Siælens Sang-Offer

av Dorothe Engelbretsdatter

Forrige Neste

Kristen Valkners forord om forfatteren og verket

Dorothe Engelbretsdatter ble straks «oppdaget» av sin dansk-norske samtid. Den priste henne som den ubestridt første poetinde, og den feiret henne overhode som en stor dikter, en av tidens største. Hun ble flittig lest, og i det litterære laug ble hun tiljublet i ord og æresdikt. Men samtidig sto det strid om hennes navn. Mange av rimbrevene er merket av dette. Til forklaringen hører vel det uvante, at det var en kvinne som her sto frem med et stort dikterverk, og at denne kvinne var norsk og brukte mange norske ord, som hun i nye utgaver hårdnakket holdt fast på. Men man må heller ikke overse det faktum at Dorothe Engelbretsdatter hadde en suksess med Siælens Sang-Offer, som i samtiden bare kunne sammenliknes med den Thomas Kingo opplevde med sitt Siunge-Koor.

Dorothe Engelbretsdatter ble født i Bergen 16. januar 1634. Hun var datter av rektor, senere sogneprest i Domkirken, Engelbret Jørgenssøn, som var sønn av en prest i Hjørundfjord. Hennes mor var Anna Wrangel, datter av lagmannen Hans Wrangel.

Som ung pike hadde Dorothe Engelbretsdatter oppholdt seg i Kjøbenhavn i nesten tre år, sikkert i løpet av de litterært så begivenhetsrike år fra 1645 til 1650, sannsynligvis fra 1647 av. I 1652 ble hun gift med sin fars kapellan og senere etterfølger som prest, Ambrosius Hardenbeck. Han var født i 1621 og sønn av en tysk organist i Bergen, Lucas Hardenbeck.

I sitt ekteskap fikk Dorothe Engelbretsdatter ni barn, men syv av dem var allerede døde da hun i 1678 utga sin første samling av åndelige sanger, Siælens Sang-Offer. Med rette kunne hun si forordet: Ny Sorg foraarsagede nye Sange. I nye utgaver økte hun stadig sangenes antall og omarbeidet dem delvis. I sørgeåret etter Hardenbecks død i 1683 skrev hun den store diktsyklus Taare-Offer, en versifikasjon av deler av en andaktsbok av Heinrich Müller med en liknende tittel. I alle etterfølgende utgaver ble disse hennes to hovedverker trykt under ett, og sammen med dem de småting hun senere utga. Også av hennes leilighetsdiktning, som vi kan gå ut fra har omfattet atskillig mer enn det som er bevart, er en del blitt trykt i hennes egen tid.

Etter mange bekymringsfylte levedager døde Dorothe Engelbretsdatter i 1716. Også de to siste barna, to sønner, vare det gått galt med. En av dem falt i felten mot tyrkerne et par år etter farens død. Den annen hadde ikke latt høre fra seg på 26 år. Det var naturlig at sorg og smerte i stigende grad kom til å prege hennes sanger. Men mange kommende generasjoner fant trøst hos henne under motgang og prøvelser.

I det lange løp skyldtes den store utbredelse av Dorothe Engelbretsdatters sanger ikke at hun hadde gjort lykke i sin samtids litterære kretser, men den innflytelse på langt sikt hun oppnådde blant et bredere lag i folket. Antallet av utgaver er et mål på den popularitet hun nøt og den påvirkning hun øvet. Fra siste fjerdepart av 1600-tallet kjennes 6 utgaver, fra 1700-årene 15 og fra 1800-årene 3, i alt 24 utgaver. Dertil kommer at noen av sangene er utgitt som flygeblad eller opptatt i bokhandler-salmebøker. Noen utgaver kan være gått tapt. Det er interessant at så sent som i 1868 har en forlegger i Bergen funnet det regningssvarende å utgi Dorothe Engelbretsdatters sanger.

Førsteutgaven av Siælens Sang-Offer ble trykt i 1678 hos Mickel Thomesøn i Christiania. Mer enn en mannsalder var da gått siden Norge hadde fått sitt første boktrykkeri, og de norske trykksakene var i mellomtiden blitt mange. Likevel er Siælens Sang-Offer den første bok av norskfødt forfatter og trykt i Norge, som har satt litt merker etter seg i vår litteraturs historie.

