Riddarballadar 2

Norske mellomalderballadar

Forrige Neste

TSB D 397 Møya som drøymde

[Draumane]


Innleiing

Signelill vaknar om morgonen og fostermor hennar klandrar henne for at ho søv mens dei andre jentene er i gang med arbeidet. Signelill svarar at det ikkje er lett å vakne når ho har så mange draumar. Draumane hennar varierer. Ho kan fortelje at ho drøymde om ein fugl som flyg over heile landet, om ein apal med greiner som bøyer seg ned for henne og om ein lauk sveipa inn i eit silkeskaut. Fostermor tolkar det slikt at ho skal bli gift med ein konge. Snart etter kjem kong Endel og frir til Signelill. Fostermor prøver å få kongen til å ta ei av hennar døtrer, men han tek Signelill til dronning. Fostermor står att og vrir hendene sine. Visa må ha appellert mest til kvinner, for dei aller fleste oppskriftene er etter kvinner.

Den lange teksta som Landstad sette inn i Norske Folkeviser er sett saman etter oppskrifter etter Kari Talleivsdotter Beitelid, Steinar Knutsson Gibøen og fleire. I Noreg har vi funne visa berre i Telemark, men visa må også ha vore sunge andre stader, for Olav Sande har skrive opp ein melodi frå Voss.

Visa finst i alle dei nordiske landa, på norsk, dansk, svensk, islandsk og på Færøyane ein variant på dansk.

Visa har ikkje vore påverka av skillingstrykk eller songbøker og er prega av kreativ nydikting, heilt opp mot innsamlingstida.

Lindeman har tre melodiar frå Telemark, ein melodi etter Olea Crøger, ein etter Aslaug Gunnleiksdotter i Kvitseid og ein etter Isak Gundersen Dale i Nissedal.

Utsyn 95
DgF 239
SMB 179
IFkv 39




Oppskrift A

TSB D 397: Møya som drøymde

Oppskrift: 1840-åra av Magnus Brostrup Landstad etter Kari Talleivsdotter Beiteli, Brunkeberg, Kviteseid, Telemark.

Orig. ms.: NFS M.B. Landstad 6, 57.

Oppgjeven tittel: Kong Endel.

*

1. Kong Endel han kom sæg rians i Gaar
– langt over de østerde Mile, –
aa ute sto Mettelin slo ud sit Haar
– De Strømme de rindear af for norden onde Borgje –

2. Velkommen Kong Endel her hid til mig
Aa Mjø aa Viin hæv æg blanda for dig.

3. Æg æ kje saa mykjy om dit Mjø aa Viin
Æg æ mei om Østelin SyterdotterrenFeil for: Syster- din.

4. Høyrer Du Kong Endel, hot æg seie d{e}ig
begjær dig heller en af m{e}igSamlarkommentar: (mine?)

5. Hav Tak, Hav Tak hav tusind Tak,
Æg hæv min Hug ei til dig sæt.

6. Mettelin ganger ad høien Loft
sin Systerdatter ho vækkjer up

7. Ho rykte i henars Blomster, aa d‹ro›g i henars Haar
no sko du in for Kong Endel gaa.

8. Aa di andre Møian sete inne spinne Lin
aa du legge alt i Svevnen din

9. Aa dei andre Møian sete inne spinne Gul
aa altsaa legge du i Svevnen fuld –

10. Aa no sko du in for Kong Endel gaa
mæ bare fot aa neslegje Haar

11. Ja sko æg in for Kong Endel gaa
aa alt dæ Gul æg eige dæ dræge æg paa

12. Aa Mettelin, Mettelin sæt dæg herned
aa alle mine Draumar fortæl æg dæg

13. Aa æg dreymde om den Morgosol
aa den skjein ivi Kong Edels Bor.

14. Aa æg dreymde om den Maane ny
aa den skjein ivi Skaanes By

15. Aa æg dreymde om dei Stjerner smaa
dei monne paa Jorden fyry mæg gaae.

16. Aa æg dreymde om dei Apaltre
dei mone paa Jorden bugne ne.

17. Aa dæ du dreymde om den Morgosol
dæ betyr du bli Dronning ivi Kong Endels Bor

18. Aa dæ du dreymde om dend Mone ny
betyr du blir Dronning ivi Skaanes By.

19. Aa de du dreymde om de Stjernor smaa
dæ betyr di Boni du sko mæ Kong Endel faae.

20. Aa dæ du dreymde om dæ Apaltre
betyr at Bøndan ska bukke for dig

21. Aa Silkjestrømpur trækte ho paa Fod
Sylvspændte Skor spændte ho imod

22. Aa ho drog paa sæg ein Silkjesærk
nie va Møiarnes Handeværk

23. Aa ho drog paa sæg Stakkjen blaa
Aa Gulli laag etter kvor den Traa.

24. [Aa ho drog paa sæg Stakkjen] rau
[Aa Gulli laag etter kvor den] Saum.

