Slædedagbok for turen til Sydpolen

av Roald Amundsen

[desember 1911]

59

Freda 1 decbr.

Vor åfte har jei igrunnen ikke åplevet, att en dag, man intet ventet a, brakte meget. – Kuling fra SO inatt å till måren, mer fok å temmeli usiktbart. Jei hadde hallveis bestemt viledag fårr bikjerne. Men – i ett lite løienne – ble vi allikevel enie åmm å kåmme aste å fårsøke’n. De var surt till å bejynne me å smått jikk de. Vinnen hadde i nattens løp feiet store dele a breen blank å bar. De så rent uhyggeli ut. Isbrådderne hadde vi lakt ijenn på «Slaktern» å uten disse ville en åpstigning på blank is værrt noe nær en umulihet. Tusen tanker for mei jennem jærnen. Polen tapt kanskje fårr en sån bagatel skjyll? Menn de jikk tåmme får tåmme, fott fårr fot, sleelengde fårr sleelengde snart i O, snart i V, snart i N, snart i S runnt svære åpne gap å lomske bristefærie sprekker. Så åpp en bratt skrugar, så ned en annen, så mann kunne vennte å se sleerne 60splintret. Menn – de jikk å efter en tids fårrløp hadde vi arbeidet åss åpp till de sted, vor HH & jei rakk henn till igåraftes. Hittill hadde de ikke sett særli lyst ut. Menn hærrfra skulle de – tråds tåken – lysne fårr åss. Vi rakk åver på en noenlunne fri strekning å jennem tåken, kulingen & foken fikk vi nu fårr første gang på lang tid anledning till – på lange distancer – å styre kurs – Syd. Dette lyssnet. Vi steg ganske svakt den hele tid. Di svære gap fylltes efterhånnen mer å mer me sne. Revnerne hørte mere åpp å litt efter litt ble di mer å mer en sjeldenhet, inntill vi rakk høisletten, vor di helt åpphørte. Hær hadde de vållsåmme trykk, såmm hadde fremmkallt di svære forstyrrelser vi nettåpp hadde fart åver, jitt sei utslag på en annen måte – noe millere. Store, såtelignenne hauer var sprett utåver i alle retninger. Noen mannshøie, andre mindre, andre større. Hæråppe 61ær terrenet noe anderledes. Hele grunnlage ær ren is, ganske fint åpsprokket isprenkt me store fokskavler – SO-NVgåenne. Vi har ennu ikke kunnet se di nærmeste åmjivelser, menn vet vi me visshet, att vi ær åver breen å dærrfårr ær hær fesststemning. Hindringer kann vell ennu muliens ligge åss i veien, menn de får vi nu finne åss i. Kokningen iaften gav 9100 f.o.h. å me denn høide antar jei me bestemthet, att vi ær på «vidda». Vi venter nu me lengsel fårrå se, vordann lann går. Føre hæråppe ær lankt lettere fårr hunnene å de bærer fint aste.


Lørda 2 decbr.

Ett stivnet hav ligner «vidda» vor vi nu reiser åver – en velvet kuppel a is. Sprokkett åpp i ganske små jennlokkete sprekker. Enkelte små fokskavler ligger bortåver. Ypperli føre fårr en skjøiteløper, men desværre ytterst slett fårr våre hunner å åss sell. Jei stavrer mei fårrann på skji. De går ikke rart. Hunnekjørerne uten skji ve siden a sleerne, klar till å jelpe dyrene, når disse ikke lenger vinner å få tak me kløerne – 62å de har desværre værrt sånn åftest i hele dag. De har værrt slit for bikjer & mennsker. Dærrtill kåmmer stårm fra SO me tett, intens fok & nedbør, så mann absolut ikke kunne se de ringeste. Vi har jort veien idag komplet i blinne. – Vi ær nessten ujenkjendlie på grunn a frost i ansikterne. Noen har svære, hårne kjaker. Andre har måttet ofre nesene å atter andre haken. – De har værrt en lei dag – stårmfok å fårrfrysninger – menn fremm ær vi kommet 13 kvm. nærmere måle. Stiv kuling iaften fra SO ⁒24°. Kokningen ga åss 9300 f.o.h. De stiger jevnt.


Sønda 3 decbr.

Hadde egentli bestemt åverliggedag. Menn da de løiet utåver fmd. ble vi enie åmm å se på’n. Efter å ha fått en breddeobsv såmm ga 86°47′ bega vi åss aste. Menn vi kunne likså ha blitt liggenne. De kulet snart på ijenn å innen kårrt blåste de hel storm fra SO. Vi kunne ikke se hånnen fårr åss. Hadde terrenet værrt jevnt hadde vi fårrtsatt, menn en meget uheldi å i sånnt vær farli fårrandring hadde funnet sted. Trykket på åverflaten på dette åmmråde hadde 63værrt betydli større enn dær vi hadde færrdes di parr sisste dage. Isen var revnett åpp i store sprekker. Visstnåkk var alle disse sprekker ijennfyllte, menn på begge sider langs di fasste kanter ær denne skårrpe ganske tynn å farli. Vi kunne ikke benytte skjiene idag, da de var bare blanke isen bortåver å vi måtte assistere bikjene. Efter flere nåkkså farlie passager i «tykka» måtte vi ji åss å slå leir. Vi hadde da kunn jorrt 2 kvm. Mann kunne risikere fålk, bikjer & slee i dette grisevær – å de ær fårr kåstbart fårr noen få kvm. Vi har telte vårrt ståenne på blanke isen nu – småsprekker åveralt. På fårrie leirplass – idagmårres altså – la vi fra åss alle våre skjinnklær fårrå jøre lassene mindre. Vi behållt dåg våre anorakhetter, såmm vi skar a anorakkerne. – ⁒21° å stårm fra SO. Kokningen iaften jir 9500 f.o.h.


