Riket grundlægges

av Ole Edvart Rølvaag

VIII.

Langs Sioux-elven et langt stykke baade op og nedover fra Simon Baarstad hadde der allerede ved disse tider dannet sig et betydelig settlement av næsten bare trøndere. Det var et for den tid velordnet nabolag. Somme regnet sig alt som gamle øst, for den første fastboende hadde slaat sig ned i 68; de fleste var naa kommet sig bra ivei og hadde faat sig op gode hus av tømmer og faat lagt op adskillig aker. Storparten av dem sat bra i det.

Og de kunde fortælle eventyrlige ting fra de første par aarene, da de maatte tvers over det som naa er Syd-Dakota og vest i Nebraska naar de skulde til 33møllen og faa malt, om indianere som fór her i store følger baade vinter og sommer, og om mangt andet rart ogsaa. – Naa var det som ingenting, mente trønderne, – naa var her jo folk alle steder, og byer sprat op av prærien snart hist og snart her.

Han Per Hansa likte at høre paa fortællingene deres; der var en slik eiendommelig tryghet over dem, og paa samme tid det som gjorde ham het i ansigtet. – Aaja, hvad trønderne magtet, var vel ikke umulig for en helgelænding, hadde ikke været det i gammel tid, og blev det vel ikke naa heller, – de skulde bare vente! –I boka Norwegian Settlement in the United States (1938, s. 145) nevner Carlton C. Qualey at i mai 1873, samlet en del norsk-amerikanske familier seg i Fillmore County for å dra til det sør-østre hjørnet av Dakota-territoriet. Han skriver at de fleste av disse hadde først kommet fra Trøndelag. Et følge på om lag tretti personer dro sammen. Da de kom til Big Sioux River dro de oppover elva til Flandreau, som den gangen var et sted der de kunne handle med indianerne (Qualey, 145). Rølvaag lar Beret, Per Hansa og deres følge også dra ut fra Fillmore County til dette området i 1873.

Den næste dag var det klarveir og stille, men saa spikende kaldt at stikkenstikken] pinne smaldt paa marken.saa spikende kaldt … marken] «så kaldt at stikkene sprett på bakken» er et fast uttrykk for sterk kulde Han Per Hansa, som hadde borget sig en acreacre] en amerikansk acre er om lag fire norske mål skogland hos Baarstaden første færden han gjorde hit forrige sommer, blev der paa stedet mens han hugg og fikk lasset istand; de andre fór dit hvor de hadde kjøpt. – De fire præriebuer gav sig til i settlementet hele to dager, og reiste ikke før den tredje dags morgen. De kunde vel kommet sig avsted en dag tidligere, men gad ikke skynde sig.

Nei de gad ikke; paa flere maaneder hadde de ikke set mange fremmede ansigter; dette var artig; trønderne var gjestmilde folk, og hadde saa meget at berette, – de vilde ikke høre om non reise saa snart. – De fire var let at lokke; dette blev festdage for dem, og de hadde meget at forhandle med trønderne om; før de reiste, hadde de tinget sig al den sæd de trængte til vaaren baade av hvete og havre. Tønset’n hadde endog tinget sig en halv sæk bygg, men det varet han sig vel for at fortælle kameratene. – Det kunde være det samme med det til tia kom, tænkte han. Trønderne forstod at lage godt øl, og naa hadde han faat god veiledning fra han Tommaas, – vent bare til høsten kom!

Han Hans Olsa hadde faat lasset sit færdig og maatte paa elva. Han lokket paa Baarstaden til han 34fik ham med. Der stod de to mænd og hugg sig gjennem den tykke isen til svetten drev.

Og saa fisket trønder og helgelænding sammen gjennem samme hullet i største fordragelighet og hadde stor gammengammen] glede, fornøyelse av det. – Om kvelden var det blodfersk fisk paa bordet. Der sat de to gamle lofotkarer og aat og glædet sig mens de vekslet oplevelser baade fra Øst- og Vest-Lofoten og glemte sig rent bort. Han Per Hansa tykte Baarstaden var den likeste karen han hadde raakt paa mangen god dag, og det var ikke frit for at Baarstaden syntes det samme om han Per Hansa, – for tyvende gang hadde han naa bedt ham om at ikke drøie længe før han kom igjen.

Mens de naa sat der og koset sig, kom der en gut stikkende og vilde ha jenten i huset i tale; han hadde brændhast, den gutten, mest som det stod om livet.

– Hvad staar paa? vilde Baarstaden vite.

