Riket grundlægges

av Ole Edvart Rølvaag

II.

I fordums tid skal det engang ha regnet i firti dage og firti nætter, og det var forfærdelig.I fordums tid … forfærdelig] syndefloden i Det gamle testamentet Men om vinteren 1880–81 kom trollofsen igjen, da snedde 170det i to gange firti, og det var baade nætter og dage. –

Sneen kom den femtende oktober om høsten og blev ved at komme til over sommermaal.

Sneen flaug fra verdens fire hjørner. Men værst blev han naar han gik om paa sør, for da faldt der floker saa store som brødleiver. Solen krøp ut en sjelden gang, stelte til en og anden klardag som la sig sterkt nedpaa og pakket godt sammen saa der kunde bli rum for mer, som ogsaa straks kom. – Det hændte, at folk en morgen vaaknet i død, kvalm luft, blev liggende og lytte efter vindens sug om nøvene, – nei, hvad var naa dette her for slag? Der hørtes ikke andet end en underlig dur i ovnspipen? – Man kom sig ut av sengen og kastet paa sig klærne, og skulde ut – og saa var der en som tviholdt døren! – Utenfor laa et seigt uhyre. Man maste og skjøv paa, grov ind paa gulvet og fik endelig døren saapas paa gløtt at det blev rum for en kar at orme sig opigjennem; – endelig stod man paa toppen av en uendelig melbinge som det fauk av.

Siden var det til at grave sig ned til husene. Man grov ganger fra stue til uthus, og fra nabo til nabo hvor der var kort imellem, og unger som likte at leke med slikt.

Senvaares naar alt dette tinte, var det ikke andet end vand her hvor det hadde været bare land, og det var som i Noah sin tid. En seilte avsted i en vognkarm, andre paa et hus eller et fjøstak, mange strauk med, – det var ingen ark at ty til her heller.

Nøden blev svær blandt folk. Baade det ene og det andre slap op eftersom tiden gik. Saa tidlig som vinteren la sig, trodde ikke folk paa den, – hvem hadde vel hørt, at det blev vinter midt paa høsten? – I november maaned kom der ikke fælt meget sne, men dagen var graa og ufysen. I december kom der mer; januar la dygtig til; og i februar tok 171selve trollofsen til at komme. – Hos mange blev potetene staaende i jorden; flere fik ikke tresket; brændsel var snart ikke til at opdrive, ingen fik noen ting hjem fra byen av det som trængtes.

Rundt om i husene sat folk og mol.mol] malte korn med kvern; den engelske versjonen står det: «folks were grinding away at their own wheat» Efterhvert som melet slap op, var det at ta til kaffekvernen, og det var like ens baade for rik og fattig. Folk som ingen kvern hadde, maatte laane, – der var nabolag hvor fire familier brukte den samme kvernen.

Borte hos Torkel Tallaksen hadde de den vinteren to nykommergutter i arbeide, uten anden betaling end kosten; desuten holdt de taus;taus] tjenestejente og saa stor familie som Tallaksen selv hadde, gik det haardt paa gudslaanetgudslaanet] kornet og blev snart tomt i sækken. Tallaksen mente, det var bedst at male saa det kunde vare en stund naar han naa allikevel maatte til, gik saa ut og laante fire kverner til den han selv hadde. De sat der og mol i to samfulde dage, men var da saa lei det at ingen orket at holde paa længer.

En av smaaguttene tok skiene paa sig og skulde gaa bortover til Tønset’n med kvernen de hadde laant der. Dagen før hadde det tint litt, om natten var der kommet frost, somme steder bar skaren, men oftest brast det under foten.

Nede ved bækken laa skavler saa høie som berg. Gutten lot det staa til nedover heldingen, fik større fart end han hadde beregnet og faldt hovedstupes opi en skavl. Skiene fór en vei, kvernen en anden, og da gutten skulde avsted efter den, brast det under ham og begravet baade ham og kvernen. Gutten grov sig ut og gav sig til at lete, stampet og gik igjennem, men kvernen fandt han ikke. Saa var der ikke andet at gjøre end at gaa tilgaards med den besked.

«Du har no vel ikke kasta bort kverna?» fór Tønset’n op.

«Nei,» sa gutten og lo; han visste akkurat hvor den laa, – han kunde bare ikke finde den!

172«Staar du der og gliser til slekt, du er en gap, er du!» Tønset’n blev saa harm at han drev til gutten under øret, tok saa straks paa sig og gik rundt og kommanderte naboene ut til at lete. Denne gangen lot han falde et ord som siden blev til mundheld i settlementet: – «Det faar være det samme med livet bære saa vi finn att kverna, – dere forstaar vel det, karer!»

– – Men værst blev naa brændselsnøabrændselsnøa] vedmangel for folk. Ikke ved og ikke kul. I hver stue sat folk og vridde sammen høibændlerhøibændler] bunter av høy og matet varmen med.

– Hele buskaper druknet i snekavet. Fe blev borte i den første stormen som kom om høsten og var ikke at se igjen før sneen fór utpaa vaaren; da kom de tilsyne i en bakkehelding – de hadde ligget der naa i seks maaneder, og det var stygt at se.

Og det hændte likedan med folk. Noen blev borte paa den maaten; andre tok hosten. Folk døde uten lægetilsyn; der var ikke engang de gamle husraadene at ta til, – hverken smørels eller noe at ta indvortes. Der en døde, blev han lagt ned i hvad folk kunde undvære og sat bort saalænge. – Den vaaren blev der mange begravelser rundt om i settlementene.

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Riket grundlægges

Romanen Riket grundlægges ble utgitt i 1925 og er andre bind i et firebindsverk som kom i perioden 1924–31.

Nybyggerne Beret og Per Hansa lærer prærien å kjenne på godt og vondt. Her kjemper menneskene mot snøstormer, gresshoppepest, indianerfrykt, fattigdom og sult, men også store språkvanskeligheter. Ensomhet og atskillelse er sentrale temaer.

De fleste nybyggerne i «Spring Creek» får kjenne på disse følelsene når uvær og annet fører til lange opphold inne i jordgammene uten kontakt med omverdenen. Frykten for alt det ukjente gjør lengselen etter familie og hjemlandet enda sterkere. Berets frykt, redsel og indre kamp påvirker ikke bare familien hennes, men også de andre i dette lille samfunnet, et samfunn som lett kunne gått til grunne uten nybyggernes varme omtanke for hverandre.

Sammen med første bind i romansyklusen, I de dage, ble romanen oversatt til engelsk og utgitt under tittelen Giants in the Earth i 1927.

Les mer..

Om Ole Edvart Rølvaag

Rølvaags forfatterskap har spilt en viktig rolle både i amerikansk og norsk litteraturhistorie. Han deltok gjerne i kulturdebatter og var spesielt opptatt av saker som innvandring og intergrering. Rølvaags kultursyn var forankret i troen på at immigrantene gjennom å verne om sitt eget språk og sin egen kulturarv bedre kunne håndtere den kulturelle smeltedigelen USA var. Han var spesielt opptatt av morsmålsundervisning.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.