25. Ho sprætte kring sæg den røde Guldjor

26. Ho va inkje beltevand
ho slængde kring sæg dæ røde Guldband

27. Strofa står i parentes med eit spørjeteikn utanfor, og det er krota eit par strekar over linene.Ho vippa sæg i de røde guldbamdSilkjeband
aa dæ rok te dæ tredje Norikes Land.

28. Aa Østelin in ad Døri steig
Kong Endel han totte at Soli skjein.

29. Kong Endel han tok Østelin paa sit Knæ
han gav henar Gul aa Fæstar Fe

30. Kong Endel han tok Østelin up paa sin Arm
han gav henar Guldkrona aa Dronning {n}Navn –

31. K[ong] E[ndel] han af Gare rei
aa Mettelin sto atte sine Hendar aa vrei

*

Strofene er ikkje nummererte i oppskrifta, bortsett frå strofe 8–20, som har fått nummer frå 1 til 12 (strofe 11 og 12 har begge fått nummer 4).

Strofe 8–10 står i ei anna rekkjefølgd i oppskrifta (10, 8, 9), men Landstad har sett til tal for å syne rett rekkjefølgd. Strofe 11 står i høgrespalta, men det er sett til teikn for å syne at ho skal inn etter strofe 10.

Over oppskrifta står det opplysningar om kjelda for oppskrifta og: lært af sin Moder

Under oppskrifta står det: Maa have været et Vers om at han satte Østeliln paa Hesten og drog afsted med hende.




Oppskrift B

TSB D 397: Møya som drøymde

Oppskrift: 1856 av Sophus Bugge etter Gunbjørg Eigilsdotter Heimdal, Nissedal, Telemark.

Orig. ms.: NFS S. Bugge I, 225–227 (reinskrift).

Oppgjeven tittel: Møen som drømte. II.

*

1. «Å eg drømde um en fugleflokk,
– langt over de østre míler –
å dæn flaug yvi min faders loft.
– DetSamlarkommentar: [De?] strømme rinder ímót de borgir. –

2. Å eg drømde um et alantré,
å alle greininne slúter ne.

3. Å eg drømde um dei dúvunne tvei,
í lunden va’ alínne dei.»

4. «Dæ du drømde um dæn fugleflokk,
dæ betýr, din herskap kjem ti stande í en torp.

5. Dæ du drømde um dæ alantré,
dæ betýr, alle kjem ti lúte fyr deg.

6. [Og deð du drøymde um dei dúvunn] tvei
[deð] blí [dine brú’rkeringar báðe] dei.

7. [Og deð du drøymde um den máne ný]
[betý’r du vert dronning] í Sk[áne bý.]

8. Dæ du drømde um dæ lekki langt,
dæ betýr, du blír droning í Skåneland.

9. Dæ du drømde um dæn gúle lauk,
dæ betýr, díne synir blí skarpe som hauk.»

10. Dæ va’kje etti hot daganne trí,
fyr Skånekungjen kom ríandes dít.

11. «Å høyr du Mendelill, hot eg ber deg:
du gjeve no meg dí fosterdotter gó!»

12. «Å Signelill æ’ så líti et bån,
hó kan ikkje før noken kunge gå.

13. Å Signelill æ’ så líti ei brúr,
hó kan ikkje nyklanne í låsen snú.Samlarkommentar:jvfr. Arw. V. 14.

14. Å Signelill æ’ så líti et vív,
du teke deg helle einSamlarkommentar: (sic!) útav mí.»Samlarkommentar: V. 15.

15. «Um Signelill va’kje hot åri ní,
eg teke helle henni hell båe dí.»

16. «Å skamm deg Signelill, for lykke du får,
no ska’ du ne fyr Skånekungjen
mæ neslegi håri å berre tå.»

17. «Å ska’ eg ne fyr Skånekungje gå,
så lýt eg ha stundir ti klæ meg då.»

18. Å Signelill ha’ på seg skjurta kvít,
hó lýser í landi, hó finnst ei slík.

19. [Sá drog hon pá seg den silkiserk]
[nie var møyarnes handeverk.]

20. [Sá drog hon pá seg den stakkin blá]
[og gullið deð lág etter kvor den tráð.]

21. Signelill [sette seg pá] en stokk
[sá] trekte [hon pá seg den silkisokk.]

22. Signelill va’ kje skóevand,
me syllspente skóen hó sette på fót.

23. [Og hon var inki beltevand]
[hon slengðe ikring seg] ei gullgjór så lang.

