Riddarballadar 1

Norske mellomalderballadar

Forrige Neste

TSB D 46 Rosengård og Veneliti


Innleiing

Kjærastparet Rosengård og Veneliti talar saman. Han skal på ei lang reise og spør henne kor lenge ho vil vente på han. Ho lovar å vente i åtte år og endå lenger om det trengst. Men dei åtte åra går, og Rosengård kjem ikkje heim. Foreldra og brørne til Veneliti bestemmer seg for å gifte henne bort til «ungan Thor», for han eig meir gull enn Rosengård eig jord, seier dei. Dei lagar i stand til eit storslege tredagars-bryllaup, men brura nektar å gå til sengs. Tredje kvelden tvingar dei henne til høgeloftet og bruresenga, men på høgeloftsbrua oppdagar ho eit skip nærme seg land. Skipet har vakkert farga segl, segl som ho sjølv har sydd. Veneliti ber broren om å ri med bod til Rosengård, som ho forstår må vere på skipet, og han gjer som ho seier. Mens broren og Rosengård talar saman, kjem Veneliti «springandes neð» til skipet på eiga hand, og dei sigler av stad:

No heve Venelíta forvunnið si kviðe
hon söve kvor nott veð Rósigárðs siðe
(Landstad [1853] 1968: 617).

Vi har eit titals variantar av denne balladen, dei fleste frå Telemark. I 1857 skreiv Sophus Bugge opp ein fyldig variant etter Liv Halvorsdotter Årmote (1801–1868) frå Mo, ikkje i slekt med den meir kjende Hæge Olsdotter Årmote (1787–1860). Liv Årmote song elleve balladar for Bugge, som brukte ein av dei i Gamle norske Folkeviser (Jonsson & Solberg 2011: 470–472). Vidare skreiv Lindeman i 1862 opp ein variant med tekst og melodi etter Sønnu Persdotter Bergjum (1800–1877) frå Modum i Buskerud. Som Liv Årmote levde også denne songaren ugift, arbeidde som tenar og enda sine dagar som legdslem (Gaukstad 1997: 592–593, Ressem 2014: 25). Vi har også fleire melodioppskrifter til «Rosengård og Veneliti».

Landstad trykte ein visetekst i Norske Folkeviser, der han gjer merksam på det nære tilhøvet mellom «Rosengård og Veneliti» og «Lovmann og Tor» (TSB D 45). Sjølv har han fått viseteksten «ledsaget af en vakker Melodi ved Konen Ingeleif Ramberg i Silgjord», skriv han – dvs. Ingeleiv Knutsdotter Ramberg (1785–1863), opphavleg frå Lårdal.

«Rosengård og Veneliti» finst også på dansk og svensk. Svend Grundtvig plasserte balladen blant dei historiske visene, «fordi flere af de i den optrædende Personer med Sandsynlighed lade sig gjenkende som historiske» (DgF III: 57). På svensk har dette vore ein svært omtykt ballade. Det finst ei lang rad variantar, fleire med melodiar, frå kring 1600 og fram til kring 1900 (SMB 3: 67–99).

«Rosengård og Veneliti» byggjer på velkjende litterære motiv som vi kjenner ikkje berre frå balladediktinga, men også frå riddarsogene – ein diktsjanger som kom til å inspirere balladediktarane. At kjærasteparet avtalar at han skal på langferd og ho vente på han ei viss tid, er eit slikt motiv, like eins at at han nesten kjem for seint og at ho blir forsøkt bortgift til ein annan. At ho kjenner igjen dei vakkert farga segla på skipet til Rosengård, kan kanskje gå attende på seglmotivet i sluttscenen av den svært populære Tristrams saga ok Ísondar. I soga er fargen på segla avgjerande. Skinande blå og kvite segl er teikn på at Isond, kjærasten til Tristram, er om bord, mens svarte segl betyr at ho ikkje er med på skipet. Tragisk nok får den dødssjuke Tristram høyre ei løgn, at segla er svarte – og dermed døyr han av sorg.

Utsyn 108
DgF 124
SMB 72




Oppskrift A

TSB D 46: Rosengård og Veneliti

Oppskrift: 1857 av Sophus Bugge etter Liv Halvorsdotter Årmote, Mo, Telemark.

Orig. ms.: NFS S. Bugge IV, 30–32.

