Riddarballadar 2

Norske mellomalderballadar

Forrige Neste

TSB D 346 Liti Kjersti og Brunsvein


Innleiing

Denne visa finst på dansk, norsk, svensk, islandsk og færøysk. Alle landa har utforma visa på sitt vis. Visa er solid forankra i Danmark med sju gamle adelsoppskrifter frå tidleg 1600-tal, ei lang rekkje oppskrifter frå munnleg tradisjon og dessutan fleire namn på historiske personar. Likevel er visa ikkje historisk, fleire forskarar har antyda at handlinga kan ha vore lånt frå tyske eller skotske folkeviser.

Handlinga i dei eldste danske oppskriftene er slik: Kong Valdemar og dronning Sofie sit og snakkar. Dronninga foreslår eit ekteskap mellom bror hennar, Boris (på norsk Brunsvein), og søster hans, Kjersti. Det vil ikkje kongen vite av, han skuldar Boris for å vera ein hestetjuv. Dronninga blir sint og lovar at ho skal hemne seg.

Kongen dreg i leidang og Sofie eggjer Boris til å lokke Kjersti. Ho er standhaftig, men etter tre månader spottar Sofie Boris og seier at ho skal lære han å skjere kjærleiksruner.

Det fører til at Kjersti blir gravid, og ho føder eit barn same dagen som kongen kjem tilbake. Dronninga fortel at Kjersti har fått eit barn, men kongen vil ikkje tru det. Han ber om at Kjersti skal komme til han. Han vil at ho skal danse for seg. Ho dansar, og kongen seier at dronninga skal drepast sidan ho har loge på Kjersti. Men når Sofie viser kongen at Kjersti har mjølk i brysta, forstår han at det er sant. Kjersti kryp inn under kjolen til Sofie og ber om nåde, men sidan kongen har lova henne bort til kongens son i England, vil han ikkje gje henne nåde. Han piskar henne i hel, eller ho må danse seg i hel.

Kongen spør kvar Kjerstis lik skal leggjast. Sofie vil at ho skal leggjast på Riberbro, slik at ho kan ri over grava hennar kvar dag, men kongen legg henne der dronninga aldri kjem.

Kongen høgg av hand og fot på Boris, og dessutan stikk han ut augo hans. Kjersti blir gravlagt ved vestre kloster og Boris går til grava kvar dag.

I følgje segna skal grava til Kjersti og Boris framleis liggje på Vestervig kyrkjegard i Thisteds kommune. Der er det er tradisjon at nygifte brudepar legg ein bukett på grava deira.

I Noreg har vi berre oppskrifter frå Telemark, dei fleste frå Mo. Moltke Moe skreiv opp gode tekstar etter Gro Knutsdotter Sjåheim og Hæge Vetlesdotter Bjønnemyr frå Mo. Båe to var prega av den danske teksten i Peder Syvs Kjempevisebok. Men det finst også tekstar som har utvikla seg i norsk munnleg tradisjon. Sophus Bugge skreiv opp ein tekst etter Tone Olsdotter Vistadbakken frå Mo. I denne teksten fortel dronninga at Liti Kjersti søv på Brunsveins arm. Kongen sender sveinane sine etter henne. Dei må leite lenge, men dei finn henne i eit lite hus der dei spelar gullharpe og brenner vokslys. Sveinane bankar på og seier dei kjem frå kongen. Kjersti undrar seg på kvifor ho ikkje kan få nattero, men ho tek på seg kåpa og går inn for kongen. Han ber henne danse ein elskovsdans. Det kan ho ikkje, seier ho, men ho vil danse ein annan som ho kan betre. Liti Kjersti dansar til kongen og sveinane er trøytte, men då står blodet i skoa hennar.