24. Signelill va’kje hårbandvand,
hó slengde upp håri í perlegullband.

25. Sá tók hó ei kanne í hver sí hand,
så gjekk hó seg dær mjøen rann.

26. Å Signelill inn ígjenom dynnanne steig,
dei visste ‘kje anna hell sóli skjein.

27. Å kungjen tók fram en sylvarstól:
«sett deg Signelill å kvíl din fót!»

28. «Eg æ’kje trøytt, eg kan væl stå,
men sig mig dit ærínd, så vilde jeg gå.»

29. [Kong Endel] han [tók] ‘a [pá sit kné]
[han gav hennar gull og festarfe.]

30. [Kong Endel] han [tók] ‘a [i sin arm,]
[han gav hennar gullkrona og dronningnavn.]

31. Då Signelill dær av gari rei,
Mendelill stó etti, síne hendar hó vrei.

32. Å då dei kom lítt lenger fram,
då såg dei gullborginne glima så blankt.

33. Å kungjen han tala ti sítt véne vív:
«dær sér du dæ ste’e, som du ska’ bó í.

34. Å tvo ska’ hente deg vaskevann,
å tvo ska’ skaffe deg handklæ í hand.

35. Vælkomen, vælkomen o Signe heim!
no lyster du gjerne at kvíle dine bein.

36. Å tvo ska’ reie upp dí sæng på stand,
å sjél så vil eg leie deg dær fram.»

*

Strofene er nummererte i oppskrifta.

Vi veit ikkje om nokon kladd til denne reinskrifta.

Mellom strofe 3 og 4 er det sett to stiplaliner, truleg for å markere at strofer manglar.

Der Bugge forkortar med referanse til Landstads Norske Folkeviser, er teksten fyld ut etter teksten i Landstad 1853, 578–585.




Oppskrift C

TSB D 397: Møya som drøymde

Oppskrift: 1857 av Sophus Bugge etter Signe Gjermundsdotter Napper, Skafså, Mo, Telemark.

Orig. ms.: NFS S. Bugge a, 92–93 (kladd).

Ingen oppgjeven tittel.

*

1. Kjære min moder set deg ne,
mæ eg forteljeAlternativ lesemåte: fortelje deg draumanne mi’

2. Eg drøymde um ein fugleflokk,
atAlternativ lesemåte: eg tótte den fauk ivi mitt faders loft.

3. [Eg drøymde um] ein kvít’e lauk,
at den va’ sveipt i silkjeskaut.

4. [Eg drøymde um] dei dúvur tvei,
på mi seng sat no dei.

5. Dæ du [Eg drøymde um] dæ korillbandfuglef,
eg tótte, dæ rokk ivi Norigs land

6. Dæ du dr[øymde um ein] fuglef[lokk]
dæ blí brumennane i ditt loft.

7. [Dæ du drøymde um ein kvit’e] lauk
dæ bli ein sóne bå kvít å rau

8. [Dæ du drøymde um dei] dúvur tvei
dæ blive kungen flyte deg heim

9. [Dæ du drøymde um dæ] korillband,
du kjem te rå ivi Norigs land,

10. Droningji ha’ inkje halltala ór,
før kungen stedes der innfor bór.

11. Han tók ‘a lill’ K‹jersti i› sitt fang
[han gav ‘a gullkróna å] droningsnavn.

12. [Han tók ‘a lill’ Kjersti på sitt] kne,
[han gav ‘a gullkróna å] festarfé.

*

Strofene er ikkje nummererte i oppskrifta.

Reinskrift: NFS S. Bugge V, 20–21, utan overskrift.

Både kladden og reinskrifta har 13 strofer føre den første strofa her, men dei høyrer til ein annan ballade (sjå TSB D 435, Dei bortstolne kongsdøtrene). Bugge noterer såleis i reinskrifta: Her begynder en aldeles fskj. Vise til hvilken Omkv. hører. Omkvedet i reinskrifta er som TSB D 435 (– I lundi. – og – Meg bestrímer koningssónen den unge. –), men er ikkje skrive inn i denne kladden.

Forkortingane i kladden er fylde ut etter reinskrifta, der utfyllinga er uklår.

Bugge har notert variantar etter andre gongen Signe song for han (i 1863) både i kladden frå 1857 og i reinskrifta. I kladden frå 1863 (NFS S. Bugge d, 196) har han notert to ekstra strofer:

eg drøymde um dei sýgjur tvei
sprette va’ no dei

D[æ du drøymde um dei sýgjur] tvei,
de blí dine brúkjæringannevinnur tvei.

I reinskrifta er desse skrivne inn etter strofe 3 og 7.




