Riddarballadar 2

Norske mellomalderballadar

Forrige Neste

TSB D 288 Grisilla og Riddeval


Innleiing

Mor ser at det renn mjølk frå brysta til Grisilla og forstår at jenta er gravid. Grisilla prøver å få mora til å tru det er vin, men ho let seg ikkje lure. Den strenge mora vil ikkje lenger vere mor for Grisilla og trugar med at ho vil brenne henne og hengje Riddeval som har lokka henne. Grisilla går til Riddevals hus og bankar på, han slepper henne inn. Når han får høyre kva mor hennar har sagt, pakkar Riddeval gullet sitt i skrin, og dei prøver å rømme landet. Men ferjemannen vil ikkje ferje dei over, for mor hennar har forbode han å frakte dei. På vegen må dei stoppe fordi Grisilla skal føde. Han går for å hente vatn til henne, men når han kjem tilbake er både Grisilla og dei to borna hennar døde. Riddeval kastar seg over sverdet sitt.

Denne skjønne gamle Vise, der har bevist sin evige Ungdom ved den næsten exempelløse Yndest og Udbredelse, den har haft i Folket indtil denne Dag, kan alene ved indre Kriterier bevise sin Ælde; thi den har ingen endog kun relativt gamle Optegnelser at beraabe sig paa. (DgF V, 234)

Slik skreiv Axel Olrik om denne visa. Han hadde omtrent 50 oppskrifter framfor seg, men ingen var eldre enn frå 1770.

Denne visa har vore svært populær både i Danmark, Sverige og Noreg, men samlarane har vore skeptiske og lurte på om denne visa kunne reknast som ekte nordisk. Visa finst også i Nederland og Tyskland, dessutan ligg dei norske tekstene tett opp mot dei danske skillingstrykka. Landstad skreiv i Norske Folkeviser (s. 620) at han ikkje har teke med visene om Grisilla og Medelvold, Alibrand og Lindelin eller andre viser som kjem frå Kjempeviseboka. Axel Olrog bad Sophus Bugge om å skaffe fram norske variantar av denne visa. Det resulterte i innsamling i Telemark, men oppskriftene var framleis prega av dansk. Trass i det har visa vore svært populær også i Noreg. Den eldste norske oppskrifta er frå 1813. Den er skrive ned av prestrn R.P. Dreier i Verdal, Nord Trøndelag.

Trass i mangelen av tekstar veit vi at visa har vore sungen i heile landet. Lindeman, Olav Sande, O.M. Sandvik og fleire har skrive ned ikkje mindre enn 24 melodiar, spreidde utover frå Nordland i nord til Aust-Agder i sør, Sogn i vest og Østfold i aust.

I 1847 møtte P. Chr. Asbjørnsen eit taterfølgje på reise over Hemsedalsfjellet. Alle var songarar. Ved hjelp av ein løytnant Lund fekk Asbjørnsen skrive ned fleire melodiar frå tatarane, og blant oppskriftene var det også ein melodi til denne visa.

Populariteten kan vise seg på andre måtar enn i samlaranes notisbøker. I 1858 døypte ei ung mor i Sør-Fron i Gudbrandsdalen son sin Redvald etter balladehelten. Det var eit brot mot gamal sedvane. Ungen skulle heitt Rasmus etter farfar, men mor fekk det som ho ville. I folkeregisteret for 1900 hadde det kome til 29 menn som hadde namnet Redvald, og nesten alle budde i Midt-Gudbrandsdalen. Redvald Larsen drog til Kristiania og vart forfattar og kriminalbetjent i politiet, og i Mo i Rana finn vi Redvald Knutsonsvei.

Utsyn 130
DgF 271
SMB 138




Oppskrift A

TSB D 288: Grisilla og Riddeval

Oppskrift: 1840-åra av Olea Crøger etter ukjend songar, ukjend stad.

Orig. ms.: NB Ms 4to 740:1, hefte E, s. 8.

