Riddarballadar 2

Norske mellomalderballadar

Forrige Neste

TSB D 395 Per svinedreng


Innleiing

Mens Per Svinedreng gjeter grisene syng han at han skulle ønskje seg kongsdottera. Ein orm høyrer det og seier at det kan hende han har lykka med seg. Om natta kjem kongsdottera og legg seg i senga hans, men han rører henne ikkje. Om morgonen går han til kongen og klagar over at han ikkje får nattero for kongsdottera. Ho seier at ho ikkje fekk noko godvilje frå han. Då svarar kongen at ho kan gå og gjete grisane saman med han. Då dreg Per av seg hanskane og viser fram femten gullringar. Han kastar av seg den grå kjolen, og under har han raud skarlak. Han fortel at han er kongens son av Engeland og gifter seg med prinsessa.

Motivet om jenta som kjem og legg seg med guten, finst i fleire viser, og dei same verselinene er brukt i fleire viser. I visa om «Stig litens runer» (TSB A 4) kjem kongsdottera til Stig liten fordi han har kasta runer på henne. I «Ungersvein på tinget» (TSB F 29) er det snakk om ei valdtekt: Møya bryt seg inn til han og trugar han med ein kniv for å få han til å liggje med seg. I visa om Valiknut (TSB F 16) ligg han med Snekkjelita, men ler av henne og jagar henne med ein kjepp etterpå.

Motivet med den overraskande gemalen finn vi også i «Terningspelet» (TSB D 399), «Inga litimor» (TSB D 405) og «Liti Kjersti stalldreng» (TSB D 396), dessutan er motivet brukt i eventyr som «Griseguten», «Dei tre gullhår» og «Håkon Borkenskjegg». Både Moltke Moe og Rikard Berge har skrive opp slike eventyr også i Telemark.

Visa har vore populær i alle dei nordiske landa, men få har kome på trykk, og dei eldste oppskriftene er ikkje eldre enn frå 1800-talet. I Danmark har dei ca. 50 oppskrifter og 29 melodiar. I Sverige ca. 35 tekstar og 14 melodiar. I Noreg har vi ikkje mange oppskrifter av denne visa. Johannes Skar har skrive opp to tekstar frå Bygland i Aust-Agder. Elles er det nokre fragment frå Telemark.

I 1861 skreiv Lindeman opp ein melodi etter John Olson Langerak, Bygland i Setesdal i Aust-Agder. Fleire har vi ikkje.

Utsyn 164
DgF 527
SMB 177




Oppskrift A

TSB D 395: Per svinedreng

Oppskrift: Udatert av Sophus Bugge etter Gunhild Kjetilsdotter Sundsli, Fyresdal, Telemark.

Orig. ms.: NFS S. Bugge IX, 20–21.

Ingen oppgjeven tittel.

*

1. Pær svínedreng sat undi buskjen å kvo
de høyrde ormen undi buskjen han låg
– –

2. [Pær svínedreng sat undi buskjen å] kva,
kunne eg få kungens dótter, de sýntest eg va bra.

3. Ti svora ormen undi buskjen han låg
dú veit inkje Pær Svínedreng kot lykke dú kan få.

*

Strofene er ikkje nummererte i oppskrifta.

Etter oppskrifta står det: (Denne Vise, kan lært af Sigrí er fra Treungen) Visnes i Birtedalen). (de va sers = besynderligt).




Oppskrift B

TSB D 395: Per svinedreng

Oppskrift: 1894 av Halvor Nilsen Tvedten etter ukjend songar, ukjend stad.

Orig. ms.: TGM R. Berge DXLIII, 8 (kladd).

Ingen oppgjeven tittel.

*

1. Per Svineherre sette seg paa Tuva aa sang
– kom relilei kom relilei –
han ønskede en Jomfru alt udi sit Fang
– Kom Falleralela relilei relilei –

2. Jeg er ingen Svineher pas dere tykker saa
Jeg er den bedste Kongeson som Solen skinner paa

3. Per Svineherre tog af sig sin fillete Vaat
saa fik man da se hvor Gulringen sad

4. Per Svineherre tog af sig sin fillete Hat
Da fik man da se hvor Guldkronen den sad

*

Strofene er ikkje nummererte i oppskrifta.