Manda – 4 decbr.

Vi har værrt heldie såmm vanli. Vinnen sprang – efter å ha blåst stårm fra SE – åver till N å løiet å klarnet. Vi var ikke sene åmm å kåmme ut å aste. De var «Fandens dansegulv» vi først måtte åver. Speilblank is me jennfyllte sprekker hist å hær. Dette 64dansegulv var ikke særli vanskli å kåmme åver. Sellfølgeli var de ikke tale åmm å bruke skji. Vi måtte alle støtte sleerne å jelpe hunnerne. De neste terren bø på gått føre å vi lykønsket alle værandre me å være kommet åver alle vanskliheter. Menn nei takk san! De var ikke så fort jorrt. Pludsli hævet dær sei ett høidedrag fårrut å dalsekningen vi måtte ned i viste åss snart at hær lå vanskliheter nåkk. Denn ene skrugar efter denn annen viste at hær hadde værrt ett vållsåmt åppstyr. Å de viste sei snart. Boms der lå Ws slee ned i en svær, bunnløs sprekk me denn ene mei. En ganske lei stilling. Bj. tok foto. a denn. De lykkes åss å få denn åpp ijenn uten skade. Engang till hennte dette W. Att hunnene fallt i å fårsvannt rett såmm de var å ble halt åpp ijenn skjedde minut fårr minut. Nu – vi arbeidet åss dåg helskjinnet over å kåmm åpp på høidedrage. De besto atter a klar is, menn så åppfyllt å skjulte sprekker, att mann faktisk ikke 65kunne sette fot noe sted uten å trå jennem. Helldivis var nessten alle disse sprekker fyllte, menn enkelte var farlie nåkk. De var en meget hår jåbb fårr bikjerne. Bj. fallt jennem, menn fikk grepet sei i sleen. Uten de hadde han værrt redningsløst fårrtapt. Åsså åver dette «svineri» kåmm vi endli åver å litt efter litt jikk vi åver på den endlie å virklie vidde – uten lannfårrstyrrelser. Lann peilet vi sisste gang i misv.misv.] misvisningen VtN å VtS½S. Dette var Fkjeden – den sydlikste. Dette ær altså de sydlikste lann vi har sett. De var fra 87° S.Br. vi endli jikk åver i «vidda». Vi hadde en go lang dagsmarsch i de hærlikste vær. Liten SOli bris å tinndrenne klart. Kåmm fremm 20 kvm. å ligger nu på 87°9′ S.Br. e.b.e.b.] etter bestikk Føre hær på vidda ær gått. Enkelte skavler – SO-NV – men ikke till hinder. Ingen sprekker å revner mer. Kokningen – 9800 fot o.h.


Tirsda 5 decbr.

Har gått fullstendi i blinne i hele dag. Bris fra N me tett tykke å større, mere jemmlignenne nedbør enn 66jei ennu har sett de i disse eine. De har gått svært bra. Terrenne har tillatt åss å kåmme fremm åmm enn me noe besvær. Enkelte svære fokskavler har jo jitt anledning till enkelte kantringer å besvær på annen måte. Vi har arbeidet åss fremm 20 kvm i dette blinne vær å ær fårr øieblikke 10 200 f.o.h. efter kokning. – Ennu i fmd. fanntes mange a di store isflater inn mellem skavlerne, menn i emd. har vi endli helt mistet demm. – Jei så månen hær fårr ett parr dage siden. Jei vet aldri de har hennt mei før – månen & midnatsolen samtidi ⁒15,4° iaften. Millt å behageli. Satte ijenn en sort proviantkasse på teltplassen idagmårres.


Onsda 6 decbr.

I fullstendi blinne har de gått i hele dag. Unner sånne åmmstendiheter må HH kjøre fårrann me sitt spann. Hass & jei, såmm ellers skall avløse hinannen, fårrå gå fårrann, kann i sånnt vær ikke gå, da vi bare 67uavladeli detter i fokskavlerne. Enkelte a disse ær nåkkså store – menn ikke noe å snakke. Me ett lite tilrop tar hunnene sleerne åver me en viss glanns. Skulle mann sell ha trokket ville de blit en farli jåbb. Di ællste a disse skavler ligger SO-NV men a di nyere dannette ligger mange i N-S & O-V. Vi har hatt nedbør (fin) i hele dag – absolutt intet å se. Å tråds de har vi rokket våre 20 kvm. – Kokningen gav – 10 750 f.o.h. Hunnene håller sei mærkli gått. De må være denn fine pemmikan & de mille vær, såmm jør de.


Torsda – 7 decbr.

Samme vær. Stærk nedbør. Himmel & horisont i ett. Kann absolut intet se. Trods de har vi jort våre 20 kvm å har således passert 88° S.Br. Ligger nu e.b.e.b.] etter bestikk på 88°9′. Imåren jør vi atter en 20 mils marsch å passerer da Sh’s rekord. Så stannser vi en dag å viler ut. Vi trænger de gått både mennsker å dyr.

68Terrennet har fårbauset mei meget idag. Fullkåmmen slett å fint åveralt. Ingen fokskavler menn meget løssne. Å nu viser hypsometrethypsometret] Instrument til bruk ved høydemåling. Ved hjelp av hypsometeret kan kokepunktet for vann bestemmes med en nøyaktighet på 1/100 grad. Av dette kokepunktet finner man så lufttrykket i tabeller og kan dermed bestemme høyden over havet (Kilde: snl.no) iaften, att vi intet har steget. Ær vi nu inne på denn endlie høislette? Jei tror de. De stemmer ikke ganske me Sh. Menn muligens han ikke hadde hypsometer me på sin endlie spurttur.


