Riddarballadar 2

Norske mellomalderballadar

Forrige Neste

TSB D 409 Harpespelaren


Innleiing

Signe har aldri opplevd noka sorg. Det gjer ho likevel når kongen og dronninga umotivert skuldar bror hennar for å vere tjuv og dømer han til døden. Broren spør Signe om ho vil la den einaste sonen sin døy i staden for han – for, som han seier, Signe kan alltid få fleire søner men ikkje fleire brør. Signe let seg overtyde og sender sonen sin til kongsgarden. Men han tek med seg harpa si og spelar slik at alle, også kongen, blir gripne av spelet. Når kongen får vite kven det er som spelar, sender han broren heim igjen. Sonen får vere i kongsgarden og spele harpe for kongen.

Av denne balladen finst det nokre variantar frå Telemark. Ein av dei beste og mest fullstendige skreiv Rikard Berge opp i 1913 etter Hæge Ansteinsdotter Kilan/Findreng (1827–1919). Hæge høyrde til den såkalla Ståleætta, ei av dei fremste balladesongarslektene i Telemark. Ho kunne kring 30 balladar (Jonsson & Solberg 2011: 402–407). Berge skreiv også opp melodien som Hæge Ansteinsdotter brukte (Ressem 1914: 321–322).

«Harpespelaren» finst på dansk både i renessansetradisjon og i ei nyare oppskrift frå 1800-talet. Her er kongens vreide motivert ved at bror til Signe – Mette-lille, som ho heiter – har lege med kongens søster. (DgF V: 53–56). Svenske variantar av denne balladen – «Alebrand harpolekaren» – har det same motivet:

Hvad hafver du ljugit hvad hafver du stulit
emedan du här bunden står.

Och intet hafver jag ljugit och intet hafver jag stulit
men Konungens dotter den har jag besufvit
(SMB 4:2: 202–204).

I fleire balladar spelar musikk og instrument, ikkje minst strengeinstrument, ei viktig rolle, jf. viser som «Horpa» (A 38), «Villemann og Magnhild» (A 50) og «Jomfrua spelar harpe (D 115). I «Harpespelaren» finn vi då også innlånte strofer frå «Villemann og Magnhild». Musikken eig ei frigjerande kraft som kan vere sterkare enn både trolldom og verdsleg makt. Den umotiverte dødsdomen i dei norske tekstane gjer elles at kongen kan oppfattast som ein tyrann, sjuk på sinnet, og harpespelet får slik sett terapeutisk verknad.

Utsyn 177
DgF 249
SMB 184




Oppskrift A

TSB D 409: Harpespelaren

Oppskrift: 1859 av Sophus Bugge etter Halvor Andresson Tungen, Sauherad, Telemark.

Orig. ms.: NFS S. Bugge h, 86–87

Ingen oppgjeven tittel

*

1. Kong Signelin bygde seg uppå ei borg
– Dæ synger en ein fugl –
hun visste ‘kje a verken sút hell sorg.
– Den ene går aller uta min hug. –

2. Å hør du mi søster hott jeg ber no deg,
du la din søn gå i borgen for meg.

3. Eg leika gulltavlur mæ kongen igår,
o kongen vandt mitt liv ifrå.

4. Hvad synna du mæ kongen igår?
mæ kongen vandt ditt liv ifrå.

5. Kong Nelius so leika som en mann,
han leika kongsdatteren i sit fang.

6. Kong NeliusOver lina står det: (gus) leika slo på gullharpa sí,
han sloleika så kongen (han) måtte té ló.

*

Strofene er unummererte i manuskriptet.

Reinskrift: NFS S. Bugge IV, 4 (sjå kommentar til oppskrift B).




Oppskrift B

TSB D 409: Harpespelaren

Oppskrift: Udatert av Sophus Bugge etter Halvor Andresson Tungen, Sauherad, Telemark.

Orig. ms.: NFS S. Bugge IV, 4

Oppgjeven tittel: HarpespilarenStroken tittel: Den varande fugl.

*

1. SignelinOver lina står det: [Kong Signelin] bygde seg uppaa ei bórg,
– Dæ synger ein fugl. –
hoAlternativ lesemåte: hun visste ik‘kje av hverken sut hell sorg.
– Den eine gjeng äller útav mín hug. –

2. «Hør du mí systerAlternativ lesemåte: søster, hott jeg be no deg,
du la’ din søn gaa i borgen for meg.