No seier han at dronninga skal drepast, sidan ho har loge på Kjersti. Men dronninga viser kongen at Kjersti har mjølk i brysta. Dermed sender kongen bod etter Brunsvein, og han får valet mellom å bli hengt eller brent på bål. Brunsvein vil ikkje nokon av delane, men ber om å få Liti Kjersti. Kongen seier han ikkje er verd henne, han er ein hestetjuv. Då dreg Brunsvein sverdet sitt og trugar kongen på livet. Visa endar lukkeleg. Brunsvein får Kjersti og dei feirar bryllaup og barsel samstundes.

Hovudpersonane i visa er historiske, men visa er langt frå historisk. Kong Valdemar den store av Danmark var fødd i 1131 og var konge frå 1147 til han døydde i 1182. Han gifte seg med dronning Sofia av Minsk i 1157. Ho døydde først i 1198.

Kong Valdemar hadde ei søster som heitte Kristin. Ho var fødd ca. 1118, men ho var berre 14 år då ho vart gift med den norske kongen Magnus blinde. Dronning Sofie hadde faktisk ein bror som heitte Burisleif, men om han veit vi ikkje stort anna enn at han opptredde som svensk tronpretendent i 1167.

Sofie er også med i andre viser: «Valdemar og Tove» (TSB D 258), og «Valdemar og hans søsterdatter» (TSB D 347). I alle visene blir ho skildra som vakker, men sjalu, hemngjerrig og brutal. I Tyskland og Skottland finst det også folkeviser om ein brutal far som drep dotter si fordi ho får eit barn med kjærasten i staden for å gifte seg med ein adelsmann som han har valt ut til henne: «Graf Hans von Holstein und seine Schwester Annchristine» og «Fair Janet». Men dette motivet er så enkelt at det kan ha vore funne opp kvar som helst.

Lindeman har skrive opp to melodiar til visa, den eine etter Tone Olsdatter Vistabakkjen og den andre etter Anne Gjermundsdotter Haugen, båe frå Mo.

Utsyn 191
DgF 126
IFkv 52
CCF 177
SMB 160
Child 64




Oppskrift A

TSB D 346: Liti Kjersti og Brunsvein

Oppskrift: 1857 av Sophus Bugge etter Tone Olsdotter Vistadbakken, Lårdal, Telemark.

Orig. ms.: NFS S. Bugge II, 3–5 (reinskrift).

Oppgjeven tittel: Líti Kjærsti å Brónsvenn. I.

*

1. Kungen å droningi site fyr bór,
– útí Lovmansøy –
dei talar så mangt eitt skjemtansór.
– Så lett han gangar dæn dansen. –

2. Dei talar så mykje, dæ må ‘kje alt bú,
alt æ dæAlternativ lesemåte: dæ æ’ for alt æ dæ líti Kjærsti te angest å sút.

3. [Dei talar så mykje, dæ må ‘kje alt] vera
[alt æ dæ líti Kjærsti te angest å] tregi.

4. «Å eg sko’ seia deg størreAlternativ lesemåte: støre harm,
líti Kjærsti søve på Brónsvens arm.

5. Å eg sko’ seia deg størreAlternativ lesemåte: støre kvíe,
at voggunne gjenge sø unde líe.»

6. Kungen han hutta på sveinanne små:
«de be líti Kjærsti innfyre meg gå!»

7. Dei leita úte å dei leita inne,
å inkje kunna dei líti Kjærsti finne.

8. Dei fann fat på et líti hús,
dær speila gullhorpur å brende vaoksljós.

9. Dei pikka på dynni mæ finganne små:
«du statt upp líti Kjærsti, skrei lokur ifrå!

10. Du stend upp líti Kjærsti, du slepper ‘kon inn,
me æ’ tvo boir ífrå bróeren din.»

11. «Å hot vi’ no kungen, min broder så gó?
å må eg no inkje hava notteró?»

12. Líti Kjærsti hó aksla sí kåpa blå,
så lyster hó inn fyr sin broder atAlternativ lesemåte: broderen for broder at gå.

13. Líti Kjærsti hó inn ígjenom dynni steig,
kungen han upp ímót hænar reis.

14. «Hør du líti Kjærsti, hot eg be deg:
ein elskovsdanse du dansar fyr meg.»

