Riddarballadar 1

Norske mellomalderballadar

Forrige Neste

TSB D 45 Lovmann og Tor


Innleiing

Eit ungt par har gjort festarmålsavtale. Festarmannen skal på ei lang reise og spør festarmøya si kor lenge ho vil vente på han. I åtte år og kanskje ni, lyder svaret. Men når fristen er ute, har ikkje festarmannen kome attende, og brørne til festarmøya tvingar henne til å gifte seg med den rike Tor, som eig både gull og jord. Bryllaupet går sin gang, men dei får ikkje brura til sengs, slik den mellomalderlege skikken med sengeleiing hadde som føresetnad. Brura vart då leidd til soverommet med tende lys, og så vart brudgomen førd til henne på same måte. Tredje bryllaupsdagen vil dei tvinge henne, men frå høgeloftsbrua får ho auga på skipet med festarmannen om bord. Ein av brørne dreg ned til stranda, og på brorens hest sprengrir festarmannen til bryllaupsgarden, akkurat i tide til å vinne brura attende.

Det finst kring tjue tekstvariantar av denne balladen. Dei fleste tekstoppskriftene er frå Telemark, men Agder-fylka, Hordaland og Valdres er også representert. Ei av dei beste formene skreiv Sophus Bugge opp etter Tone Olsdotter Vistadbakken (1786–1868) frå Eidsborg. Bugge besøkte henne i 1857, 1863 og 1868. Tone Olsdotter, som høyrde til den kjende Ståleætta, kunne meir enn tjue balladar. Bugge brukte tre av tekstane hennar i Gamle norske Folkeviser (Jonsson & Solberg 2011: 409–411). Vi har fleire melodioppskrifter av «Lovmann og Tor». Lindeman skreiv bl.a. opp fire melodiar i perioden 1848–1860, frå ulike kantar av landet (Ressem 2014: 13–24).

Landstad trykte ei form av visa i Norske Folkeviser med tittelen «Rósigárð og Venelíta». Tittelen viser at det er liten innhaldsskilnad mellom «Lovmann og Tor» (TSB D 45) og «Rosengård og Veneliti» (TSB D 46):

Rósigárð han talað til Venelíta sí:
hossi lengi lyster du at biðe etter meg?
úti rosen!

Aa eg skal biðe i átte ár,
og i deð niande um eg már,
úti rosen!
(Landstad [1853] 1968: 613).

På dansk er balladen skriven opp både i eldre og nyare tradisjon, med tittelen «Lovmand og Tord» (DgF VII: 1–25). Han er trykt i Peder Syvs visebok og i fleire skillingstrykk. Dei danske trykte tekstane har sett eit visst preg på den norske tradisjonen. Det finst også mange svenske tekstar, dei eldste frå tidleg på 1600-talet (SMB 3: 41–66).

Utsyn 108
DgF 387
SMB 71




Oppskrift A

TSB D 45: Lovmann og Tor

Oppskrift: Udatert av Sophus Bugge etter Tone Olsdotter Vistadbakken, Lårdal, Telemark.

Orig. ms.: NFS S. Bugge I, 232–233 (reinskrift)

Oppgjeven tittel: Lille Jón å Vendelin.

*

1. Lille Jón rí seg su undeAlternativ lesemåte: under øy
– danser i væl mitt skjøne unge viv –
han fester ‘a Vendelin, véne møy.
– Du måtte væl vera mí. –

2. Han fester ‘a Vendelin, flýt henar heim:
«hor lengje lyster du bíe meg møy?»

3. «Eg bíar deg í åtte år
å kanske útí dæ níende au.»

4. Da åtte år dei va ‘ gjengne umkring,
å inkje kom lille Jón te festarmøyen sin.

5. Henas tvo brøar dei gange på rå:
«no vi ‘ me gifte ‘kos syster í år.

6. Som Landst. V.6, L.1: vi ‘ gjeva henar at en –; L.2. mei; hell lille Jón.Landstad, v. 6: Me skal gifte ‘a burt til han ungan Thor, / han hev meire gull, en Rósigárð jórð

7. Han heve mei ermelín,
hell lille Jón heve í alle si ‘ skrín.

8. Han heve mei ermekrans,
hell lille Jón heve í alle si ‘ land.

9. Som Landst. V.8, L.1: Dei laga te bryllaups; L.2: Vendelin grét.Landstad, v. 9: Sá lagað dei til i mánanne fem / Venelita gráter i alle dem

10. Som 9; kun: ní ~ dí. – Landstad, v. 9: Sá lagað dei til i mánanne fem / Venelita gráter i alle dem

11. Som Landst. V.11, L.1: tree; mótLandstad, v. 11: Den treða dagin til kvelle, / dá tóke dei brú ‘ri með velde

12. «De gjenge så sakte, de gjenge så smått,
de ventar ‘en lille Jón, han kjeme væl brått.»

