Riddarballadar 2

Norske mellomalderballadar

Forrige Neste

TSB D 360 Jon Remarsson / Unge herr Peder på sjøen


Innleiing

I TSB-katalogen er denne visa delt i to typar (TSB D 360 og D 361), men det er all grunn til å tru at dei har same opphav. Bortsett frå namnet på hovudpersonane er det svært få element som kan skilje dei frå kvarandre.

Hovudpersonen spør mor si kva død han skal få, og ho ber han passe seg for bølgjene blå. Han segler likevel ut, og skipet kjem ut i ein storm. Mannskapet kastar lodd om kven som er den mest syndefulle, og loddet fell på hovudpersonen. Han skriftar syndene sine og blir kasta over bord. I eldre sjømannsmiljø har det vore vanleg å bruke namnet Jona eller Jonas på gjenstandar eller personar som kunne bringe uhell med seg. Dette kjem frå «Jonas bok» i Bibelen der blir det fortalt at Jona vart kasta på sjøen fordi han var skuld i ei ulukke som hadde råka skuta.

Liknande viser finn vi også i andre land. Moltke Moe og Axel Olrik var spesielt interessert i den skotske visa om «sir Patrick Spens». I den visa vil skottekongen at sir Patrick Spens skal segle til Noreg. Sir Patrick Spens blir forferda når han skjønar at han må dra midt på vinteren, men dra måtte han. Slutten på visa varierer. Nokre variantar fortel at han kjem ut i storm og alle om bord druknar. Ein annan variant fortel at dei kjem i land i Noreg, men der kjem dei i krangel med nordmennene, og på tilbakereisa druknar dei alle.

Axel Olrik meinte at Jon Remarsson kunne vere ein historisk person som levde på 1300-talet og dermed kunne det tenkjast at denne visa var dikta etter visa om sir Patrick Spens. For Moltke Moe var det viktig å få kopla saman visa om Jon Remarsson med den skotske visa, for då kunne han argumentere for at denne visa eigentleg har handla om giftarmålet mellom den norske kongen Eirik Magnusson og den skotske prinsessa Margrete i 1281. Ho var berre 19 år då ho vart sendt over til Bergen for å bli gift med kong Eirik Magnusson, og han var knapt 13. Likevel fekk dei ei dotter som vart kalla Margrete, men dronninga døde kort etter fødselen. I 1290 skulle den vesle Margareta Eiriksdotter sendast over til Skottland for å arve den skotske trona, men på overfarten døde ho på Orknøyane.

I nokre av dei skotske variantane finst det ei strofe som fortel om «jomfrua frå Noreg»:

To Noroway, to Noroway,
To Noroway o’er the foam;
The King’s daughter of Noroway,
‘Tis thou must fetch her home.

Men denne strofa finst ikkje i dei eldste oppskriftene, det kan sjå ut som om ho har kome inn først på 1800-talet.

I Noreg har visa også vore sungen etter Kjempeviseboka. Dessutan har visa vore spreidd i skillingstrykk i alle dei nordiske landa. Dei fleste norske tekstoppskriftene er ifrå Telemark, men visa har vore kjend over eit større område, for det er dokumentert heile 17 melodiar. Sju av melodiane er frå Telemark, og elles er det to melodiar frå Sør-Trøndelag, to frå Sogn og Fjordane, to frå Hedmark, ein frå Oppland, ein frå Buskerud, ein frå Rogaland og ein frå Vest-Agder.

Utsyn nr. 174
DgF 375, 376
SMB 164
Child 58




Oppskrift A

TSB D 360 og 361: Jon Remarsson / Unge herr Peder på sjøen

Oppskrift: 1878 av Moltke Moe etter Eivind Høljesson Årlia, Bø, Telemark.

Orig. ms.: NFS M. Moe 5, 13–15.

Oppgjeven tittel: Lille hr. Peder (fortaltsunget av Eivind Aarlia)

*

1. Dæ va no lille hr Peder,
han monne for sin fostermoder stå
for at han ville vide sin skjæbne
hell hvordan dæ ham i verden skulle gå.

2. Å ikkje so døyr du på sottande seng
å ikkje blir du slagen uti krig
men vogt dig kun for dei bøljunne blå
ti derover du forkortar ditt liv.