Dorothe Engelbretsdatter har selv fortalt at det bare ble trykt noen få eksemplarer av førsteutgaven. I dag eksisterer der så vidt vi vet ikke lenger noe eksemplar av denne utgave. Derimot har Universitetsbiblioteket i Oslo et manuskript (nr. 1353 oct.), som utgir seg for å være en avskrift av Thomesøn-trykket 1678. Av grunner det vil føre for vidt å gå inn på her, kan dette ikke være slik. Det må dreie seg om en avskrift av annenutgaven, som må ha vært et illegalt og sjusket ettertrykk, et falsum som endog har beholdt Thomesøns navn på tittelbladet. Det er forståelig at Dorothe Engelbretsdatter, hva hun tydelig viser, har vært i villrede med hensyn til dette trykket. I noteapparatet i dette bind vil en finne variantene i avskriften (M), og en hel sang er gjengitt etter den. At M ikke ville ha vært brukbar som grunnlag for denne utgave av sangene, vil en lett se.

Det eldste trykk av Siælens Sang-Offer som vitterlig er bevart, skyldes den kjente bokhandler Christian Cassube (Cassuben) i Kjøbenhavn. Også i dette tilfelle dreier det seg om et ettertrykk, emn så vidt vi er i stand til å vurdere det, må Cassube-trykket (C) gjengi førsteutgaven på en troverdig måte. Det er derfor lagt til grunn for vår utgave. Cassubes bok er trykt (ca. 1680) hos salig Corfitz Lufftes Effterlefferske, hvilket vil si Cassubes egen datter Dorothea, som akkurat da var enke etter en av de menn som etter tur både ektet Dorothea og overtok boktrykkeriet.

Cassubes ettertrykk er tredjeutgaven av Siælens Sang-Offer og er kjent i 5 eksemplarer:
C1   Karen Brahes bibliotek i Odense. Et noe defekt eksemplar eies av advokat Jonas Skougaard, Oslo.
C2   Det kongelige bibliotek i Kjøbenhavn.
C3   Universitetsbiblioteket i Oslo. Advokat Jonas Skougaard har et litt ufullstendig eksemplar som kommer dette nærmest.

Forskjellen mellom de 3 typer vi her har regnet med, er en følge av at de ikke samtidig er kommet fra pressen. C1 gjengir førstutgaven uten noe tillegg. C2 er utvidet med et supplement. I C3 er dette øket og dessuten ordnet litt anderledes. Utvidelsene er i begge tilfelle hentet fra utgaven av 1681.

Mens de to ettertrykkene profiterte på Siælens Sang-Offer, var autor selv i gang med en omarbeidet og utvidet annenutgave, bl. a. med 5 nye sanger og noen nye æresvers. Denne legitime annenutgave av 1681 ble således i virkeligheten fjerde utgave. Av denne kjennes 3 eksemplarer:
16811   Det kongelige bibliotek i Kjøbenhavn.
16812   Universitetesbiblioteket i Bergen.
16813   Advokat Jonas Skougaard, Oslo

En mer radikal revisjon hadde Dorothe Engelbretsdatter foretatt da hun sendte ut femte utgave i 1685 (tredje legitime trykk), samtidig som Taare-Offer utkom. I denne utgave er noen av de lengste sangene blitt omdiktet og forkortet, og ortografien er modernisert, men antallet sanger er ikke øket. Av utgaven 1685 kjennes forholdsvis mange eksemplarer.

Sjette utgave lot vente på seg like til 1699. Stort sett fikk boken da den form den kom til å beholde. Enda noen nye sanger var kommet til, og boken var blitt ordnet på en annen måte. Nye æresvers var skutt i forgrunnen, kanskje av fremmede hjelpere for den nå 65-årige dikterinne.

Syvende utgave kom atter i Christiania. Den er udatert, men utkom antakelig et av de første år etter århundreskiftet.

Det lange opphold mellom femte og sjette utgave kommer kanskje av at Dorothe Engelbretsdatter i 1682 hadde fått kongelig privilegium på å utgi sin egen bok. Sette satte en stopper for den illegale utgivelse av Siælens Sang-Offer, men det hindret ikke at samlingen praktisk talt in extenso ble opptatt i en bokhandler-salmebok i 1683 og i større eller mindre utstrekning i senere private salmesamlinger. For teksten er disse ettertrykk uten interesse.