Freda – 8 decbr.

En a våre store dage. De så ikke helt uvanli ut till måren – tykt å usiktbart, såmm vanli. Menn vinnen hadde løiet meget a i nattens løp. De lille grann såmm var kåmm fra NE. Terrenne å føre var første sårrt. Flatt – ganske flatt uten anntydning till fokskavler. Di leie småhauer a løs foksne, såmm hadde værrt så generenne den fåregåenne dag, var helt fårrsvunnet å føre fårr skjiene var absolut A1x. Vi hadde ikke reist lenge, innen de bejynnte å lette litt runnt hele horisonten. Menn 69selve himmelvelvingen hållt sei trossi. Ett tykt lag a StratusStratus] lavliggende tåkeskyer jore denn helt uijennemtrengli å ikke de minnste gløtt a solen viste sei. Kl. 11¼ f. hadde vi en a våre almindlie stannser – vi hadde da jorrt 7 kvm. å var e.b.e.b.] etter bestikk på 88°16′ S.Br. Nettåpp da viste solen sei – menn ikke mer enn såmm en smørklatt. Vi hadde ikke hatt obs.obs.] observasjoner siden 86°47′ å de jallt meget fårr åss å få vår plass nøiakti bestemt. De tok tid innen «Hennes Nåde» ville vise sei. Menn endli kåmm hunn – ikke i all sin glanns – menn beskjeden å tekkeli – ypperli fårr en go beskuen. Vi knep henne – vi tok ikke feil – å resultate – ja, de var temmeli nøiakti 88°16′ – en glimmrenne seier efter 1½° marsch i tykk tåke å snefok. På minutte stemte altså obs. å bestikk. Vi har senere i emd. tatt to fårrskjellie misvisningsobs. till meget fårrskjellie tider – kl. 5e å kl. 8 e. – me samme resultat. Så nu ær vi klar till å ta polen i va slags vær, dær måtte by sei. – Fra vår observationsplass till engelsmennernes (Sh.s) værdensrekord, sto nu kunn 7 kvm ijenn (88°23′). 70Jei hadde jitt HH vårrt polflagg, såmm han skulle reise på sin slee – ledersleeenledersleeen] feil for ledersleen – såsnart denne bredde ble åverskredet. Sell var jei fårrløper på denn tid. Være hadde bedret sei mer å mer, å solen hållt sei fårr allvår på å kåmme fremm. Mine snebriller generte mei fra tid till annen. Ett ganske svakt heng fra S fikk demm til å dugge å jøre de vanskli å se. Da pludsli hører jei et høistemt, krafti hurra bak mei. Jei venner mei åmm. I denn lille bris fra S vaier di kjære, kjennte farver fra denn første slee, dær har åverskredet å lakt engelskmennernes rekord bak sei. – De var ett hærrli skue. Solen hadde nettåpp brutt fremm i all glanns å belyste på en så vidunderli vakker måte de deilie lille flag – present fra Helland Hansen å Nordahl OlsenHelland Hansen å Nordahl Olsen] flagget var en gave fra fruer i Bergen representert ved disse to –. Mine briller dugget nu åsså. Menn de var ikke sønnenvinnen, såmm denne gang hadde skjyllen. Vi stannset på 88°23′.2 å gratulerte værandre. Vi var alle glae å tillfredse. Tok ett foto – no 10 film no 3 – a 71sleerne, såmm di kåmm fremm å stannset. Så fårrtsatte vi atter vår reise å ståppet på 88°25′ SBr. Vi har de fineste vær, vi har hatt på længe. Solskjinn & nesten stille ⁒18°. De ær ren såmmer i telte. Alt va vi har a fokti, tørker i løpe a noen timer. Vi blir liggenne hær mårendagen åver fårr å vile åss sell å våre hunner. – Snefårrhållene hær på sletten – ti att vi ær på sletten viser hypsometre, såmm har jitt nøiakti samme resultat iaften såmm di fåregåenne to. Sneen hær ligger dyp å løs så de ær vanskli nåkk å finne teltplass. De synes såmm åmm vinn – stærk iallfall – hører till sjeldenheterne hær på sletten. Di små snefurer mann ser fra tid till annen ligger mest NO-SV. – Hunnene ær nu meget grisske. Spiser allt, va di kann åverkåmme – specielt surringsliner. Vi ær således nøtt till å ribbe sleerne åmm afften.


Lørda 9 decbr.

Har ligget åver idag, vilt åss ut å jort åss klare fårr de sisste anngrep. Vi har nedlakt depot hær fårrå letne sleerne. HH behåller sin slee ufårrandret, mens di to andre letnes. Bj.s 72hunner har tapt sei meget i denn sisste tid å igår aftes fårrsvannt en a W.s – Majoren – en gammel, stø hunn. Antagli ær denn gått henn fårrå dø. Vær a disse to sleer ær letnett me ca. 50 kl.kl.] kilo pr. stk. Bj. har lakt a 42.5 kl. hunne & mennske pemmikan. W har satt a sin kjeksekasse innehållenne – 2200 samt 11.5 kl. pemmikan. Dessuten efterlates i dette depot en boks sprit å ett nøsste hyssing. Dette depot ær tværmærket i O-V. 60 kassebor ær utsatt på vær side me 100 skritts avstann mellem vært. Annet værrt ett bærer en sort vimpell. Di mot O ståenne mærker bærer alle ett innskåret mærke unnen vimplen fårrå beteine denn retning di står i i fårrhåll till depote. Være har værrt rikti pent idag. Solen har flere gange værrt helt fremme. ⁒24° iafften. Liten SO li bris. – Vi går hærrfra utstyrt vell – fårr mennsker ca 30 dage fårr hunner ca. 20 dage tillbake hærrtill. – 3 a åss, HH, W å jei ser helt skrekinnjagenne ut siden vi fårrfrøs våre 73annsikter i SOstårmen fårr noen dage siden. Sår, værk å skårper på hele denn venstre side. Bj & Hass, såmm kjørte sisst jikk fri. Hunnene bejynner nu å bli helt farlie. Mann må betrakte demm såmm farlie fiender, når mann fårrlater sleerne. Innbrud har di mærkli nåkk ennu ikke fårrsøkt. – Fårruten tværmærkningen legger vi nu åpp noen få sneblåkker fårr vær annen kvm. på veien S åver.


