Forkortelsesliste

Roald Amundsen førte denne dagboken under deler av en lengre polarekspedisjon, som han på et senere tidspunkt kalte «Den norske Sydpolsfærd med Fram 1910-1912». Målet var å erobre den geografiske sydpol før den britiske Antarktis-ekspedisjonen ledet av Robert Falcon Scott nådde fram.

Slededagboken er delt inn i to deler. Første del er fra et tidlig forsøk i september, andre del er fra den endelige turen fra vinterbasen Framheim inn til Sydpolen og tilbake, fra 20. oktober 1911 til 25. januar 1912. Amundsen gir i dagboken beskrivelser av landskapet de ferdes i og av observasjoner de gjør underveis.

I denne utgivelsen er det også tatt med en tredje del: En innlimt notis fra Kristian Prestrud som ledet en mindre ekspedisjonen til King Edward VII Land mens Amundsen var på vei til polpunktet. Amundsen fant denne på tilbakeveien i et depot, den 22. januar 1912, fire dager før de nådde Framheim.

"/> Forord ved Anne Melgård | Bokselskap

Slædedagbok for turen til Sydpolen

av Roald Amundsen

Forord ved Anne Melgård



Kort om Sydpolekspedisjonen 1910-12

Roald Amundsen førte denne dagboken under deler av en lengre polarekspedisjon, som han på et senere tidspunkt kalte «Den norske Sydpolsfærd med Fram 1910-1912». Fra starten av var ekspedisjonen planlagt slik at polarskuta «Fram» skulle drive med isen over Nordpolen, fra øst mot vest. For å nå til startstedet for ekspedisjonen, skulle de seile med «Fram» lastet med alt utstyr rundt sydspissen av Sør-Amerika og deretter nordover langs vestkysten opp til Alaska.

Imidlertid hadde ekspedisjonslederen Roald Amundsen bestemt seg for at de først skulle «naa sydpolen», som han skriver til Fridtjof Nansen 22. august 1910 (Ms.fol. 1924:5:3). Brevet var sendt fra Madeira, og det var herfra verden fikk vite at Amundsen tenkte seg til Sydpolen før Nordpolen, nærmest som en avstikker. Dermed utfordret han briten Robert Falcon Scott, leder av den britiske Antarktis-ekspedisjonen, i å bli den første til å erobre den geografiske sydpol. Britene hadde allerede gjort to forsøk på å nå Sydpolen uten å lykkes. Nå stod Scott klar til å gjøre et endelig forsøk. Omverden omtalte dette som et kappløp.

Den norske Sydpolekspedisjonen ankom Hvalbukta i Antarktis midt i januar 1911. Her ble vinterkvarter Framheim etablert med ni personer som skulle gjøre forberedelser til sledeekspedisjonen sydover. Redselen for ikke å bli de første til å nå Sydpolen, medførte at Amundsen bestemte en tidlig start: 8. september 1911. Men med temperaturer ned til ÷ 56 °C, besluttet han den syvende dagen å gjøre vendereis.

Først nesten seks uker senere startet den endelige sledeekspedisjonen sydover. Amundsen valgte ut fire menn til å delta, med seg selv som leder: Olav Bjaaland, Helmer Hanssen, Sverre Hassel og Oscar Wisting. Disse hadde ansvar for hver sin slede, trukket av i alt 52 hunder. De forlot Framheim 20. oktober 1911 og nådde, som de første i verden, sydpolområdet 14. desember. Her brukte de fire dager til observasjoner og innsirkling av den geografiske sydpol. De markerte området ved å sette ut flagg i fire retninger, og før returen nordover satte de opp et telt kalt Polheim.



Sydpolen 1911

Oscar Wisting, Olav Bjaaland, Sverre Hassel og Roald Amundsen
på Sydpolen 14.12.1911 (NB bldsa_NPRA0524)


26. januar 1912 kl. 4 om morgenen ankom de Framheim med fem mann, to sleder og 11 hunder. Ingen hadde pådratt seg alvorlige skader utover mindre forfrysninger i ansiktet som ble helet underveis. I alt tok sledeturen 99 dager, og de tilbakela nærmere 2800 km. Scott og fire andre briter nådde polområdet en drøy måned etter nordmennene, til fots. Tragisk nok døde alle fem på returen til vinterkvarteret.