Oppgjeven tittel: Vidervold

*

1. Vidervol! Vidervol! luk mæg in,
de‘æ Røse lille, allerkjæresten Din,
– eia! det er Røse lille, allerkjæresten Din. –

2. Aa Vidervaal ha Fingane baad’ smale aa smaa
han skredde dei Lokun baat te aa ifra,

3. Aa daa som dei kaam sæg i Rosens Lund
da lysted dei onge Te aa hvile ein Stund

4. Saa bred o ut den Kaapa blaa
saa deilig to Sønner ho fødde derpaa

5. Min Moder ho hadde dei Silkeskjurter fem
Christ give æg hadde den ene af dem.

6. Min Moder ho hadde dei Silkeskjurter ni
Chris give æg hadde den ein a di.

7. Her over mit Hoved der rinder en Strøm
Christ give æg hadde en Draabe a den.

8. Aa V[idervaal] var vel sin Kjereste troe
han henta hena{a}r Van i sin sylspente Skoe.

9. Aa da som han kom der et lidet Stykke frem
da hørde han synge de Nattergale fem.

10. Aa V[idervaal], V[idervaal] skyn dig frem
naa ligger Rosel‹ille› død i samme Stun.

11. Aa viste jeg af Eders Tale var sand
saa vilde jeg drukne i dette dybe Vand.

12. Han grov den Græft baade dyb aa bred
saa lagde han sig selv 4de ned.

*

Strofene er ikkje nummererte i oppskrifta. Dei er skrivne i éi tekstblokk på 13 liner nedst på sida, utan strofeinndeling.

Oppskriftene på s. 7 og 8 i heftet står skrivne opp-ned.

I strofe 2, 3 og 5 er det skrive repetisjonsteikn («:,:») i byrjinga og slutten på den første verselina. Den andre verselina er gjenteke etter «eia!» i strofe 1 og 2, og til strofe 3 berre antyda med «o: s: v:». I strofe 4 står «eia» mellom verselinene.




Oppskrift B

TSB D 288: Grisilla og Riddeval

Oppskrift: 1840-åra av Olea Crøger etter ukjend songar, ukjend stad.

Orig. ms.: NFS M.B. Landstad 4, 13–15.

Oppgjeven tittel: Grisilla

*

1. Grisilla ho sat uppi Væven saa fiin
:,: Saa kaam hennar Moder ganganes ind :,:
– Hei haa haa hei haa
Ja hør Du Grisilla haat æg seie Dæg –

2. Nu rænder der Mælka udaf Brysterne din
Og haver nu Riddervold lokket dig.

3. Det er ikke Mælken Du synes kun saa
Det er udaf Mjøden som jeg drak igaar

4. Nei Mjøden og Mælken er begge ulig
At Mjøden er bron og Mælken er hvid

5. Ja haver naa Ridervol lokka Deg
Saa har du ei lenger kjærmoder i meg

6. Ja har jeg ei længer kjær Moder i Dig
Saa har du ei længer kjær datter i mig

7. Grisilla slog over seg Kappa blaa
Saa reiste ho did som at Riddervold laa

8. Ak Hon pikket paa Dynna mæ Fingane smaa
Ak hør Du naa Riddervold skræl Loku i fraa

9. Nei ingen saa hev æg Stevne Lagt
Aa ingen æg lokker saa silde om Nat

10. Ja hør Du naae Riddervold hvad jeg siger Deg
Det er Grisila Kjæresten Din

11. Ja æ Du Grisilla Kjæresten min
Saa gladelæg æg skaa naa lokke Dig ind

12. Ja Riddervold han utor Sengen sprang
Han skusla Di Lokune fra saa di klang

13. Grisilla ho sætte sæg inmæ et Bord
Hun kunde ikke tale et eneste Ord

14. Ak hør Du G[risilla] hvorledes er det fat
Naar Du kommer her saa silde om Nat.

15. Min Moder er blevet paa mig saa vred
Hun vil mig hverken lide end see.

16. Og mig saa vil hun af Landet sende
Og Dig saa vil hun paa Ilden brænde.

17. Aa Tyver saa kan hun af Landet sende
Troldkjerringer kan hun paa Ilden brænde

18. Grisilla ho paakka sit Guld i Skrin
Drog hun af Lande med Kjæresten sin.

19. Som hu naa kom til den hvide Sand
Der bleiRetta frå: lei ho naa vari den Fergemand

20. Aa hører Du Færgmand sæt over det Van
Ti tusind Rigsdaler gir jeg Deg paa Hand

21. Sletikke jeg tør sletikke jeg maae
Din Moder var hide forbød mig igaar

22. Riddervold trække paa HanskerneRetta frå: Handserne blaa
Saa sat han seg sjav til at styre aa roe

23. Som at de kom i den grønnen Lund
Der agtes Gr[isilla] at hvile en Stund

24. Riddervold bredte naa ud Kappa blaa
Der fødde G[risilla] to Sønner saa smaa

25. Min Fader han havde saa mangt et Slot
Gud give jeg havde det ringeste Kot

26. Min Moder hun havde de Tjenerne ni
Gud give jeg havde nu een af di

27. Min Fader han havde saa mangt et Land
Gud give jeg havde det reneste Vand

28. Riddervold var imod hende god
han gik efter Vand i sin røde Guldskoe

29. Som at han kom seg tilbage igjænAlternativ lesemåte: med det for igjæn
G[risilla] var død begge Søner i ArmAlternativ lesemåte: Sønerne med for Søner i Arm

