Riddarballadar 2

Norske mellomalderballadar

Forrige Neste

TSB D 396 Liti Kjersti stalldreng


Innleiing

Liti Kjersti kjøper seg ein hest, skjer håret og kler seg i mannsklede. Etter det får ho teneste som stalldreng hos kongen. Kongsonen byr henne soverom hos seg, og etter ei tid blir stalldrengen så underleg tjukk. Han klarer ikkje å stige opp i stigbøylane og klarer slett ikkje å dra sverdet sitt ut. Kongen kjem inn i stallen, og der krabbar Liti Kjersti på golvet og føder to guteborn. Kongen breier ut kåpa si, ler og ropar at han har vore konge i tjuesju år, men aldri sett at ein stalldreng hadde fødd barn. Kongssonen tilstår at han er far til barna. Liti Kjersti og kongssonen fell på kne for kongen, men han tilgir dei og lar dei halde bryllaup. Liti Kjersti blir dronning.

Denne visa må ha vore ei kvinnevise. Mange unge kvinner har fått barn utanfor ekteskap, og i tidlegare tider var slikt stor skam. Men i denne visa er det trøst. Her er det er berre jublande glede over dei små barneborna. I den svenske versjonen ropar kongen over heile sin gard, og artilleriet skal skyte salutt. I ein dansk versjon kjem dronninga og vaskar borna i den klare vin. Ho tørker dei i lin og sveiper dei i hermelin.

Mange melodiar tyder på at visa har vore populær. Lindeman skreiv opp ein melodi etter Tomine Finkenhagen i Hjartdal alt i 1851. Sidan fekk han to melodiar frå Kvitseid. Utanfor Telemark fekk han melodiar etter Kristine Nielsdatter Søengen i Østfold, Anne Olsdotter Åseneie i Buskerud og Samuel Hellen i Akershus. Geirr Lystrup skreiv visa og melodien opp etter Margit Gunvaldjord i Vinje 1977.

«Child Waters» er ein skotsk parallell til denne visa.

Utsyn 105
DgF 267
SMB 178
Child 63




Oppskrift A

TSB D 396: Liti Kjersti stalldreng

Oppskrift: Udatert av ukjend samlar etter ukjend songar, truleg Telemark.

Orig. ms.: NFS M.B. Landstad 3, 50–51.

Ingen oppgjeven tittel.

*

1. Her bur naa ein Bonde inkje langt her ifraaAlternativ lesemåte: af Lei
– aa den lilla –
han heve dej Døttar aa vare vore demAlternativ lesemåte: dei
– I vaarAlternativ lesemåte: kons Stal hev hoe tent i stor løjndom –

2. han heve dej Døtar fra fire te fem,
liden Kisten hoe æ naa den venasteAlternativ lesemåte: fagrast af dem

3. Liten Kirsten hoe ganger i grønnan Eng,
Der plukkar hoe dej Rosur binde Kransar af dem,

4. Saa Tileg ejn Morgo Hertugen vej paa Jagt
Daa saag han liten Kersten i Engen hun sat

5. Aa højr du liten Kirsten hot eg vi seja deg
Aa hev du lyst te tjene som Staldreng i vor GaardAlternativ lesemåte: hjaa mæg

6. Ja eg hev lyst te tene som Staldreng i din Gaard
Men du skaa meg skaffe Ridderklæerne blaa

7. Hertugen rider te Skreddaren i Byi
der lot han henar skjra Ridder Klæderne blaaAlternativ lesemåte: ny

8. Lidn Kisten hoe rie te Kongjens Gaard
Behøver min Kongje noken Staldreng i Aar

9. Ja eg behøver Staldreng aa den maa vera rask
men føer eg Stalddreng eg føer ej hans Hest

10. Føer Kongjen Staldreng Hertugen føer min Hest
Saa føer di dem begge Alt som dej synes best

11. Liden Kirsten hoe ganger i Folastallen ind
saa klappar hoe dej Folenne ruten omkring

12. Om Dajen saa rie ho dej Folenne te Vans
Om Notti saa gjenge ho mæ Hertugen i Dans

13. Om Dajen saa rie ho dej Folanne i Eng
Om Notti saa søve hoe me Hetugen i Seng

14. Liten Kirsten hev blive saa fortreffeleg fejt
Hoe kan inkje rie naar Soli skjner hejt

15. Liten Kirsten hev blive saa fortreffeleg tjuk
ho kan inkje spenne Gulsporenne up

16. Hetugen han breder ut Kappa den blaa
Der fødde liten Kirsten toe Sønir saa smaa

17. Naa hev eg vore Kongje i tredive Aar
Men Aller hev min Staldreng født Barn før naa

18. Hertugen han gaarfælle fe sin Faer paa Knæe
Ak højr min kjere Faer naa gjeve du meg te

19. Saa tak naa liten Kirsten aa set o paa dit Knæ
Gjve henne røde Gul aa dit liggende Fee

20. Tag naa liten Kirsten aa set ‘o paa dit Fang,
Saa skjenkjergjæv du o Krona aa Dronning Navn

*

Strofene er ikkje nummererte i oppskrifta.