3. Dæ va no lille hr Peder
han gik sig til strandbredden ud
for at han ville lade sig bygga
et skib udaf allande veð.

4. Ja skibet det var udaf allande veð
ok mastinne ligeså
ok vimpelen var af det rødeste guld
so sviv der ovenpå.

5. Ja i aften da vill vi no drikke
mens brændevin det er å få
men imorgen så vill vi no seile
om vinden den må stå.

6. Vi sejlte i dage, vi sejlte i to
den tredje ligeså.
Men som vi no kom på det saltande hav,
so begjynna vort skip te å stå.

7. Me hadde både losar å styringsmænd
som sku styre kons skip ifrå land
Men tilbage so glemte vi gud fader og gud søn
og gud den helligånd.

8. Ja no har me kommi så langt i frå land
at me kann ‘kje prestanne nå
men vi me felle fe lmastinne ne
og gjøra vort skriftarmål

9. Ja dæ va no lille hr Peder,
han gik seg i káhytta ne:
Gud trøste og bære meg fattige mand
for ein grov syndar eg æ.

10. To kjerkor så haver jeg røva,
tre kloster så har jeg opbrændt,
og so mang ei skjøn jomfru eg har narra
og doms ære har jeg bortskænkt.

11. Men dersom nogen af eder skulde komå hjem
og min fostermoder spørger efter mig,
så sig at jeg tjener i kongens gård
og stend meg mandelig.

12. Men sku nogen af eder komå hjem
og min kjæraste spørger efter mig,
så sig at jeg gviler på bøljunne blå
og bed, ho gifter sig.

*

Strofene er ikkje nummererte i oppskrifta.




Oppskrift B

TSB D 360 og 361: Jon Remarsson / Unge herr Peder på sjøen

Oppskrift: 1882 av Moltke Moe etter oppskrift frå føre 1868 av Torkel Oftelie etter Olav Gunnarsson Haugen/Svartebekk, Vrådal i Kviteseid, Telemark.

Orig. ms.: NFS M. Moe 75, 61–63.

Oppgjeven tittel: Unge Jón Rimarson (kvædet af Olav Svartebekk i Vrådal)

*

1. De va no unge Jón Rímarsón,
han sler sine hendar mod bord:
«Den som ikkje vi ut å sigle idag,
den téner sin herre utru.»
– Skjønt unge vív, du gjenge meg aller utor hugen. –

2. De va no den stýresmann,
han glåper si’ augur mod ský:
«den som vi ut å sigle idag,
han kjeme ‘kji levans ti bý.»

3. De va no den styrsmann,
han set seg i fremri stavn,
og de va unge Jon Rimarson,
han styrer sitt skip ifrå land.

4. Og då dei kom noko litt ifrå land,
då begjønda den sjøen te rukareika,
og de va unge Jon Rimarson
han blei både blå å bleiki.

5. So begjønda dei te kasta terningar,
dei kasta so fort dei kunde;
altid fall di på Jon Rimarson
so måli de fall ifrå munne.

6. «No hev mi komi so langt ifrå land,
mi kann ‘kji prestann finne:
so lyt eg be’a at de binde meg fast at ei mast
og gjeva skriftemål.

7. «Er her nokon lagi ti koma te lands,
at mi fostermor spýr etter meg:
segj’ de, eg téner i kongens gård,
eg æ bådi kvik og kåt.

8. Æ her nokon lagi ti koma ti lands,
at mi festarmøy spyr etter meg:
segj’ de, eg søv på kvitan sand,
hó må fulla gjifta seg.»

9. So tók han upp ein peningpung
og batt den fast med si side:
«den som æ lagi ti finne meg,
han ska ‘kji fatike blive!»

*

Strofene er nummererte i oppskrifta.

På side 50 i handskriftet byrjar oppskriftene frå Torkjell Oftelid, og der står det: Tilsendt mig fra Torkjell Oftelid i Høydalsmo 1882.

Olav Svartebekk døydde i mars 1867, så Torkel har anten skrive opp etter Olav føre han døydde, eller seinare etter nokon som hadde lært visa av Olav.




Oppskrift C

TSB D 360 og 361: Jon Remarsson / Unge herr Peder på sjøen

Oppskrift: 1891 av Moltke Moe etter Torbjørg Gunnarsdotter Ripilen, Mo, Telemark.