30. Riddervold blev i sit hjerte saa harm
Han stak sig ihjelRetta frå: ihjen lae sæg i henners Arm

31. Skjefte de sætte han modt en Steen
Aa Odden den gjorde hendes Hjerte stor Meen

*

Strofene er ikkje nummererte i oppskrifta.




Oppskrift C

TSB D 288: Grisilla og Riddeval

Oppskrift: 1863 av Sophus Bugge etter Lars Haraldsson Lofthus/Kåsa, Tuddal i Hjartdal, Telemark.

Orig. ms.: NFS S. Bugge i, 294–299.

Ingen oppgjeven tittel.

*

1. Grisilja hun sad í gullveven so fín
so kom hendes moder gangendes inn.
– Hå hå, ja ja, so k[om] h[endes] m[oder] g[angendes] i[nn]. –

2. O sitter dú hær kjære datteren min
hvorfor rinder der melk úta brystene dinn’

3. Det er ikke melk, mensóm min sýnes så,
det er af den vínen, jeg drakk útí går.

4. Det er to ting som er så uligt
ti vinen er brón og melken er hvid.

5. Ja havde nu Redevoll narret dej
så skal du ei længer have moder i mej.

6. For deg så vil jeg på ilden brænde,
o Redevoll skal jeg i galjen henge.

7. GrisiljaGrislja hó aksla på kappa blå
sa ruste hó dít, hvor Redevoll låg.

8. Hó pikka mæ døren me fingerne små
statt upp herr Redevoll, skrei låsen ífrå!

9. Nei ingen så har eg í stevne lagt
o ingen {l}så lukker jeg inn hær um natt.

10. Kjære herr Redevoll slepp meg hær inn
det er Grisilja allerkjærasten din.

11. Redevoll op av sengen sprang
han skyvde den låsen både til å ifra.

12. Grisilja hun satte sig ne på en stól,
hun kunde ei tale de einaste ół.

13. Hvorledes er det med deg, hvorledes er det fat?
mens du kommer hær så sildigt om nat.

14. Min moder er bleven så vred på meg,
hun gitter mig hverken at have eller se.

15. Meg så vil hun på ilden brænden,
og dig så vil hun i gæljen hænge.

16. Trollkarel kan hun på ilden brænde,
tyver dem kan hun í galjen hænge.

17. Grisilja hun pakka sitt gull útí skrín,
so dróg hun av lande mæ kjærasten sin.

18. Óm dagen dem reiste den vegen så lang,
óm natten dem hvilte í den grøne róselund,

19. Da dem ha reist den vegen så lang,
da kom dem omsider til den færjemann.

20. Du sætt
Da dem kom til det brede vann,
da talde Grisilje ti den ferjemann.

21. Du sætter mig over dette vann,
titusend rigsdaler jeg gir dig på hånd,

22. Slett ikkje eg tóle slett ikkje eg må,
eg ble væl forbuden av din moder igår.

23. Redevoll drog sværd av forgyldene span
han høggje ta ferjemann huvu å hånd.

24. R[edevoll] drog af seg hanskene små
og selv satte han seg til at styre og ro.

25. Da dem kom over dit brede vand,
da lyster Gr[isilje] at hvile en stund.

26. R[edevoll] breidde út sí kappe blå,
der fødde Gr[isilje] to sønner så små.

27. Óm Min moder hun havde de tærnunne ní
Krist give egAlternativ lesemåte: jeg hadde den ringeste av dí.

28. [Min moder hun havde de tærnunne] fem
[Krist give eg hadde] den ene av dem.

