Riddarballadar 1

Norske mellomalderballadar

Forrige Neste

TSB D 72 Herre Per i Rikje


Innleiing

Herre Per reiser ut for å lære å lese og skrive. Liti Kjersti lover å vente på han i åtte år og eitt år til. Etter at dei ni åra er gått, får ho høyre av ein skippar at Per hadde forlova seg med ei anna kvinne. Liti Kjersti får låne eit skip av bror sin og seglar til bryllaupsgarden forkledd som ein mann. Men Herre Per kjenner henne straks igjen. Han tek ho med seg inn i bryllaupsgarden og presenterer henne som søstersonen sin. Brura ser at søstersonen har hår som ei jomfru, men Herre Per og Liti Kjersti lurer seg ut og seglar heim saman.

I Noreg har vi berre seks tekstoppskrifter av denne visa, alle er frå Telemark. Sophus Bugge skreiv opp ein fyldig tekst etter Gunhild Kjetilsdotter Sundsli i Fyresdal i 1864. Nokre år tidlegare hadde Landstad fått ei god oppskrift etter Bendik Ånundsson Sveigdalen. Lindeman skreiv opp melodien etter Bendik Sveigdalen i 1861.

I Sverige vart det skrive opp ein tekst av denne visa på 1830-talet, men det er den einaste oppskrifta dei har. Ho ligg ganske nært opp mot dei norske og danske. I Danmark heiter visa «Stolt Ellensborg», og der finst det mange gamle adelsoppskrifter heilt frå 1670-talet. Dessutan er det ein del yngre oppskrifter etter munnleg tradisjon. Visa finst også på Island og på Færøyane. Den skotske visa «Young Beichan» (Child 53) har nokre element som vi kjenner igjen i dei nordiske visene.

På 1800-talet var folkevisene viktige i den nasjonale historieskrivinga, og patriotane kunne lett støyte kvarandre på mansjettane. I Norske Folkeviser (s. 596) skreiv Landstad at danskane måtte ha misforstått når dei hadde omsett stadnamnet «Per i Rikje» til «Peder den rige». Svend Grundtvig måtte straks skrive at det var «ret komisk at se den norske Utgivers rørende Patriotisme ogsaa her at give sig Luft i den sædvanlige Tale om dansk Oversættelse af norske Originaler (DgF IV s. 238).

Utsyn 87
DgF 218
SMB 81
CCF 151
IFkv 45
Child 53




Oppskrift A

TSB D 76: Herre Per i Rikje

Oppskrift: 1840-åra av Magnus Brostrup Landstad etter Bendik Ånundsson Sveigdalen/Felland, Mo, Telemark.

Orig. ms.: NFS M. B. Landstad 6, 51–52.

Oppgjeven tittel: Herreper i Riki

*

1. Høyrer du liti Kjærsti
hossi lengi vil du meg bie
mæ eg reiser på ana Land
eg lærer báde læsa áa skrive
– han er einki god at vente
denAlternativ lesemåte i siste strofa: den Svend som aldri kjæm heimat
No længist meg. –

2. Eg skal bie deg i otte Aar
endá i Aari nie
heyre du Herrepær i Riki
længer vil eg deg einki bie.

3. Dá ded leid i ded ottende Aar
endá i Aari nie
einki kom Herre Peer i Riki
heimat i alle di

4. Aa ded var liti Kjersti
teke ho te aa lange
sá axlar ho si Kápe blá
ho genge seg ned til Strónde

5. Aa ded var liti K[jersti]
ho kjæme seg ned pá Strond
og ded var Skipar Háken
han styrer si Snekkja iland

6. Velkommen liti Kjersti
og ded i mit Skipi fram
vil du einki kaupe ded kvite Lin
ogs[aa] det Lerefti grande?

7. Eg er einki om det kvite Lin
og einki om det Lerefti grande
men eg er mæir om min Systerson
han hev dregi seg sá langt af Lande

8. Det er einki din Systerson
og einki din skylde Frende
men det er Herreper i Riki
sá vel som eg han mone kjenne

9. Du tar einki etter han bie
og einki etter han’ lange
no er her idag ein Mánesdag
te hans Bryllaupi sko stande

10. Og det var liti K[jersti]
gjenge for sin Broder at stande
vil du láne meg Snekkja di
eg vil draga meg só langt af Lande

11. Og ded var hendes Broder
han ad hende lo
Eg skal láne deg Snekkja mi
ho er deg einki forgod.

12. Og det var liti K[jersti]
ho genge seg ned til Strande
só skuvar ho den Snekkja ut
som førre lág langt uppá Lande

13. og det var liti K[jersti]
sá vel fek ho det i Lag
sjov sette ho seg fer Aarine ro
sin Smaadrengin sæte ho bak.