Oppgjeven tittel: Rósengaar aa Venelíti

*

1. Rósengaar kjeme der ríand í gaar,
Venelíti uteho fyr haanom staar.
– Udi rosen. –

2. «Høyr Venelíti, hott eg spyr deg:
hoss mange aar vi’ du bíe paa meg?»

3. «Aatte aar tilfulde,
om jeg i de niende skulde.

4. Der aatte aar forgangne var,
hvorledes skal vi gifte vaar datter iaar?»

5. Nu vil vi gifte vaar datter iaar,
si Rósengaar fikk hæna inkje ífjór.»

6. Hendes Fader han talar over brede bór:
«Eg fester deg bort te ‘en unge ríke Tór.»

7. «Eg teke slett alli ‘en unge ríke Tór,
Nnei fyrre maa dei grava meg levande í jór.

8. Tór eg slett ikkje hava vil,
nei fyrre maa du lata meg brenne paa en ild.»

9. Dei laga te bryllaups i maananne fem,
men Venelíti gret útí alle dem.

10. [Dei laga te bryllaups i maananne] trí,
V[enelíti] vi’ ‘kje síne brúreklæi sý.

11. [Sá drakk dei bryllaup i daganne tvá]
Venelíti vi’ ‘kje í brúresengji gaa.

12. [Den] tree [dagin] mót kv[elle]
[dá tóke dei brú’ri með velde.]

13. Venelíti talar te brúrekvinnur fem:
«Maatt’ eg no gaa ótó høieloft frem?»

14. «Du maatte no gaa deg ó høieloft frem,
men så gjóre alli kjær moderen din.»

15. Venelíti gjekk seg paa høielofts bro,
der sér hó Rósengaar baa seile aa ró.

16. «No sér eg dei seili baa gúle aa blaa,
dei heve eg sýtt mæ míne finganne smaa.

17. [No sér eg dei seili baa gúle aa] grøn
[dei heve eg sýtt] for ein riddar í løn.

18. «Hott trú eg ha’ havt meg ein fulltrúgjen svenn,
som vill’ ríe at strandi aa inkje vera sein!«

19. Ti svara Peder hennes broder saa fín:
«Eg sko’ ríe at strandaSamlarkommentar: (sic!) fyr systeren mín.»

20. Peder han ríe sín gangar at strand,
Rósengaar stýrde sí snekkja í land.

21. «Vælkommen unge Peder kjær stallbroder min!
hosse liver Venelíti systeren din?»

22. «Iddi æ’ dæ vori aa gali æ’ dæ fatt,
ídag æ’ den tredje bryllaupsdag.»

23. «Du fører meg tíender ti aa ífraa,
dæ va’ bære eg ha’ sukkji paa bylgja blaa.»

24. Mæ dei stó aa talast der ved,
daa kjeme Venelíti springande ne.

25. «Hør unge Peder, kjær broderen min:
vi’ du no bera bo ti mí’ brúrekvinnur fem?

26. Vi’ [du no bera bo ti mí’ brúrekvinnur] fem,
no maa de drikke bryllaup aa sea gaa hjem

27. Vi’ du bera bo’i heim te mí mór,
no maa hó túre mæ unge ríke Tór

28. Saa bere du bo te min festarmann saa,
no maa ‘en gifte seg mæ kven han kann faa.»

29. Rósengaar lyfter paa høian hatt:
«Farvæl unge Peder aa tusind gó natt!»

*

Strofene er nummererte i oppskrifta.

Der Bugge viser til Landstads tekst (Landstad 1853, 613–17), er det sett inn tekst derifrå, med Landstads normal.




Oppskrift B

TSB D 46: Rosengård og Veneliti

Oppskrift: 1862 av Ludvig Mathias Lindeman etter Sønnu Persdotter Bergjum, Vikersund, Buskerud.

Orig. ms.: NFS M. Moe 65, 9b–9d, 3–6.

Ingen oppgjeven tittel.

