Riddarballadar 2

Norske mellomalderballadar

Forrige Neste

TSB D 394 Knut hjuring

Knut hjuring gjeter buskapen i skog og mark. Dessutan er han ein sjarmør som forfører mange unge jenter. Kongen får kjennskap til dette – truleg fordi Knut hjuring syng om bragdene sine – og sender bod på gjetaren. Han spør kor mange kjærastar han har, og får til svar at det er fleire. Kongen blir sjokkert. Han trugar med å brenne eller hengje Knut hjuring, men når han får vite at Knut hjuring har forført sjølve kongsdottera, sender han bod på henne. Han spør om ho framleis vil bere gullkrone eller vere kjærasten til Knut hjuring, og ho vel det siste. Knut hjuring ber då kongen om å få låne ei saks, slik at han kan få klipt ein høveleg stutt stakk for kongsdottera, som passar for den som skal gjete buskapen i høg lyng. Dermed er ho også i det ytre degradert frå kongsdotter til gjetarjente.

Det finst seks tekstvariantar av denne balladen, dei fleste og beste frå Vest-Agder. Ein av dei skreiv Torleiv Hannaas opp i 1912 etter Gabriel Andreasson Øya (f. 1837), blekkenslagar på Øya i Kvinesdal. Gabriel Andreasson var gift med den to år yngre Berte Karlsdotter, og ved folketeljinga i 1900 budde to ugifte døtrer i heimen med foreldra. Vi har fleire melodiar til «Knut hjuring». Den eldste skreiv Lindeman opp i 1861 i Bygland i Setesdal (Ressem 2014: 278–285).

Visa er også oppskriven på dansk. Tre strofer av ein Kvinesdals-variant i Bugges samlingar, etter ukjend songar, er trykt i Danmarks gamle Folkeviser (DgF VII: 312). Nokre svenske 1800-talsvariantar finst også. Elles er eit fragment på nokre liner frå 1689 sitert av Olof Rudbeck d. e. (SMB 4:2: 176). Linene understrekar Knut hjurings forføringsevne og potens. Mesteparten av dette fragmentet finn vi att i Kvinesdals-varianten, strofe 3:

Den Sommars Nota [natta] ho va inkie lang
aa femtan Voge [Vogger] fik han [i] gang.

Balladen om storsjarmøren Knut hjuring liknar i det meste ein skjemteballade. Forføringsmotivet er karakteristisk utforma, den simple gjetaren forfører kongsdottera og trekkjer henne med seg ned på sitt låge nivå. Visa har tydeleg sosial tendens. Kongsdottera – og i danske variantar, dronninga – vil heller vere gjetarjente enn å bere gullkrone på slottet. Lite truleg i det verkelege livet, men i dikting er alt mogleg.

Utsyn 163
DgF 427
SMB 176




Oppskrift A

TSB D 394: Knut hjuring

Oppskrift: Udatert av Jørgen Moe etter ukjend songar, Holme Gjeld.

Orig. ms.: NFS Sophus Bugge II, 50–51 (avskrift)

Oppgjeven tittel: Knut Kjuring

*

1.Knut Kjuring han gjætte paa høgan Hei,
– Trillar i Lu før noran N Fjell. –
dær fant han sæg en voggemei.
– Dæ volte dæn norlandske Kjuringen. –

2.Tretten vogge, dærte tolv Trog,
dæ gjore Knut Kjuring før han sov.

3. Knut Kjuring han førte sitt Fe over Bro,
aa to Jomfruer ga han sin Tro.

4. K[nut] K.[juring] han førte sitt Fe over Eng,
aa to Jomfruer ha’ han i sin Seng.

5. Kongen han tala te liden Smaadreng:
«Du hente K[nut] K.[juring] før meg inn!»

6. Inn kom K[nut] K.[juring] han stedtes før Bor:
«Hvad vil I Hr. Konge, I sendte mæg Or.»

7. «Hør du K[nut] K.[juring], hvad jeg spørger dig,
hvor mange har du i dansen med dig?»

8. «La meg no sjaa aa slett intje luge,
saa he æ nok fir’ aa halfamsnedstjuge.»

9. Kongen begynte te krossa sæg:
«Du faar ‘kje min Dotter i Dansen med deg.»

10. «Du tar no slett intje krossa deg,
forlangen æ hu i Dansen mæ mæg.»

11.Kongen han tala te liten Smaadreng:
«Du hente min Datter for mig inn!»

12.Inn kom Prinsessa, hu stedtes for Bor:
«Hvad vil I, kjær Fader, I har sendt mig Or.»

13.«Hvad vil du helst enten Gullkronen bære
end du vil K[nut] K.[juring]s Kjærest være?

14. «Slett ingen Gullkrone saa vil eg bære,
men jeg vil K[nut] K.[juring]s Kjærest være.»

15. «Høyr naa, Herr Konge, I laan mæg i Saks!
saa æg kan faa kløppet jers Dotter en Stakk!»

16. Du klipper den vid, men ikke for sid,
at hun skal ei slide den sønder i Lyng.»

17. K[nut] K.[juring] han løfvta naa paa sin Hatt:
«Aa ha naa kjær Værfa saa mangen go Natt.»

*

Strofene er unummererte i manuskriptet.




Oppskrift B

TSB D 394: Knut hjuring

Oppskrift: Udatert av ukjend samlar etter ukjend songar, Kvinesdal, Vest-Agder.

