Riddarballadar 2

Norske mellomalderballadar

Forrige Neste

TSB D 400 Kong Eirik og Hugaljod


Innleiing

Kong Erik bur i Bergens by og spør mor si kvar han kan få seg ei dronning. Frå Sveriges land kjem Hugaljod, og ho kan spinne gull. Mor hans seier at han ikkje skal ta ei bondedotter når han kan få ei betre, men han blir straks forelska i henne. Han tenkjer på henne anten han søv eller det er lyse dagen. Han frir til henne, sjølv om alle, også sjølvaste biskopen, rår han frå det, sidan forskjellen mellom dei er så stor.

Hugaljod blir sjuk og sender smådrengen sin med ilbod til kong Eirik. Når han får bodet, kastar han seg på hesten og rir så fort som fuglen kan fly. Han kjem fram i det ho døyr og blir lagd på båre. Kongen gret så bittert at Hugaljod vaknar opp til live igjen. Deretter lever dei lykkelege saman og får elleve døtrer og ein son. Når den tida kjem, døyr dei båe og blir lagde i same grav.

Då M.B. Landstad ein gong i 1840-åra fekk høyre at Bendik Sveigdalen song første verselina av denne visa, meinte han at visa måtte ha hatt eit historisk grunnlag. Seinare meinte også først Moltke Moe og seinare Knut Liestøl at visa måtte ha vore eit brotstykke av ei mellomaldervise om kong Eirik II Magnusson, som regjerte i Noreg frå 1280 til 1299.

Men bortsett frå verselina «Kong Eirik han bor i Bergens By» er det ingenting anna som tyder på at dette kan vera ein leivning av ei gamal historisk vise. Kong Eirik gifta seg rett nok med ei utanlandsk kvinne, men ikkje med ei svensk bondejente. Kongen fekk ei dotter, men slett ikkje elleve døtrer og ein son, slik det står i visa.

Visa er berre kjend frå i eit lite område i Telemark, Mo og Fyresdal, og det kan godt tenkjast at denne visa er dikta i dette området i nyare tid. Motivet med Hugaljods sjukdom og død kan ha vore lånt frå den danske visa om Dronning Dagmars død (TSB C 6). Dette motivet finst berre i oppskrifta etter Bendik Sveigdalen. I følgje Jørgen Moe kunne Bendik storparten av visene i Peder Syvs Kjempevisebok utanåt, og det kan godt vere at han har lånt nokre strofer derifrå inn i visa.

Det er ikkje dokumentert melodi til denne visa.

Utsyn 180




Oppskrift A

TSB D 400: Kong Eirik og Hugaljod

Oppskrift: 1840-åra av Magnus Brostrup Landstad etter Bendik Ånundsson Sveigdalen/Felland, Skafså, Mo, Telemark.

Orig. ms.: NFS M.B. Landstad 6, 47–48.

Oppgjeven tittel: Hugaliod

*

1. Kong Eirik han bor i Bergens By
han spyre sin Moder om Raad
Dei are Kongens Bon gifter seg
hor skal eg meg ei Dronning faá
– Uti den Dandsen lokkar han meg og den Fruga. –

2. Hugajo bor i Sverig londi
Gulli dæd kan ho spinne
eg søve enki Naatti hel ljosan dajen
utten eg tikjer Hugajod finne

3. Hugaljod bor i Sv[erig] Londi
Gulli det kan ho saume
eg sove enki Natti hel ljose Dajen
uttas ho bæres for meg i Draume

4. Høyrer du ded min sæle sonen
hot eg deg seie maa
du skal einki taka noko Bondedottir
naar du deg ei anno kan faa.

5. Og det var Kongen Eiriker
han seg i Stalhusit gaar
det vil eg for Sandhed seia
sjave legge han Guldsøilen paá

6. Og Hugaljod gjæng i sin Urtehaji
Ho monne pá sine Urtine bite
Sá seer ho Kongjen Erike
Langt burt i Leitene ride

7. Og det var Fr[uga] H[ugaljod]
ho ville heimatte gaa
sá gjeng ho en Kong E[rike] imot
Dei tala sá mykid dá

8. Høirer du Fr[uga] H[ugaljod]
hot eg no taler til de
du sette deg ned pá breie Sted
og Truine gjeve du meg

9. Sváre det Fr[uga] H[ugaljod]
og det einki bære hel sá
dæ æ kje sa godt sine Truir bortgjeva
Sine Venner og Frender ifrá

