Riddarballadar 2

Norske mellomalderballadar

Forrige Neste

TSB D 354 Sigrid og Astrid


Innleiing

Dette er ei vise om faderhemn. Hermod har drepe far til Sigrid og Astrid, men dei har ingen bror som kan hemne drapet. Sigrid sørgjer og veit ikkje kva ho vil, mens Astrid er sterk og vil ta hemn. Dei syr seg riddarklær og kjøper sverd og brynjer. Astrid rir så fast at jorda brest, mens Sigrid ikkje knekkjer ein lindekvist. Utstyrt som to riddarar kjem dei til Hermods gard. Hermod er ute på jakt, men mor hans set fram stolar til dei. Hermod kjem heim og spør om dei er nygifte menn eller om dei er ute for å fri. Jentene svarar at dei har tenkt å fri. «Då skal de ri bort under li, der er det to farlause jenter,» seier Hermod. «Kvifor rir du ikkje dit sjølv?» spør Sigrid. «Eg tør ikkje for synda mi, først drap eg far deira og så lokka eg mor deira,» svarar Hermod. «Kva trur du at du er verd?» seier Astrid, «først drap du far vår og så laug du på mor vår». Sigrid dreg sverdet sitt og høgg Hermod i to.

I Danmark finst det ei gamal oppskrift frå tidleg 1600-tal, og dessutan står visa i Peder Syvs Kjempevisebok, men det ser ikkje ut til at oppskriftene frå Telemark er påverka av den.

I Landstads samlingar er det ein tekst etter Kari Talleivsdotter Beiteli frå Brunkeberg. Det er den oppskrifta som vart trykt i Norske Folkeviser, men Landstad har gjort nokre endringar og sett inn eit par strofer som kanskje skriv seg frå ei bortkomen kjelde. I 1878 skreiv Moltke Moe opp ein tekst etter Tollev Jensson Eikjamyra frå Bø.

Lindeman har ein melodi etter Ingebjør Targjeisdotter Sandvik frå Mo, og Catharinus Elling har skrive opp ein melodi etter Hæge Kiland/Findreng frå Vrådal.

I Danmark er det ikkje kjent nokon melodi til visa.

Utsyn 79
DgF 193




Oppskrift A

TSB D 354: Sigrid og Astrid

Oppskrift: 1847 av Jørgen Moe etter Anne Ånundsdotter Lillegård, Eidsborg i Lårdal, Telemark.

Orig. ms.: NFS J. Moe 8, 28–29.

Oppgjeven tittel: Om Ingri og RagnildAlternativ lesemåte: Sigri aa Ingri

*

1. Denne strofa står skriven vertikalt i venstremargen, med tilvising hit. Omkveda avvik noko frå det som står til strofe 2 og er ikkje skrive heilt ut. Variantane er frå versjonen til strofe 1.Sigri syter Naat aa dag
– Kommen af auroAlternativ lesemåte: andre LondoAlternativ lesemåte: Laando
Ingeri æ baat kaat aa gla
– Dei rieAlternativ lesemåte: rier saa hart i Hermosgaren, dei Kvendo –

2. Syster talar te Syster si
«Iaar vi me hevne kon Faers død»

3. «Haasse kan vi hevne kos Faers Død
Vi hæv kje anten Svær hel Brynja ny?»

4. Ingeri gjæng seg ind i By
Saa læt o skjæra den Skarlaken ny

5. Ho kaupte se Sox aa Skjære
Læte skjæra seg Riddar-Klæ’e

6. Ingeri sala Gangaren graa
Saa axlar ho si Kaapa blaa

7. Saa sætte ho den Staalhatten paa
Saa tok ho de Svære pa Naglo laag

8. Ingeri aa Ragnil kjem se rianes i Gaar
Hermo ute for dei staaer.

9. «Anten æ di to nygjifte Mænd,
Hellaa vi di burt aa lilje i Løin.»

10. «Me æ inkje to nygjifte Mænd
Men me vi burt aa lilje i Løin.»

11. «Her bur to Viv her su under Li
Aa faerlaus ‹æ› baae di»

12. «Bur her to Viv her su under Li
Eg ondras paa Hermo tæk seg ‘kje ein af di.»

13. «Eg de gjenne gjære
Om eg for mi SyøndeSamlarkommentar: Synd tore

14. Fyste slog eg deres Faer ihjel
Saa lokka eg deres Moder kjær»

15. Ingjæri gjæng baate ut aa ind
Bær nakji Sværd under Skarlaksskjind

16. Ragnil gjæng baate ut aa ind,
Saa ofte fæller o Taarer paa Kjind.

17. Ingjeri rister paa sylbuddi Sværd:
«Haat meina du Hermo, haat bli’r du værd?

18. Fyste slo du kons Fader ihjel
Saa laugSamlarkommentar: Løi du paa kons Moder kjær.»

19. Ingjeri læt sit Sværd i Braa
Ho haagje en Hermo i Lutir tvaa

20. «Her ligjer du Hermo, renner Blo
Ennaa æ eg Jomfru like go»

21. Her ligjer du Hermo for Hauk aa Ravn
Ennaa bær æg mit Jomfrus Navn –

*

Strofe 1–8 er nummererte i oppskrifta med anna og seinare hand, truleg Moltke Moes.