15. «En elskovsdanse eg inkje kan;
eg dansar en anen, eg bete kan.»

16. Líti Kjærsti hó dansa så lengi,
hó trotar út kóngjen å alle hass drengir.

17. Líti Kjærsti hó dansa, te hó blei mó,
te blóskóme stó í røde gullskó.

18. «Lýger dy på frúvur hell lýger du på møy,
gud bære deg Sylvelin sko’ du no døy.»

19. [Lýger dy på frúvur hell lýger du på] vív
[gud bære deg Sylvelin sko’ du no låte] lív.

20. Hass droning hó fram í dansen trein,
hó sprett’ upp líti Kjærstis snørereim.

21. Hó sprett’ upp líti Kjærstis snøreband,
så sprænte hó dæn mjokki på kungjens fang.

22. Å kungjen han hutta på sveinanne små:
«de be no Brónsven innfyr meg gå!»

23. Å kungjen han ha’ inkje halltala ór,
før Brónsven han stó framafør hass bór.

24. «Å høyrer du Brónsven, eg spyrje deg må,
å hokke vi’ du hange hell brenne på bål?»

25. «Eg vi’kje anten hange hell brenne på bål;
du gjev meg líti Kjærsti, så æ’ eg din måg.»

26. «Du æ’kje vær líti Kjærsti, dæ vene vív;
Brónsven du æ’ en hestetyv.»

27. Å Brónsvenn han riste på syllbúdde svær:
«ha’ du ‘kje vori kungjen, detta ha’ du vor’ vær.»

28. Å Brónsven han riste på syllbúdde knív:
ha’ du ‘kje vori kungjen, dæ silt kosta dítt lív.»

29. «Brónsven, Brónsven, du still dítt svær!
du hev ‘a líti Kjærsti, du æ’ hena vær.

30. Brónsven, Brónsven, du still din knív!
du hev ‘a líti Kjærsti, dæ vene vív.»

31. Dær blei glee å mykje lyst,
dei drakk gjestebo å barsøle fyst.

32. Dær blei lyst å mykje gama,
dei drakk gjestebo å barsøl mæ sama.

*

Strofene er nummererte i oppskrifta. I margen ved strofe 4 og 5 og ved strofe 29 og 30 står det: Eller omvendt Orden.

I høgremargen ved overskrifta står det: Jfr. Haupt og Schmaler, I Nr. 53. der grausame Bruder.

Nedst på første sida (etter strofe 8) står det: [Graf Hans von Holstein und seine Schwester Annchristine, Av. Müllenhoff S. 492. Der Pfalzgraf am Rhein i Wunderh. I, 259. der grobe Bruder i Wunderh. II,272. der Frotzige Ritter vom fränkischen Land, h. Erlach II, 585.]

Under oppskrifta står det: Arw. I, 335 (A. B. C. D.). Syv S. 552. Isl. (Valdimar og Burtleifr) ant. Tskr. 1849–51 S. 224.

Vi kjenner ikkje til nokon kladd til denne reinskrifta.




Oppskrift B

TSB D 346: Liti Kjersti og Brunsvein

Oppskrift: 1857 av Sophus Bugge etter Targjei Targjeisson Kosi, Vrådal i Kviteseid, Telemark.

Orig. ms.: NFS S. Bugge III, 117–120 (reinskrift).

Oppgjeven tittel: Liden Kjersti aa Brónsvenn. III.

*

1. Kungjen å Droningji sat forAlternativ lesemåte: site ivi (Tarbjønn Kvæven) Bór,
– I LommansøyAlternativ lesemåte: Lovmannsøy. –
dei tala så mange dei skjemtandes Ór.
– For enn går Frúvur i Dansen.Samlarkommentar: Jfr. Grundtv, Nr. 84, I.

