Norske mellomalderballadar
Skjemteballadane har, som namnet seier, eit humoristisk innhald; dei skal få folk til å le. Tradisjonelt har dei blitt nedvurderte av forskarane: Slike viser var lite verdfulle estetisk og dessutan moralsk forkastelege, vart det hevda. I tillegg skulle skjemteballadane vere yngre enn andre balladar. Vanlege folk sette likevel pris på skjemteballadane, noko vi kan sjå av den store geografiske utbreiinga desse visene har. Det er heller ikkje rett å seie at slike viser er verdlause estetisk, det er snarare det at forskinga ikkje har visst å verdsetje den estetikken som skjemteballadane byggjer på – grotesk realisme og degradering av allment aksepterte verdiar. Nettopp dette gjer skjemteballadane til ei motvekt mot alvoret i andre balladar.
TSB F 1 Jenta som ville gifte seg
TSB F 5 Det står ein friar ut i garden / Friarane
TSB F 7 Korleis vil du føde meg
TSB F 8 Fusentass
TSB F 9 Kjerringa og hoffmannen
TSB F 11 Lagje og Jon
TSB F 12 Guten og jenta raka høy
TSB F 15 Det farlege natteleiet
TSB F 16 Valiknut og Snekkjelita
TSB F 17 Møllardottera
TSB F 20 Jentene som planta kål
TSB F 22 Bondeguten
TSB F 23 Sort-Iver og Lusse
TSB F 26 Fanteguten
TSB F 29 Ungersvein på tinget
TSB F 30 Den vonde kjerringa
TSB F 33 Den huslege bonden
TSB F 40 Hoffmannen, prestekona og presten
TSB F 45 Per spelemann [Ola Bondsen / Nils Bådsmann]
TSB F 46 Beltevisa [Beltet mitt]
TSB F 53 Truls med bogen
TSB F 54 Han Mass og han Lasse
TSB F 55 Den store nordmannen
TSB F 57 Tosstein tala til staven sin
TSB F 58 Kråkevisa [Den store kråka]
TSB F 59 Den store oksen [Aksel torn-visa]
TSB F 60 Den store grisen [Låvgris]
TSB F 62 Høna og hauken
TSB F 63 Revens arvegods
TSB F 64 Reven og bonden
TSB F 66 Katten ligg sjuk
TSB F 67 Tordivelen og fluga
TSB F 68 Ramnebryllaupet i Kråkelund
TSB F 72 Bonden og leigejenta
TSB F 73 Kjerringa til skrifte
TSB F 75 Tjuvane
TSB F 76 Lars skyttar
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Skjemteballadane har, som namnet seier, eit humoristisk innhald; dei skal få folk til å le.
Tradisjonelt har dei blitt nedvurderte av forskarane: Slike viser var lite verdfulle estetisk og dessutan moralsk forkastelege, vart det hevda. I tillegg skulle skjemteballadane vere yngre enn andre balladar. Vanlege folk sette likevel pris på skjemteballadane, noko vi kan sjå av den store geografiske utbreiinga desse visene har.
Det er heller ikkje rett å seie at slike viser er verdlause estetisk, det er snarare det at forskinga ikkje har visst å verdsetje den estetikken som skjemteballadane byggjer på – grotesk realisme og degradering av allment aksepterte verdiar. Nettopp dette gjer skjemteballadane til ei motvekt mot alvoret i andre balladar.
Mange av desse balladane har tidlegare vore publisert enkeltvis, men er no samla i denne boka.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
