Riddarballadar 2

Norske mellomalderballadar

Forrige Neste

TSB D 435 Dei bortstolne kongsdøtrene


Innleiing

To kongsdøtrer er blitt bortførte som born. Dei går rundt i verda for å finne seg ein heim, og dei spør seg fram til kongsgarden. Der blir det spurt om kva slag arbeide dei kan gjere. Dei svarar at dei korkje kan bryggje eller bake, men dei kan veve. Dei vev både sol og måne, alle slags dyr og kongen og dronningas namn inn i veven. Når dronninga får sjå kor flinke dei er, vil ho at dei skal gifte seg med sønene hennar. Men jentene seier at dei ikkje kan gifte seg med sine eigne brør. Dermed blir det avslørt at dei er dronningas bortførte born. Det blir fest og glede.

Denne visa må ha vore svært populær, det er i alle fall mange songarar som har dikta variantar til visa. Utformingane er svert ulike. I eit par variantar er ikkje jentene bortførte, men det er dronninga som sjølv har seld døtrene for tre tønner gull.

Men høyr oss kjære mo’er du var oss ikkje hull
Du selde oss te tyrkjen for tri tonnur gull
(Oppskrift C, strofe 12)

Men sjølv om dronninga er den som har seld jentene, får ho vere med på festen og gleda. Dette motivet heng dårleg saman med resten av teksten. Det kan vere eit er lån frå ei anna vise.

I andre variantar er jentene ikkje prinsesser. Men sidan dei er så flinke til å veve, skal den eine få prinsen og den andre skal få halve kongeriket. I ein annan variant skal jentene skal få liggje med prinsen, og om natta har ho ein draum som varslar at han skal bli konge.

I Danmark heiter denne visa «Marsk Stigs døtrer» (DgF 145). Marsk Stig Andersen Hvide var ein historisk person som levde på slutten av 1200-talet. Det er ikkje sannsynleg at han deltok i drapet på den danske kong Erik 5 Klipping den 22. november 1286, men han vart dømt fredlaus for drapet og måtte flykte til Noreg. Det finst ei rekkje med historiske viser som fortel om Marsk Stig, men i dei historiske kjeldene er det ikkje nemnt noko om døtrer.

Dei fleste oppskriftene av denne visa er frå Telemark, men Lindeman skreiv opp ein tekst etter Olea Pedersdotter Jølstad, Brandvald i Hedmark. I visa hennar kjem jentene frå Engeland, og dei vil berre ha betaling for veven.

Olea Pedersdotter Jølstad song også melodien for Lindeman. Elles fekk han ein melodi etter Samuel Hellen. Han hadde lært melodien i Telemark, men teksten hadde han frå Kjempeviseboka. Dessutan hadde Rikard Berge ein melodi etter ein ukjend songar frå Lårdal i Telemark.

Utsyn 101
DgF 146
SMB 195




Oppskrift A

TSB D 435: Dei bortstolne kongsdøtrene

Oppskrift: 1857 av Sophus Bugge etter Signe Gjermundsdotter Napper, Skafså i Mo, Telemark.

Orig. ms.: NFS S. Bugge a, 90–92 (kladd).

Ingen oppgjeven tittel.

*

1. Der kom tvo møyar í kungens går
– I lundi. –
spyr dei kungen um tenest i år.
– Meg bestrímerAlternativ lesemåte: bestrímar koningssónenAlternativ lesemåte: konungssónen den unge. –

2. Kann de bryggje hell kann de baka
hell kann de gjerae dæ fleireAlternativ lesemåte: andre vrakar?

3. Me kann ikkje [bryggje, me kann ikkje baka]
me kann ikkje [gjera dæ fleire vrakar.]

4. Men me kannAlternativ lesemåte: ska’ vevaSamlarkommentar: (sic) din vev i år
som hev vor spunnen i 15 år.

5. Den eldri gjóre bå rende å trædde
den yngri hó vóv veven ti endes

6. Hó vóv í den fysteAlternativ lesemåte: første list,
jomfru Maria åAlternativ lesemåte: moder til Jesum Krist

7. [Hó vóv] i det andet rør,
dronningen og alle hendes møer,

8. [Hó vóv] i det tree rønAlternativ lesemåte: i løn. Ordet er sett i parentesar, og det er sett spørjeteikn etter både «røn» og «i løn».
koningen og alle hans riddereAlternativ lesemåte: menn skjønn

9. Da No hev me vovi den veven ne,
hott sko’ me hava iAlternativ lesemåte: ti løn.

10. De ska ikkje anna hava iAlternativ lesemåte: ti løn,
hell sova mæ mine sønner skjønn’.

11. Lat ‘kon alli líe den kvíe,
å sova mæ díne syønirs síe.

12. No æ’ her væl i 15 år,
si’ dei blei burtstolne min’ døttar tvoAlternativ lesemåte: två (gammelt)

13. HÅ æ her [væl i 15] år
heraSamlarkommentar: (ikke æ) ska’ du dei atte sjå.

*

Strofene er ikkje nummererte i oppskrifta.

