Innleiing

Fusentass kjem ridande til kongsgarden. Han er ute på friarferd på vegner av herren sin og ber om å få kongsdottera til gifte. Kongen gjev ikkje noko klart svar, men han sender Fusentass vidare til ein annan i familien. Men heller ikkje hos denne får Fusentass utført ærendet sitt, og dette handlingsmønstret gjentek seg – heilt til Fusentass endeleg råkar kongsdottera sjølv og får ja til svar. Deretter set heile familien seg på ein diger hest, med Fusentass i spissen, og rir av garde.

Det finst minst åtte variantar av denne skjemteballaden, alle frå Telemark. Eldst er ei oppskrift som Olea Crøger gjorde i 1840-åra, etter ei ukjend songar, truleg frå Aust-Telemark. Ein av dei fyldigaste variantane skreiv Torleiv Hannaas opp i 1914 etter Gjermund Gunnarsson Veum (1842–1924) frå Fyresdal. Gjermund Gunnarsson kunne åtte balladar, og han lærte dei fleste av mor si. Han emigrerte til Amerika to gonger, men han kom attende begge gongene (Jonsson & Solberg 2011: 594–595).

«Fusentass» finst også på islandsk og svensk. Etter talet på variantar å døme har den vore populær i begge land på 1800-talet. «Fusentass» har ramse- og aukepreg og er formelt noko ulik dei fleste balladar. Strofene byggjer på seg og blir stadig lengre ved at nye språkledd blir lagde til. Visa parodierer høgtidssame riddarballadar og dikting på høgt nivå i det heile. Men parodien gjeld også manglande evne til å ta avgjerd reint allment, og minner slik om eit eventyr som «Den sjuande far i huset» (Solberg 1993: 189–191).

På islandsk heiter denne balladen «Fúsintes kvæði». Dei aller fleste variantane byrjar med eit nærbilete av Fusentass som kjem til gards. Han helsar på kongen, men han blir straks send vidare til dronninga – slik vi ser i følgjande strofe:

Úti í miðjum garðinum hann agslar sín skinn, hann Fúsentes,
þá gekk hann í höllina inn fyrir konginn Kes:
Heilir og sæilir kongrinn Kes!
Skafala (Safala) kongrinn sendi yður orð og góðar gáfur,
hann vill yðar dóttur fá og frú skal kaupa fríða.
Hafið þér sagt móðurinni til, henni Gunnhildes?
Svo skal gjört, kvað han Fúsentes
(IFkv VIII: 19).

Bugge 8 a, s. 22–24
IFkv VIII: 17–61
SMB 224

Oppskrift A

TSB F 8: Fusentass

Oppskrift: 1840-åra av Olea Crøger etter ukjend songar, ukjend stad.

Orig. ms.: NFS M.B. Landstad 3, 97–98

Oppgjeven tittel: Fusentas Frieri

*

Fusentas kaam sæg rians i gaar
Konge Lighei han ute staar
Mæ Husbond falsk
Mæ blian Æt
Aa goan Tala
Maa æg Di Daatter te Hustru hava
Dæ lyt Du sporja hoRetta frå: han Konge Lighei^Romberihei
henas Moer at
Æg skaa saa gjera san Fusentas

Fuse[n]tas [kaam sæg rians i gaar]
Aa Romberighei ho ute staar
mæ Husbond [falsk]
[Mæ blian Æt]
[Aa goan Tala]
[Maa æg Di Daatter te Hustru hava]
Dæ lyt Du spørjaa han Broeke los
hendes Broer at
æg skaa saa gjæra san Fusentas

*

[Fusentas kaam sæg rians i gaar]
Broekelos han ute staar
[Mæ Husbond falsk]
[Mæ blian Æt]
[Aa goan Tala]
[Maa æg Di Syster te Hustru hava]
Dæ lyt Du spøre ho Hipelihil
henars Syster at.
[Æg skaa saa gjera san Fusentas]

[Fusentas kaam sæg rians i gaar]
[Hipelihil ho ute staar]
[Mæ Husbond falsk]
[Mæ blian Æt]
[Aa goan Tala]
[Maa æg Di Syster te Hustru hava]
Dæ lyt Du s[p]orjaa ho Berbro sjov
[Æg skaa saa gjera san Fusentas]

*

[Fusentas kaam sæg rians i gaar]
[Barbro sjov ho ute staar]
[Mæ Husbond falsk]
[Mæ blian Æt]
[Aa goan Tala]
maa æg naa Dæg te Hustru hava
Dæ lyt Du sporjaa han Konge Lighei
min Faer at.
æg har saa gjor san Fusentas

aa de lyt Du sporjaa ho Romberihei
mi Moer at
æg hæv saa gjort san F[usentas]

aa de lyt Du sporjaa han Broekeløs
min Broer at
æg [hæv saa gjort san Fusentas]

aa de lyt Du spørjaa ho Hippelihil
mi Syster at
æg hæve [saa gjort san Fusentas]

Saa tok de fram ei skabbute Høs
Der sætte dei paa han konge Likehei. –
og alle indtil Ende.

