Rikka Gan

av Ragnhild Jølsen

II.

Det var, da der legtes Høg og Due paa Gan. – Kvældsolen stod i Aasskaret mod Vest, og Kvældvinden strøg over Gans Gaardsplads med Duft af Hæg og af blaa Syrin. Og Par for Par hvirvled Duerne ud, blev fanget, blev Høge, blev Duer paany. – Det flagred med Livbaand, Hængekrøller og tynde Florlinons-Kjoler, og Kavalerernes Frakkeskjøder stod under Løbet som de sorte Vinger paa en Bille.

«Sidste Par ud – fly ud!» Mattias Aga selv stod i Skjorteærmer foran Rækken.

«Rrr ud – ud! A haha – aa, hei – ii – æ,» hærmed Ekkoet i Gans gamle Huse; det klapred som af Træsko, naar Prestens rapfodede Døtre var i Farten, og Herbyjomfruernes Latter sendtes styg og ærtende tilbage.

«Sidste Par ud – fly ud!» – Ud, og atter ud, hvirvled Parrene – tog hinanden, blæste Pusten og kom altid de samme tilbage.

«Høgen er doven,» begyndte nogen at raabe.

«Høgen er mæt!»

«Høgen er træt!»

«Sidste Par ud,» lød Agas dybe Stemme. Han stod der saa rolig og fortog sig ikke. Vendte blot Hovedet undertiden og holdt Øie nedigjennem Rækken. – Men med ett blev Blikket leende indi Øienkrogene.

«Ud, ud – sidste mine Duer!» forandred han.

Jomfru Rikka kom farende paa den ene Side – i lange, spænstige Skridt og med løftet Kjole – og paa den anden Side kom den lille Prokurator fra Haug.

«Hun forleder mig til at bli ung igjen,» sagde han forundret, – og kom sig ogsaa ganske rapt fremad – som en Yngling paa stive Ben.

«Hænderne af Lommen, Hr. Aga!» raabte Jomfru Rikka, hun sprang ret forbi ham, – og Aga stakte med en kort Latter Haanden ud og sprang efter.

– At Aga kunde springe! At Rikka Torsen var smidig! – Slig hun lod ham komme indpaa sig, men svinged rundt og lod ham gribe i Luften! – Slig hun sprang imøde, og hid og did, og han aldrig fik Tag i hende! – – Prokuratoren blev staaende fortabt midt ude paa Pladsen og se paa dem. Selskabet raabte og lo, saa Rækken løstes. Og Gan Hovedbygning gav Spektaklet tilbage, dystert, grættent, som en Gyger, der uroes i Søvnen, – mens Rikka Torsen sprang om uden en Lyd af Latter, men Tænderne skinned, fordi hun pusted med aaben Mund.

«Der tabte De, Aga,» raabte hun overgivent tilsidst, da Aga stansed og tørred sig med Lommetørklædet over Panden. Mattias Aga suged Læberne til sig:

«Naa Jomfru Rikka!» – han sprang uventet ud paany. – Da stak Jomfru Rikka overrumplet i Løbet, ret frem, som skudt af en Bue – uden Afstikkere og Svinger, tvers over Gaardspladsen og videre –.

«Stop lidt, I springer for langt!» skreges der efter dem. Men ret frem fór Jomfru Rikka, stadig ret frem – over Markerne med det lange Græs – over et Gjærde, som knak – opover en knudret Skraaning. Aga efter og halende indpaa. En Stund syntes det endog, som løb han jevnsides med hende uden at strække Armen ud. – Men det sidste Glimt af dem saa de øverst paa den solbelyste Bakke. – – Blæsten tog i Jomfru Rikkas røde Kjole, og et Øieblik flagred den op, vildt som et løsrevet Seil.

«Rikke, Rikke!» skreg Prokuratoren, og hans Stemme blev tynd og skingrende.

«Ikke, ikke,» svarte Gans hemmelighedsfulde Ekko. Og udover Sjøen sendte det de glade Menneskers Larm – Dump i Dump, som Slagene af en sprukken Klokke.

Boken er utgitt av bokselskap.no

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Rikka Gan

Rikka Gan ble utgitt i 1904 og var Ragnhild Jølsens andre roman.

Handlingen er lagt til Gan gård på begynnelsen av 1800-tallet. Gården er et sagnomspunnet og dystert sted som har tilhørt familien til hovedpersonen Rikka Torsen i generasjoner. Når gården må selges til den rike Mattias Aga må Rikka ofre drømmer, kropp og sjel for at slekten kan fortsette å bo på gården. Både gården og Rikka er i ferd med å gå i oppløsning.

Stemningen i romanen er preget av uhygge, og det overnaturlige og det irrasjonelle spiller sentrale roller. Romanen er således i slekt med den gotiske romanen, en sjanger som hadde sin storhetstid i England på slutten av 1700-tallet og tidlig på 1800-tallet. Mary Shelleys Frankenstein (1818) er et godt eksempel på denne sjangeren, og man kan finne gotiske trekk i en rekke kjente senere romaner som f.eks. Stormfulle høyder (1847) av Emily Brontë og Dr. Jekyll and Mr. Hyde (1886) av R. L. Stevenson. I Norden kan man finne gotiske trekk hos forfattere som Karen Blixen og Hans E. Kinck.

Det er vanlig å lese Rikka Gan i lys av forfatterens eget liv. Ragnhild Jølsen ble født på en storgård i Enebakk, men da farens fabrikk gikk konkurs måtte slektsgården selges. Jølsen, som var svært knyttet til stedet, tok konkursen og flyttingen tungt.

Se faksimiler av Rikka Gan i bind I av Samlede skrifter fra 1923 (NB digital)

Les mer..

Om Ragnhild Jølsen

Ragnhild Jølsen er en av de unge forfatterne som i det første tiåret av 1900-tallet signaliserte et generasjonsskifte i den norske litteraturen. Selv om hennes forfatterskap ikke er like utbredt som f.eks. Knut Hamsuns og Sigbjørn Obstfelders, regnes hun som en viktig og original sjanger- og språkfornyer i norsk litteraturhistorie.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.