Reinskrift: NFS S. Bugge V, 19–20, utan overskrift.

Både kladden og reinskrifta har 12 strofer til, men dei høyrer til ein annan ballade (sjå TSB D 397, Møya som drøymde). Bugge noterer såleis etter strofe 13 i reinskrifta: Her begynder en aldeles fskj. Vise til hvilken Omkv. hører

Bugge har notert variantar etter andre gongen Signe song for han (i 1863) både i kladden og i reinskrifta.




Oppskrift B

TSB D 435: Dei bortstolne kongsdøtrene

Oppskrift: 1864 av Ludvig Mathias Lindeman etter Olea Pedersdotter Jølstad, Brandval, Hedmark.

Orig. ms.: NB Mus ms 6858, nr. 90 (strofe 1), NFS O.M. Sandvik 2, nr. 14, 18–19 (strofe 2–9) og NB Mus ms 6860 f, 20–21 (strofe 10–18).

Ingen oppgjeven tittel.

*

1. Der kom to Piger i Kongens Gaard,
– to Roser og ædelige Blommer, –
Dronningen ute for dem monne staa,
– fra Engeland ere vi kommen. –

2. Vil du no leie to Piger i Aar
ja jeg vil leie to Piger i Aar

3. Inte kan vi brygge og inte kan vi baka
saa kan vi vel bedre den røde Guldmag

4. Den yngste hun renne den Væven saa lang
den ældste hun vov den Væven saa trang

5. Den første Vippa i Væven hun slog
saa sætte hun ind baade Himmel og Jord

6. Den andre Vippa i Væven hun slog
saa sætte hun ind baade Maane og Sol

7. Den tredie Vippa i Væven hun slog
saa sætte hun ind Stjerner baade store og smaa

8. Den fjerde Vippa i Væven hun slog
saa sætte hun si Søster og seg sjøl

9. Hvad skal I saa ha i Væverløn
tolv Marske Penger i Væverløn

10. Tolv Marske Penger kan lite forslø
men jeg ska give dem det som bedre godt er.

11. Den ældste skal min yngste Søn ha
den yngste skal mit Nøglekjip bæra

12. Hvad skal I nu ha i Vævarløn
tolv Marske Penger i Vævarløn

13. Tolv Marske Penger kan lite forslø
men jeg vil give dem det bedre godt er

14. Den ældste skal min ældste Søn ha
den yngste skal min yngste Søn ha

15. Er det saa kommen i dette Land
at vi skal ha vor Broder til Mand

16. Hvor har I nu vøre i atten Aar
og vi har være i Guldbergom blaa

17. Hossen er de Hvor længe skal I være fra Guldbergom blaa
indtil Gud Fader sender os BøSamlarkommentar: Bud

18. Hvorledes er det vøre i Guldbergom blaa
der skinner Sølv og Guld i hver vevelig Ro

*

Strofene er ikkje nummererte i oppskriftene. Første strofa står til Lindemans melodioppskrift. Ei reinskrift av denne finst i NB Mus ms 6859, nr. 90.




Oppskrift C

TSB D 435: Dei bortstolne kongsdøtrene

Oppskrift: Innan 1906 av Ketil Kvaale etter Steinar Kjetilsson Kvåle og Eivind Olsson Auversækre, Høydalsmo i Lårdal, Telemark.

Orig. ms.: TGM R. Berge CCXVI, 78–81.

Oppgjeven tittel: Dei tvo kongsdøttane.

*

1. Aa høyrer du detti du graahaara mann
– for rosur aa for deilige blomar –
Æ detti rette vegjen te kongsgar’en fram?
– I fraa Frankerik so ere me naa komne –

2. Æ detti rette vegjen te kongsgar’en fram?
Aa kongjen æ vel heime aa æ i sitt land?