Der sætte dei opo hon Barbro sjov,
som Brur skal vera imorgo.

*

Oppskrift B

TSB F 8: Fusentass

Oppskrift: 1913 av Rikard Berge etter Targjei Ånundsson Lurås/Veamyrane, Vrådal, Telemark.

Orig. ms.: TGM R. Berge CCXLIX, 49–51

Oppgjeven tittel: Fusentas

*

1. Russi aa Fussi dei sat ivi bor
dei tala só mange dei skjemtende or
Høyre du Fussi hòtt eg sei ti deg,
Vi’ du av aa beile fe meg.
– Ja, ska eg, sa Fusentàs. –

2. Eg helsar deg du Rom^melirìng alt yvì ditt bor,
ongaste Rusi hev sendt deg or aa beder om svar
han vil’ din datter ti hustru ha.
Ja, de lyt du spørje henas moder om fru Romeniring.
– Sò lyt eg dit sa Fusentàs. –

3. Eg helsar deg fru Romenirìng alt yve ditt bor,
ongaste Rusi hev sendt deg or aa beder om svar
han vil din datter ti hustru ha.
Ja de lyt du spørj’ hennes broder om, Bjønn Brokelous
– Sò lyt eg dit, sa F[usentàs]. –

4. Eg helsar deg Bj[ønn] B[rokelaus] alt yve ditt [bor]
ongaste [Rusi hev sendt deg or aa beder om svar]
han vil [din søster ti hustru ha.]
Ja de lyt du spørje min søster om ho BarbroAlternativ lesemåte: Barbrå SvíkAlternativ lesemåte: svikk
– Sò lyt eg dit, sa F[usentàs]. –

5. Eg helsar deg du B[arbro] Svik alt yve [ditt bor,]
[ongaste Rusi hev sendt deg or aa beder om svar]
[han vil deg ti hustru ha.]
Je de lyt spørje min fader om han Rommeniring
– Eg hev vòri der, sa F[usentàs]. –

6. Sò sala dei ut sin graaskjimlute jalk sju alneAlternativ lesemåte: alner lang.
Sò sette seg paa han Romenirìng
sò sette seg paa fru [Romenirìng]
aa [sette seg paa Bjønn] Brokelòus
sò [sette seg paa] han Fusentás
aa sò sett’ ‘o seg paa ho barbro Svìk
som brurì va’.

*

Etter oppskrifta står: (Tone) og (Etter mori)

Oppskrift C

TSB F 8: Fusentass

Oppskrift: 1914 av Torleiv Hannaas etter Gjermund Gunnarson Veum, Fyresdal, Telemark.

Orig. ms.: (NFS-kopi av) EFA T. Hannaas 396, 19–21

Oppgjeven tittel: Russi o Fussi

*

1 [Russi o Fussi] dei sat yvi bor
dei tala so mange dei skjemtande or:
«Høyre de F[ussi]hot eg sei ti deg
vil du av o beile for meg?»
– «Ja ska eg», sa Fussen-tás –

2 Eg helsar de du Romen-i-ring alt yve ditt bor
Ungaste Rusi hev sent deg or o beder om svar
Han vil din datter ti hustru ha’
«Ja de lyt du spyrje hennas moder um fru Romen-i-ring»
– «So lyt eg dit» sa Fusen-tás –

3 Eg helsar de fru Romen-i-ring alt yvi ditt bor
Ungaste Rusi hev sent deg or o beder um svar
Han vil din datter til hustru ha
«Ja de lyt su spyrje hennas broder um Bjønn brokelaus»
– «So lyt eg dit», sa Fusen-tás –

4 Eg helsar deg Bjønn brokelaus alt yvi ditt bor
Ungaste Rusi hev sent deg or beder um svar
Han vil din søster ti hustru ha
«Ja de lyt du spyrje min søster um ho Barbrå-svikk»
– «So lyt eg dit» sa Fusen-tás –

5 Eg helsar deg du Barbrå Svikk alt yvi ditt bor
Ungaste Rusi hev sent deg or o beder um svar
Han vil deg so gjerne til hustru ha
«Ja de lyt du spyrje min fader om, han Rómen-i-ring»
– «Eg he vor’ der», sa Fusen-tás –

So sala dei ut ein gråskjimlette jallk sju alnir lang
so sette seg på han Romen-i-ring
so [sette seg på] fru Romen-i-ring
so [sette seg på] Bjønn brokelaus
so [sette seg på] han Fussen-tás
so [sette seg på] ho Barbrå Svikk
som bruri va’

Om Skjemteballadar

Skjemteballadane har, som namnet seier, eit humoristisk innhald; dei skal få folk til å le.

Tradisjonelt har dei blitt nedvurderte av forskarane: Slike viser var lite verdfulle estetisk og dessutan moralsk forkastelege, vart det hevda. I tillegg skulle skjemteballadane vere yngre enn andre balladar. Vanlege folk sette likevel pris på skjemteballadane, noko vi kan sjå av den store geografiske utbreiinga desse visene har.

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook