1. [Kart over Polen og Russland]

[1831]

Prahl hadde tydeligvis interesse for den polske novemberoppstanden mot Russland i 1830–1831. Han begynte på en portrettsamling av de viktigste frihetskjemperne, men på grunn av liten interesse ble den aldri utgitt. En oversikt over polske uniformer og et kart over krigsskueplassen ble derimot utgitt i 1831.Ross 1896, 34.

Ingen kjente eksemplarer.

2. Samling af Nation Flag og Vimpler

Udatert [1833], 65,5×50 cm., håndkolorert.

Prahls produksjon av flaggplansjer er uoversiktlig, og plansjene er udaterte. Denne er trolig utgitt i 1833, da det ble avertert for en plansje «forestillende en Samling af Nationalflag og Vimpler», sammen med flere andre kjente Prahl-trykk.Morgenbladet, 19. juni 1833. Ross nevner også at Prahl ga ut en flaggplansje i 1832–34.Ross 1896, 34. Prahl averterte også et «Flagkort med 108 forskjellige Flag og Vimpler» i 1833,Bergens Adressecontoirs Efterretninger, 6. april 1833. mens denne plansjen har 100 flagg.

Plansjen bygger i hovedsak på J. Hjorths plansje Samling af Nation-Flage og Vimpler (København, 1820).Kolsrud 1921, 237. Den har også et prospekt av Bergen, tekst og noter til «Norsk Flag-Sang», Bergens byvåpen og Norges riksvåpen, og flaggnavnene i adjektivform på norsk og engelsk.

Eksemplarer:
Nasjonalbiblioteket: Billedsamlingen, 3 eks.

3. En Samling af Nutidens Flag

Udatert, 55×45 cm., håndkolorert.

Denne plansjen viser 126 flagg, og er trolig trykket senere enn nr. 2 ettersom den fremstår som en utvidet utgave av denne.

Eksemplarer:
Nasjonalbiblioteket: Billedsamlingen, 2 eks.

4. [Kystkart efter det af Vibe, Aubert og Grove udgivne fra Stavanger til Biland]

Udatert [1834 eller 1840?].

Ifølge Ross skal Prahl ha trykket flere «kystkarter og søkarter over strækningen fra Stavanger til 10 mil nordenfor Bergen», altså til Askvoll i Sunnfjord.Ross 1896, 30. Disse var kopier av de offisielle sjøkartene utgitt av Carl Frederik Grove 1788–1802 («de groveske drafter»), men med noe annen arrondering samt avmerkede fiskegrunner. Målgruppen var lokale fiskere.

Bergen offentlige bibliotek, hvis eksemplarer i dag er tapt, daterer disse i sin katalog til 1834.Bibliotheca Bergensis, bind 1: Bergenstrykk før 1900 1926, 660–662. Prahl fikk tillatelse til disse utgivelsene fra Marinedepartementet i 1840,Harsson & Aanrud 2016, 134 og 353. men han kan selvsagt ha gitt ut flere opplag uten tillatelse. I 1842 fikk han avslag på en søknad om å gi ut hele serien. I dag er tre titler kjent, men kun to eksemplarer, se følgende innførsler. Kartet tilsvarer omtrent den vestre halvparten av Groves blad 5,Grove, Carl Frederik 1800. Speciel Kaart over en Deel af Den Norske Kyst fra Egefield paa Jedderen til Christiansand. København: Det Kgl. Søe-Kort-Archiv. fra Stavanger til gården Biland i Farsund. Kartet er nevnt i Norsk Forfatter-Lexikon (1896).Halvorsen 1896, 480.

Ingen kjente eksemplarer.

5. Speciel Kaart over Kysten fra Tananger til Østre og Westre Bagholmene der indbefatter noget af Syd-Ledet til Bergen samt Indløbet til Stavanger, eller fra 60°6’ til 58°50’ nordl. Brede tilligemed Antydning af de bekjendteste Fiskevær og Pladse hvor Vaarsildefisket gaaer til, efter de saakaldte Groveske Søekarter

Udatert [1834 eller 1840?], 67×51 cm.