2. Dei tala så mykje, dei tala så mangt,
sómt va’ Gama å sómt va’ sant.

3. «Du gifter liden Kjersti, Systeren dinnRetta frå: dín,
eg gjeve hó Brónsvenn, Broderen minnRetta frå: mín»

4. «Min Syster hó hev dæ ‘kje nødigt behóv,
at hó ska’ egte ein Hestekjóv.»

5. DroningjiSamlarkommentar: [ikke: nn] sló síne Hendar í Bór:
«Så visseleg ska’ eg hevne dei Ór.»

6. «Høyrer du Kungjen, eg seie deg må:
så visseleg æ’ liden Kjersti mæ Bån.»

7. «Lýger du anten på Frúvur hell Vív,
Gud bæreAlternativ lesemåte: nåde deg Droning, læte du Liv.»

Forkortingane til denne strofa står mellom strofe 7 og 8, med nummerering som her.7b. [Lýger du anten på Frúvur hell] Møy
[Gud bære deg Droning,] lýte du døy

8. «Eg lýg ikkje anten på Frúvur hell Vív,
Voggunne gjænge sø unde Lí.»

9. Kungjen han heittaSamlarkommentar: [T. udtalte det og hitta] på Drengjinne små:
«Di be liden Kjersti for meg inn gå!»

10. Dei leita úti å dei leita inni,
dei kunne ikkje den Jomfrú finne.

11. Dei fann på leite í så líti eitt Hús,
dei spila í Munnhorpur å brende Vaksljús.

12. Dei bankaAlternativ lesemåte: klappa på Dynni mæ Finganne små:
«Statt upp liden Kjersti, skrei Lokunn’ ifrå!»

13. «Ingjo Stevning så heve eg lagt,
ingjen lukkar eg inn um Natt.»

14. «Statt upp, liden Kjersti, å klæ deg på!
du ska’ inn forRetta frå: innfor din Broder gå.»

15. Hennears Fingar dei va’ både kvíte å små,
Lokunne skreidde hó ti å ífrå.

16. «Hosse kann eg innfor min Broder gå?
eg må ikkje have mitt Hovugulle på.»

17. «Du sveiper ditt Hovu í kvíte Lín,
så gjenge du inn for Broderen din!»

20. Liden Kjersti hó stedes for breie Bór:
«Hvad ville I Herre, I sender mig Ór?

21. Hvad ville I Herre, I sender mig Ór?
eg må ikkje have den Nåtteró.»

22. «Høyr du liden Kjersti, Jomfrú så fín:
du tappar meg í ei Kanne mæ Vín.»

23. «Eg heve så ofte vikja meg heim,
men eg heve alli vori noken Skjenkjarsvein.»

24. «Høyr du liden Kjersti, hott eg spyre deg:
eiAlternativ lesemåte: en Elskógsvíse du syngeAlternativ lesemåte: kvæder for meg!»

25. EniAlternativ lesemåte: En Elskógsvíse jeg ei fornam,
jeg kvæder en anden, som jeg kan.»

26. Liden Kjersti begyndte på Vísa å kva;
hó gledde alt Folke, í Stoga sat.

27. «Høyr du liden Kjersti, hott eg spyre deg:
ein Beiardans’eSamlarkommentar: Bederdans h. Gr. Utr. 154. Danm. gl. Folkev. Nr. 122. 129, V. 13. du træderAlternativ lesemåte: trøe for meg!»

28. «Ein Beiardanse jeg ei fornam;
jeg træder en anden, som jeg kan.»

29. Liden Kjersti dansa så lengje,
hó trøyttnaAlternativ lesemåte: trøytta ut (Tarbjønn Kvæven) Kungjens Drengjir.

30. Liden Kjersti dansa, ti hó blei mó,
at båe hennars Skó bleiAlternativ lesemåte: stó fulle av Bló.

31. «No heve du logji både på Frúvur å Møy;
Gud bære deg Droning! no lýte du døy.»

32. [No heve du logji både på Frúvur å] Vív
[Gud bære deg Droning! no] læte du Lív.