Orig. ms.: NFS M. Moe 26, 52–56.

Oppgjeven tittel: Here«Here» er skrevet «Hére» med overstroken aksent både her og i resten av teksten. Jón Rémarssón (Torbjør Ripilen)

*

1. Snèkkja ligg’e fyr landi
å grasi undi hæna grór,
hér spyrst alli so raske drengjir
som ‘en here Jon Rémarssón.
– Men sjøen tager så manggenAlternativ lesemåte under siste strofa: mangg ein. –

2. Å dæ va here J[on] R[émarssón]
han krusar sitt gule hår,
so reiste ‘n seg ti si fóstermór
å vill spyrje, hòss dø ‘en sill få

3. «Å ikkji fedde du fyr sóttesængg
å ikkji [fedde du fyr] svǣr,
men passe deg bét’e fyr byljune blå,
dæ blive di seiste fǣr.

4. Å ikkji [fedde du fyr sóttesængg]
å ikkji fyri pil,
men passe deg du fyr bylj[une] blå,
dei komaAlternativ lesemåte: ho teke ti krænkje ditt unge liv!»

5. Men eg skò gjéva deg dúkjen dænn,
å den skò vera deg gó,
du skò få sigle på byljune blå
som på den grøne jór.»

6. Å dæ va h[ere] J[on] R[émarssón]
han snuddestAlternativ lesemåte: vænde si moder ifrå:
«EgAlternativ lesemåte: Du sko alli live den hǣredag’eAlternativ lesemåte: heirsdag’e Samlarkommentar: Torbjør mener, at det skal betyde en «herredag» ɔ: herlig dag.
eg spyr’e deg oftar um rå!»

8. «I aften så ville vi drikke,
um mé kann øli få,
imorgó so vil ville me sigle,
um vinden den blæse må!»

8b. Å dæ va no h[ere] J[on] R[émarssón]
han va slik ein vågehals:
«Å den som ikkji vi sjøen sigle idag,
han téner sin herre falsk!»

9. Å dæ va h[ere] J[on] R[émarssón]
han vændte sin’ øien mót sky,
alt sāt (den)Parentesane står i oppskrifta. gamle skipar Håken,
han visste‘ ikkji land helle by.

10. «Å hṑri æ no den vågehals,
som i aften sló so stórt,
me kann ikkji sjøen sigle idag,
for segli dei blæs’e bórt.»

11. Å de va den gamle skipar Håken
han talar ti liten smådrængg:
«Dé hentar meg inn mitt tavlebór-skrén,
lat’ tærnénggan’ hava sin gangg!»

12. Den fyste tærnéngg, på tavlebór rann,
dei tærnénggar va so små,
den falt på h[ere] J[on] R[émarssón]
han sille um skīpbór gå.

13. «No æ mé so langgt av landi kṑmne,
mé kann inkji presten nå,
du skriftar meg fyr min faders bórAlternativ lesemåte: mit tavlebór,
å denAlternativ lesemåte: vår for å den herre ska lye derpå!»

14. «Ekkjur so heve eg krænka
å dåra so mangg ei møy,
dæ hev alli kòmi i hugjen min,
eg sille på sjøen døy.

15. Å klòstriAlternativ lesemåte: kløstri heve eg røva
å kyrkjur hev eg uppbrændt;
dæ hev alli [kòmi i hugjen min,]
at dæ ha’ meg sòsò silt hændt

16. Å kjæm’e dæ nṑkṑn livands ti lands
å mi móerAlternativ lesemåte: moder ho spyre soAlternativ lesemåte::
so sei, eg {æ}téner i kunggens gar’eAlternativ lesemåte: går
egAlternativ lesemåte: så eg æ bådi gla å kåt

17. Å kjæm’e dæ nṑkṑn lívands i land
mi festarmøy spȳr etti meg,
so sei at ho må gjifte seg,
eg ligg i saltan .Alternativ lesemåte: so seie dé, eg ligg i saltan sjø, å be ho vi’ gifte seg.

18. De va tyve å syvsindstyveAlternativ lesemåte: tjuge å sju gong tjuge
den ti dei dróge på land,
dæ va kji mer hellAlternativ lesemåte: bare for kji mer hell fem ti landi kåm att,
å dermæ va hère Jóns drængg.