Å rekonstruere førsteutgaven av Siælens Sang-Offer med den nøyaktighet som må kreves av et slikt arbeid, er ikke mulig. Først og fremst volder ortografien vanskeligheter. C og M er i denne henseende vidt forskjellige, og ikke vet vi med visshet om noen av dem gjengir Thomesøns trykk nøyaktig. Heller ikke gir tidens praksis oss rett til å gå ut fra at Dorothe Engelbretsdatters egen ortografi er bevart i noen av de trykte utgavene. Boktrykkere og avskrivere kunne være suverene i denne henseende. Først i 1685 kjenner vi Dorothe Engelbretsdatters egen hånd, og da meget sparsomt.

I dette bind er Siælens Sang-Offer for den første og største delens vedkommende gjengitt som et fullstendig og nøyaktig avtrykk av C1, som kommer førsteutgaven nærmest. Tillegg I (salmen Om Bood-Tiden) er hentet fra M. Tillegg II er tatt fra C2 og C3, og er av størst interesse for de bibliografiske problem, som lenge har vært vist oppmerksomhet. De 5 nye sangene er nemlig gjengitt etter 1681, hvori de første gang fremkom. På samme måte er de nye innslaf i 1685 og 1699 gjengitt etter disse utgaver. Ved denne dokumentariske gjengivelse del for del vil en få et inntrykk av alle de betydningsfulleste utgavenes egenart, også i ortografisk henseende. De mange rettelser og andre varianter som ikke kommer frem på denne måte, er registrert i noteapparatet, og i dette er det tatt hensyn til alle utgaver til og med 1714, den siste som kom i dikterinnens egen levetid. Når ikke annet er opplyst, går en notifisert tekstkorrektur igjen også i de følgende utgaver.

I tekstgjengivelsen er stilltiende rettet slike utvilsomme trykkfeil som når n er blitt til u, eller omvendt. Den inkonsekvente bruk av store og små bokstaver er kildenes, og det samme gjelder den sparsomme anvendelse av antikva (i utgaven kursiv) i navn eller fremmedord. I interpunksjonen er skråstrek ersattet med komma, men andre rettelser er unngått for ikke å påtvinge leserne en bestemt fortolkning, om tvil skulle forekomme.

Æresdiktene til Dorothe Engelbretsdatter er så tallrike at en gjengivelse av dem er utelukket. Et register ved de skrifter de fremkom ved, vil forhåpentlig både gi et inntrykk av det opprinnelige utseende og gi en veiledning i bibliografisk og personalhistorisk henseende.

Noe av det som kastet glans over Siælens Sang-Offer, var at boken inneholdt en av tidens rikeste melodisamlinger. I C og 1681 finnes notetrykk ved første vers i de fleste sangene, i 1685 og 1699 er der et særskilt melodihefte. I alt 27 melodier er gjengitt i moderne utsetning av Nils Schiørring, Det 16. og 17. århundredes verdslige danske visesang II (København 1950), notebilaget nr. 143–165b. Melodiene er derfor utelatt her, men hva dikterinnen har bemerket om dem, er tatt med.

Kristen Valkner.

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Siælens Sang-Offer

Siælens Sang-Offer er Dorothe Engelbretsdatters debutsamling fra 1678. Dette er den første boken av en norskfødt forfatter som er trykt i Norge og som har en litteraturhistorisk betydning.

Salmene ble utgitt med melodier, noe som gjorde dem ekstra populære. Salmene ble gjenopptrykt så sent som i 1868, noe som viser at sangene har vært i levende bruk nesten 200 år etter at de utkom første gang. Noen av salmene står fremdeles i Norsk salmebok.

Den mest kjente salmen er «Afften Psalme»: («Dagen viger og gaar bort»).

Les Kristen Valkners forord om forfatteren og verket. Se også noteapparatet.

Les mer..

Om Dorothe Engelbretsdatter

Dorothe Engelbretsdatter var den mest kjente og mest populære kvinnelige salmedikteren i samtiden, noe som skapte både beundring og misunnelse. Hun hadde personlig kontakt med og ble anerkjent av andre store salmediktere som Petter Dass og Thomas Kingo.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.