Tilsvarer de sørligste ¾ av Groves blad 4,Grove, Carl Frederik 1798. Speciel Kaart over en Deel af Den Norske Kyst indbefattende noget af Nord Leedene, samt heele Syd Leedet til Bergen tilligemed Indløbet til Stavanger. København: Det Kgl. Søe-Kort-Archiv. fra Tananger til Bakholmene i Austevoll, med en modifisert versjon av tittelfeltet fra Groves blad 3.Grove, Carl Frederik 1795. Speciel Kaart over en Deel af Den Norske Kyst fra Stadtland og til Blomøe. København: Det Kgl. Søe-Kort-Archiv. Datering, se nr. 4.

Eksemplarer:
Universitetsmuseet, Bergen: By2275
(Bergen offentlige bibliotek har tidligere hatt et eksemplar, tapt siden 1949)

6. Speciel Kaart over Kysten fra Østre og Westre Bagholmene til Bruelandet der indbefatter noget af Sydleedet samt hele Nordleedet til Bergen, eller fra 60°6’ til 58°50’ norder br. tilligemed Antydning af de bekjendteste Fiskevær og Pladse hvor Vaarsildefisket gaaer til, efter de saakaldte Groveske Søekarter

Udatert [1834 eller 1840?], 75,4×56 cm.

Kartet tilsvarer omtrent den nordligste ¼ av Groves blad 3,Grove, Carl Frederik 1795. Speciel Kaart over en Deel af Den Norske Kyst fra Stadtland og til Blomøe. København: Det Kgl. Søe-Kort-Archiv. og den sørligste ½ av blad 3, til sammen strekningen fra Bakholmene i Austevoll til Bulandet i Askvoll. Datering, se nr. 4.

Eksemplarer:
Universitetsmuseet, Bergen: x10779
(Bergen offentlige bibliotek har tidligere hatt et eksemplar, tapt siden 1949)

7. Kart over den sydlige Deel af Kongeriget Norge udarb. til Platou’s Lære- og Haandbog i Geographien, fornemmelig efter den bekjendte Pontoppidanske Udgave samt de seneste udgivne bedste Karter

1836, tegnet av premierløytnant Johan Carsten Walter, 53×36,5 cm.

Kartet er en forenkling av Pontoppidans norgeskart fra 1785,Pontoppidan, Christian Jochum 1785. Det sydlige Norge efter Kongelig Allernaadigst Befalning ved Hielp af gode geografiske Korter og mathematiske Observationer sammendraget og aflagt under Bestyrelse af Hr. Conference-Raad I. Erichsen ved C. I. Pontoppidan Aar 1785. København. med korreksjoner og oppdateringer, spesielt på Vestlandet.Tillæg til Morgenbladet, nr. 317, 1836 Prahls kart inneholder ca. ¼ av stedsnavnene fra Pontoppidan, spesielt antallet og kategorier av gårdsnavn er redusert, noe flere anmeldere trakk frem som positivt. Utvalget av stedsnavn er gjort på grunnlag av geografilærer ved Oslo Katedralskole, Ludvig Stoud Platous geografilærebok, trolig 1834-utgaven.Platou, Ludvig Stoud 1834. Udtog af Geographien for Begyndere. 9. Oplag. Christiania: Hviid. I tillegg er isbreer og 29 større fjelltopper avmerket, disse er trolig hentet fra Jens Krafts topografiske beskrivelser som kom i en rekke bind på 1820- og 1830-tallet.Kraft, Jens 1820–1835. Topographisk-statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge. Kristiania: Grøndahl.

En av Prahls konkurrenter, kartograf Carl Roosen i Christiania, var svært kritisk til kartet og beskyldte det for både plagiat og at rutenettet var ren fantasi, i et åpenbart reklamestunt for sitt eget norgeskart som hadde kommet i flere utgaver siden 1824.Morgenbladet, 17. februar 1837.

Eksemplarer:
Nasjonalbiblioteket: Kart 130a, 3 eks.
(Kartet er også med i atlasene nr. 2 og 3.)