Sønda 10 decbr.

Prekti vær idag ⁒28°. Bris fra S kanten å tindrenne klart. Litt kjøli har de værrt å gå imot me di såre ansikter menn ikke noe å snakke åmm. Terrenne å føre har værrt samme sårrt – første klasse. Ganske jevn å flat ligger «Vidda» fårr åss. Sleerne å skjierne glir lett å behageli. Menn hunnene ær trette å de går ikke fort, menn de går jevnt å vi har tillbakelakt di bestemte 16 kvm – 5 dage till å de ær meningen, att vi skall være fremme. – Stærke vinne jør «vidda» ikke inntryk a å være beriget me. Snelage ær ganske løst. Vanskli nåkk å finne en 74skjikkeli teltplass. Fikk en ypperli høide i middags såmm ga 88° 30′ S.Br. eller 1′ i atterhånn a bestikke. De ær fint. En udmærket azimut i emd.


Manda 11 decbr.

Fint vær ijenn. Liten SSEli bris me ⁒28°. Dels helt klart. Dels noen fårrbigåenne tåkedåtter. Stor prekti ring runnt solen. Meridianhøiden ga ett minutt mindre enn bestikket. Tok de ijenn ve å jøre 17 istedetfårr 16 kvm. Ligger nu på 88°56′ S.Br. Føre å terrenne de samme. Vi kann nåkk mærke att de faller tongere å arbeide hær åppe i høiden. Anpusten blir vi bare vi sier – «ja», menn de klarer sei vell. Gleder åss till engang i værden atter å kåmme ned i normal høide. –


Tirsda 12 decbr.

Prekti vær[.] Nessten stille å dels klart[.] Ca ⁒25°. Samme fine terrenn å føre. På hypsometre ser de ut, såmm vi går nedåver – menn ganske svakt. Muligens ær de bare værfårrhållene såmm bevirker dette. Middagsobserv. – såmm ble tatt unner di gunstikste værfårrhålle – stille, klar 75skarp sol å ligeledes horisont – ga 89°6′. ObsObs] observasjoner & bestikk ær således atter helt sammstemmenne. Vi har jorrt våre vanlie 17 kvm. å ligger nu på 89°15′ – 3 dagsmarscher fra vårrt mål.


Onsda 13 decbr.

Vår fineste dag hæråppe. Vi har hatt de stille en stor del a dagen – me brennenne solskjinn. Føre å terrenne har værrt de samme. Sneskårpen ær heldivis så hår att de kunn ær yderst lite slee å bikjer synker i. Hypsometre viser fremmdeles synkning åmm enn ganske svakt å ær de vel å anta, att vi ikke allene har fått høieste slette bestemt, menn åsså falle ned mot denn annen side. Vi har jorrt 15 kvm. idag å ligger nu efter middagsobs. på 89°30’30“. Obs. å bestikk stemmer nu glimrenne sammen vær dag. Vi fesster kunn lid till vår ene sextant – FramsextantenFramsextanten] sekstant fra polarskuta «Fram» – denn annen har desværre værrt utsatt fårr støt å viser sei ikke å være pålideli. HH, W. & jei bruker nu Framsextanten sammen.


Torsda 14 decbr

Fint vær i hele fmd. Skjyet åverr efter att vi hadde fått høiden å kåmm me snebyger fra SO. Meridianhøiden – såvel me kviksøll såm glass – ga 89°37′. – Bestikke ga 89°38′.5. Dette ær jo meget fint. ⁒23° i hele dag. 76Efter har vi kjørt 8 kvm. å ligger nu 15 kvm. fra polen.


Freda 15 decbr (egentli 14 de.)

Så rakk vi da fremm å fikk plantet vårt flagg på den geografiske sydpol – Kong Håkon VII’s Vidde. Gudskjetakk! Kl. var 3 emd., da dette hennte. – Være var fineste sårrt, da vi jikk ut imårres, menn kl. 10 f. trakk de åver å skjulte helt solen. Frisk bris fra SO kanten. Føre har værrt delvis gått, delvis slett. Sletten – K. H VIIs Vidde – har hatt samme utseenne – ganske slett å uten va mann kann kalle fokskavler. Solen kåmm fremm ijenn i emd. å skall vi ut inat å få midnattshøiden. Sellfølgeli ligger vi ikke på punkte 90°, menn må vi efter alle våre ypperlie obs.obs.] observasjoner å bestikk være meget nær. Vi kåmm hærrtill me 3 sleer å 17 hunner. HH slaktet en like efter ankåmsten. «Helge» hadde uttjent. Vi går imåren ut i 3 retninger fårrå inncirkle polåmmråde. Vi har inntatt vårrt festmåltid – ett lite stykke selkjøtt på vær. Vi går hærrfra iovermåren me 2 sleer. Denn 77tredie settes ijenn hær. Ligeledes setter vi ijenn ett lite 3 manns telt (Rønne)Rønne] Martin Rønne (1861-1932) me de norske flagg å vimpel mærkett «Fram» på.


