Skjemteballadar

Norske mellomalderballadar

TSB F 40 Hoffmannen, prestekona og presten


Innleiing

Ein mann og ei kone ser ein framandkar kome ridande til gards, og kona seier at dei skal be han inn. Kvar skal gjesten sitje? spør mannen. Han får til svar at gjesten skal ha den finaste plassen ved bordet, og det beste huset kan by på av mat og drikke. Hesten hans skal setjast på stallen, der deira eigen hest står, men som no må nøye seg med sauefjøset. Mannen sjølv går det endå verre med, han skal berre få kvardagskost til mat, og knapt nok det. Dessutan må han overlate både kone og ekteseng til gjesten.

Det finst i underkant av ti tekstvariantar av denne balladen, som truleg er dansk opphavleg. Den eldste teksten – og melodien – vart oppskriven av Lindeman i slutten av 1840-åra, då han var på innsamlingsferd i Valdres. Her møtte han Andris Eivindsson Vang (1795–1877) som song «Hoffmannen, prestekona og presten» for han, og mange andre viser. Andris Vang er ein av dei aller fremste norske folkesongarane (Gaukstad 1997: 19–23, 432). Dei andre tekstvariantane er frå Telemark og finst i Rikard Berges samlingar. Av melodivariantar har vi ti, nokre av desse er oppskrivne relativt seint, etter 1950 (Ressem 2015: 139–148).

På dansk har denne skjemteballaden vore svært vanleg, den «er en af de almindeligst forekommende af alle vore skjæmteviser», skriv Evald Tang Kristensen (Tang Kristensen 1901: 207). Også på svensk finst det ei mengd variantar. Den eldste teksten er eit skillingstrykk frå 1807, og særleg mykje eldre er knapt denne visa (SMB 5:2: 79–102). Her er det ein såkalla sjudare som kjem på besøk, ikkje til noko prestepar, men til ein bondefamilie. Kanskje er det ein salpetersjudare, som kjem for å hente urinfylt jord? Slik jord vart frå gammalt systematisk samla inn hos bøndene i Sverige og brukt til å tilverke salpeter, som igjen var viktig i krutproduksjonen:

Det kommer en Sjudare ridande sade Bonden,
Stig straxt ut, ben gå in, Swarade Bondens Hustru.

Hwar skall den Sjudaren sitta sade Bonden,
På en stol, wid mitt bord, Swarade Bondens Hustru
(SMB 5:2: 79).

«Hoffmannen, prestekona og presten» er også registrert på islandsk.

Denne balladen kan karakteriserast som ei samtalevise, der komikken oppstår gjennom replikkvekslingane mellom ekteparet, som oftast eit prestepar. At det nettopp er ein prest som blir latterleggjord på denne måten, har utan tvil gjort sitt til at visa har vore populær, for mange likte godt å hengje ut nettopp denne embetsmannen. Det har truleg samanheng med antiklerikalismen, eit velkjend fenomen i norsk og europeisk kulturhistorie. Elles er det sjølvsagt slik at hoffmannen sosialt står over presteparet, og det ville vore krevjande for presten om han skulle setje seg opp mot ein gjest så høgt på strå. Samtale-teknikken er elles den same som i «Friarane» (TSB F 5), og balladen har også ei liknande oppbygging, der høgdepunktet kjem med samleiet i dei siste par strofene.

Gaukstad 1997: 432
SMB 243
Stofnun Árna Magnússonar, lydbandopptak GI E 68/118
Tang Kristensen 62




Oppskrift A

TSB F 40: Hoffmannen, prestekona og presten

Oppskrift: Udatert av Andris Eivindsson Vang etter ukjend songar, truleg frå Valdres, Oppland.

Orig. ms.: NFS O.M. Sandvik 2 nr. 12, 10–11.

Oppgjeven tittel: Præsten o Hømand.

*

1. Kor ska Præsten sita helst? sagdø Hømand
Paa æin Stol burt i Ro’n sagdø Præstens Hustrue

2. Ko ska Præsten drikkø? sa[gdø] Hømand
S‹jø›sil øl bland i Vand s[agdø] P[ræstens] Hustrue.

3. Ko ska Præsten ha te Madt? sa[gdø] H[ømand]
Staiktø Sild, surø Kaal s[agdø] P[ræstens] H[ustrue]

4. Kor ska Præst’n ligji helst sa[gdø] H[ømand]
Svinøhuus, Svinøhuus s[agdø] P[ræstens] H[ustrue]

5. Svinøluse bitø me sagde Præsten,
Vend de um, bidt igjen sagde P[ræstens] H[ustrue]

6. Kor ska daa Hømand sita helst? s[agdø] P[ræsten]
Paa min Stol ve mit Bor s[agdø] P[ræstens] H[ustrue]

7. Ko ska Hømand drikkø? s[agdø] P[ræsten]
Mjø o Viin, Brænnøviin s[agdø] P[ræstens] H[ustrue]

8. Ko ska Homand ha te Madt? s[agdø] P[ræsten]
staiktø Hare spikji Gaas s[agdø] P[ræstens] H[ustrue]

9. Kor ska Hømand ligji helst? s[agdø] P[ræsten]
I min Seng paa min Arm s[agdø] P[ræstens] H[ustrue]

10. E mæina Fanden riø de s[agdø] P[ræsten]
Fanden ri, men Hømand meir s[agdø] P[ræstens] H[ustrue]

*

Strofene er nummererte i kjelda.