33. Droningji út í Dansen trein,
hó rykte upp liden Kjerstis Snørereim.

34. Hó sprænte Mjokkji på Kungens Fang:
«Min nådige Herre trú, dæ ær sant!»

35. [Hó sprænte Mjokkji på Kungens] Bór
[Min nådige Herre] trú míne Ór.

36. Kungjen han heitta på Drengjinne små:
«D{e}i be’e han Brónsvenn innfor meg gå!»

37. Han stó ikkje så langt dærífrå,
han stó så næreAlternativ lesemåte: der sjave for så nære, han lýdde dærpåAlternativ lesemåte: dæruppå.

38. Kungjen ha ‘kje halltala Ór,
for Brónsvenn stedes for breie Bór.

39. «Hvad ville I Herre, I sender mig Ór?
Eg må ‘kje have den Nåtteró.»

40. «KvaoregjenSamlarkommentar: Targjei sagde og: Kvore vi’ du upphengast,
hell du vi’ på Båle brennast?»

41.Samlarkommentar: [ell. 42?] «Mi vi’ kje anten hange hell brenne på Bål;
du gjeve meg din Syster den véne Mår!»

43. Brónsvenn rister på sylvutte Svær:
«Va’ du ‘kje Kungjen, dæ va’ du vær.»

44. [Brónsvenn] drógAlternativ lesemåte: rister [på sylvutte] Knív
[Va’ du ‘kje Kungjen,] dæ kosta ditt Lív.

45. Brónsvenn, Brónsvenn, still ditt Svær!
eg gjev deg míAlternativ lesemåte: min Syster, du æ’ hennar vær.

46. [Brónsvenn, Brónsvenn, still] din Knív
[eg gjev deg mi Syster,] dæ vene Vív.

*

Strofene er nummererte i oppskrifta. Bugge har gjort om på nummereringa i ettertid: Strofe 14 og 15 har bytt plass, og etter strofe 17 er den opphavlege nummereringa (frå 18 til 41) stroken ut, med slik ny nummerering: 20–21, 24–26, 22–23, 27–31, ny strofe 32, 33–34, ny strofe 35, 36–41, 43–46. Det finst altså inga strofe 18–19 og 42. Her er strofene ordna etter den nye nummereringa.

Vi kjenner ingen kladd til denne reinskrifta.




Oppskrift C

TSB D 346: Liti Kjersti og Brunsvein

Oppskrift: 1889 av Moltke Moe etter Gro Knutsdotter Sjåheim, Mo, Telemark.

Orig. ms.: NFS M. Moe 25, 5–12.

Oppgjeven tittel: Valdemar å Soffia

*

1. Soffi å Valdemar sat i sale’
om ‘æ liti Kjersti kåm dei i tale.
– Så herleg rådas dei rónar. –

2. Soffi å V[aldemar] sad over bór
dei tala så mangt eit gamas ór

3. «Jeg har en {syster}broder å du har en syster,
så herlege gjiftarmål gjøres iår.»I høgremargen utanfor strofa står det: Dronningen

4. «Nei det skal alli skje mens mei undes liv,
jei skal give min syster en hestetýv.»

5. Soffi h{o}un sló sin næve inni bór:
«Så visst so sko eg hevne dine ór!»

6. Kongen han sille ti ledungen fare
å ByrillAlternativ lesemåte: Bóris (Anne Moen) sill’ vere heime, taka lande i varé.

7. «No voktar du både hus å jor,
du voktar líti Kjirsten fyr sitt bór.

8. Nó voktar du úte, no v[oktar] du enneAlternativ lesemåte: inni,
no voktar du Kjersti de dydige kvende.

9. Soffi å Byrill dei sat over bór,
dei tala so mangt eitt gamas ór.

10. «Hør onge Byrill, kjær broder min,
du skå lokke kongens søster fin.»

11. «Nei den gjerning vil jeg ikke gjøre,
jeg agter hende til min hjertenskjære»

12. «At du e{g}ktar hende, de synes ikke mig,
ved du ikke, at kongen har spotta dig.»