3. Du kann væl alltí få sønner fleir,
men alder saa fær du brór meir.

4. KaneliusKong Nelius sló paa gullhaorpa sí,
han leika, saa kongen maatte te [læ]Alternativ lesemåte:.

5. KaneliusKong Nelius leika som ein mann,
han leika kongsdótteraAlternativ lesemåte: kongsdatteren.Aksent over «o» i «kongs» er stroken ut. í sítt fang.

I margen står det: eft. 3. hos mig6. Eg leika gulltavlaAlternativ lesemåte: tavlur mæ kongenAksent over «o» i «kongen» er stroken ut. ígaar,
aa kongenAksent over «o» i «kongen» er stroken ut. vant mítt lív ífraa.Under lina står det: «Hvad synna dú mæ kongen ígaar, mæ kongen vant ditt lív ífraa»

*

Over oppskrifta står det: II. [Gr. Uts. 195. Arw. I, S. 460 nr. 65.] (Optegnelse af OrganistOver lina står det: og mig Lindeman efter Sang af Hallvor Andersresson i Saude.)

Under oppskrifta står det: Rimelig blot Omkvæd tilfælles med «den varande fugl», og samme vise, som Arw. Nr. 65: «Alebrand harpespelaren.»

Strofene er nummererte av samlaren. Oppskrifta er den same som NFS S. Bugge h, 86–87, men med anna rekkjefølgd på strofene. Dei rettingane som er påførte Lindeman sin tekst, er i tråd med denne kladden.




Oppskrift C

TSB D 409: Harpespelaren

Oppskrift: 1913 av Rikard Berge etter Hæge Ansteinsdotter Kilan/Findreng, Kviteseid, Telemark.

Orig. ms.: R. Berge CCLX, 106–108

Ingen oppgjeven tittel

*

1. Kongjen aa draaningji gjeng seg fræmst paa tinn
– Tal inkje om
Hòtt skò me Signe tì sòrg aa finne?
– Kvi rider ingjen mot kaanongjen. –

2. Me skò taka henas broer aa binde,
sò fær me Signe tì sòrg aa finne.

3. Me skò [taka henas] broer aa binde bak,
aa leggj’ ‘n i stygg’e tjoresak.

4. Signe ho stend i høgeloftssvala,
sò ser ‘o sin broer i baandi fara.

5. «Aa hev’e du lògje hell hev’e du stòle,
hell hòtt hev’e du imot’ baandi bròte?»

6. «Eg hev ikkje lògje aa ikkje stole
aa ikkje hev eg mot baandi bròte.

7. Aa høyrer du S[igne] hòtt eg spyr’e deg,
du let’e din son gang’ i staen fòr meg.

8. Aa eg hev ikkje bar’ sonen ein;
aa eg ville sò ille vita ‘n mein.

9. Men du hev ikkje var’ broeren ein,
men du kann væl faa syninen fleir.»

10. «Statt upp Nikkelus, sonen min
du skò gang’ i staen fe mòi bro din!»

11. Du skjikke meg min kjortel av linde,
eg veit eg skò imot brurine rie.

12. Eg vekkjer deg ikkje fòr aa skjenkje viv,
men eg vekkjer deg meì, fòr di du skò laate ditt liv.

13. Eg vekkjer [deg ikkje] tì aa skjenkje møy,
men eg vekkjer deg mei fòr de du skò døy.

14. Nikkelus tenkte mæ sjave seg:
Tru hòrpa skò ikkje hjelpe meg?

15. Han stillte i time, han stillte i tvo,
den trée han i hòrpa slo.

16. Aa han slo tòpp aa han slo tre,
aa han slo hònni av kvikufe

17. Aa han slo ute mæ lie,
aa sterke bjønnen ot-o hie.

18. Aa han slo ute mæ agje,
aa baane ot-o moers magje.

19. Kongjen han ropa ivi all sin gaar:
Hòk’æ de som slær i hòrpa sò hardt?

20. Aa tì svara Signe mæ taarir paa kjinn:
Aa de æ Nikkelus, sonen min.

21. Du tek’e din broer heim-att mæ deg,
aa N[ikkelus] skò vera att aa leike fe meg.

*

Strofene er nummererte av samlaren. Under oppskrifta står det: (Etter Gunnhild Tvigyva).




Oppskrift D

TSB D 409: Harpespelaren

Oppskrift: 1913 av Johanna Berge etter Svein Bendiksson Rindebakken/Rui, Vrådal, Telemark.