29. Min fader han havde så mange slot,
Kr[ist] g[ive eg hadde] de ringeste kot.

30. Min fader [han havde så mange] land,
Kr[ist give eg hadde] de rindendes vand.

31. R[edevoll] var mot Grisilje så gó,
han hente ‹lit› vann í síne røde gullskó,

32. Da han kom til det rindendes vand,
da fik han nu høre den nattergal sang.

33. Krist give jeg vidste, om du sagde sandt,
da skulde jeg meg drukne i dit dybeste Vand.

34. Da R[edevoll] han kom tilbage igjen
Gr[isilje] var dø og hendes sønner så små.

35. R[edevoll] satte sit sværd mod en Sten
Odden den gjorde hans Hjarte stor Men

*

Strofene er ikkje nummererte i oppskrifta.

I omkvedet skal siste verseline i kvar strofe repeterast etter «Hå hå, ja ja»

Nedst på s. 298 står det: Fluen Gaard

Reinskrift med ukjend hand: NFS S. Bugge VIIIa, 164–169, med overskrift med Bugges hand: Grisilla (Lars Haraldson Lofthus. Tuddal. 1863.)




Oppskrift D

TSB D 288: Grisilla og Riddeval

Oppskrift: 1904 av Mons Andreas Kjørvik etter ukjend songar, Gloppen i Nordfjord, Sogn og Fjordane. I: Den 17de Mai, nr. 116 (6. oktober 1904).

Oppgjeven tittel: Reseli og Medevall, folkevisa fraa Gloppen, Nordfjord.

*

1. Ho Reseli sat og slo gullveven fast,
so kvite mjølki or brjostet spratt.
– Aa haa! –

2. Moderi spurde dotteri sin:
«Kvi spretter mjølki um brjosti din’?»

3. «Det er ikkje mjølk, I tykkjest saa,
det er den mjød, vi drakk igaar.»

4. «Ti det var nok tvo ting kvarandre ulike,
mjøden er raud og mjølki kvite.

5. Hon‹om M›edevall vil vi no hengja upp.
Og ‹deg v›il vi senda do langt av land,
du i‹kkje sk›al høyra nokon kristen mann!»

Reseli til Medevall:

6. «Honom Medevall vil dei no hengja upp.
Og meg vil dei senda so langt av land,
eg skal ikkje høyra nokon kristen mann.»

7. So lyfte han henne Reseli uppaa hest,
‹so reid› dei beggje, som dei var fest.

8. Og rett som dei kom uti rosens lund,
der lysta no Reseli kvil’ ei stund.

9. R[eseli]: «Meg tykkje sadelen gjerer meg trang,
meg tykkjest vegen falla meg lang!»

10. M[edevall]: «Og eg skal bitta plagg um hovudet mitt
og sjaa, um eg ikkje kann prøva.»

11. R[eseli]: «Før mann skulde vita um kvendenaud,
so beire var det aa vera daud.»

12. Du Medevall skal gaa so langt uppi by
og henta meg der ei jormor ny.

13. Og rett som han kom seg aa ferske vand,
so høyrd’n ljom av ein dvergemann:

14. «Skunda du deg i din kjortel raud,
din kjæraste ligge i rosens augo daud.»

15. Han Medevall gjekk seg baad’ med ræd‹s›el og harm,
so fann han sin kjærast med ein son i kor arm.

*

Strofene er ikkje nummererte i avisa.

Under tittelen står det: Ord og tone uppskrive av M. A. Kjørvik, Gloppen.

Av melodioppskrifta som står over teksten går det fram at siste verselina skal repeterast etter «Aa haa!».

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Riddarballadar 2

Riddarballadane er den avgjort største av alle dei seks balladegruppene. Her finn vi viser med mange og sprikande emne. Samla sett gjev riddarballadane likevel ei tilsynelatande realistisk skildring av livet i adelsmiljø, men så å seie alltid med vekt på dramatiske hendingar som forføring, sjalusi, brurerov, valdtekt, utruskap og drap.

Erotisk kjærleik og alle komplikasjonar som kan følgje med den, som standsskilnad og foreldreautoritet, står nesten alltid i sentrum. Ikkje minst kretsar riddarballadane om døden, den uventa og nådelause døden, som verken den unge brura eller brudgomen slepp unna. Motsetninga – og samanhengen – mellom kjærleik og død har appellert til mange, og er truleg ein hovudgrunn til at det vart dikta så mange riddarballadar.

På grunn av storleiken er gruppa delt i to i denne utgåva. Dette bandet inneheld balladetypane frå TSB D 283 til og med TSB D 436.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.