Øyvind Tveitereid Gulliksen
Ole Edvart Rølvaag hører først og fremst heime i amerikansk bokheim. Han var den mest kjente i ei gruppe amerikanske forfattere som, fram til 1930-åra, skreiv og ga ut sine bøker på norsk. Rølvaag syntes sjøl det var vanskelig å få alle nyansene og dialektuttrykk fra det norske språket sitt over i engelsk oversettelse. Likevel er det den engelskspråklige utgava Giants in the Earth (1927), som i ettertid blir ansett som den samla standardutgava av hans to viktigste romaner, nemlig I de dage (1924) og Riket grundlægges (1925). Giants in the Earth blir omtalt som en av de viktigste amerikanske romanene om innvandring og busetting i Midtvesten, og blir trolig mer lest i midtveststatene enn i Norge. I norsk sammenheng kan Rølvaag stundom bli lest som en slags utflytta heimstaddikter. Det var han ikke. Romanene hans har mest til felles med andre kjente amerikanske romaner om innvandring og integrering, som til dømes Abraham Cahans The Rise of David Levinsky (1917) og Willa Cathers My Antonia (1918).
Rølvaag utvandra fra Dønna til Sør-Dakota som 20-åring. Han jobba først som gardsarbeider, før han studerte ved den norsk-amerikanske høgskolen, St. Olaf College, i Northfield, Minnesota, og deretter ett år ved Universitetet i Kristiania, før han i 1906 ble professor i norsk ved St. Olaf.
Rølvaags forfatterskap har spilt ei viktig rolle både i amerikansk og norsk litteraturhistorie. Han var spesielt opptatt av det han kalte «fædrearven» og kjempa lenge for at norsk skulle holde seg som et bruksspråk i Midtvesten, noe han til slutt nok måtte innse at det ville bli umulig å få til. Han underviste i norsk språk og litteratur på St. Olaf College, særlig likte han å undervise i Henrik Ibsens og Knut Hamsuns forfatterskap.
I debatten om etnisk kultur stilte Rølvaag seg kritisk til ideologien om det amerikanske samfunnet som en smeltedigel, der alle innvandrergruppene la fra seg kulturen de hadde med seg, for så å smeltes om i sitt nye hjemland. I stedet mente han at det var ved å holde på og videreutvikle det han så som norsk språk og kultur at norsk-amerikanerne best kunne bidra til å skape det flerkulturelle amerikanske samfunnet som han sjøl virka og trivdes i. Det var ut fra en slik tankegang at Rølvaag var med på å stifte The Norwegian-American Historical Association i 1925. Rølvaags essays, utgitt i boka Omkring Fædrearven (1922) gir viktige innblikk i denne sida av Rølvaags virke. Boka er seinere utgitt på engelsk som Concerning Our Heritage (1998). Det store høgskolebiblioteket ved St. Olaf er oppkalt etter Rølvaag.
Amerika-breve fra P.A. Smevik til hans far og bror i Norge (1912) var Rølvaags første roman. Det er en brevroman, utgitt under psevdonymet Paal Mørck, som bygde mye på hans egen erfaring som ung innvandrer. Rølvaag så at utgangspunktet for norsk-amerikanske fortellinger nettopp lå i de gamle amerikabreva. Verket inneholder en ofte sitert setning fra den norsk-amerikanske brevskriveren: «Vi er blitt fremmede. Fremmede er vi for det folk vi forlot, og fremmede er vi for det folk vi kom til». Boka er seinere utgitt på engelsk under tittelen The Third Life of Per Smevik (1971).
Etter et par andre romaner, der Rølvaag kom med kritikk av uvettig pengebruk i det amerikanske samfunnet, kom Længselens baat ut i 1921 (engelsk oversettelse med tittel The Boat of Longing, 1933). Romanen handler om en ung innvandrer som først prøver å gjøre seg kjent i Minneapolis. I denne by-romanen er Rølvaag tydelig inspirert av Hamsuns Sult, likesom han i Giants in the Earth nok har hatt Hamsun Markens Grøde i tankene.
Rølvaag er mest kjent for det som på norsk er kjent som firebindsverket I de dage, Riket grundlægges, Peder Seier og Den signede dag, utgitt i perioden 1924–31. Hovedpersonene er settlerne Beret og Per Hansa og deres sønn Peder Seier. I serien tar Rølvaag altså for seg både første og andre generasjon norsk-amerikanere.
Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Romanen Riket grundlægges ble utgitt i 1925 og er andre bind i et firebindsverk som kom i perioden 1924–31.
Nybyggerne Beret og Per Hansa lærer prærien å kjenne på godt og vondt. Her kjemper menneskene mot snøstormer, gresshoppepest, indianerfrykt, fattigdom og sult, men også store språkvanskeligheter. Ensomhet og atskillelse er sentrale temaer.
De fleste nybyggerne i «Spring Creek» får kjenne på disse følelsene når uvær og annet fører til lange opphold inne i jordgammene uten kontakt med omverdenen. Frykten for alt det ukjente gjør lengselen etter familie og hjemlandet enda sterkere. Berets frykt, redsel og indre kamp påvirker ikke bare familien hennes, men også de andre i dette lille samfunnet, et samfunn som lett kunne gått til grunne uten nybyggernes varme omtanke for hverandre.
Sammen med første bind i romansyklusen, I de dage, ble romanen oversatt til engelsk og utgitt under tittelen Giants in the Earth i 1927.
Rølvaags forfatterskap har spilt en viktig rolle både i amerikansk og norsk litteraturhistorie. Han deltok gjerne i kulturdebatter og var spesielt opptatt av saker som innvandring og intergrering. Rølvaags kultursyn var forankret i troen på at immigrantene gjennom å verne om sitt eget språk og sin egen kulturarv bedre kunne håndtere den kulturelle smeltedigelen USA var. Han var spesielt opptatt av morsmålsundervisning.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.