14. Og det var liti K[jersti]
sável fek ho det i Lag
sá kjæme ho til Herre Per i Riki
den fyste Bryllups dag

15. Og det var liti K[jersti]
ho kom seg i Stoga ind
Og det var H[erre Per] i R[iki]
han smiler under Skarlags Skind

16. Og det var liti K[jersti]
ho helsar ivi breide Bor
fyste og fremst sin fagre unge Svend
som holt sá vel sin TroAlternativ lesemåte: sine ord

17. Og ded var H[erre Per] i R[iki]
helsar en atte pá Hende
Velkommen er du min Systerson
sá vel som eg deg monne kjenne

18. Ded er einki din Systerson
dæ likar til vera ei Fruge
Hári hev o som spunni Gul
aa vippa under Silkjelufe

19. det er einki din Systerson
dæ æ likar til vera ei Kvinne
Hári hev o som spunni Gull
og vippa uti Silketvinne

20. Høyrer di dæ mine Brurkvinnur tvá
di fyger mi Bruri te Sengi
alt med eg fygjer min Systerson
burt ivi dessi grøne Engir

21. Aa dæ var Herreper i Riki
helsar han atte pá dei
Kjæm eg einki atte i Dagane tvo
de ventar meg aldri meir

22. Á ded var liti K[jersti]
helsar ho atte pá Hende
No má dei bera den leynde Sorg
som eg heve bori sá lengi

*

Strofene er ikkje nummererte i oppskrifta.




Oppskrift B

TSB D 72: Herre Per i Rikje

Oppskrift: 1857 av Sophus Bugge etter Signe Gjermundsdotter Napper, Mo, Telemark.

Orig. ms.: NFS S. Bugge a, 64–68 (kladd).

Ingen oppgjeven tittel.

*

1. Dæ va liti fru K[jærsti]Forkortinga er fyld ut etter reinskrifta.
hó tók ti å lange,
så aksla hó sí kåpe blå,
reste der ne at strandi.

2. Dæ [va liti fru] K[jærsti]
ho kom der ne at strand,
de va’ skipar Håken,
han styrer sitt skip te land.

3. Vælkomen l[iti] f[ru] K[jærsti]
vælk[omen] í skipi fram
lyster deg ìnkji å kaupe lin
hell lérefti grande.

4. Eg lyster no [inkji å kaupe] lin
helleller det gull så rød,
min syster som er dragen af landet ud,
jeg sørger mig selv til døde.

5. De æ’ inkje d[i] s[yster]
inkje din nærskylde frendi
men d’æ herre Pær i Rikji
så ‹v›æl eg svennen mon kjende.

6. Du tar inkje ette hanpå hannem vente,
du tar inkje ette han lang,
de æ’ inkje att bare ein månasdag,
før Herepærs bryllaup ska’ stande.

7. Dæ [va liti fru] Kj[ærsti]
Hó gjenge for Peder at stande
vi du låne meg snekkja di
å seile så langt av landi

8. Dæ va Peder liten,
så tók han uppå:
Høyrer du [liti fru] K[jærsti]
mí snekkja kann du væl få.

9. Dæ [va liti fru] Kj[ærsti]
ho skúva sí snekkje frå land,
hó styrde hæna på eitt anna land,
fann atte sin festarmann.

10. Dæ [va liti fru] K[jærsti]
hó inn i gjænom dynni steig
dæ va h[erre] P[ær] i R[ikji]
han upp imot hæna reis.

11. Dæ [va liti fru] K[jærsti]
ho fekk dæ så væl i lag;
hó fann atte sin festarm[ann]
den fyste bryllaups dag.

12. Dæ va H[erre Pær i] R[ikji]
han tók syllkannen i hende:
Vælkomen æ du min systersøn
her på disse fremmende lande.

13. D’æ ‘kje likt ti vera din systersøn,
d’æ líkar ti vera di ei kvinne,
ho heve håreDet står håre hev ho med tal over orda for å markere rett ordrekkjefølgd. som spunni gull
vippa i silkjetvinne.

13. [D’æ ‘kje likt ti vera din systersøn,]
[d’æ líkar ti vera] ei frúve,
[ho heve håre som spunni gull] undi
[vippa i silkje]lúve.

15. Dæ [va liti fru] Kj[ærsti]
helsa hó atte på hende:
No må du bera den løynlege sorg,
som eg heve bori så lengje.

*

Strofene er nummererte (med blå penn) i oppskrifta.

Reinskrift: NFS S. Bugge VIIIa, 49–52, skriven med ukjend hand og med overskrift med Bugges hand: Herre Per i Rike (Signe Napper)




Oppskrift C

TSB D 72: Herre Per i Rikje

Oppskrift: 1864 av Sophus Bugge etter Gunhild Kjetilsdotter Sundsli, Fyresdal, Telemark.

Orig. ms.: NFS S. Bugge f, 41–49.

Ingen oppgjeven tittel.