Orig. ms.: NFS Sophus Bugge II, 185–188

Oppgjeven tittel: Knud Kjuring si Gamla Visa.

*

1. Knud Kjuring han Driver sit Fæ over Bro
– Trellerilu for Naaranfjel –
og fæmtan skiøn Jomfru gaa han sin Tro
– dæ volda den Nordlandske KnudRetta frå: Kudd Kjuringen –

2. Knud Kjuring han Drivar sit Fæ udi Eng,
og fæmtan sjøn Jomfru te aa reta sin Seng

3. Den Sommars Nota ho va inkie lang
aa femtan Voge fik han gang

4. Ja femtan Vaagar aa fira par Traau
for dei sko naa Konna Knud Kjuring aa kjenna

5. Stragst fik Konen detta aa vedu
hvad de hade om Knud Kjuring aa seia

6. Konen han tala te smaa Gudan seine
kven æ dæ som vil hænta mig Knud Kjuring foræ mit Bor

7. Knud Kjuring trædar en for Konen sit Bor
o naadigste Herre ka æ dina Or

8. Hør du Knud Kjuring hva jeg seia dæg
Ko mange sjøn Jomfru æ i Dansen mæ deg

9. Um æg sko naa seia aa inkje luka
saa tru æg dæ va 74 kiue,

10. Konen han slo naa kros øve sæg
naa tru æg at du æ verre hel æg,

11. Du tru slet inkje slaa kors øve dæg
for di ælsta Dote æ i Dansen mæ mæg

12. Ko vil du hel entan brennast paa Baal
hel du vil hana ud ovar min Gar

13. Æg vil slet inkje brennast paa Baal
men æ vil ha di Dote æg knepte i Gaar

14. Konen han talte te smaa Gudun seine
kven æ dæ som vil henta mi Dote fora mit Bor

15 Prinsessa treda in for Konens Bor
aa kjære min Far va ær dine Or

16. Hør du min Dote kaa æg seie deg
æ de saa at Knud Kjuring he Dansa mæ deg

17. Ko vil du naa hel entan røde Guldkronen bere
hel du vil Knud Kjurings Kjeraste vera

18. Æg vil aldrig røde Guldkronen bera
men æg vil Knud Kjurings Kjering vera

19. Æg he lit Ty laan mæg en Sax
aa la meg saa kløyve mi Dote en Stak

20. Ja den maa vera vi men inke si
for ho ska inkje slebe han sønder i Lyng,

21. Sau lopta Knud Kjuring paa sin Hat
Farvel kjera Verfar hav tusind god Nat

*

Strofene er nummererte i manuskriptet.




Oppskrift C

TSB D 394: Knut hjuring

Oppskrift: 1910 av Randi Oppedal etter Glambek Olsen Fuglestvedt, Mandal, Vest-Agder.

Orig. ms.: EFA T. Hannaas 6, 28–29

Oppgjeven tittel: Knut kjuring.

*

1. Knut kjuring han gjæte paa høgan hei,
– triller i lu for nordanfjells. –
Og der fann han seg ein voggemei
– det voldar den nordlandske kjuringen. –

2. Knut kjuring han gjæte neri ein dal
Og der fann han seg ein voggesal,

3. Knut kjuring han driver eit fæ over jord
og trettan jomfruer til dækka hans bord.

4. Knut kjuring han driver sit fæ over eng
og femtan jomfruer til reia hans seng.

5. Ja trettan vogge og femtan trog,Retta frå: troge og femtan vogge
det gjorde Knut kjuring forinnen han sov.

6. Kongen han tala til smaadrengan tvo:Samlarnote: (eller so)
I henter Knut Kjuring her føre mit bord.

7. No skal du steigast og brennast her:
for det du hev holde min dotter so kjær.

8.Eg vil hverken steigast held brennast her
for det eg hev halde Iers dotter so kjær.

9. «Ko vil du no: enten Knut kjurings brur vera
held du vil den røda gullkruna bera.»

10. «Eg vil no inga rød gullkruna bera,
men eg vil heller Knut kjurings brur vera.»

11. «Gjev meg noge vadmaal aa so ei saks
so vil eg klyppa min dotter ein stakk.»

12. Ja, den maa vera tykk aa inkje for tynd
held kunne ho slida han ut i lyng.

– – – – – – – – – –

13. Farvel kjære verfar, hav tusen godnat

*

Strofene er nummererte i manuskriptet.

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Riddarballadar 2

Riddarballadane er den avgjort største av alle dei seks balladegruppene. Her finn vi viser med mange og sprikande emne. Samla sett gjev riddarballadane likevel ei tilsynelatande realistisk skildring av livet i adelsmiljø, men så å seie alltid med vekt på dramatiske hendingar som forføring, sjalusi, brurerov, valdtekt, utruskap og drap.

Erotisk kjærleik og alle komplikasjonar som kan følgje med den, som standsskilnad og foreldreautoritet, står nesten alltid i sentrum. Ikkje minst kretsar riddarballadane om døden, den uventa og nådelause døden, som verken den unge brura eller brudgomen slepp unna. Motsetninga – og samanhengen – mellom kjærleik og død har appellert til mange, og er truleg ein hovudgrunn til at det vart dikta så mange riddarballadar.

På grunn av storleiken er gruppa delt i to i denne utgåva. Dette bandet inneheld balladetypane frå TSB D 283 til og med TSB D 436.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.