8. Kart over den nordlige Deel af Kongeriget Norge udarb. til Platou’s Lære og Haandbog i Geographien for endeel efter den Pontoppidanske Udg., men fornæmmelig efter de nyeste Kystopmaalinger

1839, tegnet av premierløytnant Johan Carsten Walter, 37×54 cm. Innfelt: kart over Christianiafjorden.

Kartet er en forenkling av Pontoppidans Nord-Norge-kart fra 1795,Pontoppidan, Christian Jochum 1795. Det sydlige Norge efter Kongelig Allernaadigst Befalning af de beste geografiske og mathematiske Efterretninger aflagt af C. I. Pontoppidan Aar 1795. København. delvis oppdatert etter sjøkartverkets oppmålinger på Helgelandskysten, Salten nord til Sandhornøya og Lofoten vest for Vestvågøy. De oppdaterte områdene er indikert med strektykkelse, noe som kan være vanskelig å se på de kolorerte eksemplarene. Prahl har brukt bladene «Haltenøe til Lekø» (1834), «Lekøe til Dønnæsøe» (1834), «Dønnæsøe til Fleina og Sandhornet» (1836) og vestlige blad av «Fleina og Sandhornet til Tranø» (1838). Deler av Troms- og Finnmarkskysten er tegnet mer «naturtro» enn hos Pontoppidan, men fremdeles feil – kilden er ukjent. Kartet gjentar også Pontoppidans feilaktige riksgrense mellom Tana og Pasvikelva, en grenselinje som ble fastsatt i 1823. Halvorsen nevner et «Kart over Norge» utgitt av Prahl i 1839,Halvorsen 1896, 480 dette er trolig en sammenmontering av dette og forrige kart.

Eksemplarer:
Nasjonalbiblioteket: Kart 130b., 3 eks.
Nasjonalbiblioteket: Ginsberg gaa0010000061
(Kartet er også med i atlasene nr. 2 og 3.)

9. Bergens Stift. Copie af Pontipidans [sic] Kart

Udatert [1830-tallet], 45×31 cm., håndkolorert.

Kartet er et svært forenklet utdrag av Bergens stift fra Pontoppidans norgeskart (1785),Pontoppidan, Christian Jochum 1785. Det sydlige Norge efter Kongelig Allernaadigst Befalning ved Hielp af gode geografiske Korter og mathematiske Observationer sammendraget og aflagt under Bestyrelse af Hr. Conference-Raad I. Erichsen ved C. I. Pontoppidan Aar 1785. København. med fokus på administrativ inndeling og oppdatert med postveier og skysstasjoner. Dateringen er usikker, men kartbildet viser flere skysstasjoner og poststeder som ble opprettet omkring 1820–30,Rekdal 1985 og Børseth 2000. og prestegjeldene før Fjell annekssogn ble eget prestegjeld i 1841.

Eksemplarer:
Nasjonalbiblioteket: Kart 5880.

10. Subscriptions Indbydelse til et Generalkart over Kongeriget Norge udgivet i samme eller noget større Maalestok end det Pontoppidanske

1. oktober 1841, 30×20,5 cm. Rubrikk for navneliste og et kartutsnitt av Den nordligste Deel af Hedemarkens Amt.

Innbydelse/prøvekart, hvor Prahl annonserer en ny og oppdatert versjon av Pontoppidans kart,Pontoppidan, Christian Jochum 1785. Det sydlige Norge efter Kongelig Allernaadigst Befalning ved Hielp af gode geografiske Korter og mathematiske Observationer sammendraget og aflagt under Bestyrelse af Hr. Conference-Raad I. Erichsen ved C. I. Pontoppidan Aar 1785. København. og venter detaljerte rettelser fra mer enn 350 lokalkjente embedsmenn i hele landet. Prøvekartet viser kirker, skysstasjoner, gårder, postveier, vassdrag og fjell, og lover en aldeles korrekt gjengivelse av hele kysten. Det var nok for ambisiøst, det ferdige kartet kom først i 1856 (se kart nr. 14), og fikk betydelig mindre målestokk og færre detaljer.

Eksemplarer:
Nasjonalbiblioteket: Kart 5882a.