Orig. ms.: R. Berge CCLIII, 38–40

Oppgjeven tittel: Signelite og Nikelus

*

1. Kòngjen aa drónningji gjenge so fremst paa Tinn
– tal inkje om –
hótt skó me Signe tì sorg aa finne
– Kvi rier ingjen ìmot konungjen –

2. Me skó taka henars broer aa binde
só skò me Signe tì sorg aa finne

3. Me skó taka henars broern aa binde bak
aa legge’n i stygge tjovesak

4. Aa Signe ho stende seg i høgeloft-svala
sò ser ho si broer i bándi fara

5. «Aa heve du lògji hell heve du stòli
hell hòtt hev du ìmot baándi bráti?»

6. Eg hev ikkje lògje, eg hev ikkje stóle
aa inkje heve eg ìmot baandi braate.

7. Aa høyrer du S[igne] hòtt eg spøre deg
Du lete din son gange istaen for meg

8. Aa eg heve ikkje bar’ sonen ein
eg ville so ille vita’n mein

9. Aa du heve ikkje bar’ broeren ein,
men du kann væl faa synine fleír

10. Statt upp Nikelus sinen min
Du skò gange istaen for mòrbro din

11. Du skikke meg min kjortel av Linde
eg veit eg skò imot bruinneUnder lina står det: (brufolk) rie

12. Eg vekkjer deg ikkje tì (aa) skjenkje viv
men eg vekkjer deg mei’ for du skò láte ditt liv.

13. Eg vekkjer deg ikkje tì aa skjenkje møy
men eg [vekkjer deg] forde du skò døy.

14. Aa N[ikelus] tenket me sjave seg
tru horpa skò ikkje hjelpe meg.

15. Hann stillte i time, hann stillte i tro
den trie hann i horpa sló.

16. Aa sló ute mæ lie
aa sterke bjønnen to hie

17. Aa hann slo topp aa hann slo tré
aa hann slo hònni av kviku-fé.

18. Aa hann sló ute mæOver lina står det: e? agjé
aa baané uto moers magje.

19. Aa kóngjen han ropa ivi all sin gár
hòkk æ dæ som slær i harpa sò hart.

20. Tì svara S[igne] mæ taarir paa kjinn
aa de æ N[ikelus] sonen min

21. Du teke din broern heimat mæ deg,
aa N[ikelus] skò vera atte aa leike for meg
tal inkje om
Kvi rider ingjen ìmot konungjen

*

Strofene er nummererte i etterhand. Etter tittelen står det: (hadde ikke navn på visa.)




Oppskrift E

TSB D 409: Harpespelaren

Oppskrift: Udatert av L.M. Lindeman etter Halvor Andresson Tungen, Sauherad, Telemark.

Orig. ms.: NB Ms.fol. 2128, 103

Oppgjeven tittel: Signelei bygde o. s. v.

*

1. Aa hør du mi Syster haat e sie naa deg,
Du la din Søn gaae i Borgen for meg
– Den eine gjeng alder ut af min Hu –

2. Du kan vel altid faa Sønner fleir,
Men alder saa fær du Bror meir
– Den eine gjeng o.s.v. –

3. Kanelius slo paa Guldharpa si
– dæ syng ein Fugel –
han leika saa Kongen maatte tala
– Den eine o.s.v. –

4. Kanelius leika som ein Mand
– dæ syng ein Fugl –
Han leika Kongs Dottera i sit Fang
– Den eine o.s.v. –

5. E leika Guldtavla mæ Kongen igaar
– Dæ syng ein Fugl, –
og Kongen vandt mit Liv ifraa
– Den eine o.s.v. –

*

Strofene er unummererte i manuskriptet.

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Riddarballadar 2

Riddarballadane er den avgjort største av alle dei seks balladegruppene. Her finn vi viser med mange og sprikande emne. Samla sett gjev riddarballadane likevel ei tilsynelatande realistisk skildring av livet i adelsmiljø, men så å seie alltid med vekt på dramatiske hendingar som forføring, sjalusi, brurerov, valdtekt, utruskap og drap.

Erotisk kjærleik og alle komplikasjonar som kan følgje med den, som standsskilnad og foreldreautoritet, står nesten alltid i sentrum. Ikkje minst kretsar riddarballadane om døden, den uventa og nådelause døden, som verken den unge brura eller brudgomen slepp unna. Motsetninga – og samanhengen – mellom kjærleik og død har appellert til mange, og er truleg ein hovudgrunn til at det vart dikta så mange riddarballadar.

På grunn av storleiken er gruppa delt i to i denne utgåva. Dette bandet inneheld balladetypane frå TSB D 283 til og med TSB D 436.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.