Topografiske kart, administrative kart, reguleringskart, historiske kart og dekorative kart.
Noen av eksemplarene har uklart trykk, som kan tyde på slitt trykkestein og at produksjonskapasiteten har vært relativt lav. Likevel er kartene visuelt sett preget av gjennomtenkte løsninger, trolig på grunn av Prahls lange erfaring med kunsttrykk og hans etter hvert erfarne stab. Prahl var også svært tidlig ute med å bruke fargelitografi, allerede i 1850, og han utnyttet godt mulighetene det ga for kontrastering og å øke lesbarheten i kartene. For eksempel er fjellene trykket i brunt i stedet for svart, og havene i helfarget blått i stedet for skravering. Dette var utypiske valg, som gjør stedsnavnene langt mer lesbare enn i andre atlaser fra samme periode.
Innholdsmessig var kartene også preget av presist arbeid. Prahl brukte omkring fire år på ett atlas, og kildene var anerkjente utenlandske atlaser og enkeltkart. Prahl oppsøkte også forskjellige kilder som dekket respektive områder i best mulig kvalitet. For eksempel lå tyske Heinrich KiepertKiepert, Heinrich 1860. Neuer Hand-Atlas über alle Teile der Erde. Berlin: Reimer. til grunn for flere av kartene over Europa, mens britiske kolonier var tegnet etter britiske kart, som var mer presise og oppdaterte på sitt område.
Kartene er generelt rimelig oppdaterte, for eksempel er USA-kartet som ble sendt ut i april 1862 oppdatert med egen farge på sørstatene som formelt gikk ut av unionen i november året før. Også kartet over Nord-Norge fra 1839 er oppdatert etter de nyeste sjøkartene som kom ett år tidligere. For sin tid er dette en relativt rask oppdatering, mange kartprodusenter på 1800-tallet kunne bruke flere år på å få inn nye detaljer.
Prahls kartproduksjon er, som nevnt, innfløkt og har vært vanskelig å katalogisere. Flere verk har nærmest likelydende titler, de fleste mangler utgivelsesår, og flere sekundærkilder har oppgitt konstruerte og selvmotsigende titler og år. William Ginsbergs store kart-bibliografi beklager at det ikke finnes noen god oversikt over Prahls produksjon.Ginsberg 2009, 196.
Forskjellige norske kartsamlinger inneholder totalt 16 kartblader og sju atlaser fra Prahls officin. Ved hjelp av Nasjonalbibliotekets katalog, samtidige avisannonser og Immanuel Ross’ biografi Kaptein Georg Prahl. En biografisk-kulturhistorisk Skisse fra 1896 er disse her identifisert og datert med rimelig sikkerhet.
Det må antas at Prahl har produsert enda flere kart som i dag er ukjente. Særlig enkeltkart produsert på oppdrag for forskjellige skrifter og bøker er vanskelige å få oversikt over, og ikke alltid signerte/krediterte. Det er likevel lov å håpe at kunnskapen om denne tidlige, og fremstående men likevel perifere, norske karttrykkeren kan bli mer komplett i fremtiden.
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Mellom 1831 og 1871 produserte Georg Prahl i Bergen en rekke kart og skoleatlaser som holdt høy teknisk og kunstnerisk kvalitet og spente over en bred variasjon av temaer. Likevel er de kun sporadisk nevnt i norsk karthistorie, og Prahls kart er i dag blitt sjeldne og etterspurte. Biblioteker og auksjonshus har hatt problemer med å datere og katalogisere dem tilstrekkelig. Denne oversikten er et forsøk på å rette opp det.
Med NB tema ønsker Nasjonalbiblioteket å gjøre tilgjengelig ulike emneinnganger til norsk kulturarv til glede for forskning og dokumentasjon og for den allment interesserte. Se alle utgivelser: www.nb.no/forskning/nb-tema/
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.