Rettingar og tillegg er gjorde med tynnare penn med mørkare blekk.

Ei anna, mest identisk oppskrift finst i NFS M.B. Landstad 3, 62–64, skriven med same hand og med same penn og blekk som tillegga og rettingane i oppskrift A.




Oppskrift B

TSB D 396: Liti Kjersti stalldreng

Oppskrift: Udatert av Magnus Brostrup Landstad etter ukjend songar, truleg Telemark.

Orig. ms.: NFS M.B. Landstad 7, 10–11.

Ingen oppgjeven tittel.

*

1. Liti Kjersti ho var sa vakker ei møy
– Sadeli hei –
Kongens son vil henar haLenger ute i margen står det «døy». I Landstad 1853, s. 605 har Landstad tolka det slik: kongins son vil for hennar døy
– i brynjo sa tor ho ei. –

2. Sa viste ho seg ki anat rád
sa selde ho si kápe blaa

3. Sa selde ho si kápe blá
sa kaupte ho atte gangaren grá

4. So rider ho sèg at kongins gaar
Kongin ute for hende staar

5. Og høyrer du kongi eg spyrgje deg má
behover du èinjin Stalddreng ìaar

6. Jau slike smadrengir behagar meg bedst
men her er ki rom for din hest.

7. Peder Kongins Søn svarde til
Hesten skal stande pá stallen med min

8. [Hesten skal stande pá stallen med min]Verselina er ikkje oppatteke i oppskrifta, men Landstad har tolka det slik i utgåva (Landstad 1853, 606).
og sjav skal en sova med meg onder lin.

9. Dei átte Ár leidde ho dei hestan til bekAlternativ lesemåte: vann
men ded niende Ár dá bleiv ho med bán.

10. Pedersen spurgte moderen sin
Kan eg faa lane stenstolenSamlarkommentar: (?) din

11. Ja steinstolen den sko du ‘a’ faa’
men da skal da du vera nerkjerring sjov

12. Sá kom der bud i kongens gárd
Liti Kjersti har fød sá vakkert eit bán

13. Kongjen han gek at steinstolen in
der ság han den Son sá vaker og fin

14. Aa Pedersen falt for Kongin pa Kne
Aa kjære min fader du giver os brødSamlarkommentar: te?.

15. Tikje du liti Kjersti at er makin din
helfti i riki det skal du faa

16. Liti K[jersti] falt for Kongen pa Kne
Aa kjær K[onge] du giver os brød

17. Han tok ein Guldring af sin fing
ja den skal du hava fer Tresketin din

18. Han tok en Guldpening or sin pung
ja den skal du hava fer du var sa ung

*

Strofene er ikkje nummererte i oppskrifta.

Under oppskrifta står det: (Vakker Melodie)




Oppskrift C

TSB D 396: Liti Kjersti stalldreng

Oppskrift: 1864 av Sophus Bugge etter Gunhild Kjetilsdotter Sundsli, Moland i Fyresdal, Telemark.

Orig. ms.: NFS S. Bugge f, 7–10.

Ingen oppgjeven tittel.

*

1. Lítæ Kjersti under øy
– ví líssom eg –
hó ville inkje lenge vere møy
– So blíver hun kjærasten minó. –

2. [Lítæ Kjersti under] lí,
[hó ville inkje lenge vere] vív.

3. Hó kouper seg soks å skjæriSamlarkommentar: (sic)
hó skjere seg karmannklæir.

4. [Hó kouper seg soks og] sylvarkam
hó sneier sitt hår som ein líten hommann

5. Lill’ Kjersti steig på gangaren grå
so ríe hó ti kóngens går.

6. Lill’ Kjersti hó kom ti Kongens går
Kóngen sjav úte fyr æ står

7. Eg helsar deg kóngen eg spyrje deg må
leier dú ingjen dreng íår

8. En líten stalldreng tjénte meg best,
eg hev ingjen stall ti setjeSamlarkommentar: (sic) hass hest.

9. Ti svora Ólav han smílte ónde kinn
han må stande í stallen hós min.

10. Ska mi no vere to stalldrengjer ti sama,
so vi mi båe liggje ti sama.

11. Í åtte år dei batt hestar í band
líksom de va ein líten hommann

12. Í 8 år batt [dei hestar í] eng
de níende blei hó mæ båni krenkt.

