Rikka Gan

av Ragnhild Jølsen

IV.

Den brede Kaross med de massive Hjul holdt for Gan Gaards Stentrappe helt uventet en Kvældstund.

Jomfru Rikka hørte en Prusting af Hestene og lav Snak, idet hendes Svigerinde lukked Porten op. Saa hørte hun nogen hænge Tøi af sig ude i Gangen, og Døren til Stasstuen lukkes op og igjen. Og der blev stille en Stund. Bare Lyden af en kort, brysk Latter naadde en eneste Gang ind til hende, delte ligesom Stilheden i to. – Jomfru Rikka likte ikke det hele, slig hun laa der og lytted, og gad nødig gjøre noget for at faa vide, hvad der var paafærde. Kanske tænkte hun ogsaa sit – og fik en Tanke bekræftet, da Svigerinden kom ind:

«Riketta,» lød det, halvt stakaandet, «Riketta, du maa staa op. Aga er kommet og vil gjerne snakke med dig.»

Jomfru Rikka saa Skimret af sin Svigerindes Ansigt og syntes der stod Ubehag af det. – «Snakke med mig?» sagde hun tvært. «Imorgen ja kan Aga faa snakke med mig.»

«Nei, nei,» sagde Fernanda Torsen. – «Aga skal reise for at se paa et Skogstykke i Mo alt imorgen tidlig. – Skynd dig nu, Riketta,» lagde hun raadsnar til – «det er vist om Selims, som endelig vil ha dig i Huset.»

«Sagde han det?» spurgte Jomfru Rikka.

«Nei, ikke netop. Og jeg fandt det ikke passende at spørge. – – Men du ved jo, Riketta,» kom det overtalende, «Aga ser paa vores alles bedste – saa naar han vil tale med dig – –»

Jomfru Rikka snudde sig om paa den anden Side:

«Nei, saa sandelig om jeg staar op, Fernanda.»

«Er du gal?» hvisked nu Fernanda Torsen forskrækket. «Hvordan tør du fornærme Aga? Gud hjælpe saa dig og os alle.»

«Sig, at jeg er syg – sig, at du ikke faar vækket mig – sig, hvad Djævelen du vil. – – – Nei, jeg staar ikke op.» Jomfru Rikka reiste sig halvt og lo mellem sammenbidte Tænder. – – –

Saa vidste Fernanda Torsen, der intet Udkomme var, og hun gik langsomt tilbage ud af Døren:

«Gud hjælpe dig og os alle.»

Men Jomfru Rikka sprang op, idet Døren lukkedes efter hende, og skjøv Slaaen for.

Saa blev hun videre liggende der lysvaagen og lytte. Men hun behøved snart ikke at spidse Øren efter lave Lyd. – Der gik det haardt i Stuedøren. «Naar jeg, Mattias Aga, vil snakke med Jomfru Rikka,» hørte hun en ry Stemme, «saa vil jeg, – om jeg saa selv skal vække hende» – – og der greb det i Klinken til Jomfru Rikkas Dør.

«Naa saa» – der fulgte en ildevarslende Latter, og – «Godnat Madam!» – Saa tunge Skridt opad Trappen. – – – Og med ett var der stille i Huset. – – – Dødsens stille som foran Storm og Ulykke.

Et Øieblik syntes det Jomfru Rikka, som om Skyggerne vokste.

*

Ved Solopgang holdt atter den brede Kaross foran Gan Gaards Stentrappe.

«Kjør med, Torsen,» befalte Mattias Aga. Han bredte et flammet Plæd over sine Knær og læned sig tilbage, som var hele Verden hans, mens Jon Torsen tynd og forhutret krøb op paa Bagsædet. Mattias Aga saa spottende paa sin Fuldmægtig denne Gang:

«Aak, aak, Torsen,» sagde han med en Skuldertrækning – «der er mangen en Brøit i Bjerget.»

Jon Torsen smilte med sit barnslige Smil: «Det gaar nok, Hr. Aga.»

– – Men det gik slet ikke. For ud paa Eftermiddagen kom Jon Torsen tilbage:

«Jeg er daarlig, Fernanda,» sagde han. «Aga kjørte videre til Byen og lod mig gaa de tre Mil i Solstegen fra Mo. – – Aak, aak.» – Og Jon Torsen blev liggende tilsengs i en stor Sygdom fra denne Dag.

Boken er utgitt av bokselskap.no

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Rikka Gan

Rikka Gan ble utgitt i 1904 og var Ragnhild Jølsens andre roman.

Handlingen er lagt til Gan gård på begynnelsen av 1800-tallet. Gården er et sagnomspunnet og dystert sted som har tilhørt familien til hovedpersonen Rikka Torsen i generasjoner. Når gården må selges til den rike Mattias Aga må Rikka ofre drømmer, kropp og sjel for at slekten kan fortsette å bo på gården. Både gården og Rikka er i ferd med å gå i oppløsning.

Stemningen i romanen er preget av uhygge, og det overnaturlige og det irrasjonelle spiller sentrale roller. Romanen er således i slekt med den gotiske romanen, en sjanger som hadde sin storhetstid i England på slutten av 1700-tallet og tidlig på 1800-tallet. Mary Shelleys Frankenstein (1818) er et godt eksempel på denne sjangeren, og man kan finne gotiske trekk i en rekke kjente senere romaner som f.eks. Stormfulle høyder (1847) av Emily Brontë og Dr. Jekyll and Mr. Hyde (1886) av R. L. Stevenson. I Norden kan man finne gotiske trekk hos forfattere som Karen Blixen og Hans E. Kinck.

Det er vanlig å lese Rikka Gan i lys av forfatterens eget liv. Ragnhild Jølsen ble født på en storgård i Enebakk, men da farens fabrikk gikk konkurs måtte slektsgården selges. Jølsen, som var svært knyttet til stedet, tok konkursen og flyttingen tungt.

Se faksimiler av Rikka Gan i bind I av Samlede skrifter fra 1923 (NB digital)

Les mer..

Om Ragnhild Jølsen

Ragnhild Jølsen er en av de unge forfatterne som i det første tiåret av 1900-tallet signaliserte et generasjonsskifte i den norske litteraturen. Selv om hennes forfatterskap ikke er like utbredt som f.eks. Knut Hamsuns og Sigbjørn Obstfelders, regnes hun som en viktig og original sjanger- og språkfornyer i norsk litteraturhistorie.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.