Sydpolenkart

«Kart mellem 75° S. B. og 90° S. B.»
(Amundsen 1913, b. 1)



Beskrivelse av dagboken

Til slededagbok brukte Roald Amundsen en liten notatbok med målene 11 x 17,5 cm. Den har myke permer trukket med svart skinn. Arkene er linjerte og har trykt paginering fra 1 til 200. På innsiden av første perm er det klistret et ovalt firmamerke med teksten: «Halvorsen & Larsen – Christiania». På første forsatsblad har Amundsen skrevet med blyant: «Slædedagbok for turen til Sydpolen». Håndskriften kan tyde på at denne tittelen er skrevet inn på et senere tidspunkt. Nedtegnelsene er ført over sidene 1 til 125.

Roald Amundsen skrev dagboken med blyant. I etterkant har han fra starten og fram til 17. november skrevet over med svart blekk. Det er tydelig at det forekommer avvik fra underliggende blyanttekst. Avvikene synes å være marginale, men samtidig også vanskelige å avdekke. Det virker som Amundsen i overskrivingen med blekk særlig endret bruk av å hvor det i en normal rettskriving skulle være o, slik som fra åg til og. Et annet eksempel er fåråver som endres til forover med blekk.



Slededagbok

Eksempel på overskrevet tekst som avviker fra underliggende blyanttekst hvor å er av Amundsen endret til o i flere av ordene, slik som fåråver er blitt forover (NB Ms. 8° 1249, s. 23).


Man kan jo spekulere på om Amundsen overskrev med blekk i forbindelse med at han arbeidet med manuskriptet til den trykte ekspedisjonsberetningen. Den er utgitt på datidens normerte skriftspråk. Dagboken derimot, har et særegent skriftspråk som nærmest følger et fonetisk prinsipp. Ord er skrevet slik de ble uttalt, og overflødige eller stumme bokstaver utelatt. Eksempler på hans ortografi er at det skrives de, og de skrives di, jeg blir til jei osv. Dette har vært utfordrende å transkribere, ikke minst fordi Amundsen ikke var konsekvent i valg av skrivemåter. Under «Prinsipper for transkripsjon» gjøres det rede for hvordan Amundsens ortografi er behandlet i denne utgaven. Det ser ut til at han utviklet denne skrivestilen underveis til Antarktis i 1910 og er en stil han beholdt livet ut.Videre lesning, se Einar Lundeby 2002.

Slededagboken ble trolig skrevet av flere grunner. Den er ført daglig og var nok viktig for å samle tanker og erfaringer til de neste dagsmarsjer. Amundsen gir særlig mange beskrivelser av landskapet de ferdes i og av observasjoner de gjør underveis. Ikke minst er det fjell som omtales, og de får dels navn eller blir bare nevnt med bokstaver, slik som C kjeden, F kjeden osv. I en annen notisbok har han tegnet konturer av disse fjellkjedene. Beskrivelsene av fjellene var nok også en sikring for å finne veien tilbake til vinterkvarteret.



Sydpolen 1911

Konturer av fjellkjeder tegnet av Amundsen i en annen notisbok som var med på sledeturen (NB Ms.8° 1196:17)


Slededagboken inneholder kun ren tekst. Her er ingen skisser eller tabeller. Amundsen og de andre deltakerne hadde flere notisbøker som ble ført parallelt. Dette er notisbøker med oversikt over sledenes innhold og da særlig lister over provianten og egne bøker til nedtegnelser av observasjoner og beregninger.

Av økonomiske årsaker måtte Amundsen så raskt som mulig få utgitt en trykt ekspedisjonsberetning. Det gjaldt å ha gode notater til bruk ved skriving av denne og til alle foredragstekstene. I flere år etter hjemkomsten reiste Amundsen verden rundt og holdt foredrag for å finansiere avsluttede og fremtidige ekspedisjoner.


Dagboken og biblioteket

Roald Amundsens slededagbok kom til det daværende Universitetsbiblioteket i mai 1940. Den var del av en større samling manuskripter og dagbøker som ble gitt i gave fra Roald Amundsens Minnefond ved formann Fridtjof Eide Isachsen. I takkebrevet datert 23. mai 1940 skriver overbibliotekar Wilhelm Munthe bl.a. «Det skal være oss en æressak snarest mulig å få den omhyggelig katalogisert og gjort tilgjengelig for forskningen» (aksesjon 1940:22). Etter innlemmelse i Universitetsbiblioteket fikk dagboken preget inn på forsiden i gull et ovalt stempel med UB samt katalogsignaturen Ms.8° 1249. Den har samme signatur fortsatt. Originalen er digitalisert og tilgjengelig via nett.