10. Og det var Fr[uga] H[ugaljod]
Ho ville til Kjyrkjune gaae
Erik rei ein annen Vege
Dei tala einki meir om det daa.

11. Og det var Fr[uga] H[ugaljod]
Ho kom seg liti pá Hei
der moter ho sine Systarne tvo
dei var báde vrange og vrei

12. Høirer du Fr[uga] H[ugaljod]
Kvi heve Dine Tarir runni
anten maa du hava Løindesorg
hella heve Du Kong E[rik] funni

13. Enki hev eg noko Løindesorg
og enki Kong E[rik] funni
her bere saá mangt uti Minni mit
derfor heve mine Taarine runni

14. Og det var Fr[uga] H[ugaljod]
ho gjæk seg paa Kjyrkjegaard
Det lyser af henes Hovudguld
endá meir utaf hennes Haar.

15. Og det var Fr[uga] H[ugaljod]
ho gjæk seg i Kjyrkja ind
Det lyser af henars Hovuguld
enda meir utaf hennes Kind

16. Dá Messa ho var utsungji
og Fokki dæ ruddeSamlarkommentar: (rydja) ifraa
Erik han mindtes med Hugajos Mund
han vyrde einki Noen det ság.

17. E[rik] han stedes under Kjyrkjeveg
han ville paa Hug[ajo] bie
H[ugajo] tok ein annen Veg
ho ville Heimatte ride

18. Ut kjæme Thomes Biskupen
dá han ha lesi si Ti.
Kvi stende Du hera Eirik Konge
Kven agtar Du uppe bie?

19. Svára det Kung[en] Eirike
aa det einki bære hel sá
Eg biar pá Fr[uga] H[ugajo]
eg tenkte a til Dronning at faa

20. H[ugajo] er bære ei Bondedattir
og du er ein Kungesøne
aller blir MøybonniAlternativ lesemåte: moirbonni gifte ihop
helz naar det er sáa stor ein Umone

21. Svara det Kongin Eiriker
og det einki bære hel sá
Sá skal eg henar for Pæning kaupe
Kan eg hena kje ajlleis faá

22. Á det var Fr[uga] H[ugajo]
ho lagdes i stærke Sot
sá sender ho Bá til E[iriker] Kongin
ho be han vil koma sa sjot

23. Á det var henes liten Smaadreng
Han springe páa Gangaren rød
det vil eg for Saning seia
han rei liks[om] Fuglen flø

24. Og det var dá den liten Smaadreng
Han kjæme seg ridand i Gaard
ute stende K[ongin] Eirike
han var fulla sveipt i Maar

25. Hoyrer Du K[ongin] E[irike]
hot eg talar til De
Hug[ajo] lig i sterke Sotti
og sender fast Baa etter Deg.

26. Og det var K[ongin] E[irike]
han hevdes pá Gangaren rød
Det vil eg for Sand seia
han rei liks[om] Fuglen flø

27. Og det var K[ongin] E[irike]
Han in gjennom Dynni steig
Og det var fr[uga] H[ugajo]
ho sjuk up imot han reis

28. Sá tæk ho af seg Hovuguli
ho kasta det ned til Fote
sá spyter ho skire Hjartablodi
uti Kong Eiriks Lovi

29. Og det var Fr[uga] H[ugajo]
ho vendte seg Veggin te
og det vil eg for Sand seia
ho døde pá sama StedAlternativ lesemåte, skrive i margen med anna blekk: bel

30. Sá toke deir Fr[uga] H[ugajo]
Dei la henar paa Bara-Tre
etter gjæk K[ongin] Eirikr
sá hjarteleg som han gret.

31. Og det var Fr[uga] H[ugajo]
ho reistes pá Bára ho laag
Gud forláte deg E[i]r[i]k[r] K[ongin]
syrgjande meg sá sárt

32. Dei livde ihop i al sin Aldri
med Glede og mykin Gama
Dei ha isamen elleve Døttar
Dæ var Deires største Gama.

33. Dei ha isamen dei 11 døtter
Den Tolvte var Deires Son
han bar Guldkrona etter Fairen sin
Dæ totte Hujgo var ein Mon.

34. Dei levde ihop i al sin Aldre
med Glede aa mykid Gama
sá sovna dei báde i einom Greftin
frá dessi Synduge Dalar.

*

Strofene er ikkje nummererte i oppskrifta.