Lørda 16 decbr.

En meget beveget dag. Vi tørnte ut kl. 12 midnat fårrå ta en høide. Denne fikk vi da åsså. Bereiningen ga åss ca. 89° 56′. Dette så ikke værst ut. Kl. ½ 3 fmd. dro Bj., W. å Hass ut på skji fårrå inncirkle polen. Bj. fårrtsatte vår åpprindlie kurs NEtN (komp.) mens Hass jikk ut i NVtV å W i SOtO (komp.) Di skulle gå ut en distance a ca. 10 kvm. Di medførte vær en stang (varemei) me sort flagg på. På vær stang var fastsurret en liten pose, såmm innehållt beretning åm vor «Polheim» befannt sei. De var ett hærli vær. Stille – noe disi. HH å jei var ijenn fårrå observere. Vår mening var å observere vær 6te time. Kl. 6 fmd. tok vi denn første obs. efter midnattshøiden. Till min overraskelse viste denn en meget mindre høide enn denn anntatte midnattshøide. Vi var tydlivis unner vår marsch fra 88° S.Br. kåmmen ganske bort fra vår meridian. Saken var nemli denn, att vi innfårrbi 78denn bredde ikke kunne få greie på asimutten. Nu jallt de å finne vilken meridian vi var på. Vi bejynnte da timevise observ. me glass å kviksølvbar.bar] barometer Heldivis hållt være sei fint å tillot åss å få di mest utmærkete obs. Glass å kviksølv stemte fint åverens. Først mellem kl. 5 å 5.30 emd – sand tid Framheim – fannt vi meridianen. Dette viste åss att vi var kåmmen bort i denn 123de meridian L.O.Gr.L.O.Gr.] Longitude after Greenwich – ikke så mærkli på disse bredder, når mann ikke kann få sin retning bestemt. Meridianobs. ga åss 89°54’38“ S.Br. å polens beliggenhet efter peiling på kompkomp] kompass i NV¼V. Dette var en ubetaleli dag å vell vært umagen. Vi vet nu me temmeli stor nøiaktihet å finne polpunkte. Kl. 10 fmd. vennte di 3 tillbake me vell utført sak. Være har hållt sei glimmrenne i hele dag. Di to sleer vi fårrtsetter me står nu fullt færie å denn tredie tillikeme distancejul no 2 blir ståenne ijenn. 79Helge såmm ble slået ihjel igår ær me griskhet satt tillivs a sine kammerater. Vi går imåren aste mot polpunkte 5½ kvm. hærrfra. Vi har nu mat fårr åss mennsker i 18 dage. Fårr hunnene i 10. De skall nåkk gå bra tenker jei ned till vårrt depot på 88°25′ å dærrfra till depote unner «Fandens bre». – De ær ganske interessant å se solen vandre runnt himlen i så å si like stor høide dag å natt. Jei tror nåkk vi ær di første till å se de mærklie syn.


Sønda 17 decbr.

Atter en mærkeli dag. Vi brøt leir idagmårres å startet fårr polpunkte. Bjs slee ble satt ijenn, hans 6 hunner fordelt mellem HH & W å han selv annsatt såmm fårrløper. Sell fulkte jei efter fårrå se, vordann han klarte å hålle retningen. Være var første sårrt. Ganske liten bris fra V ⁒23°. Fullstendi klart å en stekenne sol høit på himlen. De var en fårrrnøielse å se Bj. hålle retningen. Hann jikk, såmm åmm hann hadde en åpptrukket linje å gå efter. Kl.11 f. hadde vi utgått di 5½ kvm, jore hållt å reiste vårrt telt. 80Kl ½ 12 f. hadde jei mine instrumenter klare å jikk i vei. Kl. ær nu 8 emd. å di mest besynderlie resultater har vi fått. Fra ½ 12 till 1 e sto solen stille på 46°4′. Dærrnest steg denn till 46°6’50“ å sto stille dær till å me kl. 4 e. Så steg den till 46°9’30“ å dær har den stått still siden. Efter en lengde a 105° O.Gr.O.Gr.] øst for Greenwich ligger vi efter di sisste obs. på 89°58’20“ S.B.S.B.] feil for S.Br. – HH å Bj ær ute i en fårtsettelse a denn meridian vi mener efter disse obs. å måtte ha – fårrå passere åver di resterenne 1’40“. Di hadde vimpel me fårrå sette på stede. Vi kåmmer till å observere i hele natt, da disse resultater jo ær ganske mærklie. Vi må jo nu efter alt betrakte dette sted fårr polen. Vi reiser vårrt lille telt hær imåren å fårrlater stede med kurs mot N. En kokning ga 11000 fot o.h. Hær ligger vi altså på Sydpolen – en uhyre flat sneslette. Omtrent ikke en ujevning å se. Solen passerer runnt på himlen i praktisk 81talt samme høide å skjinner å varmer fra en skjyfri himmel. De ær stille iaften å så fredli. Bikjerne ligger alle utstrakte i solsteken å nyter trods denn ringe kåsst – tillsynelatenne live ganske bra. – De har værrt så siktbart idag, att mann har kunnet se mangfåldie kvm. a. Vi har alle brukt kjikkerterne flitti fårrå se åmm dær var tein till liv på noe håll – menn fårrjeves. Vi ær nåkk di første på stede.


Manda 18 decbr.