11. Antikvarisk-historisk kart over Bergen og Omegn i det 11te 12te og 13de Aarhundre

1842, 38,5×28,5 cm. Utarbeidet av Andreas Hesselberg og tegnet av «J. J. F.».

Prahl trykte flere illustrasjoner til Bergens Museums tidsskrift Urda. De fleste var avbildninger av arkeologiske gjenstander eller små detaljkart over ruiner og utgravingsfelter på Vestlandet. Her var Prahl kun litograf, ikke redaktør eller kartograf. Det største kartet nevnes likevel: Et historisk kart (en da relativt ny tradisjon) over Bergen utarbeidet av oberstløytnant Andreas Hesselberg til sin artikkel «Bergens Bye og dens Omegn i Fortiden» i 1842-årgangen av Urda. Dette er, etter det jeg kjenner til, det første historiske bykartet laget i Norge, før Rasmus Haavin tegnet flere slike til 1899-utgaven av Snorres kongesagaer.

Eksemplarer:
Nasjonalbiblioteket: NAZ 8950
Universitetsmuseet, Bergen: by1069

12. Norge: Et historisk-geographisk og statistisk Erindringsblad

Udatert [1845],Ross 1896, 55. 23 73,5×54 cm.

Et ekstravagant trykk med et forenklet kart over stifts- og fogderiinndelingen omgitt av «geografiske og statistiske Bemærkninger» parafrasert fra Platou;Platou, Ludvig Stoud 1834. Udtog af Geographien for Begyndere. 9. Oplag. Christiania: Hviid. en pålimt fargegjengivelse av riksvåpenet og unionsflagget; en kort beskrivelse av landforsvaret, marinen og handelsstanden; en lengre patriotisk tekst om «Det gjenfødte Norge» av Mauritz C. Hansen;Ross 1896, 55–56. og korte biografier om hver konge fra Harald Hårfagre til Fredrik VI skrevet av August Theodor Brømel. Langs kanten en ramme med flere hendelser fra Norges historie og nasjonale symboler.

Komposisjonen minner om grunnlovs-trykkene som var populære i samme periode, og som Prahl også produserte. Produktet er i samme kategori: Dekorative, nasjonalromantiske trykk. I 1848 ble dette trykket omkranset med granbar som en del av 17. mai-utsmykningen på Trondheim rådstue.Den Frimodige, 25. mai 1848.

Eksemplarer:
Nasjonalbiblioteket: Kart 766
Nasjonalbiblioteket: Ginsberg gaa0010000059
Plakatsamlingen 1103591

13. [Reguleringsplan for Bergen, 1855]

Udatert, [juni 1855]. Utarbeidet av Frederik Stockfleth.

Etter brannen på Vågen i Bergen 30. mai 1855 tegnet arkitekt Frederik Stockfleth en reguleringsplan for brannområdet.Roald 2015, 52–55. Kartet ble litografert av Prahl, og utgitt som vedlegg til Bergens Stiftstidende 6. juni 1855. Forslaget ble for øvrig aldri realisert, byarkitekt Jacob Jersins forslag ble vedtatt.

Eksemplarer:
Bergen offentlige bibliotek: h Kart 2.

14. Kart over den sydlige og nordlige Deel af Kongeriget Norge udarbeidet til Brug for Skoler og privat Undervisning

Udatert [1856], 53×38 cm. Innfelt: Trondhjem, Bergen og Christianiafjorden.