13. ByrillAlternativ lesemåte: Børill han gjekk både årli å sildi
men ikke konna han få fremmet sin vilje

14. «Den jomfru hun er så fast’e i sinde
jeg trur ingjen riddare hæna kann vinde.»

15. Ho skreiv ham róner udi hændi
å kasta dei i den jomfrus sængji

16. Han bankaAlternativ lesemåte: klappa på døren onder skjinnAlternativ lesemåte: mæ finganne små (Anne) for onder skjinn
«statt ópp liten Kirsten å lukk meg inn!Alternativ lesemåte: statt opp Boris, skrei lokunn ifrå (Anne)»

17. Den natt sov ho hos riddarens side,
sig selv til sorg å dagleg kvide.

18. Den natt [sov ho på riddarens] arm
[sig selv til sorg å dagleg] harm.

19. No lider det fast med somår å høst
liden Kjisten tyknede onder sitt brøst.

20. So va de då i månar fem,
da fødde ho so liden ein kjinn

21. Kjisten ho tala te terna ei:
«Du hentar meg hit de jordkvinder fem

22. Du hentar meg [hit de jordkvinder fem]
be’ dronning Soffia følge dem.»

23. So va de då i dagar fem,
so kom hennes broder av ledungen hjem.

24. Han følger så mangen riddari skaré
gav bort sin syster den speielklare.

25. Kongen han ind ad døren så
«Hvor er min syster, hvor monne det gå?»

26. «Din syster æ gangen i fruerstuen ind,Alternativ lesemåte: Så lever l K. systeren din (Anne)
no haver hun fåt så liten en kjinn.»

27. «Hvad siger du om min søster kjære,
haver hun ikke altid levet i ære?»

28. «Din søster er reint foruden lære,
hun vilde mig ikke lyde med ære.»

29. Kongen: «Skulde jeg dronning i Danmark være,
så skulde jeg bære mine jomfruer lære.»

30. «Det er Guds sanden å ingen løgn
no haver ho fått en datter i løn.»

31. Kóngjen han talar ti liden svenn:
«Du hentar liden Kjisten til mitt hjem.»

32. Dei bankar på dørren onder skjinn:
«Statt upp liden Kjirsten å luk meg inn!

32b. Denne strofa står skriven mellom strofe 32 og 33, truleg som variant til strofe 31 og 32, og er merkt Anne MoenDei gjekk seg i fruerstuen ind:
«I aften skå du fyr din broderen inn!»

33. Kjisten ho tala ti terna si:
«Du hentar meg hit mitt røde gullskrin!

34. Du tager min datter, svøber hende i lin,
nu ser hun ei mere moderen sin.

35. Du kalder hende stolt Ingerlille,
lykka vilde for meg spilde.

36. So tok ho upp sitt liggjendefé
å delte det mell middjom sin’ tjeneré.

37. Så førde dei hænna ti gangaren rø,
ho øngste sig selv at vere dø.

38. «No kann hver jordkvinde tænke ved sig
den nattereisa er tóng for mig.

39. No kann hver kvinde tænke bedst,
hvorledes jeg kan ride min hest.»

40. Soffia stend i vindauga lær:
«Kom hit å se på di systers fer’!»

41. So rei dei seg åt Højeloftsbro,
so datt liden Kjisten for hestens fod.

42. Kjisten hun ind ad døren tren,
kongen rakte hende hånden sennAlternativ lesemåte: sinn.

43. Kongen han seg i dansen sprang,
han tok liden Kjisten, sin syster, i hånd.

44. Kjisten begyndte på visa å kva
så mangen skjøn riddar derefter mon trå.

45. Han akta så liti på hennes sang,
mere akta han på hennes gang.

46. «Soffi, du er en ond’e kvinde
så vist så haver du lyvet på hende!»

