Rikka Gan

av Ragnhild Jølsen

VII.

Der kan siges et Ord, at den der gaar i Drømme, den vaagner til Frost. Og den der vaagner til Frost, den faar det længe ondt.

«Du gaar og stirrer saa ud i Veir og Vind,» sagde Fernanda Torsen til sin Svigerinde en Dag. «Du tænker vel paa, at din Bror er syg – at han kanske aldrig mer kommer sig op? Og da tænker du vel paa, hvad vi saa skal gjøre med ham?» – Og i Smug strakte hun Hænderne bag sig og kjærtegned de smaa Børn, som hang i hendes Skjørt. – Jomfru Rikka saa hende stivt ind i Øinene:

«Og du tænker vel paa, at Aga er en Skurk?» spurgte hun tilbage. «Og da tænker du vel paa, at du nødig vil styrte din Svigerinde i Elendighed; – fordi du ogsaa selv er den nærmeste til at sørge for din syge Mand og dine Børn?»

«Elendighed?» svarte Fernanda Torsen, idet hun greb haardt om Jomfru Rikkas Haandled. «Hvem snakker om Elendighed for dig? Det er jo over os andre Elendigheden kommer – Sult, Sygdom og Skam.»

«Sagde du Skam, Fernanda?»

«Hvad andet skulde jeg kalde det, du, naar jeg jaged Børnene paa Bygden at tigge Mad? Naar vi knapt havde Tag over Hovedet? – Og du, stolt Jomfru,» tilføied hun langsomt – «vilde du slaa Følge som Bagstekone til Hverdags – som Kokkekone til Høitids – eller vilde du gaa tilbage hid, gjøre Stemmen bedrøvelig og bede: «Godt Veir, Hr. Aga – godt Veir. Nu har det regnet og sneet, saa min Bror ligger for Døden. Godt Veir, Hr. Aga, og De skal aldrig angre det.» – Men Hr. Aga, som da grangivelig tror vide, hvad der bor i den Jomfru Rikka af Machinationer og Trods, han trækker beklagende paa Skulderen bare: «Se, nu har jeg for det første lovet den Post paa Gan til en anden,» siger han. «Og desuden – De forstaar dog, Jomfru, en dødssyg Mand har jeg liden Brug for.» – Men for gammelt Kjendskabs Skyld, fordi du har leflet med ham i Krogene, fordi du har ladt dine vandblaa Øine spille nedover ham, og fordi du har udstillet dit Legeme i stolte og udfordrende Stillinger – se slig! – derfor vil han kanske tage to, tre – hvo ved? – fire, fem Dalere op af sin Skuffe til Afhjælp for den øieblikkelige Nød. Men saa vil ogsaa Hr. Aga, der han sidder saa godt og lunt i sin polstrede Stol, ligegyldig vinke med Haanden mod Døren: «Adjø, Jomfru, Adjø!» – Og saa ved jeg en, som dog altid godt har kunnet like Hr. Agas Hyldest, – fordi han er rig og har Magtens Straalekrans om Hovedet – hahaha – javel! Saa ved jeg en, som vil sige til sig selv: «Jovist var jeg en Tosse, der jeg gik med Skrupler.» Og graate vil du Ydmygelsens og Angerens Taarer, Rikka, ud af disse dine taareløse Øine.» – –

Saaledes kunde Fernanda Torsen tale sin Sag for Jomfru Rikka – med mange Haandbevægelser og Efterligninger baade af den ene og den anden, indtil hun syntes at have sagt nok for denne Gang, – og hun lukked Munden braat igjen og hentet sin Rok frem fra Krogen.

Saa sad de da videre de to Kvinder i det halvmørke Rum, der Stilheden forstørredes ved Rokkehjulets Snurr. Og ofte forekom det Jomfru Rikka, der hun selv sad med Hænderne i Skjød, at den anden traadte endnu en Rok, og Traaden hun der spandt, spandt hun af Guld, Blod, Ondskab og fine Trevler af Kjød. Og Rokken var Jomfru Rikka.

*

Saa hændte det ogsaa en Dag, at der til Jon Torsen kom et Brev med Agas Haandskrift. Madam Torsen aabned det, og da Jomfru Rikka saa, hvorledes det faldt paa Gulvet under Læsningen, ante hun nok nogen Modgang.

– Jomfru Rikka gik ned til Sjøen og blev siddende der i en Halvdøs Dagen udover. – Men ikke før kom hun ind saa henimod Kvæld, før Svigerinden mødte hende ude i Gangen og bad hende følge med ind i Broderens Værelse.

Der slog hende imøde en kvalm og sødlig Lugt af Jod. Og der var en tæt og uluftet Varme derinde.

«Han sover jo, Fernanda,» sagde Jomfru Rikka og vilde allerede vende i Døren.

«Jeg vil bare vise dig noget,» hvisked den anden. «Og saapas tør jeg vel uleilige dig, Rikka,» kom det med stor Bitterhed, «som at faa dig hen til din Brors Sygeseng. – – Se her – hvad du ikke før har seet.» Hun bretted Skjorten væk og fremviste et stort, aabent Saar paa Jon Torsens Bryst. Saaret var rødt og materiesprængt, og for hvert Aandedrag rørte sig noget bag en Hinde. – Noget saa ondt syntes Jomfru Rikka aldrig at have seet. Og det løb hende i kolde Rislinger nedad Ryggen, indtil hun fik Blikket bort fra Saaret – opimod Broderens Ansigt, som laa saa afbleget og lidelsesfuldt der paa Puden. – Saa saa hun op paa Svigerinden med sine store Øine hvidnende af Rædsel:

«Gud!»