Ja, nu ær vi da færie hær å jort har vi, va jøres kann. Vi har tatt en række obs. – nu vær time jennem hele døinet. De ær meget vanskeli, å kåmme till noe endli sikkert resultat. Menn såmeget kann vi avjøre, att vi ær sønnenfårr 89°59′. – Di muliens manglenne sekunner har vi cirklet inn. – Jei tror våre obs. skall bli a stor interesse fårr fagfålk. Vi bejynnte obs. hær igår kl. 12 efter Fr.Fr.] Framheim tid å 82avsluttet demm idag kl. 12 (Fr. tid). – Vi reiser hærfra i emd. kl. 7 å bruker hærrefter natten å gå på fårrå få solen i ryggen. De lille telt har vi reist å det norske flagg me «Framvimpel» unner vaier fra teltstangens tåpp. I teltet deponeres flere saker: Min sex.sex.] sekstant m. glasshorisont, ett hypsometer, 3 renskjinnsfotposer, noen kamikker å våtter å fårresten noe småtteri. Jei efterlater i en mappe ett brev till Kongen å noen or till Scott,Scott] Sir Robert Falcon Scott (1868-1912), leder av den britiske gruppen som ankom Sydpolen én måned senere såmm jei jo må anta blir denn første till å besøke stede efter åss. På teltstangen hefter vi en plate, vorpå vi alle skriver våre navne – Å så farvel, kjære pol – vi sees nåkk ikke mer.


Tirsda 19 decbr.

Vi dro aste igåraftes kl. ½ 8 efter å ha sakt vårt kjære lille Polheim farvel. Vi hilste vårt flagg å 83så aste. Så klart å siktbart var de, att di me goe øier kunne se denn åpreiste slee på denn annen teltplass – 5½ kvm. borte. Dærrhenn satte vi kursen å to timer efter var vi dær. Føre var glimrenne, være storartet – ⁒19°, klart å en mill, sommerli vinn fra vår sisste vært – polen. Vi har værrt jennemvåte alle a varme idag. De ær åsså uvant fårr åss å ha vinnen i ryggen. Vi har jo altid hat’n i fleisen. I Bj. har vi fått en fårrløper a rang. Hann ser såmm ingen å går såmm ingen. Således har hann hållt vårrt gamle spor Nåver i hele dag å de skjønnt de ær meget utydli. Di små snevarder vi åppførte fårr vær annen kvm viser sei ubetalelie. Di lyser såmm småfyrr å tror jei – såfremt være håller sei, att vi lettvinnt skall ta åss fremm til vårrt depot ve jælp a disse. – Hærli vær. Ennu ser vi solen like høit, ennu varmer den like gått nat såmm dag.

84

Onsd – 20 decmbr.

Samme storskjønne vær. Nessten stille å delvis klart. Vi har jorrt våre reglementerte 15 kvm. Slo ihjel «Lasse» iaften. Denn har værrt en a våre besste hunner, menn hadde arbeidet sei ut. Hann ble lonset ut i 15 dele. Di andre ær nu såmm rasenne efter hunnekjøtt. Føre har værrt særdeles fint. Har fulkt spore i hele dag. De viser sei att skjisporene har hållt sei besst. Kann se fra varde till varde, skjønt di ær kun ganske små – ca 3 f. høie.


Torsda 21 decbr

Bejynnte me surt vær. Bris fra SEkannten. Kunne ikke se å følle sporene. Klarnte heldivis snart a. Ble helt stille. Fannt me letthet første varde. Har hatt de deilikste vær siden. Stille, stekenne sol så vi må gå barhodet å i skjorteærmene. De ær meget på 89° S. Br i 11000 f.h.o.h. En av W.s hunne «Per» ga åpp idag å måtte slaktes. Har værrt en yppeli hunn, menn har mast sei ut. Vi bejynner nu ve 8 tiden åmm aften å har da jort våre 15 kvm. kl. 3 måren. De ær stekenne hett hær i telte nu. Solen står på. 85Kann ikke huske denn dag vi hadde rimdannelser hærinne. Føre yppeli. Sletten jevn å svakt stigenne mot N. – Vi har nu jorrt åss så lette såmm muli. Kastet indre soveposer (på polen) å alt åverflødi ellers. Vår sisste petroleumstank (17 l.) har vart fra 26 novbr till idag 21 decbr – kokning for 5 mann.


Freda 22 decbr.

Ett vidunderli deili vær like till middnatt. Stille, klart å stekenne hett – skjønnt tt] temperaturen var ⁒25°. Menn da kåmm dær en råkall, fokti luft fra NO me fin nedbør. Solen var imidlertid fårr stærk till å la sei spille på nesen. Denn sprette uhumskheten å skjinner ennu i sin fulle glanns. Vi har jorrt våre vanlie 15 kvm. till kl 3 fmd. Har fulkt spor å varder hele veien. Hunnene har fått ekstraforing idag –fårruten sin pemmikan har di åsså fått «Per». Jei lot igår vår egen pemmikanration fårrøke till 400 gr. pr. mann.


Lørda 23 decbr.

Surt idamårres. SEli bris å vasskållt. Nessten åverskjyett. Meget vanskli å se terenge. Dærrfårr mistet Bj. åsså snart sporene. 86Heldivis løiet de a å klarnet åpp. Vi hadde da kurs rett på en a varderne. Distancejulene stemmer fullstendi åverens me di før utgåtte distancer mellem varderne. Litt nedbør jore føre slett. De var trekt enkelte steder, så mann neppe kunne få skjiene fremm. Enkelte steder gled de dåg. Ve midnat var de ⁒27°. Efter midnat klarnte de mer å mer a å nu kl. 3 f. ær de nessten helt klart å stille. Skjønnt vær. Vi har nu 26 kvm ijenn till depot.


Sønda – 24 decbr.