Til høgre for overskrifta står det: Eidsborg Anne Aanonsdotter Under overskrifta står det: (Pendant til: «Søster spurde hun anden Syvs Viser Pag 350)

Sophus Bugge skreiv av Jørgen Moes oppskrift (NFS S. Bugge II, 23–24), men avskrifta avvik noko ortografisk, og fleire alternative lesemåtar er noterte. Det er tydeleg at Bugge har brukt og retta på språket i oppskrifta i NFS J. Moe 8 i avskrifta si, men kanskje også med supplement frå ei anna (og tapt?) kjelde.




Oppskrift B

TSB D 354: Sigrid og Astrid

Oppskrift: 1840-åra av Olav Talleivsson Grasberg etter Kari Talleivsdotter Beiteli, Brunkeberg i Kviteseid, Telemark.

Orig. ms.: NB Ms fol 1803 g:D, 1–5.

Ingen oppgjeven tittel.

*

1. Sigri Sørier naat aa dag
– Komen af Ouromlande –
Astri æ baat kaat aa gla
– di Rie so hart i Hermos Garn di Qvændi –

2. Sørg ikkje Sigri Syste mi
Hermo sko faa Hevni siLandstads kommentar: (skulde hevne sin Fader)

3. Hose kan Hermo hevni faa
me heve kje brøan aa lite paa

4. Me Sko Rie kaan uti bye
koupe kaan Hovmand Klæer ny

5. Koupe kaan Sox aa sølvar kam
siæra kaan‹s› Haar i Karmand

6. Astri ut ette vejen Rand
Sigri ho der Ete Slaan‹g›

7. Astri kom seg Rians i gaar
Hermos Mori ute Staar

8. Æ naa Hermo Heime
hel æ en te Byen mæ Flejre bort aa veier

9. Hermo æ kje hejme
han æ te Byen mæ flejre

10. De ser eg paa Hermos Rakar smaa
at Hermo æ kje so langt i Fraa

11. Astri kom i Stogo ind
Hermo tukka Stolen sin

12. Inkje Trøt aa inkje mo
Ej liti qvild ho va vel go

Landstads kommentar: (Hermo spørger)

13. Æ Naa de tvo Nygifte mæn
hel vi de bort Fri i Løjn

14. Inkje æ me Tvo nygifte men
men mæ vi kaan bort lilje i løjn

15. Der buur Tvo Jomfrugur up under Øy
som æ baate Faerlous aa moelous møj

16. Buur der tvo Jomfrugur up onder li
qvi hev du kje laange bela te di

17. Eg Ha laange sild bela te Astri de vene Maar
ha eg kje sleje hænars Faer ifraa

18. Astri Hev eg a{f}kta meg
Sigri Sko eg gjæva deg

19. Her æ Astri du a{f}kta deg
aa der æ Sigri du vi gjæva meg

20. Du Slo Kaans Faer gav injo bot
du lokka kaans Moer ho Mykje imot

21. Astri drog paa Svære braa
Hoje ho Hermo i Lutir Smaa

22. Sigri ho sit Svær udrogFeil for: uddrog
ho Hoje af Hermo haand aa Fot

23. Di Hoje Hermo alt so Smaa
som Louv unde Lindi laag

24. Di lei kje mei fe Hermos død
de sat 3 Dagar paa van a{f}a brød

*

Strofene er ikkje delte i verseliner i oppskrifta. Dei er nummererte av M.B. Landstad. Både strofe 20 og 21 har fått nummeret «20».

Landstad har skrive på kommentar i strofe 2 og prosateksten mellom strofe 12 og 13.




Oppskrift C

TSB D 354: Sigrid og Astrid

Oppskrift: 1840-åra av Magnus Brostrup Landstad etter ukjend songar, ukjend stad.

Orig. ms.: NFS M.B. Landstad 5, 18.

Ingen oppgjeven tittel.

*

1. Syster talad til syster sì
– komin af aurom landi –
iàr vil me hevne kons faders dád

2. Hossi kan me [hevne kons faders dád]
me heve einkji sver hel brynja ny

3. Ingerid genge seg in i By
Kaupte seg sverd og brynja ny

4. Ingerid axlar si kape bla
o teke det sværi pa naglo lá

5. I[ngerid] sette stalhatten pá
trekker hon stalhanskan pá

6. Ingerid og Ragnild kom seg rìd[ans i] Gard
Hermo ute fer dei star

7. Anten etc —

*

Strofene er ikkje nummererte i oppskrifta.