13. Dei níe voksljúsi, dei blei ítend,
å adde dei blei ette vegjen uppbrend.

14. Å då hó kom seg på høienlofts bró,
då såg hó fager svein på bylgja blå.

15. Som Landst. V.15; L.2: dei hev eg sýtt før lille Jón –.Landstad, v. 15: Aa no sér eg segli báð’ gule og grøn, / som eg sjóv heve saumað i løynd

16. Som 15; kun: blå ~ mæ min ‘ fingar så små.Landstad, v. 15: Aa no sér eg segli báð’ gule og grøn, / som eg sjóv heve saumað i løynd

17. Som Landst. V.17; L.2: du rider te stranden for kjær søsterenLandstad, v. 17: Aa høyre du Peðer, kær bróðeren min / vil du riðe til strándi fer systeri di!

18. Å Peder han red sin gangar på sand,
å lille Jón stýre si snekkja te lands.

19. «Eg helsar deg Peder her su under øy,
hosse liver Vendelin véne møy?»

20. «Å så liver Vendelin su under øy,
no æ dæ kvinde, som fyrre va ‘ møy.»

21. «Seks år låg eg sjúke su under øy,
å tunge va ‘ stundi, eg måtte ‘ki døy.»

22. [«Seks år låg eg sjúke su under] lí
[å tunge va ‘ stundi, eg måtte ‘ki] late mítt lív»

23. Han banna segle å segle tre:
«eg måtte ‘kje søkkje på bylgja ne.»

24. Han banna segle å segle trå:
«du ha ‘ mått slegi mítt skipe í stykki så små.»

25. «Å høyrer du lille Jón, du bann inkje leng,
å rí du fort, du stavar ‘a enn.»

26. Som Landst. V.26Landstad, v. 26: Aa høyre du Peðer, kær stallbróðer min, / aa vil du lána meg grá gangaren din!

27. Lille Jón kom seg ríands í går,
å Vendelin úte fyr honom står.

28. Ho ‘ kastar ivi ‘en skarlakskinn,
så bý ho ‘ honom í stoga inn.

29. Lille Jón inn ígjønom dynni steig,
å ríke Tór upp ímót honom reis.

30. Um tala ríke Tór, som han kunna best:
«han vinner væl brúri, som fyst hev fest.»

*

Strofene er nummererte i manuskriptet.

Under overskrifta står: (meddelt af Tone Vistadbakkjen).

Oppskrifta viser fleire stader til Landstads tekst i Norske Folkeviser, nr. LXXXI, s. 613–619. Visa har der tittel: Rósigárð og Venelíta.

Kladd manglar.




Oppskrift B

TSB D 45: Lovmann og Tor

Oppskrift: Udatert av Ludvig Mathias Lindeman etter Svend Olsen Ulen, Valdres, Oppland.

Orig. ms.: NB Ms.8° 1740 nr. 72, s. 48–52.

Ingen oppgjeven tittel.

*

De drøkke Brøllup i Daga fem
– dands[er i vel min skjønne unge viv] –Utfylt etter Sigrid Liestøls avskrift.
[aa ikke ville Brura tilsengs i alle dem]
–[Ho maatte vel være din ho] –Utfylt etter strofe 16.

2. Dei drøkke Brøllup i Daga ni
aa ikke ville Brura tilsengs i alle di

3. Men den niende Dagen aat Kvelde
da toge de Bruden med Vælde

4. Aa ska jeg nu til Senge gaae
dei føller mig først paa høie Loftsbro

5. Aa den ti hun kom paa højen Lofts Bro
hendes Øine de stode til saltan Fjol

Aa hør du Peder
6. Aa her seer jeg Sejlene gule og blaa
dem sydde jeg med mine Fingre smaa