Oppskrift B

TSB F 40: Hoffmannen, prestekona og presten

Oppskrift: Udatert av Olav Rekdal etter ukjend songar, Vestnes, Møre og Romsdal.

Orig.: Arild Hoksnes & Marit Rekdal (red.) 1984. Syng som folk. Folkeleg songtradisjon frå Romsdal. Molde: Romsdal Sogelag. 27–28.

Oppgjeven tittel: Bondens hustru

*

1. Det kom en rytter på vår gård, sagde bonden (rep.)
– Ja, opne grind og be’n inn,
det er no sikkert vennen min, sagde bondens hustru

2. Hvor skal den rytteren sitte då?, sagde bonden (rep.)
– Jo, på en stol bredvid mitt bord
spille kort og holde for, sagde bondens hustru

3. – Hvor skal jeg selver sitte då, sagde bonden (rep.)
J– o, hos min tøs, udi mitt fjøs
der er plass for slik en knøs, sagde bondens hustru

4. – Kva skal den rytter’n ha til mat, sagde bonden (rep.)
– Jo, eggemat på sølverfat
det smeller i en kongskar ratt, sagde bondens hustru

5. – Kva skal jeg selver ete då?, sagde bonden (rep.)
– Jo, survel kål og råtin ål
går i en bondetølpers krål, sagde bondens hustru

6. – Kva skal den rytter’n drikke då?, sagde bonden (rep.)
– Jo, øl og vin og brendevin
det smeller i en krigsmann inn, sagde bondens hustru

7. – Kva skal jeg selver drikke då?, sagde bonden (rep.)
– Mæramig og einelut
går i en mann som ei vet ut, sagde bondens hustru

8. – Kvar skal den rytter’n ligge då?, sagde bonden (rep.)
– Jo, på min arm, innved min barm
og hvile seg til jeg blir varm, sagde bondens hustru

9. – Kvar skal jeg selver liggje då?, sagde bonden (rep.)
– Under min lo, bredvid min so
der ligger du i goden ro, sagde bondens hustru

10. – Jeg tror at Satan rider deg, sagde bonden (rep.)
– Nei, Satan rider deg, mens knekten rider meg
og slik får hver forlyste seg, sagde bondens hustru.

*

Strofene er ikkje nummererte i kjelda.

I kjelda står det følgjande om visa: Olav Rekdal kalla denne visa «halvmørkevise». Ho toler med andre ord ikkje fullt dagslys. Han innrømmer at han har ordna på eit par uttrykk slik at ho ikkje skal bli for stygg. Visa er skreven ned på Rekdal.




Oppskrift C

TSB F 40: Hoffmannen, prestekona og presten

Oppskrift: 1950 av Arnt Bakke etter Julie Sørensen, Tromsø, Troms.

Orig.: Arvid Matheussen (red.) 1981. Viser i nord. Nordnorsk Viseforums første samling. Oslo: Tiden. 44–45.

Oppgjeven tittel: No kommer han Hoppmann

*

1. No kommer han Hoppmann riandes i dag, sagde presten.
No kommer han Hoppmann riandes i dag, sagde presten.
La han komme, la han komme! svarte prestens hustru.
La han komme, la han komme! svarte prestens hustru.

2. ⁒ Hvor skal han Hoppmann sitte idag? sagde presten ⁒
⁒ I min gyldne lenestol, svarte prestens hustru ⁒

3. ⁒ Hvor skal jeg da sitte idag? sagde presten ⁒
⁒ På min skitne dørestokk, svarte prestens hustru ⁒

4. ⁒ Hva skal han Hoppmann spise idag? sagde presten ⁒
⁒ Han skal spise laks og smør, svarte prestens hustru ⁒

5. ⁒ Hva skal jeg da spise idag? sagde presten ⁒
⁒ Sure sild og råtten kål, svarte prestens hustru ⁒

6. ⁒ Hvor skal han Hoppmann ligge i natt? sagde presten ⁒
⁒ I min seng og i min arm, svarte prestens hustru ⁒

7. ⁒ Hvor skal jeg da ligge i natt? sagde presten ⁒
⁒ I mitt skitne svinebol, svarte prestens hustru ⁒

8. ⁒ Enn om svinan bit meg då i natt? sagde presten ⁒
⁒ Bit dem deg, så bit igjen, svarte prestens hustru ⁒

*

Strofene er ikkje nummererte i oppskrifta.

I kjelda står det at Julie lærte visa av far sin, Wilhelm Iversen i Kallfjord.

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Skjemteballadar

Skjemteballadane har, som namnet seier, eit humoristisk innhald; dei skal få folk til å le.

Tradisjonelt har dei blitt nedvurderte av forskarane: Slike viser var lite verdfulle estetisk og dessutan moralsk forkastelege, vart det hevda. I tillegg skulle skjemteballadane vere yngre enn andre balladar. Vanlege folk sette likevel pris på skjemteballadane, noko vi kan sjå av den store geografiske utbreiinga desse visene har.

Det er heller ikkje rett å seie at slike viser er verdlause estetisk, det er snarare det at forskinga ikkje har visst å verdsetje den estetikken som skjemteballadane byggjer på – grotesk realisme og degradering av allment aksepterte verdiar. Nettopp dette gjer skjemteballadane til ei motvekt mot alvoret i andre balladar.

Mange av desse balladane har tidlegare vore publisert enkeltvis, men er no samla i denne boka.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.