Med litt annan ordlyd vart denne byrjinga trykt som note til hovudoppskrifta i Landstads Norske Folkeviser, 1853, 256.




Oppskrift D

TSB D 354: Sigrid og Astrid

Oppskrift: 1857 av Sophus Bugge etter Gunhild Jørundsdotter Dårelaupe, Lårdal, Telemark.

Orig. ms.: NFS S. Bugge g, 166–169.

Ingen oppgjeven tittel.

*

1. B Borgill, Borgill syste mí
– Komen av aurom låndi –
Kvi renne tårir på kinni dit.
– Di rie så hart i Hermós-gari dei kvendi –

2. Di renne dæ tårir på kinni mitt,
vår fa{r}er æ’ dø, me ‘kje hevne kann.

3. Borgill, B[orgill] gråt ‘kje for dæ,
vår faer æ dø, me hevne sko.

4. Ingeliti ríe seg upp í bý,
hó låner seg klæi å brynja {b}ný.

5. Ho l[åner] s[eg] soks å skjæri,
å skjere seg riddarklæer.

6. [Ho låner seg soks] å sylvekamm,
hó slår sitt håri som ein dreng.

7. Ingerlíti helle sin gangaren spak,
så sete ho Borgill på hass bak.

8. Skjøn jomfru rei gjænum lunden så frikst,
dæ bogna kvor den lindekvist.

9. [Skjøn jomfru rei gjenum lunden] så hart,
jóri bogna å trei brast.

10. Di riddarar kom seg ríans i går,
Hermós móer úte står.

11. Eg helsar deg H[ermós] móeri
æ no H[ermó] heime?

12. Æ’ di H[ermó]s frender
hell móne de H[ermó] kjenne.

13. Me æ ‘kje H[ermó]s frender
me mónne en H[ermó] kjenne.

14. Dei riddarann in igjenom dynni steig,
H[ermó] upp imot dei reis.

15. H[ermó] tukka fram f[or]gylte stól
sit skjøn riddarar kvil dikkons fót.

16. Æ’ de no tvo gifte menn
hell vi de burt å gilje í løyn.

17. Me æ no inkje tvo gifte menn
me ville burt å gilje i løyn.

18. Di ríe dikkon her sø under øy,
der bur tvo rike faerlause møy.

19. Bur dæ tvo ríke faerlause møy,
eg undrast, H[ermó] tek ‘kje ei

20. Gjenne eg dæ gjore,
når eg før syndi tóre.

21. Fyste sló eg deires faer for fót,
å lokka deires móer så gó.

22. [Fyste sló eg deires faer] íhjel,
[å lokka deires móer] så kjær.

23. Ingeliti læte sitt sværi brå,
hoggje ‘n H[ermó] i lutinne tvo.

24. Fyste slo du vår faer ihjel
å laug så på vår móer ihjel så kjær

25. [Fyste sló du vår faer] for fót,
[å lokka så vår móer så] gó.

26. Her ligge du H[ermó] å renner bló
enno æ Ingerliti jomfru like gó.

27. [Her ligge du Hermó] får hund å ravn,
[enno] har I[ngerliti] sitt jomfrúnavn.

*

Strofene er ikkje nummererte i oppskrifta.

Over oppskrifta står det: (Gunnild Jørgensdatter)

Reinskrift: NFS S. Bugge V, 181–183, med overskrift: De to Søstre, som hævnede sin Fader (Gunnild Daarelaupe)




Oppskrift E

TSB D 354: Sigrid og Astrid

Oppskrift: 1878 av Moltke Moe etter Tollev Jensson Eikjamyra, Bø, Telemark.

Orig. ms.: NFS M. Moe 5, 73–74.

Oppgjeven tittel: Erlands drap. (Tølløv Eikjamyra)

*

1. Å syster spurden den anden
– før den, som meg har låvå i løynd
«Å vi du deg ikkje mande?»
– Å bore onder skogen i så grøn ei. –

2. «Å jeg vi meg ikkje mande under øy,
før mevi har hemna kons faers dø.»

3. «Hosse ska mevi nå hemne kons faers dø,
mevi har hverken svær hell brynju?»

4. «Å her bur så rike bøndar i by,
dom låner kon svær å brynju ny.»

5. Så gjekk dom seg då te borgerle,
hr. Erlands fruge sto å gvilte seg ve.

6. «Go morgo, go morgo hr. Erlands fruge!
Er Erland heime i stugo?»

7. «Ja Erl[and] han sitter i stugo inne,
å han drikke mjø mæ gjestene sine.»

8. Å så gjekk dom seg avatt stugo inn,
hr. Erland han stander dom opp igjen.

