BLandt Patriarckens Børn var Joseph Øye-Steenen,
Den Kierlighed holt ved, Til Jacob hvilte Beenen,
Hand til it kiende-Tegn en spragled Kiortel fick,
Hin Gamle saae sin Lyst naar hand saa Prydet gick.
Nu hver andæctig Lem, Fest-dagen ret besinder,
Hand der i geistlig viis en braaged kiortel finder,
Som er aff Himmelen Dyd-farvet ofver alt,
Hvo den i-fører sig, Gud kiærlig har udvalt.
O! vel det Menniske hvor paa hand setter stempel,
Hver Christen følge da de Helgenis Exempel,
Der sled saa tiden hen i Dydernis Habit,
Og vandred viiselig til de blef Verden qvit.
Vort Evangelium os samme Vey bereder,
Og giffver Klarlig for atskillig Saligheder:
Hver Himmel-baaren Siæl bør tage vel i agt,
Og nøye mercke paa hvad Christus haffver sagt.
Det recker først til den som Aandelig er Usel,
Gaar ved sin Fattigdom for Naadsens Dør med Blusel,
Og da indvortis bar i Haabet læner sig
Paa Guds Fortieniste, saa faar hand Himmerig.
Og de Bedrøffvede der icke er saa grove,
At vende Sorgen an paa Guld og grønne Skove;
Men angrer sørgelig det svare Synde-Tall,
Og søger Jesu gunst, for dem er Trøsten fall.
See den Sagtmodige er med i deris Orden,
Og har Forsickring paa hand skal besidde Jorden,
Jdet hand uden had, skiends ord og Avinds tag
Mod Volds Mænds Offverlast befaler GUD sin Sag.
Den Skare Nyder got som bær en Tørst og Hunger
Hen til Retferdighed, Naar de Vansmæcted Tunger
Saa tør og Hungrig traar i Sindet, Siæl og Krop,
Til Herrens Retviished, da mættis de fult op.
Saa den Miskundige der sin Nødtørfftig Næste,
Med Hierte, Haand og Mund forhielper til det beste,
Og aufler sig ved skienck en Lazarum til ven,
Hand efter gammel skick faar Miskundhed Jgien.
Det gaar dem Lyckelig som er aff Hierted Reene,
Har de i god behold for Frelseren Alleene
En Puur Samvittighed, og Villig ryder ud
Det skidne Syndsens Dynd, skal de Beskue GUD.
Nu den Fredsommelig som vel med alle stalder
Saa vit ham muligt er, og ingen ofver falder;
Men ledsker U-freds Jld, naar Oprør staar i brand,
At stille andris anck, it Guds Barn kaldis hand.
Hvo for Retfærdighed Forfølgelse maa lide,
Har Deel i Himmerig og setter da til side,
At hand aff Mennisken er anseet for it Drog,
Foracten lier snart, hans Frelse kommer dog.
Thi deris Salighed til Slutning icke dølgis,
Som her for Christi skyld bespottis og forfølgis,
Naar alle haande ondt om disse bliffver sagt,
Og hine Liuffver det som sligt har forebragt.
Da maa de glæde sig, og ved den Trøst husvalis,
At det i Himmelen skal dennem vel betalis:
Thi Verdens Arge Pack har saa med Had og Niid
Forfult Propheterne, som var for deris Tiid.
Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Siælens Sang-Offer er Dorothe Engelbretsdatters debutsamling fra 1678. Dette er den første boken av en norskfødt forfatter som er trykt i Norge og som har en litteraturhistorisk betydning.
Salmene ble utgitt med melodier, noe som gjorde dem ekstra populære. Salmene ble gjenopptrykt så sent som i 1868, noe som viser at sangene har vært i levende bruk nesten 200 år etter at de utkom første gang. Noen av salmene står fremdeles i Norsk salmebok.
Den mest kjente salmen er «Afften Psalme»: («Dagen viger og gaar bort»).
Les Kristen Valkners forord om forfatteren og verket. Se også noteapparatet.
Dorothe Engelbretsdatter var den mest kjente og mest populære kvinnelige salmedikteren i samtiden, noe som skapte både beundring og misunnelse. Hun hadde personlig kontakt med og ble anerkjent av andre store salmediktere som Petter Dass og Thomas Kingo.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.