*

1. De va Herre Pær ríke,
han rie seg sør under øy
han fester lítæ frú Kjersti
de va so vén ei møy
– Den jomfrú drager av landi (å)Parentesane står i oppskrifta. hente sin kjærast. –

2. Høyrer de lítæ frú Kjersti
koso lengji vi du meg bíe
um eg drege på fremminde land
å lete meg hóvklæer sníe.

3. Eg bíar deg í 8 år
å de níende um dú ville også.

4. So bíer út dei 8 år
å de níende tók hó ti lange
so aksla hó på seg kåpa blå
so gjenge hó ne ti strande.

5. De va lítæ frú Kjersti
hó kom ne ti strånd
der møter hó en skipper
sóm skout sí snekkje på sand

6. Eg hev léreft å eg hev lín
å eg heve gulli de røe
høyrer de lítæ fru K[jersti]
lyster deg inkje å kjøpe.

7. Eg æ inkje um léreft hell lín
å inkje um gulli de røe
min módebróder er av landi burtdragen
jeg sørger mig selv til døde.

8. Eg kjenner inkje den modebroder
men eg kjenner han Here Pær ríke
han hev seg ei jomfrú fest
í de trée kóngeríkje

9. De va lítæ f[ru] K[jersti]
hó aksla kåpa blå
so gjenge hó í høie loft
som hennes bróder låg.

10. Høyrer dú de min kjære broder
kot eg deg spyrje d
må eg taka di snekkje
å sigle av land íår.

11. De æ so hætt alt fyr ein kar
langt mindre fyr en kvinne
å sigle av so langt av land
so liten en seiervinding.

12. De va lítæ f[ru] K[jersti]
hó blei deSamlarkommentar: (sic) óri vrei
hjelp mig Gud fader i himmerik
eg be deg alli mei.

13. De va l[ítæ] f[ru] K[jersti]
hó aksla kåpa blå
so gjékk ho inn í stoga
som hennes moder låg.

14. Høyrer dú de min kjære moder
kot eg deg spyrje må
må eg take min broders snekkje
å sigle av landi íår.

15. Ja du må [take] din [broders] snekkje
å sigle so av land
men det ved Gud Fader i Himmerig
koti dú fær ti stýringsmann

16. Men de va l[ítæ] f[ru] K[jersti]
hó kunne so væl mæ fjór
hó sette seg sjóv ti stýre
si tærna for årinne å ró.

17. De va l[ítæ] f[ru] K[jersti]
hó kom so væl í lag
hó kom seg på anna land
på Here Pærs bryddoupsdag.

18. De va lítæ f[ru] K[jersti]
hó innum dynnæ steig
de va H[ere] P[ær] ríke
han upp ímót æ reis.

19. De va H[ere] P[ær] ríke
han skúva fram høyeni blå,
sett deg der min søstersønn
å hvil dig deruppå.

20. NJeg vil ikke sidde jeg ville ikke stånd
her på disse fremmede lande
men statt upp H[ere] P[ær] ríke
å fýg meg né ti strandi.

21. Ja take no dí unge brúr
å fýgje æ ti sengji,
mæ eg fýgjer min søstersøn
né yvi desse grøne engjir.

22. Å tak no di [unge] brúr
[å fýgje æ] burt å sove,
[mæ eg fýgjer min søstersøn]
né [yvi desse grøne] skógar

23. Men de va hass kjær unge brúr
hó blei de óri vrei
hjelp meg so sant den høieste gud
eg sér deg alli mei.

24. Detta æ inkje líkt ti vere ein kar
de æ líklegar ti vere en kvinde
han hev håri som spunni gull
å flétta í silkjetvinnur.

25. De va l[ítæ] f[ru] K[jersti]
hó seg tilbakers vendte
no sko dú bere den løynlege sorg
som eg heve bori so lengji.

26. De va H[ere] P[ær] ríke
han lyfter uppå sin hatt
far no væl mí unge brúr
å hav no túsind gó natt.

27. De va H[ere] P[ær] ríke
han helle so væl sin tró
í månasdagjenAlternativ lesemåte: månesdagjen deretti
lét han sitt bryddoup bó.

28. De va l[ítæ] f[ru] K[jersti]
få so finnast ske
hó henta atte sin festarmann
í trée kóngeríkje

*

Strofene er ikkje nummererte i oppskrifta.

Reinskrift: NFS S. Bugge VII, 18–23, med overskrift: Herre Per rike

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Riddarballadar 1

Riddarballadane er den avgjort største av alle dei seks balladegruppene. Her finn vi viser med mange og sprikande emne. Samla sett gjev riddarballadane likevel ei tilsynelatande realistisk skildring av livet i adelsmiljø, men så å seie alltid med vekt på dramatiske hendingar som forføring, sjalusi, brurerov, valdtekt, utruskap og drap.

Erotisk kjærleik og alle komplikasjonar som kan følgje med den, som standsskilnad og foreldreautoritet, står nesten alltid i sentrum. Ikkje minst kretsar riddarballadane om døden, den uventa og nådelause døden, som verken den unge brura eller brudgomen slepp unna. Motsetninga – og samanhengen – mellom kjærleik og død har appellert til mange, og er truleg ein hovudgrunn til at det vart dikta så mange riddarballadar.

På grunn av storleiken er gruppa delt i to i denne utgåva. Dette bandet inneheld balladetypane frå TSB D 14 til og med TSB D 280.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.