Under oppskrifta står det: Bendix Aanundson Fedland




Oppskrift B

TSB D 400: Kong Eirik og Hugaljod

Oppskrift: 1857 av Sophus Bugge etter Signe Gjermundsdotter Napper, Skafså, Mo, Telemark.

Orig. ms.: NFS S. Bugge a, 51–55 (kladd).

Ingen oppgjeven tittel.Tittel i reinskrifta: Kong Eirik aa Hugaljo

*

1. Kung Eirik han búrAlternativ lesemåte: búr for han búr i Bærens bý,
han spyre sin moder um rå:
Hosse vie sille‘ eg ikring landi fara
um eg meg ei dronning kunneAlternativ lesemåte: kan
– Utí å den dansen lokka hó meg å den frúva –

2. Fruva Hugaljo hó búrAlternativ lesemåte: búr for hó búr i sværiks land,
gulli dæ kann hó saume,
soveAlternativ lesemåte: søve {h}eg notti hell ljósan Dagjen,
hó bere for meg i draumi.

3. Fruva H[ugaljo hó búr i sværiks land,]
[gulli dæ kann hó] spinne
[sove eg notti hell ljósan dagjen,]
eg tikjest ‘aAlternativ lesemåte: ‘æ H[ugaljo] finne.

4. Dæ va’ kungen Eirík
han salar ut gangaren gråkjeme der riand i går
dæ va’ fruva H[uga]ljó
hó uti for han står.

5. Høyrer du fr[uva] H[ugaljó]
hott eg beeAlternativ lesemåte: talar ti deg:
du set deg ne å kvíler ei tí
å trúinne gjeve dú meg!

6. Dæ va fr[uva] H[ugaljó]
hó svara ‘kje verreAlternativ lesemåte: verri hell så:
de æ’ så vóndt sine trúir burtgjeva
vinir å frendar ífrå.

– – – –
eghó gat inkje mei um då

7. Messa den va’ ú
Kung Eirík han stedes unde haddarveggjen,
der frúva H[ugaljó] va’ vani ti kvile,
fr[uva] H[ugaljó] tók ein annen veg
så mange dei løynlege stiger.

8. Då messa den va’ útsungji
å folkje dæ rudde ífrå,
atte sto k[ung]en E[irík]
han sukka å grét så sårt.

9. Ut kom biskopen Tommes
då han ha’ lesi si tí
kvi stende dú her k[ung] E[irík]
kven aktar du ti å bíe.

10. Dæ va k[ung]en E[irík],
han svara ‘kji verri hell så:
Eg bíar ette fr[uva] H[ugaljó]
eg akt vi æAlternativ lesemåte: hæna ti droning få.

11. Fr[uva] H[ugaljó] æ’ ei bóndedótter
du æ’ ein kungens son;
hosse kann dei bonni giftast ihóp
som dæ æ’ så stór ein úmón

12. Fr[uva] H[ugaljó] [æ’ ei bónde]dótter
å dæ hó vera må,
eg ska’ no hæna for gulli kaupe,
kann eg ‘æ kje alei få.

13. Dæ va fr[uva] H[ugaljó]
ho kom der noko på hei,
der møter ho sineSamlarkommentar: (aab.) systanneAlternativ lesemåte: systarne tvei,
dei va’ både vónde å vreie.

14. Høyrer du fr[uva] H[ugaljó]
kví heve dine tåri{n}rne så runni,
antenAlternativ lesemåte: antel heve du ei løynlege sorg
hellå k[ung] E[irík] funni

15. Eg heve no ingjoAlternativ lesemåte: ikkje noko l[øynlege] s[org]
å i[kkje] k[ung] E[irík] f[unni]
men sjukjen den kom så snøggt før mitt bryst,
derfor heve tårinne runni.

16. De va’ fr[uva] H[ugaljó]
hó laest i sterke haelsótAlternativ lesemåte: hallsótt
hó senderAlternativ lesemåte: sende bo ette Kung E[irík]
å beAlternativ lesemåte: o ba, han vi’ koma fórt

17. Dæ va’ den l[iten] sm[ådr]eng,
han springe på gangaren rø,
han rei mykje fórtare,
hell den fuglenAlternativ lesemåte: fuglen for den fuglen den flø.