3. Aa systane seg ganger i kongsga’ren fram
Aa kongjen han va heime aa va i sitt land

4. Aa treng de fleire ternur i aar i kongjens gaar’
So ville me øve i de me hev lært

5. Den elste ho sette seg i skjei aa i stav
Den øngste ho sette seg te veva der utav

6. Den fysste dagjen ho ut i gullveven vov
So vævede ho baade maane aa sol

7. Den andre dagjen ho uti gullveven vov
daa vov ho baade fuglar aa allehaande dyr

8. Den tree dagjen ho uti gullveven vov
daa vov ho baade kongjens aa dronninjis navn

9. So hengde ho veven paa dronninjis arm
Her hev du baade kongjens aa dronninjis navn

10. Den øngste so gjeve eg halve mitt land
aa den andre so gjev eg min sone te mann

11. De sømer seg ikkje i heile de land
at systeri sko taka sin bro’er te mann

12. Men høyr oss kjære mo’er du var oss ikkje hull
Du selde oss te tyrkjen for tri tonnur gull

13. Men daa blei de glæ’e i heile de land
for dronninji hev fengje sine døttar igjen

*

Strofene er nummererte i oppskrifta.

Etter oppskrifta står det: Denne visa som truleg er svært uheil og unorsk med kanskje er etter uppskrift uppskrivi etter Steinar Kvaale og Eivind Auversæker. Dei fire fyrste versi etter Eivind og resten etter Steinar.

Ketil Kvaale sendte dette heftet med oppskrifter til Rikard Berge i november 1906.




Oppskrift D

TSB D 435: Dei bortstolne kongsdøtrene

Oppskrift: 1911 av Rikard Berge etter Åsmund Olsson Åheim, Høydalsmo i Lårdal, Telemark.

Orig. ms.: TGM R. Berge CCXXII, 68–70.

Oppgjeven tittel: Dei tvo kongsdøttane

*

1. Hører I det I graahærdede mand
– For roser aa fòr deilige blommar –
Æ dette rette vegjen tì kongegaarden fram.
– Fraa Frankri{g}kje ere vi nu komna. –

2. Ja det er rette vegjen tìl kongegaarden frem,
men kongjen han æ heime, han sit’e i sitt land.

3. Søstrene dei ganger seg til konge gaarden frem
kongjen han var heime, men han sat i sitt land.

4. Behøver I flere tjenestpiker i aar,
sò ville vi nu øve i det vi haver lært.

5. Bryggje aa baka de hev me inkje lært,
men spinna aa veva den silken saa fin.

6. Den eldste blei sett ut-i skjil aa i stav,
den øngste ho satte seg tì veva der-utav.

7. Den fysste dagjen hun udi gullveven vov,
saa vævede hun inn baade maane aa sol.

8. Den are [dagjen hun udi gullveven vov,]
saa [vævede hun inn baade] himmel aa jor.

9. Aa trée [dagjen hun udi gullveven vov,]
saa vævede hun fugle og allehaande dyr.

10. Fjòre dagjen [hun udi gullveven vov,]
saa [vævede hun] kongjen aa draanningjis navn.

11. Sò hængt ‘o den veven paa konningens arm:
Se her er baade kongjen aa d[raanningji]s navn.

12. Den eldste sò gjiver eg halva mitt land,
den øngste sò gjev eg mìn son’e tì sìn mann.

13. Det sømer seg ille i hele vaart land,
at systeren skal tage sin broer tì sìn mand.

14. Aa der blev stor glæde i hele dens land,
at kongjen har faaet sine døtre igjen.

15. Aa der [blev stor glede i hele dens] hus,
aa der blev optændt baade lamper aa ljus.

16. O kjæreste moer, du va òss ikkje huld,
du sòlte òs til tyrkjen fòr tre tønder gull.

*

Strofene er nummererte i oppskrifta.

Under oppskrifta står det: (Lært av E. Audversækre).

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Riddarballadar 2

Riddarballadane er den avgjort største av alle dei seks balladegruppene. Her finn vi viser med mange og sprikande emne. Samla sett gjev riddarballadane likevel ei tilsynelatande realistisk skildring av livet i adelsmiljø, men så å seie alltid med vekt på dramatiske hendingar som forføring, sjalusi, brurerov, valdtekt, utruskap og drap.

Erotisk kjærleik og alle komplikasjonar som kan følgje med den, som standsskilnad og foreldreautoritet, står nesten alltid i sentrum. Ikkje minst kretsar riddarballadane om døden, den uventa og nådelause døden, som verken den unge brura eller brudgomen slepp unna. Motsetninga – og samanhengen – mellom kjærleik og død har appellert til mange, og er truleg ein hovudgrunn til at det vart dikta så mange riddarballadar.

På grunn av storleiken er gruppa delt i to i denne utgåva. Dette bandet inneheld balladetypane frå TSB D 283 til og med TSB D 436.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.