Hærli vær da vi dro ut iaften kl. 7½. Blikkstille, me stekenne solskjinn. 5 minutter efter å de var helt åverskjyett – Stratus – di fårrandringer såmm fårekåmmer så hyppi hær på K.H. VII ViddeK.H.VII Vidde] området ved den geografiske sydpol ble av Amundsen navngitt til Kong Håkon VIIs Vidde, etter Norges konge (1905-57). Ve midnatstid var de nessten helt klart ijenn. Liten bris fra S. Føre har inatt værrt betydli bedre. Vi har idag fårr første gang siden avgangen fra polen funnet en skjikkeli teltplass – hår nåkk. Før har sneen værrt fårr løs. 8 meters vinn ær de høieste 87notert på denne vidde – å de kunn engang. Jennemgåenne har de værrt fra 2 – 4 m. Hær trives visst ett evi govær. Slaktet iaften «Svartflekken». Denn ville nu ikke mer, skjønnt denn ikke var dårli å se till. Slett karakter. Ville såmm mennske bejynnt på Bastø fårrå enne på «Slaveri». – Sneen bejynner mærkbart å bli hårere å hunnene arbeider lettere. Våre vanlie 15 kvm. inatt på 7 timer.


Manda 25 decbr.

Liten Sli bris. Dels klart, dels åverskjyett – hurti vekslenne. Har fulkt sporene å vardene hele veien å nådde kl. 12 nat vårt depot på 88°25′ i full stann. Bj. har all ære a denn måte hann har skjøttet sin fårrløperstilling. HH er kanske en smule bedre – han ær mer vannt – menn kunne hann ikke greidd å kjøre å ta spore samtidi – dærrtill var spore fårr utydeli. Deili å klart nu på mårensiden – fineste juleaftenvær. Ja, nu tenner dere lysene dærjemme. Vi ær nåkk me sellåmm avstannen ær lang. Menn vennt litt – omm ikke lenge har dere åss ijenn å da me seier i hennerne. 88Vi feirer vår julekvell iaften. Vi har jo ivirkliheten denn 24 åmm vi enn skriver denn 25de. De ær ikke stort vi kann jøre fårrå utmærke dagen. En liten ekstragrøt a Sætre kjeks ær allt. Denn skall serveres kl. 8 måren å alle ser dærrhenn me lengsel. De ær ganske rart. Vi går jo på full ration; menn allikevel tar vi jærne alt ekstra me glede. – Guttene ær ute å pakker depoet på sleerne nu å jei ligger allene hærinne å skriver. Primussen durer i anledning dagen – noe vi ellers aldri tillater åss. Ve avgangen hærrfra har vi proviant fårr åss sell å hunner fårr 12 dage. Till depote på 86° 21′ reiner vi 8 dage, så vi ær vell utstyrt. Jei legger nu a en prøve av vær a våre proviantartikler, såmm har værrt ve polen. Antagli vill leverandørerne sette pris dærrpå: 1 melkepølse (tørrmelk) 1 plate chocolade, 6 kjeks i en liten kasse å 1 ratrat] ration mennskepem. – Et annet tein på dagens fesst har vi dærri, att 3 a åss røker cigar. Bj. hadde nemli tatt me sei jemmefra ett cigaretui me 8 cigarer i. På polen åverrasket hann åss med disse. Vær fikk dær en cigar. Jei fikk dessuten etuiet 89me de 3 jennværenne cigarer. Di røker vi nu idag. Tobaksrøkning fårejikk ikke i telte før ve ankåmsten till polen. Jei var dåg denn eneste såmm hadde pipe me. Menn rådløse var de andre ikke. Skjistavenene våre ær a bambuss å disse var noe fårr lange. A di åverflødie stykker ær dær jorrt piper. W. hadde engelsk plate tobak me å nu får vi åss en liten røk måren å aften. – Vi har steget smått vær dag inntill nu å skall efter våre fårrie obs. være på høiden nu – 10750 f.o.h. Denne høide håller sei ett par dagsmarscher mot N. å bejynner så å sennke. Jei gleder mei till att kåmme ned ijenn fra disse høider. De ær ikke så sjelden jei føler mei trangbrystett å må dele ånnedrette i flere avdelinger.


Tirsda 26 decbr.

Bris fra SO kanten ⁒26°. Glimrenne føre. Ganske slett. Ær på flaten. Har jorrt våre 15 kvm i ett kjør – uten ståpp. Bikjerne ser ut till å ta de bra. Atter i telt kl. 2 fmd. Solskjinn menn nåkså surt. Rå, kåll luft i N – NO. Antageli fjellene såmm trykker å truer.

90

Onsda 27 decbr.

Hærrli vær. Liten bris fra S å tindrenne klart. Ypperli føre ⁒27°. Passerte litt før midnatt 88° S.Br. Dær jikk de åver fra de fullstendi jevne till høie, små fokskavler. Solen har tydlivis stått på hær i flere døin; ti dær var mange glatte, blanke flater å se. Hunnene likte dette føre bra å di jikk fårråver me glanns. Ve 88 ° fikk vi åsså lann isikte – ca SV½V (misv.)misv.] misvisning De ser ut såmm vi skulle bli heldiere me være på Nturen. Tørret såveposen min på lasse ida. Denn var blitt full a rim i bunnen.


Torsda 28 decmbr.

Samme storskjønne vær. Glimrenne føre. Kåmm efter 9 kvm. kjøring ut i storskavvel distriktet. Menn nu går de betydli lettere enn de jore Såver. Stekenne sol i ryggen, glimrenne føre ær noe såmm setter bikjene i kulør. De går fortrinli å hunnene ser sandli ut till å ta sei åpp ijenn. Vi mistet spore vårt straks efter 88°25′. Harr krysset de flere gange idag. Ennu færdes vi på høisletten, men imåren går de hurti nedad. Nærmer åss stadi lann. Fokskavlerne ligger i N–S å i NV–SE.

