«Deres ansigt er gult som voks idag», sa frøken Stenberg, da hun om morgenen kom ind til Else. «Men nu må der snart ske forandring.» Reservelægen så jo, hvor syg De var inat.»
Dagen gik. Else lå stille hen. Til spørgsmålet, om hun vilde stå op lidt, havde hun rystet hodet. Hun gav sig over. Lod sig stille glide ned på bunden af brønden med de grønskede vægge. Det var unyttigt at kjæmpe. Overmagten var for stor.
Så med ét stod Hieronimus i cellen. Else så ham som gjennem et slør, men opfanged dog at hans mine var mild.
«Nu bliver der gjort et værelse istand til Dem,» sa han.
«Å lad mig bare ligge her», svarte Else forhærdet og trak på de sitrende øjenbryn. «Jo mere, jo bedre.»
«Jo mere, jo bedre?» – det kom stakåndet fort gjennem Hieronimus’ tynde, gråhvide tænder, og som aftenen iforvejen letted han sig på tæerne, 134og satte hælene fast tilbage. «Ja, det er også min mening, at De har godt af at blive her!» I næste nu var han forsvundet.
Boken er utgitt av bokselskap.no
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
I 1895 søkte Amalie Skram psykiatrisk hjelp og ble innlagt på Kommunehospitalet i København. Der kom hun i konflikt med overlege Knud Pontoppidan på grunn av de autoritære behandlingsmåtene ved sykehuset. Senere var hun en tid innlagt på Sanct Hans Hospital i Roskilde.
Etter sykehusoppholdene skrev hun romanene Professor Hieronimus og På Sct. Jørgen, basert på egne erfaringer. Hovedpersonen i romanene er kunsteren Else Kant, som feilaktig blir definert som «gal». I møtet med den autoritære overlege og professor Hieronimus må hun kjempe for å bevare sin identitet og selvfølelse.
Romanene er først og fremst en kritikk av legers misbruk av makt og autoritet. Men de kan også leses som et oppgjør med den naturalistiske diktningen, som kom til kort overfor fremstillinger av psykiske lidelser. Bøkene skapte en voldsom debatt i samtiden.
Amalie Skram har en fremtredende plass i norsk litteraturhistorie som en av de store naturalistene på slutten av 1800-tallet. Hun skildret fattigdommens og kjærlighetens kår, og ønsket, i likhet med mange av forfatterne i samtiden, å sette søkelyset på samfunnsproblemer. Men hun gikk et skritt lenger enn de fleste. Ikke bare var hun opptatt av det følelsesmessige kjærlighetsforholdet mellom kvinne og mann, men også av erotikken.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