18. De va d. l. sm. Høyrer du k[ung]en E[irík]
hott eg beeAlternativ lesemåte: talar ti deg;
fr[uva] H[ugaljó] ligge i sterke helsótt
sjóv sender hó bo ette deg.

19. Dæ va’ k[ung]en E[irík]
han spr[inge] p[å gangaren] rø,
[han rei mykje fórtare,]
[hell den fuglen den] flø.

20. Dæ va’ k[ungen] E[irík]
han inn igjenom dynni steig
dæ va fr[uva] H[ugaljó]
sjúk upp ímót han reis.

21. Dæ va fr[uva] H[ugaljó]
hó va både sjúk å mó
ho spýter dæ skíre hjartebló
úti k[ung] E[iríks] lóve.

(Hun vendte seg til veggen og døde)

Tok Ku[ng] E[irík] i hånd (orleie)

22. Så tók dei fr[uva] H[ugaljó]
la hæna på likebår,
ette gjekk k[ung]en E[irík],
han sukkar å græt så sårt.

23. Upp vakna f[ruva] H[ugaljó]
på båra som hó slåg
forlåte deg k[ung] E[irík] sukkande
meg så sårt.

24. De va fr[uva] H[ugaljó]
hó upp av båra reis,
alli ha’ du k[ung] E[irík] kunn kosta meg mei
hell dessi døanne tvei.

25. Dei åtte íhop dei ellive døttar,
den tolvte va’ deires són’e,
han bar króna ette deires dø,
dæ totte H[ugaljó] va’ ein món’e.

*

Strofene er ikkje nummererte i oppskrifta.

Reinskrift: NFS S. Bugge V, 96–97. Reinskrifta når berre til og med strofe 11, det er sett av fleire sider til resten, men dei er blanke.

Signe song ytterlegare tre strofer for Sophus Bugge i 1863 (NFS S. Bugge d, 195–196):

De va frúva Hugaljó
hó inn i kyrkja går
de lýser av hennes hovugull
å mei av hennes hår.

De va frúva Hugaljó
hó kom í kyrkja inn,
de lýser [av hennes] hovugull
å mei av hennes kinn

Dei livde íhóp i adde sin aldr
í tukt å hellige sínde,
dei sovna båe í einom grefte
i dessi syndige egnir

Dei to første er skrivne inn i reinskrifta etter strofe 6. Den siste er nok ei avslutningsstrofe.




Oppskrift C

TSB D 400: Kong Eirik og Hugaljod

Oppskrift: 1863 av Sophus Bugge etter Jorunn Knutsdotter Bjønnemyr, Mo, Telemark.

Orig. ms.: NFS S. Bugge o, 1–3 (kladd).

Ingen oppgjeven tittel.

*

1. Hugaljó búr í Sværiks bý
å gulli de kann hó saume
anten eg søve nettar hell ljóse dagar,
{h}So bere hó fyr meg útí draume.
– Eg ville hó va’ mi å den rose. –

2. Hugaljó [búr í Sværiks] by
[å gulli de kann hó] spinne,
anten [eg søve nettar hell ljóse dagar,]
so tísst eg ‘a H[ugaljó] finne.

3. Hugaljó gjenge í urtegåren
í urtinne mónne hó bíte,
so sér hó en kung Eirík
fremst útí leiti han rí’e.

4. De va frúva H[ugaljó]
h{an}ó ha seg ein kvítan hest,
hó va vénast av møyó dei
å helst av karmannó nest

5. De va kungan E[irík]
han kom seg rídand í går
úti stendeAlternativ lesemåte: de va fr[úva] H[ugaljó]
ho ær væl sveipt i målAlternativ lesemåte: hó úti fyr hånom står.

6. Eg helsar deg fr[úva] H[ugaljó]
hot eg talar ti dé:
du gjeve meg di ære å trúde gjere dú fyr minne skull
tr{ú}oe den lovar dú mé.