– Aa, de hadde fremmen borte hos han Tommaas, – de skulde bare ha litt julspell ikveld. – Jenten skyndte sig og blev med.

Og saa kom Baarstaden paa, at de ogsaa burde avsted, og bad konen, at hun maatte skynde sig at bli færdig, – «saa ska vi rekti vis helgelændingene kor trøndera kain sveng seg!»

Straks efter steg alle tre ind hos han Tommaas. Fra stuen lød kaat felelaat og sterk trampen ut i den froststille nat. Inde var dørgende fuldt baade med ældre og yngre. – En liten lampe med hjemmesmidd skjerm sat oppe paa tømmervæggen og forsøkte at holde øie med alle parrene nede paa gulvet; men den vandt slet ikke med det, og maatte nøie sig med at blunke nedpaa de nærmeste, – De tre nykomne blev straks skubbet borti en krok.

Han Per Hansa blev urolig, men naa var uroen av et andet slag end den som holdt ham vaaken her om kvelden. Det var merkelig som det sang i den 35felen, – det maatte han rigtig si: den mand som trakterte den, var ikke ueffenikke ueffen] ikke verst, ganske bra for en trønder at være! – «Nei, ke i søtten!» – Mer sa ikke han Per Hansa, – der kom Solum-gutten svingende forbi med jenten til Baarstaden. – «Aajau, det blir nok kar av ham òg med tia!» – Der kom et andet par ruggende forbi som han maatte faa litt nøiere i kikkerten; han syntes han drog kjendsel paa den karen;– det var Tønset’n som kom hivende med en trillrund trønderkjærring. –

«Pass deg no endelig, Syvert-far! Her er baade skjær og baaer i farvandet! – Ke du trur ho Kjersti –?»

«Hail kjæften din, Per Hansa, ke du staar der aa hæng ette!» – Tønset’n var ildrød i ansigtet, og hadde ikke tid til at si mer netop naa.

Han Per Hansa begyndte at snøfte sterkt, øinene blinket smaa og glade. Midt inde i flokken var der et hode som vabbet op og ned, op og ned – over alle de andre, som en kagge i høi sjø. – Da glemte han Per Hansa sig –

– «Der gaar dægern klenke mig han Hans Olsa og dansa reilænder!» – Der gik nervøse ryk gjennem ham som saa paa; han blippet fort med øinene, saa sig om efter vertsfolket, og grep ho Gurina i armen:

«Kom og syn mig korlessen trønderne trør den der melodonten!»

Og glemt var alt andet. Han manøvrerte sig midt ind i ringen med ho Gurina, til han kom paa siden av naboen –:

«Ha dig unda, Hans Olsa! No vel eg ha rom aa sveng meg eit grand!» –

Klokken akkurat elleve var det slut: han Tommaas kommanderte selv stop; men hvordan det naa gik til, – det var han Sam som fulgte jenten til Baarstaden hjem igjen.

Den næste morgen længe før dag fór karene.

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Riket grundlægges

Romanen Riket grundlægges ble utgitt i 1925 og er andre bind i et firebindsverk som kom i perioden 1924–31.

Nybyggerne Beret og Per Hansa lærer prærien å kjenne på godt og vondt. Her kjemper menneskene mot snøstormer, gresshoppepest, indianerfrykt, fattigdom og sult, men også store språkvanskeligheter. Ensomhet og atskillelse er sentrale temaer.

De fleste nybyggerne i «Spring Creek» får kjenne på disse følelsene når uvær og annet fører til lange opphold inne i jordgammene uten kontakt med omverdenen. Frykten for alt det ukjente gjør lengselen etter familie og hjemlandet enda sterkere. Berets frykt, redsel og indre kamp påvirker ikke bare familien hennes, men også de andre i dette lille samfunnet, et samfunn som lett kunne gått til grunne uten nybyggernes varme omtanke for hverandre.

Sammen med første bind i romansyklusen, I de dage, ble romanen oversatt til engelsk og utgitt under tittelen Giants in the Earth i 1927.

Les mer..

Om Ole Edvart Rølvaag

Rølvaags forfatterskap har spilt en viktig rolle både i amerikansk og norsk litteraturhistorie. Han deltok gjerne i kulturdebatter og var spesielt opptatt av saker som innvandring og intergrering. Rølvaags kultursyn var forankret i troen på at immigrantene gjennom å verne om sitt eget språk og sin egen kulturarv bedre kunne håndtere den kulturelle smeltedigelen USA var. Han var spesielt opptatt av morsmålsundervisning.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.