Om utgivelsen

Dagboken er av Amundsen ført i to tidbolker som begge er ført daglig:

1. Første bolk, del 1, er fra et tidlig startforsøk fra den 8. september 1911 og til de var tilbake 15. september. Den strekker seg over 9 sider.
2. Andre bolk, del 2, er den endelige turen fra Framheim inn til Sydpolen og tilbake, fra 20. oktober 1911 til 25. januar 1912. Siste dag av sledeturen er av Amundsen utelatt i slededagboken, men er med i en større dagbok som dekker større deler av ekspedisjonen.
3. I denne utgivelsen har vi valgt å ta med en tredje del: En innlimt notis fra Kristian Prestrud som ledet en mindre ekspedisjonen til King Edward VII Land mens Amundsen var på vei til polpunktet. Amundsen fant denne på tilbakeveien i et depot, den 22. januar 1912, fire dager før de nådde Framheim.

For lettere å orientere seg i dagboken, er det i tillegg lagt inn skille ved hver måned.

Formålet med denne utgivelsen av slededagboken er å gi forskere en så pålitelig og bokstavtro tekst som mulig. Utgivelsen vil trolig være til hjelp for dem som ønsker å studere Amundsens særegne ortografi. Språklige kommentarer er bare i liten grad lagt inn. Det er satt inn pop-up-noter på enkelte uttrykk, navn og forkortelser direkte inn i teksten, hovedsakelig bare første gang de forekommer. Personer er kun identifisert med fødsels- og dødsår. I en slededagbok må det nødvendigvis forekomme mange forkortelser. Forklaringer av forkortelsene finnes i en egen liste. Listen har man under lesning av dagboken lett tilgjengelig i høyre marg.

Transkripsjon og korrekturlesing er utført av Anne Melgård. Frammuseets trykte utgivelse fra 2011 er benyttet som grunnlag samt at deler av dagboken tidligere har vært gjennomgått av Helge Vold. Ellen Nessheim Wiger og Mette Witting har gitt mange råd underveis og lest noe korrektur.

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Slædedagbok for turen til Sydpolen

Forkortelsesliste

Roald Amundsen førte denne dagboken under deler av en lengre polarekspedisjon, som han på et senere tidspunkt kalte «Den norske Sydpolsfærd med Fram 1910-1912». Målet var å erobre den geografiske sydpol før den britiske Antarktis-ekspedisjonen ledet av Robert Falcon Scott nådde fram.

Slededagboken er delt inn i to deler. Første del er fra et tidlig forsøk i september, andre del er fra den endelige turen fra vinterbasen Framheim inn til Sydpolen og tilbake, fra 20. oktober 1911 til 25. januar 1912. Amundsen gir i dagboken beskrivelser av landskapet de ferdes i og av observasjoner de gjør underveis.

I denne utgivelsen er det også tatt med en tredje del: En innlimt notis fra Kristian Prestrud som ledet en mindre ekspedisjonen til King Edward VII Land mens Amundsen var på vei til polpunktet. Amundsen fant denne på tilbakeveien i et depot, den 22. januar 1912, fire dager før de nådde Framheim.

Utgivelsen er en del av Nasjonalbibliotekets kildeskriftserie NB kilder. Det edisjonsfilologiske arbeidet er utført av Anne Melgård, hun har også skrevet forordet om Amundsens sydpolekspedisjon og dagboken. Historiker Harald Dag Jølle har skrevet innledning om sydpolekspedisjonen i 2011 og hvordan de da brukte Amundsens dagbok som veileder underveis.

NB kilder 6
ISBN: 978-82-7965-256-4 (digital utgave, bokselskap.no), 978-82-7965-257-1 (epub), 978-82-7965-258-8 (mobi)

Les mer..

Om Roald Amundsen

Roald Amundsen var polarforsker og ekspedisjonsleder. I 1903-07 var han den første som seilte Nordvestpassasjen, sjøruten mellom Atlanterhavet og Stillehavet. Båten het «Gjøa», og Amundsen og mannskapet brukte nærmere fire år på turen (inkludert tre overvintringer). I 1911 ledet han den første ekspedisjonen som nådde det geografiske Sydpolpunktet.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.