13. Der kom bo fyr droningjæ brått,
stalldrengjen hev fengji so vóndt í nått.

14. Hev st[alldrengjen] fengji so vondt í nått
so lét eg mi tærna ti æ gå.

15. Stalldrengjen hev fengji so undeleg trå,
han ba dú vill’ sjøl inn ti han gå.

16. Droningjæ akslar hó kåpa blå,
so gjeng hó dít som stalldrengjen låg.

17. Kungen han út igjenom vindouga såg,
der brann ljús som droningjæ står.

18. Der br[ann ljús som droningjæ] står
Der grét bån som stalldrengjen låg

19. Kungjen han sló si hendar ti sama,
ho no hev eg aldri sétt støri gama.

20. [No hev eg aldri sétt støri gama]
Tvo stalldrengjer kunne få barn ti sama

21. Der blei gle’i å mykji gama
Ólav å lill’ Kjersti drakk bryddaup ti sama

22. [Der blei gle’i å] mykjen gný,
Ólav han flutte æ lill Kjersti ó bý

*

Strofene er ikkje nummererte i oppskrifta.

Reinskrift: NFS S. Bugge VII, 4–6, med overskrift: Liden Kirsten Stalddreng. (Gunnild Sundsli, Fyrresdal. 1864.)




Oppskrift D

TSB D 396: Liti Kjersti stalldreng

Oppskrift: 1910 av Rikard Berge etter Margjit Halvorsdotter Tveiten, Grungedal i Vinje, Telemark.

Orig. ms.: TGM R. Berge CCVII, 27–30.

Oppgjeven tittel: Liti Kjersti stalldreng

*

1. Her bur no ‘n bondi her uppaa ‘n houg
– aa den lilla –
Han hev’e tri sønir, men døttar hev ‘n sjòu
– thi voaar stalldreng han tjener uti løyndom. –

2. Han hev’e sjòu døttar aa fagre æ dei,
men litì Kjærsti ho æ den skjønnaste av dei.

3. (Vers um at ho klær seg i karmannklæde).

4. Liden Kjirsten hun ganger til kongens gaar:
Behøver kongjen vaar stalldreng i aar?

5. Men kongjen han svara liden Kjirsten sò bratt:
«Jòu han behøver stalldreng aa den maa vera rask».

6. L[iden] K[jirsten] ho ganger seg i fòlastallen ìnn,
sò skodd’ dei fòlane ronn ìkring.

7. Ho klappa den gule, ho sâla den graa,
men den lille røde la ‘o gullsalen paa.

8. Om dagjen daa ri ‘o dei fòlar i eng,
men om naatti daa søv ‘o i kongesønnens seng.

9. Om [dagjen daa ri ‘o] dei fòlar tì vanns,
men [om naatti daa søv ‘o på kongesønnens] arm.

10. L[iden] K[jirsten] ho blei sò forondeleg feit,
ho òrka ìnkji rie naar solì skjein heit.

11. L[iden] K[jirsten ho blei sò forondeleg] tjukk,
ho [òrka] kje stige i sâlebøylen upp.

12. Kongjen han ganger seg i fòlastallen ìnn,
der fann ‘n L[iden] Kjirste laag krybendes paa knæ.

13. Aa kongjen han bredde ut sìn kaabe sò blaa.
Der fødde litì Kjersté tvo drengjebørn paa.

14. Aa k[ongjen] han ropa ivi adde sìn gaar:
Kven æ de som æ fader tì begge disse smaa.

15. Aa Kongesønnen faldt fòr sìn fader paa knæ,
«d’æ eg som æ fader til begge disse smaa».

16. Sò tok ‘n litì Kjærstì aa sett ‘a paa sitt knæ,
sò gav ‘n ‘a gull aa de liggende fæ.

17. Han tok ‘a L[itì] Kjærstì aa sett’ ‘a paa sìn arm,
sò gav ‘n ‘a gullkrona aa draannìngjìs navn.

18. «No hev eg vori kongji i 27 aar,
men alli havt stalldreng som født barn før i aar».

*

Strofene er nummererte i oppskrifta.

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Riddarballadar 2

Riddarballadane er den avgjort største av alle dei seks balladegruppene. Her finn vi viser med mange og sprikande emne. Samla sett gjev riddarballadane likevel ei tilsynelatande realistisk skildring av livet i adelsmiljø, men så å seie alltid med vekt på dramatiske hendingar som forføring, sjalusi, brurerov, valdtekt, utruskap og drap.

Erotisk kjærleik og alle komplikasjonar som kan følgje med den, som standsskilnad og foreldreautoritet, står nesten alltid i sentrum. Ikkje minst kretsar riddarballadane om døden, den uventa og nådelause døden, som verken den unge brura eller brudgomen slepp unna. Motsetninga – og samanhengen – mellom kjærleik og død har appellert til mange, og er truleg ein hovudgrunn til at det vart dikta så mange riddarballadar.

På grunn av storleiken er gruppa delt i to i denne utgåva. Dette bandet inneheld balladetypane frå TSB D 283 til og med TSB D 436.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.