7. Ti svora fr[úva] H[ugaljó]
hó svora ‘kje verri hell så:
de’æ so vóndt si tróe burtgjeva
vinir å frendar ífrå.

8. De va kungen Ei[rík]
han kjeme í kyrkja inn
so sér ‘en a fr[úva] H[ugaljó]
de lýser av hennes plómekinn

9. De va fr[úva] H[ugaljó]
hó stó í messetrång
kung E[irík] han gat inkji auga’i av
der H[ugaljó] stó å sång.

10. De va fr[úva] H[ugaljó]
hó tålde upp gullpeningar mange
de gav hó sin sokneprest
fyr hó måtte ótó kyrkja gange

11. Út kom TómmeSamlarkommentar: (sic) biskupen
då han ha lesi si tí
kví stende dú her kung E[irík]
kven aktast dú ti bíe

12. Ti svora kung E[irík]
han svora kji verri hell så
eg bíar på fr[úva] H[ugaljó]
eg haktar hæna ti droning få.

13. Ti svora Tómme biskópen
han svora kji verri hell så:
Veies dú slíkt bóndebån
slíkt mónde dú æ få.

14. H[ugaljó] æ’ ei bóndedótter
å de so må hó væl
eg sko hæna mæ gulli kaupe
der som eg æ kji aileis fær.

15. De va fr[úva] H[ugaljó]
hó kom seg der mittepå hei
der møter hó si’ systanne två
mitt uppå grønelíhei

16. Eg helsar deg fr[úva] H[ugaljó]
kví heve di tårir runne
anten heve dú ei løynlege sorg
hellå en Eirík kung funni.

17. Inkji heve eg noko løynlege sorg
å inkji E[irík] kung funni,
men so snarleg kom sorgje fori mitt bryst
dí hev mine tårir runni.

18. De va fr[úva] H[ugaljó]
hó laest í sterke sótt
de sende bo ett’en kung E[irík]
å be ‘en vi koma skjótt.

19. De va fr[úva] H[ugaljó]
hó ha inkji halltala ór
fyrr då en kung E[irík]
han stedest der innpå góv.

20. De va fr[úva] H[ugaljó]
hó tók av seg gull å gljórur
so spýt{er}te ho de hjarteblói
uppí kung Eiríks lóvi.

21. Kung E[irík] datt í uviti
då H[ugaljó] gav upp si ånd,
Gud bare kon fader í himmerík
me si’ skyljast då so ung.

22. Dei tóke æ fr[úva] H[ugaljó]
la hennar på båratré
etti gjékk kóng E[irík]
so hjarteleg han grét.

23. Upp reis fr[úva] H[ugaljó]
på bårunne der hó låg
Gud forlåte deg kung E[irík]
gråtandes meg so sårt.

24. Dei livde adde aldrenåtte elliv døttar íhop
å tol{v}lte va deires són
han bar króna etti fai sin
de tósst H[ugaljó] vera ein món

25. Dei livde adde aldren íhóp
mæ tukt å hellige sinn
dei sovna båi í einóm grefte
í denne synduge heimen.

*

Strofene er ikkje nummererte i oppskrifta.

Heile dette heftet inneheld oppskrifter etter Jorunn, slik det står både på permen på heftet og i Bugges eige register; men under denne oppskrifta står det: (Jorunn og Anne Bruhær) Under er det slege to strekar på tvers av sida, og mellom desse strekane står det: Tone Kringslåk i America Under den siste streken kjem ei oppskrift av Heiemo og nøkken.

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Riddarballadar 2

Riddarballadane er den avgjort største av alle dei seks balladegruppene. Her finn vi viser med mange og sprikande emne. Samla sett gjev riddarballadane likevel ei tilsynelatande realistisk skildring av livet i adelsmiljø, men så å seie alltid med vekt på dramatiske hendingar som forføring, sjalusi, brurerov, valdtekt, utruskap og drap.

Erotisk kjærleik og alle komplikasjonar som kan følgje med den, som standsskilnad og foreldreautoritet, står nesten alltid i sentrum. Ikkje minst kretsar riddarballadane om døden, den uventa og nådelause døden, som verken den unge brura eller brudgomen slepp unna. Motsetninga – og samanhengen – mellom kjærleik og død har appellert til mange, og er truleg ein hovudgrunn til at det vart dikta så mange riddarballadar.

På grunn av storleiken er gruppa delt i to i denne utgåva. Dette bandet inneheld balladetypane frå TSB D 283 til og med TSB D 436.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.