Rundt Kap det gode Haab

Jeg driver nedover gaten en blek og almindelig dag,
og husenes række graaner med kjendte, mismodige drag,
de samme luvslitte sjæle gaar til sin daglige dont
og bærer med sig i lommen hele sit livs horisont.

Og slik skal vi alle begraves i vanens og hverdagens grav,
men endnu flakker min ungdom mot fremmede havner og
                                                                                             hav,
der tordner en storm derute, det gløder av tropenes ild.
Ondt eller godt. Hvad det saa er. Saa er det at være til.

At kaste op sin grøngule sjæl over den spanske sjø,
at krympe sig blek paa en luke og bare ønske at dø,
at be og forbande himlen: Gid jeg var aldrig født.
Men hvilken befriet glæde naar skibet igjen gik stødt.

At gaa mot den store sommer hvor himlen og bølgens lyn
staar i et skjælvende lyshav som gløder og blænder vort syn,
at sitte om natten paa bakken, fortapt i en ukjendt drøm,
naar sjælen blir fuld av stjerner og god og barmhjertig og øm.

At seile ind i en ukjendt vaar mot syd og der faa sin daab,
ved Stormenes forbjerg som daarer har kaldt Kap det gode
                                                                                             Haab,
at jumpe paa slingrende bommer, mens brønden stod i en
                                                                                             foss,
og stormen kastet mot skuten den ensomme albatross.

At overvinde de lange døgn og endelig komme iland,
at kjende jord under foten, gaa omvei hvor der er vand!
At gaa i en ellevild glæde, en straalende lykkelig rus
av marker og hester og mensker og blomster og trær og hus.

At slukke i whisky – i half and half – sin strupes sviende
                                                                                             brand,
som aldrig det lyktes at dæmpe med tankens rustbrune vand,
at drive nede paa beachen til vuggende fjern musik,
bli ør i en brænding av stemmer og latter og kvindeblik.

At stikke tilsjøs en forrykende kveld, da havet tordnet
                                                                                             ombord,
at slingre over Australian Bay i ishavsstormenes spor,
at vugges gjennem den blide monsun, hvor skapelsens
                                                                                   morgener gryr,
at seile mot fremmede kyster hvis navn er et eventyr.

O, det er trods alt at leve! Der staar som en stormflod ind
av brusende minder over mit fortaugsgraanede sind,
og hjertet hamrer til takten av tordnende stempelslag
paa vei mot de evige somre, ut i den store dag.

Boken er utgitt av Bergen Offentlige Bibliotek

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.