«Vidste du ikke, han var kjertelsvag?» hvisked Fernanda Torsen. «Det kom til Udbrud, da han forkjølte sig paa Kjøreturen med Aga.» Hun glatted som i Tanker en Fold paa Lagenet:

«Han er som en forkjælet Unge nu under Sygdommen – – og saa er det det da, Riketta,» kom det meget langsomt – «at idag fik han Opsigelse fra Aga. – – Men hvad gaar af dig, Rikka?»

Jomfru Rikka havde grebet om Sengestolpen og stod der med kridhvidt Ansigt.

«Det er bare Luften herinde,» sagde hun. Men Madam Torsen maatte faa hende tilsæde og hente Vand til hende.

«Ja, det er ondt altsammen, Riketta,» sagde hun meget venlig. «Men – om nu du snakked med Aga?»

Der blev en tung Stilhed. Nogen Fluer surred borti Vinduet, og den Syge ynked sig isøvne.

«Jeg skal snakke med ham,» sagde Jomfru Rikka endelig. Og hun blev siddende med begge Hænder for Panden.

«Det lader til, du er blit den stærkeste nu, Fernanda,» mumled hun om en Stund.

«Det er, fordi jeg har mest at kjæmpe for, det, Svigerinde,» svarte Fernanda Torsen i stille Triumf.

«Du har ikke,» modsagde Jomfru Rikka og saa op mellem Hænderne. «Nei, du har ikke, siger jeg,» gjentog hun heftigere.

Fernanda Torsen vendte sig bort uden Svar. Men idetsamme trak et Smil over hendes haarde Ansigt. – Udenfor Vinduet legte to bredbyggede Smaapiger med «Kjæmper», og for hver Gang et Blomsterhoved faldt, lo de himmelhøit af Glæde:

«Jeg vandt!»

«Nei, jeg!»

«Nei, jeg!»

«Hahaha – aa Gyrilda, vi tabte begge.»

*

Der forløb mange Nætter, i hvilke Jomfru Rikka slet ikke fik sove.

Som hun laa der i en af disse søvnløse Nætter og tænkte og stirred, vidste hun ikke bedre tilsidst, end at hun stod op og satte sig foran Kobberkarret.

«Er du her, Vilde Vaa?» sagde hun. «Aa, jeg ved nok, du er ikke. Men du skjønner da, det er til Livsens Skjønhed, jeg klamrer mig.»

Men da hændte der Jomfru Rikka noget forunderligt: – Som Bregnerne bugned udover Karrets Sider, og der sev ifra dem en krydret Lugt i Sommernatten, skimted hun med engang en blaa Liljeblomst, der langsomt gled op ifra Bladene. – Saa slank var den. Og saa vag og deilig som en Himmelskygge. –

Jomfru Rikka blev siddende som i en stor og hellig Andagt uden at røre hverken Haand eller Fod – – indtil hun saa den glide bort i Mørket. –

Da bøied hun Hovedet i Hænderne, Jomfru Rikka, og sukked. Sukked saa saart og tungt som en anden ung Pige, der kan sørge over sin spildte Lykke paa Jord – ved en Hilsen fra ham, hun elsker.


Boken er utgitt av bokselskap.no

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Rikka Gan

Rikka Gan ble utgitt i 1904 og var Ragnhild Jølsens andre roman.

Handlingen er lagt til Gan gård på begynnelsen av 1800-tallet. Gården er et sagnomspunnet og dystert sted som har tilhørt familien til hovedpersonen Rikka Torsen i generasjoner. Når gården må selges til den rike Mattias Aga må Rikka ofre drømmer, kropp og sjel for at slekten kan fortsette å bo på gården. Både gården og Rikka er i ferd med å gå i oppløsning.

Stemningen i romanen er preget av uhygge, og det overnaturlige og det irrasjonelle spiller sentrale roller. Romanen er således i slekt med den gotiske romanen, en sjanger som hadde sin storhetstid i England på slutten av 1700-tallet og tidlig på 1800-tallet. Mary Shelleys Frankenstein (1818) er et godt eksempel på denne sjangeren, og man kan finne gotiske trekk i en rekke kjente senere romaner som f.eks. Stormfulle høyder (1847) av Emily Brontë og Dr. Jekyll and Mr. Hyde (1886) av R. L. Stevenson. I Norden kan man finne gotiske trekk hos forfattere som Karen Blixen og Hans E. Kinck.

Det er vanlig å lese Rikka Gan i lys av forfatterens eget liv. Ragnhild Jølsen ble født på en storgård i Enebakk, men da farens fabrikk gikk konkurs måtte slektsgården selges. Jølsen, som var svært knyttet til stedet, tok konkursen og flyttingen tungt.

Se faksimiler av Rikka Gan i bind I av Samlede skrifter fra 1923 (NB digital)

Les mer..

Om Ragnhild Jølsen

Ragnhild Jølsen er en av de unge forfatterne som i det første tiåret av 1900-tallet signaliserte et generasjonsskifte i den norske litteraturen. Selv om hennes forfatterskap ikke er like utbredt som f.eks. Knut Hamsuns og Sigbjørn Obstfelders, regnes hun som en viktig og original sjanger- og språkfornyer i norsk litteraturhistorie.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.