47. Soffi hun over bordet sprang,
skar upp liden Kjistens snøreband.

48. Hun gjorde hende endnu mere harm,
hun tog hendes bryster av hendes barm.

49. Ho melked den melk for kongens fod:
«Se nu min herre, tro mine órd

50. Kongen han tala ti sin dræng:
«Du hentar meg hit de ildsvøberAlternativ lesemåte: ølsvøber (Anne) fem.»

50b. Andre verselina av denne strofa står skriven mellom strofe 50 og 51, truleg meint som ei ny strofe saman med siste verselina av strofe 50. Denne varianten er merkt: Anne Du hentar meg hit de ølsvøber fem,
L[iden] Kj[isten] skal slide alle dem

51. Kjisten: «Du tar inkji hænte, anten fire hell fem,
jeg haver vel nok uti én af dem.»

52. Sålænge monne han hende slå,
ti hun i blodige strømme låg.

53. Ho krøb ónder dronningens skarlakensskjinn,
ho spende ho frå seg mæ foten sin.

54. «Kongje, la meg nu få leve en stónd,
mæ jeg får bytte mine sjælegaver om!

55. Kongjen gjiver eg mine slotte bolde,
han haver mitt onge liv i volde.

56. Soffi gjver jeg min syllbunden kniv,
ho haver forrådt mitt onge liv!»

57. Kongjen: «No æ a liden Kjisten død,
hvor skal jeg lægge den rose rød?»

58. Dronn. «Du skal lægge hænde under Ripe gate,
hver dag skal ligge onder hesteplate.»

59. «Nei alli so skal du nyde den æreAlternativ lesemåte: glæde (Anne),
at gangaren din skal over hende træde!

60. Til vester ved klosterAlternativ lesemåte: Fra øster til vester (Anne) vil jeg hende føre,
de røde borger over hende gjøre.»

61. Denne strofa står skriven heilt til slutt i oppskrifta, men med tilvising hit.Så herleg monne han sin søster begrave,
han sørger hende alle sine dage.

62. Kongjen han tala te sin svenn:
«Be ónge Byrill vi koma herinn!»

63. B[yrill] han falt for kongens fod:
«Min nådige herre har sendt meg órd

64. «Ja no skal du lide så megen nød,
ho tålde for di skull hården død»

65. So stakk ‘n ut hass øjen bådé,
Soffia sørger dem så såre.

66. So gav ‘n Soffia de til ære,
lod Byrills øjne for hende bære.

67. Kongen han lod en lænke smede,
til vester ved kloster lod han den lede.

68. Derefter gik Byrill i ellev’ år,
hver dag til hendes grav måtte’n gå.

69. Han måtte det hver dag af kongen tigge,
at han i kloster hos hende måtte ligge.

70. Så dødde han på d{et}e tolvte år,
men kongjen blei alli Soffia go.

*

Strofene er nummererte i oppskrifta.

I venstremargen ved overskrifta står det: Også af Åse syster til Targjei Øyann Åsgrænd

I høgremargen ved overskrifta står det: Også kvædet af Anne Targjeisdtr. Moen fra Byrte 47 År. (Hun er meget usikker men kan adskilligt. Tildels fler, tildels færre vers)

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Riddarballadar 2

Riddarballadane er den avgjort største av alle dei seks balladegruppene. Her finn vi viser med mange og sprikande emne. Samla sett gjev riddarballadane likevel ei tilsynelatande realistisk skildring av livet i adelsmiljø, men så å seie alltid med vekt på dramatiske hendingar som forføring, sjalusi, brurerov, valdtekt, utruskap og drap.

Erotisk kjærleik og alle komplikasjonar som kan følgje med den, som standsskilnad og foreldreautoritet, står nesten alltid i sentrum. Ikkje minst kretsar riddarballadane om døden, den uventa og nådelause døden, som verken den unge brura eller brudgomen slepp unna. Motsetninga – og samanhengen – mellom kjærleik og død har appellert til mange, og er truleg ein hovudgrunn til at det vart dikta så mange riddarballadar.

På grunn av storleiken er gruppa delt i to i denne utgåva. Dette bandet inneheld balladetypane frå TSB D 283 til og med TSB D 436.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.