*

Strofene er nummererte i oppskrifta. Nummer sju er hoppa over. Mellom strofe 8 og 9 er det skote inn ei strofe som står nedst på sida med tilvising dit, nummerert «8b». Under denne strofa står det: Derefter 8,d. Det er usikkert kva det betyr.

I venstremargen ved overskrifta står det: Se Mo nr. III p. 1.




Oppskrift D

TSB D 360 og 361: Jon Remarsson / Unge herr Peder på sjøen

Oppskrift: 1915 av Gunhild T. Kivle etter Tone Olsdotter Kivle, Seljord, Telemark.

Orig. ms.: TGM R. Berge CCLXVIII, 3–6.

Oppgjeven tittel: Lille Peder

*

1. Lille Peder ganga seg i kammerse in
for at reie aa greie sit haar
aa siden saa gaar han te sin fostermoder in
aa spurde vilken dø han skul faa

2. Aa ikke skaa du døi i sotte seng
aa ikke skaa du falde i krig
men vogt du deg for de bølgenne saa blaa
at dei ikke forkortar dit liv

3. Lille Peder bygde seg et skip ut af kork
aa mastin af valfiske ben
aa seille skaa vera af de rødeste gul reinaste ul
aa vimpelen som veiede ut paa

4. Ja skjipe de va naa saa smukt aa galant
de skulle te veisendin gaa
aa naar dei ha seila syv hundre mil
begynte skibet at for gaa

5. Kafteinnin han va en forstandige man
han tala forstandige or
kom lader os kaste en gulterning om bor
aa sjaa vem den støsste synd har jort

6. Den fyste gultæringen paa sørge boret ran
for dise søfarede men
aa loden den falt paa Peder den gang
for elskende konge aa søn

7. Den anden gultæringen paa sørge boret ran
for dise søfarede men
aa loden den falt paa peder denne gang
for elskende konge aa søn

8. Den trea gultæringen paa sørge boret ran
for dise søfarede men
aa loden den falt nu paa Peder denne gang
vor elskende konge aa søn

9. For di at jeg nu den største synder er
saa vil jeg bekende min synd
fem kirker har jeg røvet aa kløster har eg brent
aa piger har jeg narat aa sjemt

10. Vest nokon af dekon skulle komma i land
aa min moder hun spørger efter meg
saa sig at eg tener ut i kongens gaar
aa at eg lever vel aa lykkelig

11. Vist nokon af dere skulle komma i land
aa min fader han spørger efter meg
saa sig at eg vandrar ut i fremmede land
at han tar ikke sythe fe meg

12. Vist nokon af dere skulle komma i land
aa min kjærast hun spørger efter mig
saa sig at eg viler under bølgenne saa blaa
hils hende at hun frit maa jifte seg

13. Kaftein tok Peder i hans gul gulle haar
aa kasta han i bøljenne saa blaa
naar Peder begynte at synke begynte skibet til at gaa
aa de gyngede paa bølgenne saa blaa

*

Strofene er ikkje nummererte i oppskrifta. Strofene er ikkje delte inn i verseliner i oppskrifta.

Etter oppskrifta står det: slut

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Riddarballadar 2

Riddarballadane er den avgjort største av alle dei seks balladegruppene. Her finn vi viser med mange og sprikande emne. Samla sett gjev riddarballadane likevel ei tilsynelatande realistisk skildring av livet i adelsmiljø, men så å seie alltid med vekt på dramatiske hendingar som forføring, sjalusi, brurerov, valdtekt, utruskap og drap.

Erotisk kjærleik og alle komplikasjonar som kan følgje med den, som standsskilnad og foreldreautoritet, står nesten alltid i sentrum. Ikkje minst kretsar riddarballadane om døden, den uventa og nådelause døden, som verken den unge brura eller brudgomen slepp unna. Motsetninga – og samanhengen – mellom kjærleik og død har appellert til mange, og er truleg ein hovudgrunn til at det vart dikta så mange riddarballadar.

På grunn av storleiken er gruppa delt i to i denne utgåva. Dette bandet inneheld balladetypane frå TSB D 283 til og med TSB D 436.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.