Etter å ha gitt ut en versjon av Pontoppidans norgeskartPontoppidan, Christian Jochum 1785. Det sydlige Norge efter Kongelig Allernaadigst Befalning ved Hielp af gode geografiske Korter og mathematiske Observationer sammendraget og aflagt under Bestyrelse af Hr. Conference-Raad I. Erichsen ved C. I. Pontoppidan Aar 1785. København. med oppdateringer på Vestlandet (se kart 7), begynte Prahl å arbeide med en større revisjon av Pontoppidan.Pontoppidan, Christian Jochum 1785. Det sydlige Norge efter Kongelig Allernaadigst Befalning ved Hielp af gode geografiske Korter og mathematiske Observationer sammendraget og aflagt under Bestyrelse af Hr. Conference-Raad I. Erichsen ved C. I. Pontoppidan Aar 1785. København; og Pontoppidan, Christian Jochum 1795. Det sydlige Norge efter Kongelig Allernaadigst Befalning af de beste geografiske og mathematiske Efterretninger aflagt af C. I. Pontoppidan Aar 1795. København. Arbeidet kom til å ta 20 år, kartet ble ikke ferdig før høsten 1856.Aftenbladet, 29. august 1856. Prahl har etter hvert bygget på en mengde kilder, og det endelige produktet ble mer et originalt arbeide enn en oppdatering: Akershus stift er tegnet etter amtskartene; veier, skysstasjoner og postruter etter departementenes oversikter; topografiske detaljer fra Lorentz Klüwers nymålte kart over Trøndelag og visstnok fra 250 skissekart med korreksjoner innsendt fra lokalkjente embedsmenn i hvert stift.Morgenbladet, 24. november 1843.

Kartet ble likevel aldri et standardkart, det klarte ikke å utkonkurrere P. A. Munchs nye norgeskart fra 1849Munch, P. A. 1845 [eg. 1849]. Kart over det sydlige Norge efter de bedste forhaandenværende Kilder, fornemmelig de ved Norges topographiske og hydrographiske Opmaaling anstillede astronomiske og geodætiske Iagttagelser. Christiania: Cappelen. som ble toneangivende i lang tid og kom i en rekke nye utgaver.

Eksemplarer:
Nasjonalbiblioteket: Kart 765
Nasjonalbiblioteket: Kart 5882b, kolorert

15. Kart over Kongeriget Norge for Skoler og privat Undervisning

Udatert [1868],Morgenbladet, 2. mai 1868. 56×41 cm., fargelitografi. Tegnet av A. Askevold. Innfelt: Tromsø stift og Skandinavia.

Kartet er trykket på Alver, og tegnet av litografen Anders Madsen Askevold (f. 1842).Askevold 1980, 38. Tegnestilen er markant forskjellig fra Prahls tidligere kart, med bl.a. en mer bølgete kystkontur. Tegnestilen, samt arronderingen og fjellkonturene på det innfelte Skandinavia-kartet, har også mange likheter med kart nr. 16, som også er tegnet av Askevold.

Eksemplarer:
Nasjonalbiblioteket: Ginsberg gaa0010000058

16. Vægkart over Skandinavien – Norge, Sverige og Danmark samt Hertugdømmet Slesvig tilligemed Danmarks Bilande Island og Færøerne

Udatert [senest 1871Correspondenten, 8. september 1871.], 163×113 cm., 8 bl. Fargetrykk.

Dette store og fargerike kartet er Prahls siste arbeid, trykt på Alver da Prahl var over 70 år gammel. Det er tegnet av den samme Anders Madsen Askevold som tegnet kart nr. 15. Det store formatet kan tyde på at målgruppen var skoler: Etter fastskoleloven av 1860 oppsto en etterspørsel etter veggkart/rullekart i stort format. Prahls gamle konkurrent Carl Schwenzen i Christiania vant det offisielle anbudet fra departementet i 1860,Stortingsproposisjon nr. 65, 1863 og leverte et veggkart over Skandinavia i 1865. Arbeidet med dette kartet ble påbegynt i 1866, og Prahl har trolig forsøkt å ta en bit av markedet på Vestlandet for et slikt skolekart.Askevold 1980, 38.

Eksemplarer:
Nasjonalbiblioteket: Kart 1081

Om Kartbibliografi over Georg Carl Christian Wedel Prahl (1798–1883)

Mellom 1831 og 1871 produserte Georg Prahl i Bergen en rekke kart og skoleatlaser som holdt høy teknisk og kunstnerisk kvalitet og spente over en bred variasjon av temaer. Likevel er de kun sporadisk nevnt i norsk karthistorie, og Prahls kart er i dag blitt sjeldne og etterspurte. Biblioteker og auksjonshus har hatt problemer med å datere og katalogisere dem tilstrekkelig. Denne oversikten er et forsøk på å rette opp det.

Følg Bokselskap i sosiale medier

Instagram      Facebook
Bluesky          X