91

Freda 29 decbr.

Samme finfine vær. Klart me frissk bris fra SSO ⁒25° I bejynnelsen fårrtsatte skavlterrenge såmm igår – temmeli svære skavler. W. hadde satt seil på sin slee. Me denn friske bris å fine føre jikk de såmm en lek, sellåmm skavlerne var nåkkså store. W. greidde me seil å følle HH. Bikjene hylte a glede å begeistring. Efter en tids fårrløp – 3 timer – kåmm vi ut a di værrste skavler å har siden kun hatt me mindre å jøre. Nytt lann har vi åsså fått øie på idag. De ær en fjellkjede, såmm strekker sei i SOli retning – sannsynlivis en fårrtsettelse a Fkjeden. Den Slikste tåpp i denn peiltes fra 87°35′ S.Br. i VtN (komp.) Noe mer åmm denns utseenne ær ikke gått å si, da skåddedåtter stadi har ligget åver. Kåmm fremm våre 15 kvm på 5½ time. Øket pemmikanrat.rat.] rationen till 450 gr. pr. mann. Forlot K.H. VII Vidde idagmårres på 87°40′ S.Br. – Har fallt ca. 300 f. idag.


Lørda 30 decbr.

Noe friskere bris fra S kanten. Klart å fint ⁒20°. De lå tykke åver lann, menn letnet de idagens løp. De ær mærkli å se va vi har passert i blinne hær sisst. Vi ligger nu unner 92en stor, mekti kjede X-kjeden (SO – NV retv.) ikke mer enn ca 10 kvm a. Flere tåppe i denn når både 13 å 14000 fot. Peilingen a denn hærfra 87°10′ S.Br ær: Spiss – V¼N Nspiss – SVtV½V (komp.) Meget bart lann å meget snedekket åsså i denne kjede. Jei nærer nu ingen tvil åmm, att di fårrenete fjelle fra K.E. VII å Victoria Lann strekker sei en SOli retning. Vi kunne igår se tåppene fårrsvinne åmkring 88°S.Br. i samme retning. Terrenge vi nu ær i, ær en blanning a fokskavler å blanke isflater å meget kupert.Vi har fallt ca. 800 f. idag. De har gått me lynets farrt. Vi har en tung jåbb vi skjiløpere nu å hålle følle me sleerne. Kjørekarene støtter sei till sleen snørekjører å har goe dage. Har jorrt våre 15 kvm idag på 5 timer. Fremme kl. 1 måren. Hærli vær.


Sønda 31 decbr.

Samme fine vær håller sei ⁒19° idamårres å strålenne klart. – De har gått såmm en røik – meget nedåver å meget åver glatte, skjinnene flater. Skavlerne – di store – har jitt sei idag. Terrenge ær i stærk grad bølgefårmet. 93Rett såmm de ær ser vi lann – ganske nær innpå åss. I neste øieblikk fårrsvinner de hele. Siden igår – tili på dagen – har vi hatt en høi fårreven iståpp litt Oli a vår kurs. Denn ligner fullstendi en tornekrone, sånn stårr takkene på denn. Dette må uten tvil være denn høie fårrevne tåpp i G kjeden – annslått till 15000 f. Vi får se imåren. Hunnene har de ypperli nu. Sunne å friske. Passerte 87° S.Br. inat ve 11 tiden. Vi har såmm vanli jorrt våre 15 kvm. på 5 timer. – W. fører altid seil på sin slee å de jelper hamm meget fremm. Hann har desværre værrt meget plaget a tannpine denn sisste tid. En rotfyllt tann såmm jør åppstann.

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Slædedagbok for turen til Sydpolen

Roald Amundsen førte denne dagboken under deler av en lengre polarekspedisjon, som han på et senere tidspunkt kalte «Den norske Sydpolsfærd med Fram 1910-1912». Målet var å erobre den geografiske sydpol før den britiske Antarktis-ekspedisjonen ledet av Robert Falcon Scott nådde fram.

Slededagboken er delt inn i to deler. Første del er fra et tidlig forsøk i september, andre del er fra den endelige turen fra vinterbasen Framheim inn til Sydpolen og tilbake, fra 20. oktober 1911 til 25. januar 1912. Amundsen gir i dagboken beskrivelser av landskapet de ferdes i og av observasjoner de gjør underveis.

I denne utgivelsen er det også tatt med en tredje del: En innlimt notis fra Kristian Prestrud som ledet en mindre ekspedisjonen til King Edward VII Land mens Amundsen var på vei til polpunktet. Amundsen fant denne på tilbakeveien i et depot, den 22. januar 1912, fire dager før de nådde Framheim.

Forkortelsesliste

Utgivelsen er en del av Nasjonalbibliotekets kildeskriftserie NB kilder. Det edisjonsfilologiske arbeidet er utført av Anne Melgård, hun har også skrevet forordet om Amundsens sydpolekspedisjon og dagboken. Historiker Harald Dag Jølle har skrevet innledning om sydpolekspedisjonen i 2011 og hvordan de da brukte Amundsens dagbok som veileder underveis.

NB kilder 6
ISBN: 978-82-7965-256-4 (digital utgave, bokselskap.no), 978-82-7965-257-1 (epub), 978-82-7965-258-8 (mobi)

Les mer..

Om Roald Amundsen

Roald Amundsen var polarforsker og ekspedisjonsleder. I 1903-07 var han den første som seilte Nordvestpassasjen, sjøruten mellom Atlanterhavet og Stillehavet. Båten het «Gjøa», og Amundsen og mannskapet brukte nærmere fire år på turen (inkludert tre overvintringer). I 1911 ledet han den første ekspedisjonen som nådde det geografiske Sydpolpunktet.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.