Oppskrift D

TSB D 397: Møya som drøymde

Oppskrift: 1863 av Sophus Bugge etter Jorunn Knutsdotter Bjønnemyr, Mo, Telemark.

Orig. ms.: NFS S. Bugge o, 24a–24b (kladd).

Ingen oppgjeven tittel.

*

1. Statt upp dótteri morlaus
– í lundi –
kví søv’e dú so sorgelaust.
– Býssmar Rímar kungssónen den unge –

2. Are møyar spinne lag,
dú blí alli av svevnen vak.

3. Are [møyar spinne] gull,
[dú blí alli av svevnen] full.

4. Høyr dú Set deg ne fósmór eg talar ti dé
mæ eg fortele deg draumanne mine

5. Eg drøymde um ein fugleflokk,
han fauk so hågt í mitt faders loft

6. Eg [drøymde um] eitt apalltré
adde greininne lútte né.

7. Eg [drøymde um] dei dúvur två,
dei frammafyri mi sengji stó.

8. Eg [drøymde um] den hvídan lauk
han va sveipt í silkjeskaut

9. Eg [drøymde] um eitt koril(e)bandParentesane står i oppskrifta.,
de rokk alt ivi Norigsland

10. Eg sko gjeva deg gull å fé
vi dú selje meg draumanne dine

11. Hav dú sjóv ditt g[ull] å fé,
Gud sko rå fyr dr[aumanne] mine.

[Hev dú forstoga fyr de -hovu]Hakeparentesane står i oppskrifta. Meininga er uklår.

12. De dú drøymde um den f[ugle]flokk
de æ alt ditt brúefókk

13. [De dú drøymde um] de apalltré,
de æ alt fókkji lúter dé.

14. [De dú drøymde um] dei dúvur två,
de æ dine brúkjering{j}ar tvoSamlarkommentar: (sic)

15. [De dú drøymde um] den hvide lauk
de æ din sóne snarpe som hauk

16. [De dú drøymde um] de k[orile]band
de æ dú blív droning ivi Norigsland

(hó va’ kji so grår i annleti)

*

Strofene er ikkje nummererte i oppskrifta.

Vi veit ikkje om noka reinskrift til denne kladden.




Oppskrift E

TSB D 397: Møya som drøymde

Oppskrift: Kring 1885 av Moltke Moe etter Liv Johnsdotter Rui/Lie, Moland i Fyresdal, Telemark.

Orig. ms.: NFS M. Moe 75, 78.

Oppgjeven tittel: Droumane.

*

1. Stolt Margit akslar si kåpe blå
– I lóndi –
so gjængg ho dér hænnes sjukdótter låg.
– Dei lyster håri på Rimar kónggssónen den óngge. –

2. «Stolt M[argit], set deg ne på de skrin,
so ska eg fortelje deg droumane mi.

3. Eg drøymde om den strie flō,
å den rann yve min faers bōr.

4. So drøymd’ eg om den måni ny
å den skein yve all Skåne by.

5. Eg drøymde om den kvite lauk
å den va sveipt i eit silkjeskout.

6. Eg drøymde om dei bråssur brei
å i mi bringge va båe dei.»

7. «Du drøymde om den strie flō:
so fær du ei lykke bå mykkj{e}æOrdet er utydeleg og er skrive oppatt i margen. å go.

8. Å du drøymde om den kvite louk:
du fær ein son’e bå stor å stout.

9. Du drøymde om den måni ny:
du fær kōnggen av Skåne by.

10. Du drøymde om dei bråssur brei:
de bli dine døttane båe dei.

*

Strofene er nummererte i oppskrifta.

Under tittelen står det: (Liv Li fra Husstøyl i hovedsognet Fyredal)

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Riddarballadar 2

Riddarballadane er den avgjort største av alle dei seks balladegruppene. Her finn vi viser med mange og sprikande emne. Samla sett gjev riddarballadane likevel ei tilsynelatande realistisk skildring av livet i adelsmiljø, men så å seie alltid med vekt på dramatiske hendingar som forføring, sjalusi, brurerov, valdtekt, utruskap og drap.

Erotisk kjærleik og alle komplikasjonar som kan følgje med den, som standsskilnad og foreldreautoritet, står nesten alltid i sentrum. Ikkje minst kretsar riddarballadane om døden, den uventa og nådelause døden, som verken den unge brura eller brudgomen slepp unna. Motsetninga – og samanhengen – mellom kjærleik og død har appellert til mange, og er truleg ein hovudgrunn til at det vart dikta så mange riddarballadar.

På grunn av storleiken er gruppa delt i to i denne utgåva. Dette bandet inneheld balladetypane frå TSB D 283 til og med TSB D 436.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.