9. Hr Erl[and] han klapper på dynnen blå:
«Set jer to onge å gvil derpå!»

10. «Me æ ikkje trøtte, me æ ‘kje mo,
ei lita gvil den va væl go!»

11. «Hvadenten æ de gifte mænd,
hell gjeng de dekkan fer {l}gilja i løn?»

12. «O ikkje æ me nå gifte mænd,
men me gjenge kon fer å gilje i løn.»

13. «Ja da vis‹er› eg dekkan opponder øy,
te to så vene faerlause møy.»

14. Dom har ikkje gull, dom har ikkje jor,
men dom glimar som gull i morgosol.»

15. «Å når dom æ så staute, å dom æ så bra,
h{err}r. Erl[and] han borte dom sjøl væl ha’?»

Dette står nedst på sida, med tilvising hit.Et vers, hvori Erland siger, at han drap faderen med moderens vilje.

16. «Å dæ du vog kons faer ifra,
dæ lyge du på kons moer.»

17. Så kvindeleg som dom svære utdrog,
så mandeleg dom hann hode afhogg.

18. Å dom fekk ikkje ana fer Erlands dø
hell fire fredagar på vatten å brø.

*

Strofene er ikkje nummererte i oppskrifta.

Til høgre for overskrifta står det: Syvs kjæmpeviser, 3 part, VII, s. 350. Med blå penn er det lagt til: DgF, nr. 193. Rettingane i strofe 1–3 er òg gjorde med blå penn.




Oppskrift F

TSB D 354: Sigrid og Astrid

Oppskrift: 1888 eller føre av Dina Thorsen, truleg etter seg sjølv, Ringerike, Buskerud.

Orig. ms.: NFS D. Thorsen 1, 22–24.

Oppgjeven tittel: Søstrine.

*

1. Og søster hun taler til søster så:
– Hvo bryder vel Løv uafAlternativ lesemåte i strofe 15: udaf Liliengren. –
Sig søster hvorfor vi ei gifte os må?
– Hun boer under skoven i så grønne. –

2. Det bør os at sidde som ugift møe.
Til vi få hævnet vor faders død.

3. Sa tog de sine kåber blåe.
Og skare de sig rideklæder deraf.

4. Så ride de sig til ung Erlands gård.
Ude stod hans moder vel svøbt i mård.

5. Hil være dig Erlands moder fin
Er Erland hjæmme med sine mænd?

6. Ung Erland sidder i stuen inde.
Han med sine mænd drikke mjød og vin.

7. Så ginge de sig i stenstuen ind.
Der sad ung Erland med kjæmper i ring.

8. Og ere i gifte eller ugifte mænd.
Og ere i gangne at beile i Løn.

9. Wi ere ei gifte men ugifte mænd.
Og ere vi gangne at beile i Løn.

10. Da viser jeg eder hen under øe.
Der boer 2 så skjønne forældreløse møer.

11. Hvi tog du dig ikke den ene til viv?
Samlarkommentar: (denne Linie har jeg glemt)

12. Nei jeg vog deres fader kjær.
Og kom jeg deres kjær moder for nær.

13. Ja vel vog du vores fader kjær!
Bet aldrig kom du vor moder for nær.

14. Så kvindeligt som de sværdet uddrog.
Så mandeligt slog de ung Erland til jord.

15. Den straf de fik, ei gjorde dem nød.
Blot 3 fredage på vand og brød.

*

Strofene er nummererte i oppskrifta.

Oppskrifta står som framhald av eit brev frå Dina Thorsen til Moltke Moe, datert 25. april 1888. Oppskrifta er ikkje kommentert i brevteksten.

Ut frå Thorsens kommentar til andre lina i strofe 11, ser det ut til at ho har skrive ned balladen etter seg sjølv.

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Riddarballadar 2

Riddarballadane er den avgjort største av alle dei seks balladegruppene. Her finn vi viser med mange og sprikande emne. Samla sett gjev riddarballadane likevel ei tilsynelatande realistisk skildring av livet i adelsmiljø, men så å seie alltid med vekt på dramatiske hendingar som forføring, sjalusi, brurerov, valdtekt, utruskap og drap.

Erotisk kjærleik og alle komplikasjonar som kan følgje med den, som standsskilnad og foreldreautoritet, står nesten alltid i sentrum. Ikkje minst kretsar riddarballadane om døden, den uventa og nådelause døden, som verken den unge brura eller brudgomen slepp unna. Motsetninga – og samanhengen – mellom kjærleik og død har appellert til mange, og er truleg ein hovudgrunn til at det vart dikta så mange riddarballadar.

På grunn av storleiken er gruppa delt i to i denne utgåva. Dette bandet inneheld balladetypane frå TSB D 283 til og med TSB D 436.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.