Reinskrift: TGM R. Berge CCLIX, 136, med overskrift: Per Svineherre

Under oppskrifta står det fire namn: Hans Rønningen, Paal Hougar, Thor Vadder og Halvor Brekke. Det er usikkert om dei har noko med oppskrifta å gjere. Neste oppskrift har «Olaf Kjøstaalsen Skjeimo i Nissedal» som kjelde.




Oppskrift C

TSB D 395: Per svinedreng

Oppskrift: Udatert av Johannes Skar etter Jon Olavsson Neset, Årdal i Bygland, Aust-Agder.

Orig. ms.: NFS Johs. Skar 1, 26.

Oppgjeven tittel: Per Svinedrengs Vise

*

1. Per Svindreng sat uppi Aasen aa kva:
Aa kunn’ eg faa Kungdottræ, sto eg meg bra.
– Hei falall{a}ilal{a}ila, hei falallalila –

2. Aa ti svaara Ormen, undi Buskjen han laag:
Du væeit kji du P[er] S[vindreng] kaa Lykke du kan faa.

3. Naar de lider til Kvellen aa Dagjen ei er ljus;
Daa træder litæ Kjersti ti Per Svinedrengs Hus.

4. Hu pikka paa Dynnæ me Finganne smaa:
Statt upp du P[er] S[vindreng] skrei Laasen ifraa.

5. Slett ingen jeg haver i Stevne lagt,
Aa Ingen jeg lukkerAlternativ lesemåte: eg lætSamlarkommentar: begge Udtryk brugtes i mit Svinehus om Nat.

6. Litæ Kjersti hu trækt’ av seg Hanskane smaa,
So skreidde hu dei Loku baa ti aa fraa.

7. Aa fær eg no kji Ro te aa sove fyr deg,
So gjeng eg ti Kungjen aa klagar deg.

8. Ja, klage fyr Kungjen de meste du vi:
Eg stend ‘kje leng’e burtiAlternativ lesemåte: ifraa hell eg svaarar derti.

9. De fyste um Morgonen Dagjen blei ljus,
Daa træder P[er] S[vindreng] ti Kungjens Hus.

10. Snillaste Kungje, venast eg be,
Alt um aa leggje ei Klage herne.

11. Um Dagjen ska eg gaa aa gjæte dine Svin,
Um Nottæ ei faa sove for litæ Kjersti.

12. Jeg nægter slet ikke jeg til hannem gik,
Men ingen god Vilje jeg av hannem fik.

13. Jeg nægter slet ikke jeg hos hannem laa;
Men ingen god Vilje jeg av ham kunn’ faan

14. Før holdt jeg dig for god baa for Ager og for Jor;
Men nu skal du gaa me P[er] S[vindreng] ti Bor.

15. Før holdt jeg dig for god baa for Ager aa for Eng;
Men nu ska du gaa me Per S[vindreng] i Seng.

16. P[er] S[vindreng] han trækte av seg Hanskanne smaa,
Aa femten Gullringer derunder sad paa.

17. P[er] S[vindreng] han trekte av seg Kjortelen graa;
De rode Skarlagen derunder sad paa.

18. P[er] S[vindreng] han trekti ut sin liden Kniv:
Va du inkje Kungji, eg sette denAlternativ lesemåte: ‘an i deg.

19. Aa P[er] S[vindreng] han helt no so vel sin Tro:
Maanesdagjen deretti let han Bryddaupi bo.

*

Strofene er ikkje nummererte i oppskrifta.

Under oppskrifta står det: Jon Nesi – Aardal

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Riddarballadar 2

Riddarballadane er den avgjort største av alle dei seks balladegruppene. Her finn vi viser med mange og sprikande emne. Samla sett gjev riddarballadane likevel ei tilsynelatande realistisk skildring av livet i adelsmiljø, men så å seie alltid med vekt på dramatiske hendingar som forføring, sjalusi, brurerov, valdtekt, utruskap og drap.

Erotisk kjærleik og alle komplikasjonar som kan følgje med den, som standsskilnad og foreldreautoritet, står nesten alltid i sentrum. Ikkje minst kretsar riddarballadane om døden, den uventa og nådelause døden, som verken den unge brura eller brudgomen slepp unna. Motsetninga – og samanhengen – mellom kjærleik og død har appellert til mange, og er truleg ein hovudgrunn til at det vart dikta så mange riddarballadar.

På grunn av storleiken er gruppa delt i to i denne utgåva. Dette bandet inneheld balladetypane frå TSB D 283 til og med TSB D 436.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.