Rikka Gan

av Ragnhild Jølsen

I.

En Høst kom, hvori det regned og blæste, og Blæsten aldrig syntes at tage Endskab. – Nogen siger, at Fanden gaar om i sligt forbandet Veir. Andre siger, Guds Vrede er over Jorden. – Hvordan nu dette kan have sig – Bønderne fik ialfald ikke pløiet den Høst, og Fiskernes Garn fandtes iturevne i Sjøen. Kreaturerne satte sig fast i Myrerne, og godt var det, at Sommeren havde været varm, saa Kornet vel var bjerget i Lade. –

Det var saa: Formiddagen kunde vel Regn og Blæst holde en Hvil; men ikke før gled det udover Eftermiddagen og mod Kvæld, før store Skyer tog til at bunke sig sammen – i Syd, i Øst, i Vest og i Nord, – og i den tolvte Time, ved Midnat, da havde de store Skyer krøbet op over Himmelen – og røg de sammen deroppe til Uveir og Storm. – Hvem skulde saa tro, dette var Sølvnætternes Tid, den med sin Maaneglans over Taage og blegnet Løv. – Høsten havde ligesom hoppet Sølvnætterne over og lod Jernnætternes Mulm falde ind i September. – – Udover Markerne laa døde Sommerfugle, og mod Syd fløi Trækfuglene under lange, klagende Skrig.

– – –

At Gan laa paa et vindbart Sted, var uomtvistet Sag. Men saa kunde siges, at ingen rigtig vidste, hvad Uhygge var, før han kom indenfor Gans Døre. For slig var det denne Høst, at var der sluttet en hylende Kreds af Vindtrold om Gan, saa knuged ogsaa derindenfor et Jernnætternes Mørke, hvori ingen Lysning kunde skimtes. –

Men der var heller ikke saa mange Mennesker, som kom did. Og heller ikke blev de meget gjæstevenlig modtaget, de faa som kom. – Der sad Madam Torsen med sin Rok og reiste sig saavist aldrig for at finde lidt at byde – ikke en Kop varm Ølost, ikke den elendigste Skjænk med Fusel i. Blot havde hun et uvilligt Sideblik, og lidet andet end ja og nei var at faa af hendes Mund. – Jon Torsen havde nok lært sig til at strikke nu; men det blev lidet med ham, der han sad og ynked sine Vaneynk. – Jomfru Rikka var sjelden at se for Fremmedfolk. Hun var syg – hedtes det – sengeliggende, egen, menneskesky. Og gamle Inger gik oppe hos hende. – Der var saa mangt med Jomfru Rikka: Den Dag, hendes Mor havde sagt, at nu maatte hun reise, for Gyrilda var med Barn igjen, og hun maatte jo være hos den, der trængte hende mest – da havde Jomfru Rikka slaat en Latter op. – Og efter Moderens Afreise var Jomfru Rikkas haarde Sind atter kommet tilsyne. Og haardere blev det Uge for Uge i denne Stormens og Uveirets Tid. –

Boken er utgitt av bokselskap.no

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Rikka Gan

Rikka Gan ble utgitt i 1904 og var Ragnhild Jølsens andre roman.

Handlingen er lagt til Gan gård på begynnelsen av 1800-tallet. Gården er et sagnomspunnet og dystert sted som har tilhørt familien til hovedpersonen Rikka Torsen i generasjoner. Når gården må selges til den rike Mattias Aga må Rikka ofre drømmer, kropp og sjel for at slekten kan fortsette å bo på gården. Både gården og Rikka er i ferd med å gå i oppløsning.

Stemningen i romanen er preget av uhygge, og det overnaturlige og det irrasjonelle spiller sentrale roller. Romanen er således i slekt med den gotiske romanen, en sjanger som hadde sin storhetstid i England på slutten av 1700-tallet og tidlig på 1800-tallet. Mary Shelleys Frankenstein (1818) er et godt eksempel på denne sjangeren, og man kan finne gotiske trekk i en rekke kjente senere romaner som f.eks. Stormfulle høyder (1847) av Emily Brontë og Dr. Jekyll and Mr. Hyde (1886) av R. L. Stevenson. I Norden kan man finne gotiske trekk hos forfattere som Karen Blixen og Hans E. Kinck.

Det er vanlig å lese Rikka Gan i lys av forfatterens eget liv. Ragnhild Jølsen ble født på en storgård i Enebakk, men da farens fabrikk gikk konkurs måtte slektsgården selges. Jølsen, som var svært knyttet til stedet, tok konkursen og flyttingen tungt.

Se faksimiler av Rikka Gan i bind I av Samlede skrifter fra 1923 (NB digital)

Les mer..

Om Ragnhild Jølsen

Ragnhild Jølsen er en av de unge forfatterne som i det første tiåret av 1900-tallet signaliserte et generasjonsskifte i den norske litteraturen. Selv om hennes forfatterskap ikke er like utbredt som f.eks. Knut Hamsuns og Sigbjørn Obstfelders, regnes hun som en viktig og original sjanger- og språkfornyer i norsk litteraturhistorie.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.