7. Aa hør du Peder Broder min
Aa ville du gjøre Ærend for Søstern din

8. Aa ville du gjøre Ærend for Søstern din
Aa ville du reise aa komma snart igjen

9. Her Peder han gik aat Stalde
han skuede Foler i alle

10. Han klapped den gule han klapped den blaa
den tredie saa lagde han Sadelen paa

11. Her Peder han rider til viden Strand
Her Laugmand han styrte sin Snekke i Land

12. Aa hør du Peder Staldbroder min
aa hvorstand lever stolt Ingelin Fæstermø min

13. Aa stolte Ingelin hun lever nu vel
aa idag saa har ho Brøllup mæ sin

14. Aa i syv Aar laag jeg syg under Øe
der va saa ilde jeg maatte inte dø

15. Aa Skam saa faae de Bølger blaa
at de ikke slog mit Skib saa smaa

16. Aa hør du Laugmand aa hvorfor vil du dø
Aa stolte unge Ingelin er endnu Møe

17. Aa hør du Peder Staldbroder min
aa vil du laane mig Graagangaren din

18. Aa vil du laane mig Graagangaren din
saa giver jeg dig god Snekken min

Herr Peder
19. Herr Laugmanden rei aa krænteaak rente
sin graa Ganger han sprængte

20. Aa den ti han kom til Bryllups huus
‹…›

*

Strofene er unummererte i manuskriptet.

Delar av teksten manglar.




Oppskrift C

TSB D 45: Lovmann og Tor

Oppskrift: 1910 av Torleiv Hannaas etter Petter og Kristi Valvatna, Stord, Hordaland.

Orig. ms.: EFA T. Hannaas 452, s. 2–7

Oppgjeven tittel: Ingjeleiv o Lámann.

*

1. Ingjeleiv o Lamann dei sat over bredden bór
– Ikke forglemmes du mig –
:/: dei talte så mangt eit skjemtars or
– Dei træder så letterlig – :/:

2. I femtån år ska eg bia ette deg
å kjæme du kje då så teke eg meg rå

3. Å I[ngjeleiv] ho gjore visst bær so hu sa
hu bidde dei andre femtån år te.

So vilde brørne hennar gifta henne burt te Tor

4. Han har så mykje gudl på sin litlefing
so Lamann har i adle sine skrin

5. Så drakk dei brydlaup i daganne to
inkje vilde bruri te sengjar gå

6. I kvell æ de treie brurskveldo
då vilde dei ta bruro mæ veldo

7. I[ngjeleiv] tala te brurkono si.
å vill du kje ganga på høyanloftOver ordet står: (høianlossi)

8. Der såg hu seglo bå gule o grønne
eg har visst sytt dei mæ mine finger skjønne

9. Der såg hu seglo bå gule o blå
Forvisst er Lamann min derpå

So sende ho ein te strando.

10. Å hvor lever kvinde å hvor lever mann
[Å hvor lever] folkje i detta land?

11. Å [hvor lever kvinde å hvor lever] mø
[Å hvor lever] Ingjeleiv min festemø?

Hugsar inkje svaret

12. I femtån år har eg gje‹ng› saltan sjø
å [i femtån år har eg] leie sjuk under ø.

13. Å L[amann], å L[amann] du bander ikke så
å bruro ho æ kje te sengjar gådd

14. Å høyre du PederAlternativ lesemåte: Petter broderen min
å vil du kje låna meg gangaren din.

15. Å L[amann] han rei o han rende
å litle gråfolen han sprengde

*

Strofene er nummererte i manuskriptet.

Over oppskrifta står: 20. Sep. 1910. Under overskrifta står: (Etter mor si). I margen står: Petter og Kristi Valvatna Etter mor si, som var tå Olderstøl

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Riddarballadar 1

Riddarballadane er den avgjort største av alle dei seks balladegruppene. Her finn vi viser med mange og sprikande emne. Samla sett gjev riddarballadane likevel ei tilsynelatande realistisk skildring av livet i adelsmiljø, men så å seie alltid med vekt på dramatiske hendingar som forføring, sjalusi, brurerov, valdtekt, utruskap og drap.

Erotisk kjærleik og alle komplikasjonar som kan følgje med den, som standsskilnad og foreldreautoritet, står nesten alltid i sentrum. Ikkje minst kretsar riddarballadane om døden, den uventa og nådelause døden, som verken den unge brura eller brudgomen slepp unna. Motsetninga – og samanhengen – mellom kjærleik og død har appellert til mange, og er truleg ein hovudgrunn til at det vart dikta så mange riddarballadar.

På grunn av storleiken er gruppa delt i to i denne utgåva. Dette bandet inneheld balladetypane frå TSB D 14 til og med TSB D 280.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.