*

1. Aa Rosengaard han talte til Vennelita si
hvor længe skal jeg gaa og bi efter dig
– Uti Rosa. –

2. Det ottende Aare tilfulde og det niende
Og det niende Aare om jeg skulde

3. Da det ottende Aare var gaan forbi
og det niende Aare var fulde

4. No vil vi gifte vor Dotter med Thor
for inte hun fik Rosengaard i fjor

5. Og før jeg tager unge Thor i Haand
før skal jeg brænde paa ildandes Brænd.

6. Saa laga dei te Bryllup i Dagane tre
og Vennelita gret uti alle di

7. Den tredie Dagen mod Kvelden
saa vilde dei ta Brura med Volden

8. Vennelita bad sine Brurekvinder syv
om hun nu maa faa Lov te gaa paa høien Loft

9. Aa dentid hun kom sig paa høien Loft
saa fik hun se de Skiber komme seilendes i Hav

10. Saa fik hun se de Flager baade gule og blaa
som hun havde syet med sine Fingre saa smaa.

11. Krist give jeg havde mig saa fuldtro en Ven
som kunde no reise bort og komme snart igjen

12. Søsteren talte til Broderen sin
du reiser no bort for Søsteren din

13. Aa kjære min Broder spar ei Gangeren din
du skal faa syv atte for een

14. Aa den tid han kom sig paa viden Strand
saa kasted de Anker og Skibet kom i Land

15. God Dag god Dag Svoger Broder min
hossen lever Vennelita aller kjærasten min

16. Og hvor ilde det staar og hva ilde det gaar
Idag er den 3die Bryllupsdagen vor

17. Du Rosengaard, du Rosengaard du laater inte saa
og Vennelita æ vist Møi endnu

18. Og dentid de sto og talte disse Ord
saa kommer Vennelita og steller sig ombord

19. Og hels mig hjem til min Far og min Mor
og sig at jeg reiser med Rosengaard ombord

20. Og hels mig hjem til min Fæstermand
og bed hannem gifte sig, hvor han kan.

*

Strofene er ikkje nummererte i oppskrifta.

Skrifta i denne kladden er av og til spesielt vanskeleg å tyde.




Oppskrift C

TSB D 46: Rosengård og Veneliti

Oppskrift: 1912 av Rikard Berge etter Hæge Ansteinsdotter Kilan/Findreng, Kviteseid, Telemark.

Orig. ms.: TGM R. Berge CCXXXIV, 27–30.

Oppgjeven tittel: «Rosengaar aa Rike Tor»

*

1. Rosengaar rider sig upp onder øy,
uti rosen
– der feste han Veneliti vene møy
– udi rosen. –

2. Han flut feste henar V[eneliti] aa flutt ‘o heim,
Ha Hò’ lengje lystar du aa bie meg møy.

3. Dei aatte aari vel fulle
aa de niende om eg skulle.

4. Aa V[eneliti]s brøar di la no om raa,
Nu vilde vi gjifte vaar søster i aar.

5. Vi vil gjive hende Rige Tor
og sige at R[osengaar] døe i fjor.

6. Aa førr eg R[ike] T[or] have vil,
førre maa de brenne meg upp paa ein ild.

7. Di laga tì bryllòp i maanane fem,
aa V[eneliti] gret i alle dem.

8. Di laga tì [bryllòp i maanane] ni
men inkje vill bruri sin’ brureklæder sy.

9. Sò drukke dei bryllòp i dagane tvo,
men [inkje vi bruri] til sengen at gaa.

10. Den tríe dagjen ti kvelle
daa tok di bruri mæ velde.

11. Aa etter eg sko no ti sengji aa gaa,
sò vi’ eg først uppaa høielòfts broi aa gaa.

12. Ja, du maa faa lòv paa høielofts bru,
men de gjore aller di moer sò go.

13. Aa som ‘o kaam seg uppaa høielòftsbro,
sò saag ‘o Rosengaaren ni i skjiberflod.

14. Hisset saag hun segli baatte gule aa blaa,
som ho ha’ no sytt mæ sin’ fingar sò smaa.

15. [Hisset saag hun segli baatte] gule aa grøn
[som ho ha’ no sytt mæ sin’ fingar] i løn.

16. Hør du lille brodereder, kjære broderen min,
vil du springe paa stranden for søsteren din?

17. Lille Peder han reiser tì stalle
han skua di fòlane alle.

18. Han skua dei gule, [han skua dei] blaa,
men lille graa gangaren la ‘n sadelen paa.

19. L[ille] P[eder] han rei seg paa sande,
aa R[osengaar] han lagde fòr lande

20. Hører du l[ille] P[eder], kjære stallbroder min
Hòsse liver V[eneliti] kjær festarmø min.

21. Sò liver V[eneliti] kjære f[estarmø] din
i dag sò drikk ‘o bryllòp mæ sin.

22. Aa 8 aar laag eg syk onder ø,
de va’ no stor ønk at eg fekk inkje dø.

23. Aa ille sò va’ di dei bylgjune blaa,
slo som slo kje mitt skjip uti stykkji sò smaa.

24. Aa R[osengaar], R[osengaar] du banner ei saa,
V[eneliti] biar deg mø ennaa.

25. Aa allebest di sto aa snakkast derve,
sò kaam ‘o V[eneliti] springans derne

26. Aa [allebest di sto aa snakkast] ve or,
[sò kaam ‘o Veneliti] aa sett’ seg fòr bor.

27. No helsar du heim tì mine brumennane fem,
du bée di vel drikke aa sò reise hjem.

28. Sò helsar [du heim ti mine] brukvinnune tvo,
[du bée di vel drikke] aa liva i ro.

29. Sò helsar [du heim ti mine] tì min festarmann,
du be ‘n teke gjifta si hòr’ ‘n kann.

30. Sò kaam der naa bò ti Rike Tor inn,
Naa reiser R[osengaar] mæ festarmø din.

31. Aa reiser naa R[osengaar] mæ festarmø min,
sò va’ ‘oAlternativ lesemåte: de førre haanoms før de blei naa min.

32. Aa gjønne maa R[osengaar] reise mæ f[estarmø] mi,
maa eg faa igjen hans søster saa fin.

33. Tòll tonnur mjø aa 12 t[onnur] mòst
det giver jeg R[osengaar] tì brurekṓst.

*

Strofene er nummererte i oppskrifta.

Under oppskrifta står det: (Tone god) Catharinus Elling skreiv opp tonen etter Hæge (jf. Ressem red. 2014, 26).




Oppskrift D

TSB D 46: Rosengård og Veneliti

Oppskrift: 1950 av Arnt Bakke etter Julie Sørensen, Ersfjordbotn på Kvaløya, Troms.

Orig.: Matheussen, Arvid red. 1981. Viser i nord : Nordnorsk Viseforums første samling. Oslo, Tiden. 36–37.

Oppgjeven tittel: Sjømannsvise fra Hillesøy (Kvaløy)

*

1. Man lavede til bryllup i dage to og tre,
men ikke fikk man bruden i brudehuset se
– i blandt ungdom –

2. Man lavede til bryllup i dage fire fem,
men aldri så man bruden i brudehus kom frem

3. Man lavede til bryllup i dage ti og tolv,
og da blev bruden tagen til brudehus med vold,

4. Men bruden hun bad sig på øverloft at se
et skib som kom seilende til land over vanns

5. Man heiste opp de seile, de gule og de blå
som hun havde syet med sine fingre små,

6. Og brudens eldre broder, en huld og trofast kar,
han gikk ned til stranden for at se hvem det var,

7. «Og hvordan står det til, og ja hvordan ser det ut?
Si, lever lille vennen som blive skal min brud?»

8. Å ille står det til, og ja verre ser det ut.
I dag blev bruden tagen i brudehuset ut,

9. Men bruden hun kasted’ sig i sjømannens arm,
og vågnede ikke før hun var i fremmed land

*

Strofene er ikkje nummererte i utgåva.

Vi har ikkje hatt tilgang til originalmanuskriptet, som ligg i Nordnorsk folkemusikksamling ved Tromsø Museum.

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Riddarballadar 1

Riddarballadane er den avgjort største av alle dei seks balladegruppene. Her finn vi viser med mange og sprikande emne. Samla sett gjev riddarballadane likevel ei tilsynelatande realistisk skildring av livet i adelsmiljø, men så å seie alltid med vekt på dramatiske hendingar som forføring, sjalusi, brurerov, valdtekt, utruskap og drap.

Erotisk kjærleik og alle komplikasjonar som kan følgje med den, som standsskilnad og foreldreautoritet, står nesten alltid i sentrum. Ikkje minst kretsar riddarballadane om døden, den uventa og nådelause døden, som verken den unge brura eller brudgomen slepp unna. Motsetninga – og samanhengen – mellom kjærleik og død har appellert til mange, og er truleg ein hovudgrunn til at det vart dikta så mange riddarballadar.

På grunn av storleiken er gruppa delt i to i denne utgåva. Dette bandet inneheld balladetypane frå TSB D 14 til og med TSB D 280.

Les mer..

Følg Bokselskap i sosiale medier

Instagram      Facebook
Bluesky          X

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.